×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 21 – Kald Krig II: Asia kommer

21 – Kald Krig II: Asia kommer

Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne tekstene, også kalt transkripsjonene, til episodene på nettstedet til podcasten. Jeg kommer til å legge ved en link i deskripsjonen av denne episoden. Nå, la oss sette i gang med den Kalde Krigen!

Året er 1950. Kina har falt til kommunismen. Den Røde Arme marsjerer framover med sine kinesiske kamerater. Mao, den nye røde kjempen. USA er truet! Kommunismen er på frammarsj. Angrep i Korea! Hva kan gjøres? Skal kommunismen få vokse seg enda større? Skal nok et land falle i De Rødes hender? NEI! Koste hva det koste vil. Europa skal forsvares, Amerika skal forsvares, JA! Men akk, det skal også våre asiatiske brødre i øst! Kom til våpen, kjemp! Frihet, rettferdighet, brorskap! For disse idealene kjemper vi, alltid, til døden om vi må!

Jeg begynte med denne noe USA vennlige introduksjonen til denne episoden for å gi et inntrykk av hvordan amerikanerne kan ha følt det i 1950 ved begynnelsen av Koreakrigen. Det er viktig å si at teksten var skrevet fra et slikt bestemt perspektiv. Fra Sovjetunionens perspektiv så situasjonen helt annerledes ut. Dette er andre del av en serie om den Kalde Krigen. I første episode snakte jeg om begynnelsen av krigen, spesielt med fokus på det som skjedde i Europa fra 1945 til 1949. Det var her den Kalde Krigen begynte med at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble mer og mer spent etter slutten av Andre Verdenskrig. Splittelsen ble offisiell ved opprettelsen av Trumandoktrinen, Marshallplanen og NATO på amerikansk side, og Warszawa Pakta og kommunistiske overtakelsen av de øst europeiske landene. Dersom dere ønsker å høre på den episoden før dere hører på denne kan dere gå tilbake til episode 16 som heter «Kald Krig I – begynnelsen». Det kan være greit å ha hørt på den før dere hører på denne.

I denne andre episoden skal vi flytte fokuset fra Europa til Asia, spesielt med fokus på Kina, Korea og Japan. La oss begynne med Kina. Fra 1927 til 1949, 1927 til 1949, var det borgerkrig i Kina. Borgerkrig betyr en krig mellom innbyggerne i en stat, i stedet for at en annen stat angriper. Dette var en svært urolig og destabiliserende periode i Kina og derfor også i Asia. Japan prøvde å utnytte denne situasjonen ved å angripe Kina i 1937. Krigen mot Japan varte til 1945 og var svært blodig. Japanerne ødela, brente og drepte i sin okkupasjon og krig med Kina. Det var en svært stygg og blodig krig som tok mange menneskeliv. Kina hadde lenge hatt kontroll over Korea som en koloni, men denne ble tatt av Japan. Under andre verdenskrig invaderte Japan Korea.

Borgerkrigen i Kina ble først og fremst utkjempet av kommunistene, under Mao Zedong, og nasjonalistene, under kontroll av Chang Kai-Shek. Da Japan angrep Kina i 1937, bestemte kommunistene og nasjonalistene å flytte fokuset fra hverandre slik at de kunne motstå den nye fienden, Japan. Likevel var det aldri et godt samarbeid mellom dem, men de klarte å legge til side borgerkrigen fram til krigens slutt i 1945. Da brøt borgerkrigen ut igjen, og den kom til å vare fram til 1949.

Korea hadde lenge vært under kinesisk kontroll, men ble tatt av Japan i 1910. Den japanske okkupasjonen av Korea varte fram til 1945. Da USA og Sovjetunionen var ferdig med krigen i Europa etter Tysklands fall mai 1945, flyttet de allierte fokuset sitt til Asia og Japan. Japan ble beseiret og de allierte marsjerte inn i Korea fra nord og sør. Amerikanerne kom fra sør og beveget seg mot nord, mens Sovjetunionen kom fra nord og beveget seg sørover. De to hærene møttes på den 38. nordlige breddegrad i 1945. Planen var å gjenforene landet, altså å slå sammen nord og sør til et samlet Korea igjen, men dette skjedde aldri. Slik ble Nord- og Sør-Korea født. Akkurat som Tyskland ble delt i en kommunistisk østdel og kapitalistisk vestdel, ble Korea delt i et USA-vennlig sør og et Sovjetvennlig og kommunistisk nord.

I Kina fortsatte borgerkrigen i 1945. USA ønsket at Chang Kai-Shek og nasjonalistene skulle vinne krigen, men de blandet seg ikke veldig mye inn. USA var mer fokusert på Europa i denne perioden. I tillegg var verken Sovjetunionen eller USA særlig interesserte i å sende inn tropper etter den kanskje verste krigen i historien. Mange millioner mennesker var tapt, Europa og Sovjetunionen lå i ruiner. Man må også huske på at Kina i den tiden var et helt annet land enn det er i dag. I dag er Kina et av de sterkeste landene i verden, både økonomisk og militært, i tillegg til at det begynner å bli teknologisk høyt utviklet – bare tenk på et kinesisk merke som Huawei som lager god og billig elektronikk, særlig smarttelefoner. Kina på 1940-tallet var derimot et svært fattig land; de aller fleste i Kina var bønder som levde på landsbygda. Så verken USA eller Sovjetunionen blandet seg særlig inn i borgerkrigen, selv om USA gjerne ønsket at nasjonalistene skulle vinne.

Slik endte det altså ikke. Mao Zedong kom seirende ut av borgerkrigen i 1949 – Kina ble kommunistisk. Mao er en av de mest kjente kommunistiske skikkelsene i historien, kanskje bare bak Marx, Lenin og Stalin. Han har vært og er fremdeles et sterkt nasjonalsymbol i Kina for kommunismens seier. Og dette er gjerne høydepunktet i Mao Zedongs karriere. Kinas senere utvikling skulle vise seg å bli vanskelig, for eksempel med «Det store skrittet framover», jordbruks- og industripolitikk som førte til flere millioner dødsfall. Men i 1949 var han på topp. Han signerte en allianse med Sovjetunionen og Stalin i 1950. Nasjonalistene var likevel ikke utslettet – de flyktet til den kinesiske øyen Taiwan. Senere skulle de få støtte av USA. Det er dette som er bak den moderne kontroversen rundt Taiwan og Kina. Kina mener at Taiwan er en rettmessig del av Kina, men det er ikke alle som er enige med det.

