×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 78 – Den siste istid

78 – Den siste istid

Heihei! I dag skal vi snakke om en periode som var betydelig kaldere enn i dag. Før vi gjør det: Dere kan støtte podkasten på Patreon.1.

Teksten til episoden finner dere på nettstedet. Spørsmål eller tilbakemeldinger kan dere sende meg på epost. All informasjonen finner dere i deskripsjonen. Nå, la oss gå til episoden!

Den siste istida var en periode på ca. 100,000år som varte fra 115,000år siden til 11,700år siden. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Selv om vi kaller hele perioden på 100,000år for istid så betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Inni disse 100,000årene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Likevel var gjennomsnittstemperaturen på jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i løpet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500år og 19,000år siden. Isen nådde sitt høydepunkt på denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag på 2000-3000 meter. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Gjennomsnittstemperaturen på jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius.

I løpet av denne kaldeste perioden var 8% av hele jorda dekka av is hele året, og hele 25% av all landjorda var dekka av is hele året i denne perioden. I tillegg var havnivået hele 125 meter lavere enn det er i dag, noe som vil si at store deler av det som i dag er under vann da ville vært landjord. For å sammenligne mengdene med is i den perioden og i dag så er bare 3,1% av dagens jord dekka av is hele året, og 10,7% av landjorda. Jorda var altså dekka av enorme mengde med is i istidas maksimum. Kontinentene og landene så helt annerledes ut enn i dag, og store deler av jorda ville vært helt ubeboelig på grunn av isen og kulden. Mange steder ville vært slik det er i innlandet på Antarktis i dag. Der lever det nesten ingenting på grunn av isen, det harde klimaet og de lave temperaturene. Store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika så nok slik ut i denne perioden. Det var permafrost i Europa så langt sør som dagens Szeged i Sør-Ungarn. Perioden var også tørrere enn det er i dag. Mange steder regna det betydelig mindre enn det gjør i dag.

Selv om man kan se en global tendens til at temperaturene var lavere i denne perioden, så kunne det være ganske store lokale variasjoner. Dette kan gjøre at det er vanskelig å sammenligne de ulike kontinentene.

Selv om vi ofte kaller denne perioden for den siste istida, så er det ikke sikkert at istida er over ennå. Som sagt tidligere er det helt vanlig med varmere mellomperioder i løpet av istida, uten at vi sier at istida er formelt over. De siste 2,6 millioner årene har sett flere sykluser av istider og mellomistider der temperaturen er varmere. Dette går som regel i sykluser, og vi har få beviser på at denne prosessen er over. Det er derfor mulig at vi er så heldige at vi lever i en varmere mellomperiode som snart kan være over. Eller kanskje ikke. Det er svært vanskelig å vite, spesielt ettersom vi nå lever i en periode med raskt økende temperaturer. Som regel pleier disse syklusene å skje i hvert 100,000 år med ca. 90,000år med is etterfulgt av ca. 10,000 år med en varmere mellomperiode. Selv om det ikke er sikkert at den siste istida er over ennå, så kommer jeg til å ta utgangspunkt i at den slutta for omtrent 11,700 år siden.

Istida hadde store konsekvenser for jordkloden, spesielt den nordlige halvkule. Dette er kanskje spesielt tydelig i Europa. I Europa overlevde bare de tretypene som tålte mest kulde. De andre treartene døde ut. Dette gjør at man ikke finner trearter som sypress, tempeltre og tulipantre i Europa i dag, selv om de fantes her før. Det var flere trearter som overlevde i Amerika og Asia som ikke overlevde i Europa. Det var også flere andre arter som døde ut på grunn av kulda. Kulda gjorde det vanskeligere for mange å overleve, både planter og dyr.

Våre forfedre måtte også overleve istida. Istida nådde sitt høydepunkt mellom 24,000 og 21,000 år siden. På denne tida fantes det mennesker i Europa og andre deler av den nordlige halvkula. Disse menneskene, våre forfedre, klarte å overleve kulda. En av grunnene til det var at de var veldig tilpasningsdyktige. Store hjerner, kreativitet og språk gjorde at menneskene klarte å overleve den siste istida. Mennesker var også i stand til å lage komplekse og sofistikerte verktøy som de kunne bruke til ulike formål. Kaldere klima kan ha ført til oppfinnelsen av nåla. Ei nål er et veldig tynt og skarpt redskap som man kan brukes til å lage tettsittende klær tilpassa individet. Dette gjorde at mennesker kunne tåle kaldere klima. I tillegg til å lage klær, så modifiserte disse menneskene hulene de sov i slik at de skulle være varme og tørre. Dette var viktig for overlevelse.

