×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.

Start learning this lesson now
image

Lær Norsk Nå Podcast, 65 – Brunost

65 – Brunost

Heihei! I denne episoden skal vi snakke om Norges kanskje mest karakteristiske matvare: brunosten. Støtt podkasten på Patreon.1. Det setter jeg veldig pris på. Hele teksten er tilgjengelig på nettstedet. Lenke til begge i deskripsjonen. La oss begynne!

Brunost er en slags ost som er veldig populær i Norge. Den er brun, søt og med en ganske tykk konsistens. Brunosten har en tendens til å feste seg i ganen når man spiser det. Ganen er oppi taket på munnen. Brunosten er laget av myse. Myse er den delen av melka som blir tilbake dersom man tar ut ostestoffet. Det blir altså laget av avfallet av osteproduksjonen. Dersom man lager vanlig ost, tar man ut mysen. Så for å lage brunost bruker man ikke det samme som når man lager vanlig ost. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer faktisk ikke brunost som ost på grunn av dette. Så selv om vi kaller brunost for ost, så er det ganske forskjellig fra «vanlig» ost.

Brunost ligner egentlig mer på karamell enn på ost. Dette er fordi melkesukker i mysen blir karamellisert når man lager brunost. Denne prosessen fører til en søtlig smak. Mange utlendinger synes smaken er veldig merkelig første gang. Siden vi kaller det for ost, er det nok mange som forventer at det skal smake mer som vanlig ost. Men brunost smaker mer som karamell, og det kan nok være litt uvant for mange utlendinger.

I Norge brukes vi ofte brunosten til niste. For eksempel er det vanlig å ha det oppå brød eller knekkebrød som pålegg. Jeg husker selv at jeg hver dag på skolen hadde med meg minst ei skive med brunost og syltetøy. Brunost og syltetøy er veldig godt sammen. Jeg kan anbefale å prøve brunost og syltetøy på skiva. Det var «dessert-skiva» mi i alle mine 13 år på grunnskolen. Noen liker også å blande brunost og gulost. Brunosten kan også brukes til desserter. For eksempel er det vanlig i Norge å ha brunost på vafler. Det er veldig godt å ha smør og brunost på vaffelen. Man kan også ha brunost og syltetøy med vaffelen. Dersom man ønsker å spise ekte norske vafler, så må man ha brunost med.

Det finnes ikke bare én type brunost. Faktisk finnes det brunost som har så mye vann i seg at det er mulig å smøre det på skiva. Prim har et vanninnhold på over 30%. Det er over 30% vann i primen, noe som gjør at det er mulig å smøre det på skiva, akkurat som peanøttsmør. De ekte brunostene har derimot mye mindre vann i seg, noe som gjør at det er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære fine skiver med brunost. Ellers er det forskjeller i andelen av kumelk og fløte. Noen brunoster har mer fløte i seg, noe som gjør at det er mer fett i dem. For eksempel har gudbrandalsost 28% fett siden det er mye fløte i det. Mager mysost har derimot bare 7% fett i seg. Det er altså store forskjeller i fettprosenten. Noen brunoster er også laget med geitemelk.

De første myseproduktene er veldig gamle. Brunosten har altså lange tradisjoner i Norge. De første kildene som nevner brunostlignende produkter, kommer fra 1400-tallet. Likevel er det sannsynlig at det blei laga brunost ei stund før det også. Brunosten blei da laga på gårder ved å koke inn mysen, uten å tilsette melk og fløte. Denne brunosten hadde lite fett i seg, til forskjell fra den moderne brunosten. Den moderne brunosten blei funnet opp på 1800-tallet i Norge. I følge legenden var det Anne Haav som fant opp brunosten på en gård i Rusthågå i Nord-Fron. Nord-Fron ligger i Gudbrandsdalen i fylket Innlandet på Østlandet. Sannsynligvis finnes det derimot ikke bare én oppfinner av brunosten. Mest sannsynlig begynte man å lage brunost på mange gårder i sirka samme tidsperiode.