Da Kina falt til kommunismen, var det mange i USA som ble engstelige, redde. Dersom Kina falt, hva ville så skje i resten av Asia? Ville land på land falle til kommunismen? Ville hele Asia bli kommunistisk? Svaret er selvsagt nei, men det kunne de ikke vite da. På samme side var Kina redde for at USA skulle angripe dem – Mao måtte redde revolusjonen ved å styrke den. Løsningen ble å gå inn i en allianse med Sovjetunionen i 1950. USA godtok ikke et kinesisk kommunistisk styre i Kina og anerkjente derfor Taiwan som det rettmessige regimet i Kina. Altså at Taiwan var det egentlige Kina. Dette er grunnen til at Taiwan lenge hadde Kinas plass i FNs sikkerhetsråd.

Greit, da vet vi hvor Kina var i 1950, og vi er klar til å gå over til å se mer på Korea. Egentlig var planen at Sovjetunionen og USA skulle trekke seg langsomt ut av landet slik at nord og sør delene kunne slå seg sammen igjen til et samlet Korea. Slik ble det ikke. Spenningene økte mellom Sovjetunionen og USA, noe som gjorde at verken USA eller Sovjetunionen kunne godta at den andre parten fikk et regime som var vennlig mot dem. Med andre ord, de klarte ikke å bli enige om en avtale om å forene de to delene. Dermed endret planen seg til å heller styrke sine egne deler. I nord regjerte Kim Il-Sung, en kommunist som var vennligstilt mot Sovjetunionen. I sør var det Syngman Rhee som var leder, også han en diktator, men han var alliert med USA. Både Sør-Korea og Nord-Korea var altså diktatur i begynnelsen.

Nå må vi likevel spørre oss selv hvorfor USA var villig til å kjempe en krig i Korea for å redde Sør-Korea. USA blandet seg ikke særlig mye inn i borgerkrigen i Kina som endte i 1949. Hvorfor var Korea så viktig for amerikanerne? Det er viktig å huske på at Sør-Korea i 1950 ikke var i nærheten engang av hva det er i dag. Akkurat som Kina var både Sør- og Nord-Korea svært fattige bondesamfunn. Ingen av dem hadde noe særlig med industri. Grunnen til at Sovjetunionen var villig til å støtte Nord-Korea i krig var at de trodde at USA ikke kom til å blande seg i krigen – USA hadde nemlig allerede trukket ut sine tropper fra landet. Nord-Korea var sterkere militært enn Sør-Korea som bare hadde en politistyrke og ikke et eget militære. I tillegg kunne Kina hjelpe om det skulle bli nødvendig slik at Sovjetunionen slapp å blande seg direkte inn.

Forholdene lå til rette for en nord-koreansk angrep i 1950, altså Nord-Korea var klar til å krige mot Sør-Korea for å samle landet igjen. Dermed brøt det ut krig i Korea da nord-koreanske tropper krysset grensen, altså gikk over grensen, mot Sør-Korea. Sør-Korea ble tatt helt på sengen. Å bli tatt på sengen betyr at de ble svært overrasket av angrepet og var absolutt ikke klar. Nord-Korea marsjerte langt inn i Sør-Korea og tvang de sør-koreanske troppene til å trekke seg helt tilbake i den sydlige delen av landet. Sydlig betyr i sørenden.

USA var redd for hva som kom til å skje med Japan og andre asiatiske land dersom Sør-Korea kom til å falle for kommunismen. De mistenkte at Sovjetunionen lå bak angrepet, altså at det var Sovjetunionen som var hjernen bak krigen. Dette stemmer egentlig ikke. Det var Kim Il-Sung som presset på for krig, men han angrep ikke før han fikk tillatelse fra Stalin. Da Nord-Korea hadde nådd helt til sørenden av Sør-Korea, begynte USA å svare. På grunn av den amerikanske okkupasjonen av Japan, som ligger rett ved, var det mange amerikanske tropper svært nære. USA tilkalte til et krisemøte i FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet i FN i 1950 bestod av de permanente medlemslandene Frankrike, Storbritannia, USA, Sovjetunionen og Kina som alle har vetorett. På tidspunktet da Nord-Korea angrep Sør-Korea hadde Sovjetunionen boikottet FNs sikkerhetsråd på grunn av at Taiwan var tildelt Kinas plass i rådet.

På grunn av at verken den kommunistiske Kina under Mao eller Sovjetunionen under Stalin kunne eller ville bruke sin vetorett i Sikkerhetsrådet i FN, klarte USA å få FN støtte i krigen mot Nord-Korea. FN støttet dermed Sør-Korea i krigen. Slik kunne USA ganske lett legitimere, altså rettferdiggjøre, sin krig mot Nord-Korea. USA beveget troppene og fikk dem over til Sør-Korea. Nord-Korea ble tvunget tilbake til den 38. breddegrad, stedet der landet var delt i fra 1945 av. Generalen under det hele, MacArthur, som også hadde kjempet i andre verdenskrig, hadde store suksess. Han ønsket å presse på videre, altså krysse den 38. nordlige breddegrad. Dette fikk han lov til og FN troppene, primært USA, krysset den 38. breddegrad med mål om å forene Korea til et samlet land, helst knyttet til USA og den vestlige sfæren.

USA og FN troppene beveget seg over den 38. breddegrad og inn i Nord-Korea. Vi er fortsatt i 1950. MacArthur ønsket å presse på til hele Nord-Korea var okkupert. Da han begynte å nærme seg nordenden av Nord-Korea, truet Kina med å blande seg inn i krigen på nord-koreansk side. General MacArthur brydde seg ikke og fortsatte å marsjere nordover. Kina gjorde realitet av truslene sine – de sendte flere hundre tusener av soldater mot USA og FN troppene. Selv om USA hadde langt bedre og mer teknologisk avansert utstyr, hadde Kina et overveldende numerisk overtak. Kineserne var rett og slett så mange at de kunne kompensere for dårlig utstyr med flere folk. Slik hendte det at Kina og Nord-Korea sammen gikk på offensiven og presset USA tilbake til den 38. breddegrad.

General MacArthur ønsket å bruke atomvåpen mot Nord-Korea og Kina for å vinne krigen. Han ønsket å bombe store deler av nord Kina for å tvinge dem ut av krigen. Det han derimot ikke visste var at Sovjetunionen lovet å støtte Kina militært dersom USA skulle angripe Kina direkte. Dersom USA hadde brukt atomvåpen mot Kina kunne det ha utløst en tredjeverdenskrig mot Sovjetunionen. Vi skal derfor være glade for at den amerikanske presidenten, Truman, nektet å godkjenne bruken av atomvåpen; ikke bare på grunn av at det kunne ha utløst en ny verdenskrig, men også på grunn av de store ødeleggelsene og menneskelige tapene atomvåpen hadde ført til. MacArthur ble fjernet som general ettersom Truman var redd for hva han kunne komme på å gjøre der nede. I tillegg begynte deres forhold å bli ganske åpenlyst kaldt. Macarthur ble derfor fjernet og krigen stabiliserte seg på den 38. breddegrad. Verken USA eller Nord-Korea og Kina gikk på en ny offensiv.

