41 – Soria Moria slott (folkeeventyr) (1)

Hei! Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere finner episoden på nettstedet til podcasten. Jeg legger ved en link i deskripsjonen under. Ellers vil jeg bare si at dere kan støtte podcasten på Patreon. Jeg setter veldig pris på alle som har valgt å gjøre det allerede. Dere finner en link til Patreon i deskripsjonen. Kos dere med episoden!

I denne episoden skal vi gå igjennom et av de mest kjente norske eventyrene, nemlig «Soria Moria slott». Eventyret ble skrevet ned på 1800-tallet, men er sannsynligvis mye eldre enn det. Alle nordmenn har hørt om Soria Moria, selv om de kanskje ikke vet akkurat hva det er. I 2019 kom «Askeladden 2» ut på kino i Norge. Filmen handler om Soria Moria slottet. Teodor Kittelsen, en kjent norsk maler, malte et av de mest kjente norske maleriene med dette eventyret som motiv. Det er dette maleriet jeg har brukt som bilde på denne episoden. Nå skal vi gå igjennom eventyret og jeg kommer til å stoppe opp og forklare vanskelige ord og uttrykk, i tillegg til å komme med en kjapp oppsummering for hver del. Først tenkte jeg å oppsummere hele eventyret.

Eventyret handler om Halvor som reiser ut med en skipper for å oppleve nye land. Etter en storm kommer de til et ukjent land. Halvor går rundt og utforsker. Til slutt kommer han til et slott der han finner ei prinsesse. Prinsessa ber Halvor om å gå ettersom det er et troll der, men Halvor er går ikke. Da får han beskjed om å drikke en drikk og ta et sverd som henger på veggen. Halvor tar sverdet og bruker det til å drepe trollet. Prinsessa blir veldig glad, men vil gjerne at Halvor også skal redde søstrene sine som er fanga i andre slott av andre troll. Halvor reiser til disse slottene og dreper trollene. Han redder alle prinsessene. Etter dette får han hjemlengsel, han vil gjerne reise hjem igjen for å se familien sin. Han får en ring av prinsessene, men de sier at han ikke må nevne dem ettersom han da ikke kan komme tilbake.

Halvor kommer hjem kledd i svært fine klær. Familien kjenner han først ikke igjen, men han sier så hvem han er. De blir svært overrasket og ønsker å vise ham til jentene i bygda. Halvor forteller disse jentene om prinsessene han har møtt, noe som gjør at prinsessene blir tryllet til stedet. Prinsessene tar ringen fra Halvor og forsvinner igjen. Siste del av eventyret handler om hvordan Halvor prøver å leite etter prinsessene og Soria Moria slott. Når ham kommer fram til slottet, ser han at det skal holdes et bryllup der. Han klarer å stoppe bryllupet og gifter seg da med en av prinsessene. Slik slutter eventyret. La oss høre det faktiske eventyret.

Soria Moria slott Det var en gang et par folk som hadde en sønn, og han hette Halvor. Like fra han var smågutt, ville han aldri ta seg noe til, men satt bare og raket i asken. Foreldrene satte ham bort i mange slags lære; men Halvor stanset ikke noen steds, for når han hadde vært borte i noen dager, rømte han av læren, løp hjem og satte seg i grua til å grave i asken igjen. Men så kom en gang en skipper og spurte Halvor om han ikke hadde lyst til å bli med ham og fare til sjøs og se fremmede land. Jo, det hadde Halvor lyst til, da var han ikke lenge uferdig.

Like fra = fra og med

Ta seg noe til = gjøre noe

Sette bort i mange slags lære = sendt ham til mange steder for å lære (spesielt praktiske ferdigheter som håndtverk)

Skipper = sjømann på ei skute

Fare til sjøs = Reise med båt på sjøen.

Her blir vi presentert for Halvor, hovedpersonen, som virker som en ganske håpløs gutt. Han rømmer bare fra læreren og holder på med aska hele dagen. Det er interessant å se at Halvor er svært lik Askeladden som er hovedpersonen i mange andre norske eventyr. Begge liker å holde på i aska og de blir også ofte kritisert av egen familie. Likevel er det noe som skal forandre skjebnen til Halvor, nemlig at han møter en skipper, sjømann, og blir med ham i båten.

Hvor de seilte, har jeg ikke hørt; men langt om lenge kom det en sterk storm, og da den var over og det ble stilt igjen, visste de ikke hvor de var; de hadde drevet opp mot en fremmed kyst, som ingen av dem var kjent på.

Da det var så stilt at det ikke rørte seg en fjær, ble de liggende her, og Halvor ba skipperen om han fikk lov å gå i land og se seg om, for han ville heller gå enn ligge og sove. «Synes du du kan vise deg for folk,» sa skipperen, «du har jo ikke annet til klær enn de fillene du står og går i.» Halvor ble ved sitt han, og så fikk han da lov til slutt; men han skulle komme tilbake igjen når det blåste opp. Så gikk han da, og det var et vakkert land; overalt der han kom fram, var det store sletter med åkrer og enger, men folk så han ingen av. Så tok det på å blåse, men Halvor syntes ikke han hadde sett nok ennå, og han ville gjerne gå litt lenger, for å se om han ikke kunne finne folk. Om en stund kom han på en stor vei, som var så jevn at en gjerne kunne trille et egg på den. Denne veien gikk nå Halvor etter, og da det led på kvelden, så han et stort slott langt borte, og det lyste det ut av. Han hadde gått hele dagen og ikke hatt noe videre niste med seg heller, og han var dyktig sulten; men dess nærmere han kom til slottet, dess reddere ble han også.

Langt om lenge – etter en god stund med tid.

Drevet opp mot – skipet flyter mot.

