×

We gebruiken cookies om LingQ beter te maken. Als u de website bezoekt, gaat u akkoord met onze cookiebeleid.


image

African Storybook - Barnebøker for Norge, Simbegwire - Nivå 5

Simbegwire - Nivå 5

Simbegwire

Da Simbegwires mor døde, ble hun veldig lei seg.

Simbegwires far gjorde sitt beste for å ta hånd om datteren sin. Litt etter litt ble de lykkelige igjen, uten Simbegwires mor. Hver morgen satt de og snakket om dagen som lå foran dem. Hver kveld lagde de middag sammen. Etter at de hadde tatt oppvasken, hjalp Simbegwires far henne med leksene.

En dag kom Simbegwires far hjem senere enn vanlig. “Hvor er du, jenta mi?” ropte han.

Simbegwire løp til faren sin. Hun stoppet opp da hun så at han holdt en dame i hånden. “Jeg vil at du skal møte en spesiell kvinne, jenta mi. Dette er Anita”, sa han og smilte.

“Hei Simbegwire, faren din har fortalt meg mye om deg”, sa Anita. Men hun smilte ikke og tok ikke hånden til jenta. Simbegwires far var glad og begeistret. Han snakket om at de tre skulle bo sammen, og hvor godt de skulle få det. “Jenta mi, jeg håper du vil akseptere Anita som moren din”, sa han.

Livet til Simbegwire forandret seg. Hun hadde ikke lenger tid til å sitte sammen med faren sin om morgenen. Anita ga henne så mye husarbeid at hun ble for sliten til å gjøre leksene om kvelden. Hun gikk rett til sengs etter middag. Den eneste trøsten hun hadde var et fargerikt teppe moren hennes hadde gitt henne. Det virket ikke som Simbegwires far merket at datteren hans var ulykkelig.

Etter noen måneder fortalte Simbegwires far dem at han skulle være borte en stund. “Jeg må reise på grunn av jobben min”, sa han. Men jeg vet at dere kommer til ta vare på hverandre.”

Simbegwire så trist ut, men faren la ikke merke til det. Anita sa ikke noe. Hun var ikke glad hun heller.

Ting ble bare verre for Simbegwire. Hvis hun ikke gjorde ferdig husarbeidet, eller klagde, slo Anita henne. Og under middagen spiste Anita det meste av maten, slik at Simbegwire bare fikk noen få rester. Hver natt gråt Simbegwire til hun falt i søvn mens hun klemte rundt teppet fra moren sin.

En morgen brukte Simbegwire lang tid på å stå opp. “Din latsabb!” ropte Anita. Hun dro Simbegwire ut av sengen. Teppet hun var så glad i satt fast på en spiker og revnet.

Simbegwire var veldig opprørt. Hun bestemte seg for å rømme. Hun tok bitene fra morens teppe, pakket litt mat og dro av gårde. Hun fulgte den samme veien som faren hennes hadde tatt.

Da kvelden kom, klatret hun opp i et høyt tre ved en bekk og redde seg en seng i grenene. Da hun gikk og la seg, sang hun: “Mamma, mamma, mamma, du forlot meg. Du forlot meg og kom aldri tilbake. Pappa er ikke glad i meg lenger.

Mamma, når kommer du tilbake? Du forlot meg.”

Neste morgen sang Simbegwire sangen igjen. Da kvinnene kom for å vaske klærne sine i bekken, hørte de den triste sangen fra høyt oppe i treet.

De trodde det bare var vinden som raslet med bladene og fortsatte med arbeidet sitt. Men én av kvinnene hørte veldig nøye på sangen.

Denne kvinnen så opp i treet. Da hun så jenta og bitene av det fargerike teppet, ropte hun:

“Simbegwire, min brors datter!” De andre kvinnene stoppet å vaske og hjalp Simbegwire med å klatre ned fra treet. Tanta hennes ga den lille jenta en klem og prøvde å trøste henne.

Simbegwires tante tok med seg barnet til sitt eget hus. Hun ga Simbegwire varm mat, og la henne til å sove med teppet til moren sin. Den natten gråt Simbegwire idet hun sovnet. Men det var fordi hun var så lettet. Hun visste at tanta hennes ville ta seg av henne.