Alt dette skjedde innenfor året 1950. Denne elleville krigen som hadde bølget fram og tilbake, helt fra den sørligste spissen av Sør-Korea til den nordligste delen av Nord-Korea, var nå tilbake til det samme punktet som man hadde startet på: Den 38. nordlige breddegrad. Slik skulle det også ende, men ikke før i 1953. Hvorfor tok det tre ytterligere år før krigen endte? En av grunnene var at Stalin ønsket at krigen skulle fortsette. Han så på krigen som en god måte å tvinge USA til å bruke ressurser slik at de ikke gikk på offensiven andre steder. Slik var Koreakrigen en slags sikkerhet for den sovjetiske diktatoren. Da Stalin døde i 1953, gikk det ikke lang tid før Sør-Korea og Nord-Korea signerte en våpenhvileavtale, altså at de skulle stoppe å krige. Korea var fremdeles delt i to parter, Nord- og Sør-Korea, noe landet fortsatt er i dag.

Hva var konsekvensene av Koreakrigen? USA viste at de var villige til å forsvare sine allierte, selv et fattig bondesamfunn som Sør-Korea. Ikke lenge etter krigen erklærte USA at de var villige til å forsvare Taiwan. Krigen kan også ha vært viktig i USAs framtidige innblanding i Vietnam. I tillegg brukte USA Koreakrigen som en unnskyldning til å ruste opp Vest-Tyskland. Tyskland var tvunget til å legge bort all våpenindustri etter andre verdenskrig, men nå så USA at det kunne være bra å ha et sterke Vest-Tyskland i forsvaret av Vest-Europa. Koreakrigen viste at kommunistene var en stor trussel, og dette gjorde at prosessen med å integrere (få inn) Tyskland i NATO ble lettere. Vest-Tyskland ble en del av Vest-Europa på en helt annen måte etter Koreakrigen. Likevel var ikke krigen noen stor suksess for USA; krigen endte med uavgjort og ingen særlig endring av grensene som fortsatt stod på den 38. breddegrad.

For Sovjetunionen var krigen ingen suksess. Den hadde styrket Kina; kina fikk stor prestisje og ære av å ha kjempet og hjulpet Nord-Korea til å presse tilbake USA. I tillegg hadde krigen gjort det mulig for USA å styrke Vest-Tyskland og sitt forhold til sine europeiske allierte. Situasjonen etter Koreakrigen var derfor dårligere for Sovjetunionen enn den hadde vært før. I tillegg førte krigen til at forholdet mellom Kina og USA forverret seg. Kina og USA forble bitre fiender fram til slutten av 1960-tallet da forholdet ble noe bedre.

Kim Il-Sungs Nord-Korea og Syngman Rhees Sør-Korea vant utvilsomt mest på krigen. Begge diktatorene sikret sin posisjon og sine land. Regimene deres var trygge, og de hadde nå sikret hjelp og støtte fra sine allierte. Nord-Korea og Sovjetunionen på en side og Sør-Korea og USA på den andre. Rhee var president i Sør-Korea fram til han ble tvunget til å gi seg i 1960, da var han 84år. Sør-Korea ble etter dette et mer demokratisk land, og etter hvert fikk de en stor, faktisk massiv økonomisk vekst. I dag er Sør-Korea et av de rikeste landene i verden. Nord-Korea på den andre siden er enda et diktatur. I dag er det Kim Jong-Un som er presidenten. Han er barnebarnet til Kim Il-Sung. Kim Il-Sung var altså bestefaren til Kim Jong-Un. I dag er Nord-Korea et av de mest lukkede og fattige landene i verden, i stor kontrast til det rike Sør-Korea.

Til slutt ønsker jeg å se litt kjapt på Japan. Japan ble etter andre verdenskrig okkupert av USA. USA satset på å bygge ned våpenindustrien og tungindustrien i landet og demokratisere det. Begynnelsen av den Kalde Krigen gjorde at USA reverserte nedbyggingen av tungindustrien i Japan. Dette betyr at de valgte å ikke fjerne tungindustrien i Japan allikevel. Det var viktigere for USA å ha en sterk japansk alliert mot Sovjetunionen enn å straffe dem for andre verdenskrig. Japan ble et klart kapitalistisk og demokratisk land, og USA trakk seg mer og mer til sidelinjen. Okkupasjonen var offisielt slutt i 1951 da fredsavtalen i San Fransisco ble undertegnet. Verken Kina eller Sovjetunionen undertegnet avtalen. USA hadde fremdeles kontroll over noen øyer, Ryukyu Øyene, som de brukte til militærbase. Disse ble gitt over til Japan igjen i 1972.

Vi stopper her. I denne episoden har vi sett hvordan Den Kalde krigen spredde seg til Asia, først i Kina og deretter til Korea. Koreakrigen var svært viktig for utviklingen av den Kalde Krigen. Det var den første konfrontasjonen mellom øst og vest, altså den først krigen i den Kalde Krigen. Koreakrigen viste hvordan kriger kom til å bli utkjempet under den Kalde Krigen; USA og Sovjetunionen kom aldri til å kjempe direkte mot hverandre, men støttet ulike parter i en konflikt som kriget mot hverandre. I dette eksempelet var det Nord-Korea mot Sør-Korea. Senere skal vi se andre eksempler på slike konflikter, for eksempel i Vietnam.

Jeg tror episodene om den Kalde Krigen kan være litt vanskeligere enn de andre episodene, spesielt dersom du ikke er så kjent med materialet og de historiske hendelsene. Da vil jeg anbefale dere å høre på episoden en gang til, noe som er en god måte å lære norsk. Slik tror jeg dere kan få mer ut av episoden.

Send meg også gjerne en tilbakemelding om hva dere synes om denne serien om den Kalde Krigen. Er det vanskelig å forstå? Er det spennende? Ønsker dere at jeg skal lage en episode om noe knyttet til den Kalde Krigen? Planen min er å sannsynligvis lage neste episode i serien om den Kalde Krigen om Vietnam og utviklingen der fram til Vietnamkrigen.

Da tror jeg at jeg har sagt alt det jeg vil. Takk for at dere har hørt på og lykke til med norsklæring. Ha det bra!