Istida var ikke bare en utfordring for våre forfedre; det var også en mulighet. Vannstanden var mye lavere på grunn av at store deler av vannet var is. Dette gjorde at mye av det som er sjø i dag var land da. For eksempel fantes det ikke noe Beringstredet, så mennesker kunne gå fra Asia til Nord-Amerika via ei landrute. Dette gjorde det også lettere for mennesker å komme seg til Australia og Tasmania. At mennesker spredde seg til hele verden var mulig på grunn av istida.

I Norge var hele landet dekka av is under istida. Dette har hatt stor påvirkning på landskapet i Norge. Store daler, vakre fjellformasjoner og majestetiske fjorder er alle forma av istida. Om vi ønsker å se for oss hvordan Norge så ut under istida så kan man reise til de isbreene som fortsatt er igjen i Norge. Jostedalsbreen i Vestland og Innlandet fylker er den største isbreen vi har. Faktisk er det den største isbreen på det europeiske fastlandet. Breen er likevel ikke så veldig gammel. Den er sannsynligvis ikke mer enn 2000år gammel og stammer altså ikke fra siste istid. Likevel gir det en indikasjon på hvordan det kan ha sett ut i Norge under istida.

Men hva er det som skaper en istid egentlig? For det første skjer ikke ei istid over natta. Ei istid tar lang tid før den utvikler seg. Det skjer når sommertemperaturene synker på den nordlige halvkule over mange år. Dersom snøen fra vinteren ikke smelter på sommeren vil den bygge seg opp og bli mer kompakt. Den kan videre utvikle seg til en isbre. Etter tusener av år kan disse ismassene bygge seg opp og spre seg videre. Denne oppbygninga er knytta til endringer i den globale temperaturen. Dersom den globale temperaturen synker, så vil ismasser bygge seg opp. Istider er knytta til såkalte Milankovitch sykluser som er endringer i jordas vinkel og bane som kan endre mengden av sollys som kommer. Når en rekke slike faktorer kommer sammen så får man mindre sollys på den nordlige halvkule på sommeren, noe som vil føre til at ei istid kan utvikle seg.

Tidligere i episoden nevnte jeg at vi egentlig burde nærme oss en ny istid. Ser det ut som om vi begynner å bevege oss mot ei ny istid? Før den industrielle revolusjonen så det faktisk ut som om somrene holdt på å bli kaldere på den nordlige halvkule. I gjennomsnitt holdt sommertemperaturene på å bli kaldere de siste 6000 årene på den nordlige halvkule. Dette betyr ikke at det bare var kalde somre i 6000år. Klimaet har variert mye i den perioden. Likevel kunne man kanskje se en slags trend mot kaldere vintre på den nordlige halvkule. Men denne trenden har blitt helt reversert med menneskelige utslipp av klimagasser. Nå holder gjennomsnittstemperaturen på jorda å gå oppover. Det blir varmere, ikke kaldere på jorda. Noen forskere mener derfor at mennesker faktisk kan ha spilt en rolle i å utsette ei ny istid, men det kan vi ikke vite med sikkerhet. Uansett ser det ut som om vi ikke nærmer oss en ny istid med det første.

Det var alt for denne episoden. Om dere har noen spørsmål eller tilbakemeldinger må dere gjerne ta kontakt med meg. Dere finner epostadressen i deskripsjonen under. Ellers håper jeg å se dere i neste episode. Ha det bra!

78 – Den siste istid 78 – Die letzte Eiszeit 78 – The last ice age 78 – La dernière période glaciaire 78 – Ostatnia epoka lodowcowa 78 – Останній льодовиковий період 78 - 最后的冰河时代

Heihei! I dag skal vi snakke om en periode som var betydelig kaldere enn i dag. Før vi gjør det: Dere kan støtte podkasten på Patreon.1. Before we do it: You can support the podcast on Patreon.1.

Teksten til episoden finner dere på nettstedet. Spørsmål eller tilbakemeldinger kan dere sende meg på epost. Questions or feedback you can send me by email. All informasjonen finner dere i deskripsjonen. Nå, la oss gå til episoden! Now, let's get to the episode!