Likevel er det Haav sin oppskrift som blei mest kjent. I 1908 startet Tretten meieri å produsere brunosten til Anne Haav. Nå begynte brunosten å bli større. Man begynte å produsere brunost i en større skala.

Det krever veldig mye energi å produsere brunost. Det er fordi det krever så mye energi for å koke inn restproduktet etter osteproduksjonen. Å koke myse til mysost krever mye varme over lang tid. Det tok lang tid før all vannet hadde kokt bort. Når man laget brunost på gårdene, måtte man derfor bruke mye tre og brensel for å lage den. Mysen blei kokt i jerngryter, og det gjorde at brunosten opprinnelig var en god kilde til jern.

Når man hadde kokt mysen, var det mulig å lage brunosten. Mange forma brunosten i veldig fine former med vakre dekorasjoner. Da helte man den kokende mysen i ei form som forma brunosten. Deretter venta man på at mysen skulle avkjøles slik at man fikk brunost. Hver gård hadde sitt eget mønster som de laget brunosten sin i. Gårdene konkurrerte mot hverandre om å lage det fineste brunostmønsteret. Det var prestisjefullt å lage den fineste brunosten. Å lage den fineste brunosten var en del av den lokale stoltheten. I dag er det fremdeles mange brunoster som blir laget med slike vakre og dekorative former og mønstre. Jeg vil absolutt anbefale å søke opp noen bilder av dem slik at dere kan få et lite innblikk i alle de kule brunosten som finnes. For eksempel bør dere sjekke ut brunosten til Heidal

Det er ikke bare i Norge vi lager brunost. Det finnes også deler av Sverige som lager brunost. I Norge pleier vi å kalle den for brunost, men i Sverige bruker de ordet mysost. Mysost er derimot det samme som brunost. Det er først og fremst i Jemtland og Herjedalen at de lager brunost i Sverige. Jemtland og Herjedalen ligger på grensa til Midt-Norge. Jemtland og Herjedalen var tidligere en del av Norge. Sverige tok Jemtland og Herjedalen i 1645. Fram til 1645 var disse områdene en del av Norge. Kanskje dette kan forklare litt hvorfor brunost er populært i akkurat disse områdene i Sverige. Det kan også ha med at det har vært tradisjon for å ha geiter i Jemtland og Herjedalen, akkurat som mange steder i Gudbrandsdalen i Norge. Geitemelk blir ofte brukt til å lage brunost.

Det er likevel ikke bare i Norge og Skandinavia at det er mulig å få kjøpt brunost. For eksempel er det mulig å kjøpe brunost i enkelte skandinaviske butikker i USA. Det mest interessante er kanskje derimot at brunosten har begynt å spre seg til Sør-Korea. Det begynte med at det koreanske paret Seungwoo Tak og Jeonmi Eom var på ferie i Norge. Der smakte de brunost for første gang og blei veldig glad i det. Da de prøvde å se etter osten i Sør-Korea, fant de ut at det ikke var mulig å kjøpe den der. De bestemte seg derfor for å begynne å importere brunost selv, og laget en egen restaurant i samarbeid med Synnøve, en norsk osteprodusent. Dette var i 2019.

Brunosten har siden den gang bare blitt enda større i Sør-Korea. Synnøve, osteprodusenten, har allerede solgt over 100 tonn brunost til Sør-Korea. Det har vært stor vekst i brunostsalget til Sør-Korea. Kombinasjonen av søtt og salt er allerede godt kjent i Sør-Korea, så det er nok ikke tilfeldig at mange der synes at brunost smaker godt. Det er veldig interessant å se at de bruker brunosten litt annerledes enn vi gjør her i Norge. For eksempel bruker de brunost på pizza, noe vi aldri ville ha gjort i Norge. I tillegg pleier de i større grad å kverne brunosten i små biter. Det gjør vi ikke i Norge. Likevel er det mange i Sør-Korea som også ønsker å bruke brunosten slik vi gjør i Norge, og det har ført til at salget av ostehøvler også har økt i Sør-Korea. Ostehøvler er også noe som er typisk norsk.