21 – Kald Krig II: Asia kommer 21 – Kalter Krieg II: Asien naht 21 – Cold War II: Asia is coming 21 – Segunda Guerra Fría: Asia se acerca 21 – Guerre froide II : l'Asie arrive 21 – Tweede Koude Oorlog: Azië komt eraan 21 – Segunda Guerra Fria: a Ásia está chegando 21 – Вторая холодная война: Азия приближается 21 – Друга холодна війна: Азія наближається 21 – 第二次冷战:亚洲来了

Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne tekstene, også kalt transkripsjonene, til episodene på nettstedet til podcasten. Before we begin, I just want to remind you that you can find the lyrics, also called the transcripts, of the episodes on the podcast's website. Prieš pradedant, noriu jums priminti, kad epizodų tekstus, dar vadinamus nuorašu, galite rasti podcast svetainėje. Jeg kommer til å legge ved en link i deskripsjonen av denne episoden. I'll attach a link to the description of this episode. Nå, la oss sette i gang med den Kalde Krigen! Now, let's start the Cold War! Dabar pradėkime šaltąjį karą!

Året er 1950. Kina har falt til kommunismen. China has fallen to communism. Kinija pateko į komunizmą. Den Røde Arme marsjerer framover med sine kinesiske kamerater. The Red Army marches forward with its Chinese comrades. Raudonoji armija žygiuoja į priekį su savo bendražygiais kinais. Mao, den nye røde kjempen. Mao, the new red giant. Mao, naujasis raudonasis milžinas. USA er truet! The United States is threatened! Jungtinėms Valstijoms gresia pavojus! Kommunismen er på frammarsj. Communism is on the rise. Komunizmas auga. Angrep i Korea! Attack in Korea! Ataka Korėjoje! Hva kan gjøres? What can be done? Ką galima padaryti? Skal kommunismen få vokse seg enda større? Should communism grow even bigger? Ar reikia leisti komunizmui dar labiau augti? Skal nok et land falle i De Rødes hender? Should another country fall into the hands of the Reds? Ar kita šalis pateks į raudonųjų rankas? NEI! NO! Koste hva det koste vil. Cost what it will cost. Kainuos kiek kainuos. Europa skal forsvares, Amerika skal forsvares, JA! Europe must be defended, America must be defended, YES! Europa turi būti ginama, Amerika turi būti ginama, TAIP! Men akk, det skal også våre asiatiske brødre i øst! But alas, so will our Asian brothers in the East! Deja, taip turi ir mūsų broliai azijiečiai Rytuose! Kom til våpen, kjemp! Come to arms, fight! Ginkluotis, kovoti! Frihet, rettferdighet, brorskap! Freedom, justice, brotherhood! Laisvė, teisingumas, brolija! For disse idealene kjemper vi, alltid, til døden om vi må! For these ideals we fight, always, to death if we must! Dėl šių idealų mes visada kovojame iki mirties, jei reikia!

Jeg begynte med denne noe USA vennlige introduksjonen til denne episoden for å gi et inntrykk av hvordan amerikanerne kan ha følt det i 1950 ved begynnelsen av Koreakrigen. I began with this somewhat US-friendly introduction to this episode to give an impression of how the Americans may have felt in the 1950s at the beginning of the Korean War. Pradėjau nuo šios šiek tiek JAV draugiškos šio epizodo įvado, kad susidaryčiau įspūdį, kaip amerikiečiai galėjo jaustis 1950 m. Korėjos karo pradžioje. Det er viktig å si at teksten var skrevet fra et slikt bestemt perspektiv. It is important to say that the text was written from such a specific perspective. Svarbu pasakyti, kad tekstas buvo parašytas iš tokios specifinės perspektyvos. Fra Sovjetunionens perspektiv så situasjonen helt annerledes ut. From the perspective of the Soviet Union, the situation looked completely different. Žvelgiant iš Sovietų Sąjungos perspektyvos, situacija atrodė visiškai kitaip. Dette er andre del av en serie om den Kalde Krigen. This is the second part of a series about the Cold War. I første episode snakte jeg om begynnelsen av krigen, spesielt med fokus på det som skjedde i Europa fra 1945 til 1949. In the first episode, I talked about the beginning of the war, especially focusing on what happened in Europe from 1945 to 1949. Det var her den Kalde Krigen begynte med at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble mer og mer spent etter slutten av Andre Verdenskrig. It was here that the Cold War began with relations between the United States and the Soviet Union becoming more and more tense after the end of World War II. Čia prasidėjo Šaltasis karas, o JAV ir Sovietų Sąjungos santykiai po Antrojo pasaulinio karo tapo vis įtempti. Splittelsen ble offisiell ved opprettelsen av Trumandoktrinen, Marshallplanen og NATO på amerikansk side, og Warszawa Pakta og kommunistiske overtakelsen av de øst europeiske landene. The split became official with the creation of the Truman Doctrine, the Marshall Plan and NATO on the American side, and the Warsaw Pact and the communist takeover of the Eastern European countries. Skilimas tapo oficialus, kai buvo sukurta Trumano doktrina, Maršalo planas ir NATO iš Amerikos pusės, Varšuvos paktas ir komunistinis Rytų Europos šalių perėmimas. Dersom dere ønsker å høre på den episoden før dere hører på denne kan dere gå tilbake til episode 16 som heter «Kald Krig I – begynnelsen». If you want to listen to that episode before you listen to it, you can go back to episode 16 called "Cold War I - The Beginning". Jei norite klausytis tos serijos prieš klausydami šios, galite grįžti į 16 seriją, pavadintą „Pirmasis šaltasis karas – pradžia“. Det kan være greit å ha hørt på den før dere hører på denne. It may be okay to have listened to it before you listen to it.

I denne andre episoden skal vi flytte fokuset fra Europa til Asia, spesielt med fokus på Kina, Korea og Japan. In this second episode, we will shift the focus from Europe to Asia, especially with a focus on China, Korea and Japan. Šiame antrajame epizode mes perkelsime dėmesį nuo Europos į Aziją, ypatingą dėmesį skirdami Kinijai, Korėjai ir Japonijai. La oss begynne med Kina. Let's start with China. Pradėkime nuo Kinijos. Fra 1927 til 1949, 1927 til 1949, var det borgerkrig i Kina. From 1927 to 1949, 1927 to 1949, there was civil war in China. 1927–1949, 1927–1949 metais Kinijoje vyko pilietinis karas. Borgerkrig betyr en krig mellom innbyggerne i en stat, i stedet for at en annen stat angriper. Civil war means a war between the inhabitants of a state, instead of another state attacking. Dette var en svært urolig og destabiliserende periode i Kina og derfor også i Asia. This was a very turbulent and destabilizing period in China and therefore also in Asia. Japan prøvde å utnytte denne situasjonen ved å angripe Kina i 1937. Japan tried to exploit this situation by attacking China in 1937. Krigen mot Japan varte til 1945 og var svært blodig. The war against Japan lasted until 1945 and was very bloody. Japanerne ødela, brente og drepte i sin okkupasjon og krig med Kina. The Japanese destroyed, burned and killed in their occupation and war with China. Det var en svært stygg og blodig krig som tok mange menneskeliv. It was a very ugly and bloody war that took many lives. Kina hadde lenge hatt kontroll over Korea som en koloni, men denne ble tatt av Japan. China had long had control over Korea as a colony, but this was taken by Japan. Under andre verdenskrig invaderte Japan Korea. During World War II, Japan invaded Korea.