Den siste istida var en periode på ca. 100,000år som varte fra 115,000år siden til 11,700år siden. 100,000 years that lasted from 115,000 years ago to 11,700 years ago. Denne istida er en del av en lenger rekke med istider og varmere perioder. This ice age is part of a longer series of ice ages and warmer periods. I dag lever vi i en av disse varmere periodene. Heute leben wir in einer dieser wärmeren Zeiten. Selv om vi kaller hele perioden på 100,000år for istid så betyr ikke det at det var like kaldt hele tida. Auch wenn wir den gesamten Zeitraum von 100.000 Jahren als Eiszeit bezeichnen, heißt das nicht, dass es immer gleich kalt war. Even if we call the entire period of 100,000 years an ice age, that does not mean that it was equally cold all the time. Inni disse 100,000årene var det perioder med litt varmere eller litt kaldere klima. Within these 100,000 years there were periods of slightly warmer or slightly colder climates. Likevel var gjennomsnittstemperaturen på jorda betydelig lavere i denne perioden. Temperaturene var lavest i løpet av det som har blitt kalt for den siste istids maksimum som varte mellom 26,500år og 19,000år siden. Temperatures were lowest during what has been called the Last Ice Age Maximum, which lasted between 26,500 years and 19,000 years ago. Isen nådde sitt høydepunkt på denne tida og store deler av Europa var dekka av et islag på 2000-3000 meter. The ice reached its peak at this time and large parts of Europe were covered by an ice layer of 2000-3000 meters. Store deler av Europa var nok ganske lik dagens Antarktis. Weite Teile Europas waren der heutigen Antarktis wohl recht ähnlich. Large parts of Europe were probably quite similar to today's Antarctica. Gjennomsnittstemperaturen på jorda i denne perioden var omtrent 9 grader celsius eller 48 grader Fahrenheit. Die Durchschnittstemperatur der Erde betrug während dieser Zeit etwa 9 Grad Celsius oder 48 Grad Fahrenheit. The average temperature of the Earth during this period was about 9 degrees Celsius or 48 degrees Fahrenheit. For sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i dag om lag 15 grader celsius. For comparison, the average temperature today is about 15 degrees Celsius.

I løpet av denne kaldeste perioden var 8% av hele jorda dekka av is hele året, og hele 25% av all landjorda var dekka av is hele året i denne perioden. During this coldest period, 8% of the whole earth was covered with ice all year round, and as much as 25% of all land was covered with ice all year round during this period. I tillegg var havnivået hele 125 meter lavere enn det er i dag, noe som vil si at store deler av det som i dag er under vann da ville vært landjord. In addition, the sea level was as much as 125 meters lower than it is today, which means that large parts of what is today under water then would have been land. For å sammenligne mengdene med is i den perioden og i dag så er bare 3,1% av dagens jord dekka av is hele året, og 10,7% av landjorda. To compare the amounts of ice in that period and today, only 3.1% of today's land is covered by ice throughout the year, and 10.7% of land. Jorda var altså dekka av enorme mengde med is i istidas maksimum. The earth was thus covered by an enormous amount of ice during the Ice Age's maximum. Kontinentene og landene så helt annerledes ut enn i dag, og store deler av jorda ville vært helt ubeboelig på grunn av isen og kulden. Mange steder ville vært slik det er i innlandet på Antarktis i dag. Many places would be as it is inland in Antarctica today. Der lever det nesten ingenting på grunn av isen, det harde klimaet og de lave temperaturene. Almost nothing lives there because of the ice, the harsh climate and the low temperatures. Store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika så nok slik ut i denne perioden. Det var permafrost i Europa så langt sør som dagens Szeged i Sør-Ungarn. There was permafrost in Europe as far south as today's Szeged in southern Hungary. Perioden var også tørrere enn det er i dag. The period was also drier than it is today. Mange steder regna det betydelig mindre enn det gjør i dag.

Selv om man kan se en global tendens til at temperaturene var lavere i denne perioden, så kunne det være ganske store lokale variasjoner. Although one can see a global tendency for temperatures to be lower in this period, there could be quite large local variations. Dette kan gjøre at det er vanskelig å sammenligne de ulike kontinentene. This can make it difficult to compare the different continents.