Det er kult å se at brunosten nå begynner å spre seg til nye deler av verden. Brunosten er et av de mest kjente og kjære norske produktene vi har. Nordmenn er virkelig stolte av brunosten, så om du ikke liker brunost, så bør du ikke si det høyt til en nordmann! Brunost er en norsk delikatesse som dere må prøve om dere ikke allerede har gjort det.

Det var alt for denne episoden. Dersom dere har noen spørsmål så ikke nøl med å ta kontakt med meg. Ha en vidunderlig dag videre!

65 – Brunost 65 – Brauner Käse 65 – Brown cheese 65 – Fromage brun 65 – Queijo integral 65 – Коричневый сыр 65 – Коричневий сир

Heihei! Hey Hey! I denne episoden skal vi snakke om Norges kanskje mest karakteristiske matvare: brunosten. In this episode we will talk about Norway's perhaps most characteristic food: brown cheese. Støtt podkasten på Patreon.1. Support the podcast on Patreon.1. Det setter jeg veldig pris på. I really appreciate that. Hele teksten er tilgjengelig på nettstedet. The full text is available on the website. Lenke til begge i deskripsjonen. Link to both in the description. La oss begynne! Let us begin!

Brunost er en slags ost som er veldig populær i Norge. Brown cheese is a type of cheese that is very popular in Norway. Den er brun, søt og med en ganske tykk konsistens. It is brown, sweet and with a fairly thick consistency. Brunosten har en tendens til å feste seg i ganen når man spiser det. Brown cheese tends to stick to the palate when eaten. Ganen er oppi taket på munnen. The palate is on the roof of the mouth. Brunosten er laget av myse. The brown cheese is made from whey. Myse er den delen av melka som blir tilbake dersom man tar ut ostestoffet. Whey is the part of the milk that remains if you take out the cheese substance. Det blir altså laget av avfallet av osteproduksjonen. It is thus made from the waste of cheese production. Dersom man lager vanlig ost, tar man ut mysen. If you make regular cheese, you take out the whey. Så for å lage brunost bruker man ikke det samme som når man lager vanlig ost. So to make brown cheese you do not use the same as when you make regular cheese. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer faktisk ikke brunost som ost på grunn av dette. The World Health Organization, WHO, does not actually define brown cheese as cheese because of this. Så selv om vi kaller brunost for ost, så er det ganske forskjellig fra «vanlig» ost. So even though we call brown cheese cheese, it is quite different from "regular" cheese.

Brunost ligner egentlig mer på karamell enn på ost. Brown cheese actually looks more like caramel than cheese. Dette er fordi melkesukker i mysen blir karamellisert når man lager brunost. This is because milk sugar in the whey is caramelized when making brown cheese. Denne prosessen fører til en søtlig smak. This process leads to a sweet taste. Mange utlendinger synes smaken er veldig merkelig første gang. Many foreigners find the taste very strange the first time. Siden vi kaller det for ost, er det nok mange som forventer at det skal smake mer som vanlig ost. Since we call it cheese, many people probably expect it to taste more like regular cheese. Men brunost smaker mer som karamell, og det kan nok være litt uvant for mange utlendinger. But brown cheese tastes more like caramel, and it may be a little unfamiliar to many foreigners.

I Norge brukes vi ofte brunosten til niste. In Norway, we often use brown cheese for lunch. For eksempel er det vanlig å ha det oppå brød eller knekkebrød som pålegg. For example, it is common to have it on top of bread or crispbread as a spread. Jeg husker selv at jeg hver dag på skolen hadde med meg minst ei skive med brunost og syltetøy. I remember that every day at school I had with me at least one slice of brown cheese and jam. Brunost og syltetøy er veldig godt sammen. Brown cheese and jam are very good together. Jeg kan anbefale å prøve brunost og syltetøy på skiva. I can recommend trying the brown cheese and jam on the slice. Det var «dessert-skiva» mi i alle mine 13 år på grunnskolen. It was my "dessert album" for all my 13 years in elementary school. Noen liker også å blande brunost og gulost. Some people also like to mix brown cheese and yellow cheese. Brunosten kan også brukes til desserter. Brown cheese can also be used for desserts. For eksempel er det vanlig i Norge å ha brunost på vafler. For example, it is common in Norway to have brown cheese on waffles. Det er veldig godt å ha smør og brunost på vaffelen. It is very good to have butter and brown cheese on the waffle. Man kan også ha brunost og syltetøy med vaffelen. You can also have brown cheese and jam with the waffle. Dersom man ønsker å spise ekte norske vafler, så må man ha brunost med. If you want to eat real Norwegian waffles, then you must bring brown cheese.