Borgerkrigen i Kina ble først og fremst utkjempet av kommunistene, under Mao Zedong, og nasjonalistene, under kontroll av Chang Kai-Shek. The civil war in China was fought primarily by the Communists, under Mao Zedong, and the Nationalists, under the control of Chang Kai-Shek. Da Japan angrep Kina i 1937, bestemte kommunistene og nasjonalistene å flytte fokuset fra hverandre slik at de kunne motstå den nye fienden, Japan. When Japan attacked China in 1937, the Communists and Nationalists decided to shift their focus from each other so that they could resist the new enemy, Japan. Likevel var det aldri et godt samarbeid mellom dem, men de klarte å legge til side borgerkrigen fram til krigens slutt i 1945. Nevertheless, there was never good cooperation between them, but they managed to put aside the civil war until the end of the war in 1945. Da brøt borgerkrigen ut igjen, og den kom til å vare fram til 1949. Then the civil war broke out again, and it lasted until 1949.

Korea hadde lenge vært under kinesisk kontroll, men ble tatt av Japan i 1910. Korea had long been under Chinese control, but was taken by Japan in 1910. Den japanske okkupasjonen av Korea varte fram til 1945. The Japanese occupation of Korea lasted until 1945. Da USA og Sovjetunionen var ferdig med krigen i Europa etter Tysklands fall mai 1945, flyttet de allierte fokuset sitt til Asia og Japan. When the United States and the Soviet Union ended the war in Europe after the fall of Germany in May 1945, the Allies shifted their focus to Asia and Japan. Japan ble beseiret og de allierte marsjerte inn i Korea fra nord og sør. Japan was defeated and the Allies marched into Korea from the north and south. Amerikanerne kom fra sør og beveget seg mot nord, mens Sovjetunionen kom fra nord og beveget seg sørover. The Americans came from the south and moved north, while the Soviet Union came from the north and moved south. De to hærene møttes på den 38. nordlige breddegrad i 1945. The two armies met at the 38th northern latitude in 1945. Planen var å gjenforene landet, altså å slå sammen nord og sør til et samlet Korea igjen, men dette skjedde aldri. The plan was to reunite the country, that is, to merge north and south into a united Korea again, but this never happened. Slik ble Nord- og Sør-Korea født. This is how North and South Korea were born. Akkurat som Tyskland ble delt i en kommunistisk østdel og kapitalistisk vestdel, ble Korea delt i et USA-vennlig sør og et Sovjetvennlig og kommunistisk nord. Just as Germany was divided into a communist east and a capitalist west, Korea was divided into a US-friendly south and a Soviet-friendly and communist north.

I Kina fortsatte borgerkrigen i 1945. In China, the civil war continued in 1945. USA ønsket at Chang Kai-Shek og nasjonalistene skulle vinne krigen, men de blandet seg ikke veldig mye inn. The United States wanted Chang Kai-Shek and the nationalists to win the war, but they did not interfere much. USA var mer fokusert på Europa i denne perioden. The United States was more focused on Europe during this period. I tillegg var verken Sovjetunionen eller USA særlig interesserte i å sende inn tropper etter den kanskje verste krigen i historien. In addition, neither the Soviet Union nor the United States were particularly interested in sending troops after perhaps the worst war in history. Mange millioner mennesker var tapt, Europa og Sovjetunionen lå i ruiner. Many millions of people were lost, Europe and the Soviet Union lay in ruins. Man må også huske på at Kina i den tiden var et helt annet land enn det er i dag. One must also keep in mind that China at that time was a completely different country than it is today. I dag er Kina et av de sterkeste landene i verden, både økonomisk og militært, i tillegg til at det begynner å bli teknologisk høyt utviklet – bare tenk på et kinesisk merke som Huawei som lager god og billig elektronikk, særlig smarttelefoner. Today, China is one of the strongest countries in the world, both economically and militarily, in addition to being technologically highly developed - just think of a Chinese brand like Huawei that makes good and cheap electronics, especially smartphones. Kina på 1940-tallet var derimot et svært fattig land; de aller fleste i Kina var bønder som levde på landsbygda. China in the 1940s, on the other hand, was a very poor country; the vast majority in China were peasants living in the countryside. Så verken USA eller Sovjetunionen blandet seg særlig inn i borgerkrigen, selv om USA gjerne ønsket at nasjonalistene skulle vinne. So neither the United States nor the Soviet Union interfered particularly in the civil war, even though the United States wanted the nationalists to win.

Slik endte det altså ikke. That's not how it ended. Mao Zedong kom seirende ut av borgerkrigen i 1949 – Kina ble kommunistisk. Mao Zedong emerged victorious from the 1949 civil war - China became communist. Mao er en av de mest kjente kommunistiske skikkelsene i historien, kanskje bare bak Marx, Lenin og Stalin. Mao is one of the most famous communist figures in history, perhaps only behind Marx, Lenin and Stalin. Han har vært og er fremdeles et sterkt nasjonalsymbol i Kina for kommunismens seier. He has been and still is a strong national symbol in China for the victory of communism. Og dette er gjerne høydepunktet i Mao Zedongs karriere. And this is often the highlight of Mao Zedong's career. Kinas senere utvikling skulle vise seg å bli vanskelig, for eksempel med «Det store skrittet framover», jordbruks- og industripolitikk som førte til flere millioner dødsfall. China's later development was to prove difficult, for example with the "Great Step Ahead", agricultural and industrial policies that led to several million deaths. Men i 1949 var han på topp. But in 1949 he was at the top. Han signerte en allianse med Sovjetunionen og Stalin i 1950. He signed an alliance with the Soviet Union and Stalin in 1950. Nasjonalistene var likevel ikke utslettet – de flyktet til den kinesiske øyen Taiwan. However, the nationalists were not annihilated - they fled to the Chinese island of Taiwan. Senere skulle de få støtte av USA. Later, they were to be supported by the United States. Det er dette som er bak den moderne kontroversen rundt Taiwan og Kina. This is what is behind the modern controversy surrounding Taiwan and China. Kina mener at Taiwan er en rettmessig del av Kina, men det er ikke alle som er enige med det. China believes that Taiwan is a legitimate part of China, but not everyone agrees.