Da Simbegwires far kom hjem, så han at rommet hennes var tomt. “Hva har skjedd, Anita?” spurte han bekymret. Kvinnen svarte at Simbegwire hadde stukket av. “Jeg ville at hun skulle respektere meg”, sa hun. “Men kanskje jeg var for streng.” Simbegwires far forlot huset og gikk i retning av bekken. Han fortsatte til landsbyen til søstera si for å finne ut om hun hadde sett Simbegwire.

Simbegwire lekte med fetterne og kusinene sine da hun så faren sin på lang avstand. Hun var redd han skulle bli sint, så hun løp inn i huset og gjemte seg. Men faren hennes gikk til henne og sa: “Simbegwire, du har funnet den beste moren i verden. En som er glad i deg og forstår deg. Jeg er stolt av deg og glad i deg.” De ble enige om at Simbegwire skulle bli boende hos tanta si så lenge hun ville.

Faren hennes besøkte henne hver dag. Etter hvert kom han med Anita. Hun rakte hånden til Simbegwire. “Jeg er veldig lei meg, vesla, jeg tok feil”, gråt hun. “Vil du la meg prøve igjen?”

Simbegwire så på faren sin og den bekymrede minen hans. Da gikk hun bort til Anita og la langsomt armene rundt henne.

Neste uke ba Anita Simbegwire, sammen med fetterne, kusinene og tanta, hjem til seg på et måltid. For en fest! Anita lagde alle yndlingsrettene til Simbegwire, og alle spiste til de var gode og mette. Deretter lekte barna mens de voksne snakket. Simbegwire følte seg glad og modig. Hun bestemte seg for at snart, veldig snart, skulle hun flytte hjem og bo med faren og stemoren sin.


Simbegwire - Nivå 5 Simbegwire - Level 5 Simbegwire - Niveau 5 Симбегвайр - Уровень 5

Simbegwire Simbegwire

Da Simbegwires mor døde, ble hun veldig lei seg. When Simbegire's mother died, she became very upset.

Simbegwires far gjorde sitt beste for å ta hånd om datteren sin. Simbegire's father did his best to take care of his daughter. Litt etter litt ble de lykkelige igjen, uten Simbegwires mor. Little by little, they became happy again, without Simbegire's mother. Hver morgen satt de og snakket om dagen som lå foran dem. Every morning they sat and talked about the day that lay before them. 每天早上,他们都会坐下来谈论未来的一天。 Hver kveld lagde de middag sammen. Every night they made dinner together. Etter at de hadde tatt oppvasken, hjalp Simbegwires far henne med leksene. After taking the dishes, Simbegwire's father helped her with her homework.

En dag kom Simbegwires far hjem senere enn vanlig. One day Simbegire's father came home later than usual. “Hvor er du, jenta mi?” ropte han. "Where are you, my girl?" he shouted.

Simbegwire løp til faren sin. Simbegwire ran to his father. Hun stoppet opp da hun så at han holdt en dame i hånden. She stopped when she saw that he was holding a lady in his hand. “Jeg vil at du skal møte en spesiell kvinne, jenta mi. “I want you to meet a special woman, my girl. Dette er Anita”, sa han og smilte. This is Anita, ”he said, smiling.

“Hei Simbegwire, faren din har fortalt meg mye om deg”, sa Anita. "Hi Simbegwire, your dad told me a lot about you," Anita said. Men hun smilte ikke og tok ikke hånden til jenta. But she did not smile and did not reach for the girl. Simbegwires far var glad og begeistret. Simbegire's father was happy and excited. Han snakket om at de tre skulle bo sammen, og hvor godt de skulle få det. He talked about the three living together and how well they should get it. “Jenta mi, jeg håper du vil akseptere Anita som moren din”, sa han. "My girl, I hope you will accept Anita as your mother," he said.