Det finnes ikke bare én type brunost. There is not just one type of brown cheese. Faktisk finnes det brunost som har så mye vann i seg at det er mulig å smøre det på skiva. In fact, there is brown cheese that has so much water in it that it is possible to spread it on the slice. Prim har et vanninnhold på over 30%. Prim has a water content of over 30%. Det er over 30% vann i primen, noe som gjør at det er mulig å smøre det på skiva, akkurat som peanøttsmør. There is over 30% water in the primer, which makes it possible to spread it on the slice, just like peanut butter. De ekte brunostene har derimot mye mindre vann i seg, noe som gjør at det er faste. The real brown cheeses, on the other hand, have much less water in them, which makes them firm. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære fine skiver med brunost. In Norway, we use a cheese grater to cut fine slices with brown cheese. Ellers er det forskjeller i andelen av kumelk og fløte. Otherwise, there are differences in the proportion of cow's milk and cream. Noen brunoster har mer fløte i seg, noe som gjør at det er mer fett i dem. Some brown cheeses have more cream in them, which means that there is more fat in them. For eksempel har gudbrandalsost 28% fett  siden det er mye fløte i det. For example, Gudbrandal cheese has 28% fat since it contains a lot of cream. Mager mysost har derimot bare 7% fett i seg. Lean whey cheese, on the other hand, contains only 7% fat. Det er altså store forskjeller i fettprosenten. There are thus large differences in the fat percentage. Noen brunoster er også laget med geitemelk. Some brown cheeses are also made with goat's milk.

De første myseproduktene er veldig gamle. The first whey products are very old. Brunosten har altså lange tradisjoner i Norge. Brunosten thus has long traditions in Norway. De første kildene som nevner brunostlignende produkter, kommer fra 1400-tallet. The first sources that mention brown cheese-like products come from the 15th century. Likevel er det sannsynlig at det blei laga brunost ei stund før det også. Nevertheless, it is likely that brown cheese was made some time before that as well. Brunosten blei da laga på gårder ved å koke inn mysen, uten å tilsette melk og fløte. The brown cheese was then made on farms by boiling the whey, without adding milk and cream. Denne brunosten hadde lite fett i seg, til forskjell fra den moderne brunosten. This brown cheese had little fat in it, unlike the modern brown cheese. Den moderne brunosten blei funnet opp på 1800-tallet i Norge. The modern brown cheese was invented in the 19th century in Norway. I følge legenden var det Anne Haav som fant opp brunosten på en gård i Rusthågå i Nord-Fron. According to legend, it was Anne Haav who invented the brown cheese on a farm in Rusthågå in Nord-Fron. Nord-Fron ligger i Gudbrandsdalen i fylket Innlandet på Østlandet. Nord-Fron is located in Gudbrandsdalen in the county Innlandet in Eastern Norway. Sannsynligvis finnes det derimot ikke bare én oppfinner av brunosten. However, there is probably not just one inventor of brown cheese. Mest sannsynlig begynte man å lage brunost på mange gårder i sirka samme tidsperiode. Most likely, brown cheese was made on many farms in about the same time period.

Likevel er det Haav sin oppskrift som blei mest kjent. Nevertheless, it is Haav's recipe that became best known. I 1908 startet Tretten meieri å produsere brunosten til Anne Haav. In 1908, Tretten dairy started producing Anne Haav's brown cheese. Nå begynte brunosten å bli større. Now the brown cheese began to get bigger. Man begynte å produsere brunost i en større skala. Brown cheese was produced on a larger scale.