Gå i land – på norsk sier vi at skipet går i land når man går fra sjøen til land.

Å ha på seg filler – filler betyr i dette tilfellet å ha svært hullete og slitne klær.

Bli ved sitt – Dette betyr at noen står ved sitt og nekter å gi seg.

Jevn – flat og uten kanter og humper.

Trille – Rulle noe bortover, spesielt brukt om runde gjenstander.

Led på kvelden – begynner å bli kveld.

Niste – Matpakke

Dyktig sulten – veldig sulten. Dyktig blir her brukt som en forsterker av sulten, altså veldig sulten. Dette er ikke en vanlig bruk av ordet «dyktig», og jeg ville nok aldri ha sagt dette selv. Men man kan si det dersom man vil gjøre språket sitt mer spennende.

Dess … dess – dette er en konstruksjon på norsk som betyr «jo mer et eller anna, jo et eller anna ble han» for eksempel «jo nærmere han kom slottet, jo reddere ble han» eller «dess nærmere han kom slottet, dess reddere ble han». Han ble reddere og reddere jo nærmere han kom slottet.

Halvor går i land i det nye landet og ser seg rundt. Det er et svært vakkert land, men han ser ingen folk. Plutselig ser han et slott som skinner langt borte. Han begynner å gå mot slottet, men blir reddere og reddere jo nærmere han kommer. Det er veldig typisk i eventyr at man ikke spesifiserer stedet handlingen foregår. For eksempel vet vi ikke hvor Halvor befinner seg, men bare at det er langt borte fra hans hjemsted.

I slottet brant det på varmen, og Halvor gikk inn i kjøkkenet, som var så gildt at han aldri hadde sett så gildt et kjøkken; der var kjørel både av gull og sølv, men folk var der ingen av. Da Halvor hadde stått der en stund, og ingen kom ut, gikk han bort og lukket på en dør; der inne satt en prinsesse og spant på en rokk.

«Nei, nei da!» ropte hun, «tør det komme kristne folk hit? Men det er nok best du går igjen, dersom ikke trollet skal sluke deg; for her bor et troll med tre hoder.»

«Jeg er like glad om han hadde fire òg, så skulle jeg ha lyst til å se den karen», sa gutten, «og jeg går ikke, jeg har ikke noe vondt gjort; men mat får du gi meg, for jeg er fælt sulten.»

Da Halvor hadde spist seg mett, sa prinsessen til ham at han fikk prøve om han kunne svinge sverdet som hang på veggen; nei, han kunne ikke svinge det, han kunne ikke løfte det engang.

«Ja», sa prinsessen, «så får du ta deg en slurk av den flasken som henger ved siden, for deg gjør trollet når han skal ut og bruke sverdet.»

Halvor tok seg en slurk, og straks kunne han svinge sverdet som ingen ting. Nå mente han, skulle trollet komme tidsnok.

Brant det på varmen – En varmekilde (for eksempel et bål) brant og ga varme fra seg.

Gildt – I denne sammenhengen stort og fint. Dette er et ganske uvanlig ord å høre på bokmål, men det er svært vanlig på mi dialekt, men jeg bruker det litt annerledes.

Kjørel – Kar til å oppbevare noe i, altså ha noe i.

Rokk – Et gammelt redskap brukt til å spinne tråd med. Det er dette Tornerose (eller Sleaping Beauty) stikker seg på i det franske eventyret.

Kristne folk – i denne sammenhengen betyr det vanlige folk. Dette er ganske vanlig å høre i eventyr, men det er ikke noe man sier i moderne norsk. Uttrykket kommer nok fra ei tid da alle i Norge var kristne. Dette eventyret ble skrevet ned på 1800-tallet.

Være like glad – ikke bry seg.

Fælt sulten – Veldig sulten. Dette ligner på «dyktig sulten», altså at «fælt» blir brukt som en forsterket av «sulten».

Ta seg en slurk av noe – drikke litt av noe.

Tidsnok – I denne sammenhengen blir det brukt som «om ikke lenge».

Halvor går inn i slottet og inn på et svært stort og vakkert kjøkken. Likevel ser han ikke noen folk der. Han går litt rundt og møter til slutt ei prinsesse. Prinsessa er fanga av et troll med tre hoder, men Halvor er ikke redd. Han drikker litt av ei flaske som prinsessa gir ham, og klarer da å løfte sverdet som henger på veggen. Da er han klar til å sloss mot trollet. I norske eventyr er det veldig vanlig at det er et troll som er hovedfienden.

Rett som det var, kom trollet susende; Halvor bakom døren.

«Huttetu! her lukter så kristen manns blod!» sa trollet, og satte hodet inn igjennom døren.

«Ja, det skal du bli var», sa Halvor, og hugg alle hodene av det.

Prinsessen ble så glad for det hun var frelst, at hun både danset og sang; men så kom hun til å tenkte på søstrene sine, og så sa hun: «Gi nå søstrene mine også var frelst!»

«Hvor er de henne?» spurte Halvor.

Ja, så fortalte hun det; den ene var inntatt av et troll på et slott som var seks mil borte, og den andre var inntatt på et slott som var ni mil bortenfor det igjen.

«Men nå», sa hun, «må du først hjelpe meg å få ut dette skrovet her.»

Ja, Halvor var så sterk; han subbet allting bort og gjorde det ryddig og rent i en ruff.

Så levde han godt og vel, og neste morgen la han avsted i grålysningen; han hadde ingen ro på seg, han gikk og han sprang hele dagen. Da han fikk se slottet, ble han litt redd igjen; det var mye gildere enn det andre; men her var det heller ikke et menneske å se. Så gikk Halvor inn i kjøkkenet, og han stanset ikke der heller, men gikk like inn.

Komme susende – Komme veldig brått inn og med stor fart.