Livet til Simbegwire forandret seg. Simbegwire's life changed. Hun hadde ikke lenger tid til å sitte sammen med faren sin om morgenen. She no longer had time to sit with her father in the morning. Anita ga henne så mye husarbeid at hun ble for sliten til å gjøre leksene om kvelden. Anita gave her so much housework that she got too tired to do her homework in the evening. Hun gikk rett til sengs etter middag. She went straight to bed after dinner. Den eneste trøsten hun hadde var et fargerikt teppe moren hennes hadde gitt henne. The only comfort she had was a colorful blanket her mother had given her. Det virket ikke som Simbegwires far merket at datteren hans var ulykkelig. Simbegire's father did not seem to notice that his daughter was unhappy. 辛波薇亚的父亲似乎没有注意到女儿的不高兴。

Etter noen måneder fortalte Simbegwires far dem at han skulle være borte en stund. After a few months, Simbegire's father told them that he would be gone for a while. “Jeg må reise på grunn av jobben min”, sa han. "I have to travel because of my job," he said. Men jeg vet at dere kommer til ta vare på hverandre.” But I know you're going to take care of each other. "

Simbegwire så trist ut, men faren la ikke merke til det. Simbegwire looked sad, but his father didn't notice. Anita sa ikke noe. Anita didn't say anything. Hun var ikke glad hun heller. She wasn't happy, either. 她也不高兴。

Ting ble bare verre for Simbegwire. Things just got worse for Simbegwire. Hvis hun ikke gjorde ferdig husarbeidet, eller klagde, slo Anita henne. If she didn't do the housework or complain, Anita hit her. Og under middagen spiste Anita det meste av maten, slik at Simbegwire bare fikk noen få rester. And during dinner, Anita ate most of the food, leaving Simbegwire with only a few leftovers. Hver natt gråt Simbegwire til hun falt i søvn mens hun klemte rundt teppet fra moren sin. Every night Simbegwire cried until she fell asleep as she squeezed around her mother's blanket.

En morgen brukte Simbegwire lang tid på å stå One morning Simbegwire spent a long time standing opp. “Din latsabb!” ropte Anita. "Your babe!" Anita called. Hun dro Simbegwire ut av sengen. She pulled Simbegwire out of bed. 她把辛波薇亚从床上拖起来。 Teppet hun var så glad i satt fast på en spiker og revnet. The blanket she was so fond of was stuck on a nail and cracked. 她非常喜欢的地毯被钉子钩住并撕裂了。

Simbegwire var veldig opprørt. Simbegwire was very upset. Hun bestemte seg for å rømme. She decided to escape. Hun tok bitene fra morens teppe, pakket litt mat og dro av gårde. She took the pieces from her mother's blanket, packed some food and left. Hun fulgte den samme veien som faren hennes hadde tatt. She followed the same path her father had taken. 她走的是她父亲走过的路。

Da kvelden kom, klatret hun opp i et høyt tre ved en bekk og redde seg en seng i grenene. When evening came, she climbed a high tree by a stream and saved herself a bed in the branches. Da hun gikk og la seg, sang hun: “Mamma, mamma, mamma, du forlot meg. As she went to bed, she sang, “Mommy, Mommy, Mommy, you left me. Du forlot meg og kom aldri tilbake. You left me and never came back. Pappa er ikke glad i meg lenger. Dad doesn't love me anymore.

Mamma, når kommer du tilbake? Mom, when will you be back? Du forlot meg.” You left me. "

Neste morgen sang Simbegwire sangen igjen. The next morning Simbegwire sang the song again. Da kvinnene kom for å vaske klærne sine i bekken, hørte de den triste sangen fra høyt oppe i treet. When the women came to wash their clothes in the creek, they heard the sad song from high up in the tree.

De trodde det bare var vinden som raslet med bladene og fortsatte med arbeidet sitt. They thought it was only the wind that rattled with the leaves and continued with their work. 他们以为只是风吹树叶沙沙作响,便继续干活。 Men én av kvinnene hørte veldig nøye på sangen. But one of the women listened very carefully to the song.