Det krever veldig mye energi å produsere brunost. It takes a lot of energy to produce brown cheese. Det er fordi det krever så mye energi for å koke inn restproduktet etter osteproduksjonen. This is because it requires so much energy to boil in the residual product after cheese production. Å koke myse til mysost krever mye varme over lang tid. Cooking whey for whey cheese requires a lot of heat over a long period of time. Det tok lang tid før all vannet hadde kokt bort. It took a long time before all the water had boiled away. Når man laget brunost på gårdene, måtte man derfor bruke mye tre og brensel for å lage den. When making brown cheese on the farms, you therefore had to use a lot of wood and firewood to make it. Mysen blei kokt i jerngryter, og det gjorde at brunosten opprinnelig var en god kilde til jern. The whey was cooked in iron pots, and this made the brown cheese originally a good source of iron.

Når man hadde kokt mysen, var det mulig å lage brunosten. Once the whey had been cooked, it was possible to make the brown cheese. Mange forma brunosten i veldig fine former med vakre dekorasjoner. Many people shape the brown cheese into very fine shapes with beautiful decorations. Da helte man den kokende mysen i ei form som forma brunosten. Then they poured the boiling whey into a form that shaped the brown cheese. Deretter venta man på at mysen skulle avkjøles slik at man fikk brunost. Then they waited for the whey to cool so that you got brown cheese. Hver gård hadde sitt eget mønster som de laget brunosten sin i. Gårdene konkurrerte mot hverandre om å lage det fineste brunostmønsteret. Each farm had its own pattern in which they made their brown cheese. The farms competed against each other to make the finest brown cheese pattern. Det var prestisjefullt å lage den fineste brunosten. It was prestigious to make the finest brown cheese. Å lage den  fineste brunosten var en del av den lokale stoltheten. Making the finest brown cheese was part of the local pride. I dag er det fremdeles mange brunoster som blir laget med slike vakre og dekorative former og mønstre. Today, many brown cheeses are still made with such beautiful and decorative shapes and patterns. Jeg vil absolutt anbefale å søke opp noen bilder av dem slik at dere kan få et lite innblikk i alle de kule brunosten som finnes. I would definitely recommend looking up some pictures of them so you can get a little insight into all the cool brown cheese that is available. For eksempel bør dere sjekke ut brunosten til Heidal For example, you should check out Heidal's brown cheese

Det er ikke bare i Norge vi lager brunost. It is not only in Norway that we make brown cheese. Det finnes også deler av Sverige som lager brunost. There are also parts of Sweden that make brown cheese. I Norge pleier vi å kalle den for brunost, men i Sverige bruker de ordet mysost. In Norway we usually call it brown cheese, but in Sweden they use the word soft cheese. Mysost er derimot det samme som brunost. Mysost, on the other hand, is the same as brown cheese. Det er først og fremst i Jemtland og Herjedalen at de lager brunost i Sverige. It is primarily in Jemtland and Herjedalen that they make brown cheese in Sweden. Jemtland og Herjedalen ligger på grensa til Midt-Norge. Jemtland and Herjedalen are located on the border with Central Norway. Jemtland og Herjedalen var tidligere en del av Norge. Jemtland and Herjedalen were previously part of Norway. Sverige tok Jemtland og Herjedalen i 1645. Sweden took Jemtland and Herjedalen in 1645. Fram til 1645 var disse områdene en del av Norge. Until 1645, these areas were part of Norway. Kanskje dette kan forklare litt hvorfor brunost er populært i akkurat disse områdene i Sverige. Maybe this can explain a little why brown cheese is popular in these areas in Sweden. Det kan også ha med at det har vært tradisjon for å ha geiter i Jemtland og Herjedalen, akkurat som mange steder i Gudbrandsdalen i Norge. It may also be that there has been a tradition of having goats in Jemtland and Herjedalen, just like many places in Gudbrandsdalen in Norway. Geitemelk blir ofte brukt til å lage brunost. Goat's milk is often used to make brown cheese.