Da Kina falt til kommunismen, var det mange i USA som ble engstelige, redde. When China fell to communism, many in the United States became anxious, scared. Dersom Kina falt, hva ville så skje i resten av Asia? If China fell, what would happen in the rest of Asia? Ville land på land falle til kommunismen? Would country after country fall to communism? Ville hele Asia bli kommunistisk? Would the whole of Asia become communist? Svaret er selvsagt nei, men det kunne de ikke vite da. The answer is of course no, but they could not know then. På samme side var Kina redde for at USA skulle angripe dem – Mao måtte redde revolusjonen ved å styrke den. On the same hand, China was afraid that the United States would attack them - Mao had to save the revolution by strengthening it. Løsningen ble å gå inn i en allianse med Sovjetunionen i 1950. The solution was to enter into an alliance with the Soviet Union in 1950. USA godtok ikke et kinesisk kommunistisk styre i Kina og anerkjente derfor Taiwan som det rettmessige regimet i Kina. The United States did not accept a Chinese communist regime in China and therefore recognized Taiwan as the legitimate regime in China. Altså at Taiwan var det egentlige Kina. That is, Taiwan was the real China. Dette er grunnen til at Taiwan lenge hadde Kinas plass i FNs sikkerhetsråd. This is why Taiwan has long had China's place in the UN Security Council.

Greit, da vet vi hvor Kina var i 1950, og vi er klar til å gå over til å se mer på Korea. All right, then we know where China was in 1950, and we're ready to go over to see more of Korea. Egentlig var planen at Sovjetunionen og USA skulle trekke seg langsomt ut av landet slik at nord og sør delene kunne slå seg sammen igjen til et samlet Korea. In fact, the plan was for the Soviet Union and the United States to slowly withdraw from the country so that the northern and southern parts could reunite into a united Korea. Slik ble det ikke. That was not the case. Spenningene økte mellom Sovjetunionen og USA, noe som gjorde at verken USA eller Sovjetunionen kunne godta at den andre parten fikk et regime som var vennlig mot dem. Tensions increased between the Soviet Union and the United States, which meant that neither the United States nor the Soviet Union could accept that the other party had a regime that was friendly to them. Med andre ord, de klarte ikke å bli enige om en avtale om å forene de to delene. In other words, they failed to agree on an agreement to unite the two parts. Dermed endret planen seg til å heller styrke sine egne deler. Thus, the plan changed to rather strengthen its own parts. I nord regjerte Kim Il-Sung, en kommunist som var vennligstilt mot Sovjetunionen. In the north, Kim Il-Sung, a communist who was friendly to the Soviet Union, ruled. I sør var det Syngman Rhee som var leder, også han en diktator, men han var alliert med USA. In the south, Syngman Rhee was the leader, also a dictator, but he was allied with the United States. Både Sør-Korea og Nord-Korea var altså diktatur i begynnelsen. Both South Korea and North Korea were dictatorships in the beginning.

Nå må vi likevel spørre oss selv hvorfor USA var villig til å kjempe en krig i Korea for å redde Sør-Korea. Now we still have to ask ourselves why the United States was willing to fight a war in Korea to save South Korea. USA blandet seg ikke særlig mye inn i borgerkrigen i Kina som endte i 1949. The United States did not interfere much in the civil war in China that ended in 1949. Hvorfor var Korea så viktig for amerikanerne? Why was Korea so important to the Americans? Det er viktig å huske på at Sør-Korea i 1950 ikke var i nærheten engang av hva det er i dag. It is important to remember that in 1950 South Korea was not even close to what it is today. Akkurat som Kina var både Sør- og Nord-Korea svært fattige bondesamfunn. Like China, both South and North Korea were very poor peasant societies. Ingen av dem hadde noe særlig med industri. None of them had anything special to do with industry. Grunnen til at Sovjetunionen var villig til å støtte Nord-Korea i krig var at de trodde at USA ikke kom til å blande seg i krigen – USA hadde nemlig allerede trukket ut sine tropper fra landet. The reason why the Soviet Union was willing to support North Korea in war was that they believed that the United States would not interfere in the war - the United States had already withdrawn its troops from the country. Nord-Korea var sterkere militært enn Sør-Korea som bare hadde en politistyrke og ikke et eget militære. North Korea was stronger militarily than South Korea, which had only one police force and not its own military. I tillegg kunne Kina hjelpe om det skulle bli nødvendig slik  at Sovjetunionen slapp å blande seg direkte inn. In addition, China could help if necessary so that the Soviet Union did not interfere directly.

Forholdene lå til rette for en nord-koreansk angrep i 1950, altså Nord-Korea var klar til å krige mot Sør-Korea for å samle landet igjen. Conditions were ready for a North Korean attack in 1950, ie North Korea was ready to fight against South Korea to reunite the country. Dermed brøt det ut krig i Korea da nord-koreanske tropper krysset grensen, altså gikk over grensen, mot Sør-Korea. Thus, war broke out in Korea when North Korean troops crossed the border, ie crossed the border, towards South Korea. Sør-Korea ble tatt helt på sengen. South Korea was completely taken to bed. Å bli tatt på sengen betyr at de ble svært overrasket av angrepet og var absolutt ikke klar. Being taken to bed means that they were very surprised by the attack and were certainly not ready. Nord-Korea marsjerte langt inn i Sør-Korea og tvang de sør-koreanske troppene til å trekke seg helt tilbake i den sydlige delen av landet. North Korea marched far into South Korea, forcing South Korean troops to withdraw completely into the southern part of the country. Sydlig betyr i sørenden. Southern means at the southern end.

USA var redd for hva som kom til å skje med Japan og andre asiatiske land dersom Sør-Korea kom til å falle for kommunismen. The United States was afraid of what would happen to Japan and other Asian countries if South Korea fell for communism. De mistenkte at Sovjetunionen lå bak angrepet, altså at det var Sovjetunionen som var hjernen bak krigen. They suspected that the Soviet Union was behind the attack, ie that it was the Soviet Union that was the mastermind behind the war. Dette stemmer egentlig ikke. This is not really true. Det var Kim Il-Sung som presset på for krig, men han angrep ikke før han fikk tillatelse fra Stalin. It was Kim Il-Sung who pushed for war, but he did not attack until he received permission from Stalin. Da Nord-Korea hadde nådd helt til sørenden av Sør-Korea, begynte USA å svare. When North Korea had reached the southern end of South Korea, the United States began to respond. På grunn av den amerikanske okkupasjonen av Japan, som ligger rett ved, var det mange amerikanske tropper svært nære. Due to the American occupation of Japan, which is close by, many American troops were very close. USA tilkalte til et krisemøte i FNs sikkerhetsråd. The United States convened an emergency meeting of the UN Security Council. Sikkerhetsrådet i FN i 1950 bestod av de permanente medlemslandene Frankrike, Storbritannia, USA, Sovjetunionen og Kina som alle har vetorett. The UN Security Council in 1950 consisted of the permanent member states of France, the United Kingdom, the United States, the Soviet Union and China, all of which have veto power. På tidspunktet da Nord-Korea angrep Sør-Korea hadde Sovjetunionen boikottet FNs sikkerhetsråd på grunn av at Taiwan var tildelt Kinas plass i rådet. At the time when North Korea attacked South Korea, the Soviet Union had boycotted the UN Security Council because Taiwan had been allocated China's seat in the council.