Denne kvinnen så opp i treet. This woman looked up at the tree. Da hun så jenta og bitene av det fargerike teppet, ropte hun: When she saw the girl and the pieces of the colorful rug, she shouted:

“Simbegwire, min brors datter!” De andre kvinnene stoppet å vaske og hjalp Simbegwire med å klatre ned fra treet. "Simbegwire, my brother's daughter!" The other women stopped washing and helped Simbegwire climb down the tree. Tanta hennes ga den lille jenta en klem og prøvde å trøste henne. Her aunt gave the little girl a hug and tried to comfort her.

Simbegwires tante tok med seg barnet til sitt eget hus. Simbegwire's aunt took the child to her own house. Hun ga Simbegwire varm mat, og la henne til å sove med teppet til moren sin. She gave Simbegwire hot food and let her sleep with her mother's blanket. Den natten gråt Simbegwire idet hun sovnet. That night Simbegwire cried as she fell asleep. Men det var fordi hun var så lettet. But it was because she was so relieved. 但那是因为她如此释然。 Hun visste at tanta hennes ville ta seg av henne. She knew her aunt would take care of her.

Da Simbegwires far kom hjem, så han at rommet hennes var tomt. When Simbegwire's father came home, he saw that her room was empty. “Hva har skjedd, Anita?” spurte han bekymret. "What happened, Anita?" he asked worriedly. Kvinnen svarte at Simbegwire hadde stukket av. The woman replied that Simbegwire had quit. 女人回答说辛波薇亚逃跑了。 “Jeg ville at hun skulle respektere meg”, sa hun. "I wanted her to respect me," she said. “Men kanskje jeg var for streng.” Simbegwires far forlot huset og gikk i retning av bekken. "But maybe I was too strict." Simbegire's father left the house and went in the direction of the creek. Han fortsatte til landsbyen til søstera si for å finne ut om hun hadde sett Simbegwire. He proceeded to the village to tell her sister to find out if she had seen Simbegwire.

Simbegwire lekte med fetterne og kusinene sine da hun så faren sin på lang avstand. Simbegwire was playing with her cousins when she saw her father in the distance. Hun var redd han skulle bli sint, så hun løp inn i huset og gjemte seg. She was afraid he would get angry, so she ran into the house and hid. Men faren hennes gikk til henne og sa: “Simbegwire, du har funnet den beste moren i verden. But her father went to her and said, “Simbegwire, you have found the best mother in the world. En som er glad i deg og forstår deg. Someone who loves you and understands you. Jeg er stolt av deg og glad i deg.” De ble enige om at Simbegwire skulle bli boende hos tanta si så I'm proud of you and love you. ”They agreed that Simbegwire should stay with aunt so 我为你感到骄傲,为你感到高兴。”他们同意辛波薇亚应该和丝素阿姨住在一起 lenge hun ville. as long as she wanted.

Faren hennes besøkte henne hver dag. Her father visited her every day. Etter hvert kom han med Anita. Eventually he came with Anita. Hun rakte hånden til Simbegwire. She reached for Simbegwire. “Jeg er veldig lei meg, vesla, jeg tok feil”, gråt hun. "I'm very sorry, dear, I was wrong," she cried. “Vil du la meg prøve igjen?” "Will you let me try again?"

Simbegwire så på faren sin og den bekymrede minen hans. Simbegwire looked at his father and his concerned mine. 辛波薇亚看着他的父亲和他担忧的表情。 Da gikk hun bort til Anita og la langsomt armene rundt henne. Then she walked over to Anita and slowly put her arms around her.

Neste uke ba Anita Simbegwire, sammen med fetterne, kusinene og tanta, hjem til seg på et måltid. Next week, Anita Simbegwire, along with her cousins, cousins and aunt, went home for a meal. For en fest! What a party! Anita lagde alle yndlingsrettene til Simbegwire, og alle spiste til de var gode og mette. Anita made all the favorite dishes of Simbegwire, and everyone ate until they were good and full. Deretter lekte barna mens de voksne snakket. Then the children played while the adults talked. Simbegwire følte seg glad og modig. Simbegwire felt happy and brave. Hun bestemte seg for at snart, veldig snart, skulle hun flytte hjem og bo med faren og stemoren sin. She decided that soon, very soon, she would move home and live with her father and stepmother.