Det er likevel ikke bare i Norge og Skandinavia at det er mulig å få kjøpt brunost. However, it is not only in Norway and Scandinavia that it is possible to buy brown cheese. For eksempel er det mulig å kjøpe brunost i enkelte skandinaviske butikker i USA. For example, it is possible to buy brown cheese in some Scandinavian stores in the USA. Det mest interessante er kanskje derimot at brunosten har begynt å spre seg til Sør-Korea. Perhaps most interesting, however, is that brown cheese has begun to spread to South Korea. Det begynte med at det koreanske paret Seungwoo Tak og Jeonmi Eom var på ferie i Norge. It started with the Korean couple Seungwoo Tak and Jeonmi Eom being on holiday in Norway. Der smakte de brunost for første gang og blei veldig glad i det. There they tasted brown cheese for the first time and became very fond of it. Da de prøvde å se etter osten i Sør-Korea, fant de ut at det ikke var mulig å kjøpe den der. When they tried to look for the cheese in South Korea, they found that it was not possible to buy it there. De bestemte seg derfor for å begynne å importere brunost selv, og laget en egen restaurant i samarbeid med Synnøve, en norsk osteprodusent. They therefore decided to start importing brown cheese themselves, and created their own restaurant in collaboration with Synnøve, a Norwegian cheese producer. Dette var i 2019. This was in 2019.

Brunosten har siden den gang bare blitt enda større i Sør-Korea. Since then, brown cheese has only become even larger in South Korea. Synnøve, osteprodusenten, har allerede solgt over 100 tonn brunost til Sør-Korea. Synnøve, the cheese producer, has already sold over 100 tonnes of brown cheese to South Korea. Det har vært stor vekst i brunostsalget til Sør-Korea. There has been great growth in brown cheese sales to South Korea. Kombinasjonen av søtt og salt er allerede godt kjent i Sør-Korea, så det er nok ikke tilfeldig at mange der synes at brunost smaker godt. The combination of sweet and salty is already well known in South Korea, so it is probably no coincidence that many there think that brown cheese tastes good. Det er veldig interessant å se at de bruker brunosten litt annerledes enn vi gjør her i Norge. It is very interesting to see that they use the brown cheese a little differently than we do here in Norway. For eksempel bruker de brunost på pizza, noe vi aldri ville ha gjort i Norge. For example, they use brown cheese on pizza, something we would never have done in Norway. I tillegg pleier de i større grad å kverne brunosten i små biter. In addition, they tend to grind the brown cheese into smaller pieces to a greater extent. Det gjør vi ikke i Norge. We do not do that in Norway. Likevel er det mange i Sør-Korea som også ønsker å bruke brunosten slik vi gjør i Norge, og det har ført til at salget av ostehøvler også har økt i Sør-Korea. Nevertheless, there are many in South Korea who also want to use brown cheese as we do in Norway, and this has led to sales of cheese grinders also increasing in South Korea. Ostehøvler er også noe som er typisk norsk. Cheese planers are also something that is typically Norwegian.

Det er kult å se at brunosten nå begynner å spre seg til nye deler av verden. It's cool to see that the brown cheese is now starting to spread to new parts of the world. Brunosten er et av de mest kjente og kjære norske produktene vi har. Brunosten is one of the most famous and beloved Norwegian products we have. Nordmenn er virkelig stolte av brunosten, så om du ikke liker brunost, så bør du ikke si det høyt til en nordmann! Norwegians are really proud of brown cheese, so if you do not like brown cheese, then you should not say it out loud to a Norwegian! Brunost er en norsk delikatesse som dere må prøve om dere ikke allerede har gjort det. Brown cheese is a Norwegian delicacy that you must try if you have not already done so.

Det var alt for denne episoden. That was all for this episode. Dersom dere har noen spørsmål så ikke nøl med å ta kontakt med meg. If you have any questions, do not hesitate to contact me. Ha en vidunderlig dag videre! Have a wonderful day ahead!