På grunn av at verken den kommunistiske Kina under Mao eller Sovjetunionen under Stalin kunne eller ville bruke sin vetorett i Sikkerhetsrådet i FN, klarte USA å få FN støtte i krigen mot Nord-Korea. Because neither Communist China under Mao nor the Soviet Union under Stalin could or would exercise its veto power in the UN Security Council, the United States was able to gain UN support in the war against North Korea. FN støttet dermed Sør-Korea i krigen. The UN thus supported South Korea in the war. Slik kunne USA ganske lett legitimere, altså rettferdiggjøre, sin krig mot Nord-Korea. In this way, the United States could quite easily legitimize, that is, justify, its war against North Korea. USA beveget troppene og fikk dem over til Sør-Korea. The United States moved its troops to South Korea. Nord-Korea ble tvunget tilbake til den 38. breddegrad, stedet der landet var delt i fra 1945 av. North Korea was forced back to the 38th parallel, the place where the country was divided from 1945 onwards. Generalen under det hele, MacArthur, som også hadde kjempet i andre verdenskrig, hadde store suksess. The general under it all, MacArthur, who had also fought in World War II, had great success. Han ønsket å presse på videre, altså krysse den 38. nordlige breddegrad. He wanted to push further, ie cross the 38th northern latitude. Dette fikk han lov til og FN troppene, primært USA, krysset den 38. breddegrad med mål om å forene Korea til et samlet land, helst knyttet til USA og den vestlige sfæren. He was allowed to do this and the UN troops, primarily the United States, crossed the 38th parallel with the goal of uniting Korea into a unified country, preferably linked to the United States and the Western sphere.

USA og FN troppene beveget seg over den 38. breddegrad og inn i Nord-Korea. US and UN troops moved across the 38th parallel and into North Korea. Vi er fortsatt i 1950. We're still in 1950. MacArthur ønsket å presse på til hele Nord-Korea var okkupert. MacArthur wanted to push until the whole of North Korea was occupied. Da han begynte å nærme seg nordenden av Nord-Korea, truet Kina med å blande seg inn i krigen på nord-koreansk side. As he began to approach the northern end of North Korea, China threatened to interfere in the war on the North Korean side. General MacArthur brydde seg ikke og fortsatte å marsjere nordover. General MacArthur did not care and continued to march north. Kina gjorde realitet av truslene sine – de sendte flere hundre tusener av soldater mot USA og FN troppene. China made its threats a reality - they sent hundreds of thousands of troops against US and UN troops. Selv om USA hadde langt bedre og mer teknologisk avansert utstyr, hadde Kina et overveldende numerisk overtak. Although the United States had far better and more technologically advanced equipment, China had an overwhelming numerical advantage. Kineserne var rett og slett så mange at de kunne kompensere for dårlig utstyr med flere folk. The Chinese were simply so many that they could compensate for poor equipment with more people. Slik hendte det at Kina og Nord-Korea sammen gikk på offensiven og presset USA tilbake til den 38. breddegrad. It so happened that China and North Korea together went on the offensive and pushed the United States back to the 38th parallel.

General MacArthur ønsket å bruke atomvåpen mot Nord-Korea og Kina for å vinne krigen. General MacArthur wanted to use nuclear weapons against North Korea and China to win the war. Han ønsket å bombe store deler av nord Kina for å tvinge dem ut av krigen. He wanted to bomb large parts of northern China to force them out of the war. Det han derimot ikke visste var at Sovjetunionen lovet å støtte Kina militært dersom USA skulle angripe Kina direkte. What he did not know, however, was that the Soviet Union promised to support China militarily if the United States were to attack China directly. Dersom USA hadde brukt atomvåpen mot Kina kunne det ha utløst en tredjeverdenskrig mot Sovjetunionen. If the United States had used nuclear weapons against China, it could have triggered a third world war against the Soviet Union. Vi skal derfor være glade for at den amerikanske presidenten, Truman, nektet å godkjenne bruken av atomvåpen; ikke bare på grunn av at det kunne ha utløst en ny verdenskrig, men også på grunn av de store ødeleggelsene og menneskelige tapene atomvåpen hadde ført til. We should therefore be pleased that the US President, Truman, refused to approve the use of nuclear weapons; not only because it could have triggered a new world war, but also because of the great destruction and human losses nuclear weapons had led to. MacArthur ble fjernet som general ettersom Truman var redd for hva han kunne komme på å gjøre der nede. MacArthur was removed as general as Truman was afraid of what he might do down there. I tillegg begynte deres forhold å bli ganske åpenlyst kaldt. In addition, their relationship began to get quite overtly cold. Macarthur ble derfor fjernet og krigen stabiliserte seg på den 38. breddegrad. Macarthur was therefore removed and the war stabilized at 38 degrees latitude. Verken USA eller Nord-Korea og Kina gikk på en ny offensiv. Neither the United States nor North Korea and China went on a new offensive.

Alt dette skjedde innenfor året 1950. All this happened within the year 1950. Denne elleville krigen som hadde bølget fram og tilbake, helt fra den sørligste spissen av Sør-Korea til den nordligste delen av Nord-Korea, var nå tilbake til det samme punktet som man hadde startet på: Den 38. nordlige breddegrad. This savage war that had rippled back and forth, from the southernmost tip of South Korea to the northernmost part of North Korea, was now back to the same point at which it had begun: the 38th northern latitude. Slik skulle det også ende, men ikke før i 1953. This is how it should end, but not until 1953. Hvorfor tok det tre ytterligere år før krigen endte? Why did it take three more years before the war ended? En av grunnene var at Stalin ønsket at krigen skulle fortsette. One of the reasons was that Stalin wanted the war to continue. Han så på krigen som en god måte å tvinge USA til å bruke ressurser slik at de ikke gikk på offensiven andre steder. He saw the war as a good way to force the United States to use resources so that they would not go on the offensive elsewhere. Slik var Koreakrigen en slags sikkerhet for den sovjetiske diktatoren. Thus, the Korean War was a kind of security for the Soviet dictator. Da Stalin døde i 1953, gikk det ikke lang tid før Sør-Korea og Nord-Korea signerte en våpenhvileavtale, altså at de skulle stoppe å krige. When Stalin died in 1953, it was not long before South Korea and North Korea signed a ceasefire agreement, meaning that they would stop fighting. Korea var fremdeles delt i to parter, Nord- og Sør-Korea, noe landet fortsatt er i dag. Korea was still divided into two parties, North and South Korea, something the country still is today.

