27: Norsk Kirkehistorie
Kristendommen var på slutten av jernalderen den dominerende religionen i Europa, men den hadde enda ikke slått rot i Norge.
Man hadde imidlertid kjent til kristendommen i flere hundre år.
Norge ble først kristnet når Olav den hellige fikk religionen inn i lovene på begynnelsen av 1000-tallet.
Dette markerer begynnelsen på middelalderen i Norge.
Dyrkningen av Olav den Hellige fikk stor betydning for folks omvendelse til den nye religionen.
Kristendommen ble altså innført med kongemakten, og var en viktig del av det politiske spillet om makten i Norge på denne tiden.
Med kristendommen ble også Norge del av den europeiske kristne enhetskulturen, med enekonge og statskirke.
Kristenretten ble vedtatt på et kirkemøte på Moster på Bømlo i 1023, og knyttet kirken til kongen.
I 500 år, til 1536, var Norge katolsk.
Da Norge ble lagt under Danmark og den protestantiske kong Christian III, kom reformasjonen til Norge, -
- og dette markerer slutten på middelalderen.
Med Christian III ble både den katolske kirken og det norske selvstyret; riksrådet, avskaffet.
Kongen la ned klostrene, konfiskerte kirkene og deres verdisaker og store jordeiendommer, -
og katolske helgenbilder, arkiv og bøker ble ødelagt.
Reformasjonen møtte sterk motstand hos befolkningen.
De som fortsatt forkynte katolsk lære risikerte ikke bare forfølgelse og hets, men kunne bli straffet med pisking og brenning.
Det var også under protestantismen at hekse- og kjetterprosessene tok til for alvor.
Det ble lovfestet i 1569, at alle utlendinger i landet måtte bevise at de var luthersk kristne.
På 17- og 1800 tallet ble det etterhvert gitt dispensasjoner for utenlandske katolske håndverkere med spesiell ekspertise man trengte.
I 1741 ble det ved konventikkelplakaten forbudt å holde gudelige forsamlinger uten den lokale sogneprestens godkjennelse.
Legpredikanten Hans Nielsen Hauge ble særlig kjent for sin ulydighet og kamp mot konventikkelplakaten.
Først i 1845 fikk vi dissenterloven som ga lov til fri religionsutøvelse utenfor den lutherske statskirken.
Forbud mot jøder, jesuitter og munkeordener ble fortsatt opprettholdt.
Helt frem til 1814 hadde Norge lover som bygget på gammeltestamentlige prinsipper.
Grunnloven i 1814 var den første som bygget på humanistiske prinsipper.
På 1800 tallet oppstod det flere bølger med vekkelsesbevegelser i Norge,
Disse var ofte inspirert av tilsvarende bevegelser i utlandet, men også en del av samfunnsutviklingen, -
- med folkelige opprør mot embetsstanden og presteskapet.....
Med den industrielle revolusjonen fikk man framvekst av industriarbeiderklassen og fagforeninger,
- hvor politisk kamp for sosial likhet, mot embetsverket og overklassen.
Sammen med sosialisme og arbeiderbevegelse, fikk man også en stadig sterkere sekularisering utover mot 1900-tallet.
Sekulariseringen hadde sitt utspring i opplysningstiden og framveksten av et mer naturalistisk verdenssyn, og vitenskapelige fremskritt
Dissenterloven ble endelig avskaffet i 1969 og man fikk nå full religionsfrihet i grunnloven, men beholdt fortsatt statskirkeordningen.
Med økt innvandring av mennesker med andre religioner i nyere tid, har dagens Norge blitt et samfunn med mange ulike religioner.
Dette har også medvirket til endringer og reformering av statskirkeordningen.
Formelt ble statskirken i Norge opphevet i 2012, selv om den Norske Kirke fortsatt er finansiert av Staten.