Selv om vi ofte kaller denne perioden for den siste istida, så er det ikke sikkert at istida er over ennå. Although we often call this period the last ice age, it is not certain that the ice age is over yet. Som sagt tidligere er det helt vanlig med varmere mellomperioder i løpet av istida, uten at vi sier at istida er formelt over. As stated earlier, it is quite common with warmer intermediate periods during the ice age, without us saying that the ice age is formally over. De siste 2,6 millioner årene har sett flere sykluser av istider og mellomistider der temperaturen er varmere. The last 2.6 million years have seen several cycles of ice ages and interglacials where temperatures are warmer. Dette går som regel i sykluser, og vi har få beviser på at denne prosessen er over. This usually goes in cycles, and we have little evidence that this process is over. Det er derfor mulig at vi er så heldige at vi lever i en varmere mellomperiode som snart kan være over. It is therefore possible that we are lucky enough to be living in a warmer intermediate period which may soon be over. Eller kanskje ikke. Det er svært vanskelig å vite, spesielt ettersom vi nå lever i en periode med raskt økende temperaturer. Som regel pleier disse syklusene å skje i hvert 100,000 år med ca. As a rule, these cycles tend to occur every 100,000 years with approx. 90,000år med is etterfulgt av ca. 90,000 years of ice followed by approx. 10,000 år med en varmere mellomperiode. Selv om det ikke er sikkert at den siste istida er over ennå, så kommer jeg til å ta utgangspunkt i at den slutta for omtrent 11,700 år siden. Although it is not certain that the last ice age is over yet, I will assume that it ended about 11,700 years ago.

Istida hadde store konsekvenser for jordkloden, spesielt den nordlige halvkule. Dette er kanskje spesielt tydelig i Europa. This is perhaps particularly evident in Europe. I Europa overlevde bare de tretypene som tålte mest kulde. In Europe, only the types of wood that could withstand the cold the most survived. De andre treartene døde ut. Dette gjør at man ikke finner trearter som sypress, tempeltre og tulipantre i Europa i dag, selv om de fantes her før. This means that tree species such as cypress, temple tree and tulip tree are not found in Europe today, even though they existed here before. Det var flere trearter som overlevde i Amerika og Asia som ikke overlevde i Europa. There were several tree species that survived in America and Asia that did not survive in Europe. Det var også flere andre arter som døde ut på grunn av kulda. Kulda gjorde det vanskeligere for mange å overleve, både planter og dyr.

Våre forfedre måtte også overleve istida. Our ancestors also had to survive the ice age. Istida nådde sitt høydepunkt mellom 24,000 og 21,000 år siden. På denne tida fantes det mennesker i Europa og andre deler av den nordlige halvkula. At this time there were people in Europe and other parts of the northern hemisphere. Disse menneskene, våre forfedre, klarte å overleve kulda. En av grunnene til det var at de var veldig tilpasningsdyktige. Store hjerner, kreativitet og språk gjorde at menneskene klarte å overleve den siste istida. Mennesker var også i stand til å lage komplekse og sofistikerte verktøy som de kunne bruke til ulike formål. Kaldere klima kan ha ført til oppfinnelsen av nåla. Colder climates may have led to the invention of the needle. Ei nål er et veldig tynt og skarpt redskap som man kan brukes til å lage tettsittende klær tilpassa individet. A needle is a very thin and sharp tool that can be used to make tight-fitting clothes adapted to the individual. Dette gjorde at mennesker kunne tåle kaldere klima. I tillegg til å lage klær, så modifiserte disse menneskene hulene de sov i slik at de skulle være varme og tørre. In addition to making clothes, these people modified the caves they slept in to keep them warm and dry. Dette var viktig for overlevelse.

Istida var ikke bare en utfordring for våre forfedre; det var også en mulighet. Vannstanden var mye lavere på grunn av at store deler av vannet var is. The water level was much lower due to large parts of the water being ice. Dette gjorde at mye av det som er sjø i dag var land da. For eksempel fantes det ikke noe Beringstredet, så mennesker kunne gå fra Asia til Nord-Amerika via ei landrute. Dette gjorde det også lettere for mennesker å komme seg til Australia og Tasmania. At mennesker spredde seg til hele verden var mulig på grunn av istida.

I Norge var hele landet dekka av is under istida. Dette har hatt stor påvirkning på landskapet i Norge. Store daler, vakre fjellformasjoner og majestetiske fjorder er alle forma av istida. Large valleys, beautiful rock formations and majestic fjords are all forms of the ice age. Om vi ønsker å se for oss hvordan Norge så ut under istida så kan man reise til de isbreene som fortsatt er igjen i Norge. If we want to imagine what Norway looked like during the ice age, you can travel to the glaciers that are still left in Norway. Jostedalsbreen i Vestland og Innlandet fylker er den største isbreen vi har. Jostedalsbreen in Vestland and Innlandet counties is the largest glacier we have. Faktisk er det den største isbreen på det europeiske fastlandet. In fact, it is the largest glacier on the European mainland. Breen er likevel ikke så veldig gammel. The glacier is still not very old. Den er sannsynligvis ikke mer enn 2000år gammel og stammer altså ikke fra siste istid. It is probably no more than 2,000 years old and thus does not originate from the last ice age. Likevel gir det en indikasjon på hvordan det kan ha sett ut i Norge under istida. Nevertheless, it gives an indication of what it may have looked like in Norway during the Ice Age.

Men hva er det som skaper en istid egentlig? But what is it that creates an ice age really? For det første skjer ikke ei istid over natta. First, an ice age does not occur overnight. Ei istid tar lang tid før den utvikler seg. Det skjer når sommertemperaturene synker på den nordlige halvkule over mange år. It happens when summer temperatures drop in the northern hemisphere over many years. Dersom snøen fra vinteren ikke smelter på sommeren vil den bygge seg opp og bli mer kompakt. Den kan videre utvikle seg til en isbre. It can further develop into a glacier. Etter tusener av år kan disse ismassene bygge seg opp og spre seg videre. Denne oppbygninga er knytta til endringer i den globale temperaturen. This structure is linked to changes in global temperature. Dersom den globale temperaturen synker, så vil ismasser bygge seg opp. If the global temperature drops, then ice masses will build up. Istider er knytta til såkalte Milankovitch sykluser som er endringer i jordas vinkel og bane som kan endre mengden av sollys som kommer. Ice ages are linked to so-called Milankovitch cycles, which are changes in the Earth's angle and orbit that can change the amount of sunlight that arrives. Når en rekke slike faktorer kommer sammen så får man mindre sollys på den nordlige halvkule på sommeren, noe som vil føre til at ei istid kan utvikle seg. When a number of such factors come together, you get less sunlight in the northern hemisphere in the summer, which will lead to an ice age developing.

Tidligere i episoden nevnte jeg at vi egentlig burde nærme oss en ny istid. Earlier in the episode, I mentioned that we really should be approaching a new ice age. Ser det ut som om vi begynner å bevege oss mot ei ny istid? Does it look like we are starting to move towards a new ice age? Før den industrielle revolusjonen så det faktisk ut som om somrene holdt på å bli kaldere på den nordlige halvkule. Before the Industrial Revolution, it actually looked like summers were getting colder in the northern hemisphere. I gjennomsnitt holdt sommertemperaturene på å bli kaldere de siste 6000 årene på den nordlige halvkule. On average, summer temperatures have been getting colder over the past 6,000 years in the Northern Hemisphere. Dette betyr ikke at det bare var kalde somre i 6000år. This does not mean that it was only cold summers for 6000 years. Klimaet har variert mye i den perioden. Likevel kunne man kanskje se en slags trend mot kaldere vintre på den nordlige halvkule. Nevertheless, one could perhaps see a kind of trend towards colder winters in the Northern Hemisphere. Men denne trenden har blitt helt reversert med menneskelige utslipp av klimagasser. Nå holder gjennomsnittstemperaturen på jorda å gå oppover. Det blir varmere, ikke kaldere på jorda. Noen forskere mener derfor at mennesker faktisk kan ha spilt en rolle i å utsette ei ny istid, men det kan vi ikke vite med sikkerhet. Some researchers therefore believe that humans may have actually played a role in delaying another ice age, but we cannot know that for sure. Uansett ser det ut som om vi ikke nærmer oss en ny istid med det første. Either way, it doesn't look like we're headed for another ice age anytime soon.

Det var alt for denne episoden. Om dere har noen spørsmål eller tilbakemeldinger må dere gjerne ta kontakt med meg. Dere finner epostadressen i deskripsjonen under. Ellers håper jeg å se dere i neste episode. Ha det bra!