Hva var konsekvensene av Koreakrigen? What were the consequences of the Korean War? USA viste at de var villige til å forsvare sine allierte, selv et fattig bondesamfunn som Sør-Korea. The United States showed that it was willing to defend its allies, even a poor peasant society like South Korea. Ikke lenge etter krigen erklærte USA at de var villige til å forsvare Taiwan. Not long after the war, the United States declared its readiness to defend Taiwan. Krigen kan også ha vært viktig i USAs framtidige innblanding i Vietnam. The war may also have been important in the future US intervention in Vietnam. I tillegg brukte USA Koreakrigen som en unnskyldning til å ruste opp Vest-Tyskland. In addition, the United States used the Korean War as an excuse to arm West Germany. Tyskland var tvunget til å legge bort all våpenindustri etter andre verdenskrig, men nå så USA at det kunne være bra å ha et sterke Vest-Tyskland i forsvaret av Vest-Europa. Germany was forced to lay off all arms industry after World War II, but now the United States saw that it could be good to have a strong West Germany in the defense of Western Europe. Koreakrigen viste at kommunistene var en stor trussel, og dette gjorde at prosessen med å integrere (få inn) Tyskland i NATO ble lettere. The Korean War showed that the Communists were a great threat, and this made the process of integrating (bringing) Germany into NATO easier. Vest-Tyskland ble en del av Vest-Europa på en helt annen måte etter Koreakrigen. West Germany became part of Western Europe in a completely different way after the Korean War. Likevel var ikke krigen noen stor suksess for USA; krigen endte med uavgjort og ingen særlig endring av grensene som fortsatt stod på den 38. breddegrad. Nevertheless, the war was not a great success for the United States; the war ended in a draw and no particular change of borders that still stood at 38 degrees latitude.

For Sovjetunionen var krigen ingen suksess. For the Soviet Union, the war was not a success. Den hadde styrket Kina; kina fikk stor prestisje og ære av å ha kjempet og hjulpet Nord-Korea til å presse tilbake USA. It had strengthened China; China gained great prestige and honor from fighting and helping North Korea push back the United States. I tillegg hadde krigen gjort det mulig for USA å styrke Vest-Tyskland og sitt forhold til sine europeiske allierte. In addition, the war had enabled the United States to strengthen West Germany and its relations with its European allies. Situasjonen etter Koreakrigen var derfor dårligere for Sovjetunionen enn den hadde vært før. The situation after the Korean War was therefore worse for the Soviet Union than it had been before. I tillegg førte krigen til at forholdet mellom Kina og USA forverret seg. In addition, the war worsened relations between China and the United States. Kina og USA forble bitre fiender fram til slutten av 1960-tallet da forholdet ble noe bedre. China and the United States remained bitter enemies until the late 1960s, when relations improved somewhat.

Kim Il-Sungs Nord-Korea og Syngman Rhees Sør-Korea vant utvilsomt mest på krigen. Kim Il-Sung's North Korea and Syngman Rhee's South Korea undoubtedly won the war the most. Begge diktatorene sikret sin posisjon og sine land. Both dictators secured their position and their countries. Regimene deres var trygge, og de hadde nå sikret hjelp og støtte fra sine allierte. Their regimes were secure, and they had now secured help and support from their allies. Nord-Korea og Sovjetunionen på en side og Sør-Korea og USA på den andre. North Korea and the Soviet Union on the one hand and South Korea and the United States on the other. Rhee var president i Sør-Korea fram til han ble tvunget til å gi seg i 1960, da var han 84år. Rhee was president of South Korea until he was forced to resign in 1960, when he was 84 years old. Sør-Korea ble etter dette et mer demokratisk land, og etter hvert fikk de en stor, faktisk massiv økonomisk vekst. After this, South Korea became a more democratic country, and eventually they experienced a large, in fact massive economic growth. I dag er Sør-Korea et av de rikeste landene i verden. Today, South Korea is one of the richest countries in the world. Nord-Korea på den andre siden er enda et diktatur. North Korea, on the other hand, is another dictatorship. I dag er det Kim Jong-Un som er presidenten. Today, Kim Jong-Un is the president. Han er barnebarnet til Kim Il-Sung. He is the grandson of Kim Il-Sung. Kim Il-Sung var altså bestefaren til Kim Jong-Un. Kim Il-Sung was the grandfather of Kim Jong-Un. I dag er Nord-Korea et av de mest lukkede og fattige landene i verden, i stor kontrast til det rike Sør-Korea. Today, North Korea is one of the most closed and poor countries in the world, in stark contrast to the rich South Korea.

Til slutt ønsker jeg å se litt kjapt på Japan. Finally, I want to take a quick look at Japan. Japan ble etter andre verdenskrig okkupert av USA. Japan was occupied by the United States after World War II. USA satset på å bygge ned våpenindustrien og tungindustrien i landet og demokratisere det. The United States focused on dismantling the country's arms and heavy industry and democratizing it. Begynnelsen av den Kalde Krigen gjorde at USA reverserte nedbyggingen av tungindustrien i Japan. The beginning of the Cold War caused the United States to reverse the downsizing of heavy industry in Japan. Dette betyr at de valgte å ikke fjerne tungindustrien i Japan allikevel. This means that they chose not to remove the heavy industry in Japan anyway. Det var viktigere for USA å ha en sterk japansk alliert mot Sovjetunionen enn å straffe dem for andre verdenskrig. It was more important for the United States to have a strong Japanese ally against the Soviet Union than to punish them for World War II. Japan ble et klart kapitalistisk og demokratisk land, og USA trakk seg mer og mer til sidelinjen. Japan became a clear capitalist and democratic country, and the United States withdrew more and more to the sidelines. Okkupasjonen var offisielt slutt i 1951 da fredsavtalen i San Fransisco ble undertegnet. The occupation officially ended in 1951, when the San Francisco peace agreement was signed. Verken Kina eller Sovjetunionen undertegnet avtalen. Neither China nor the Soviet Union signed the agreement. USA hadde fremdeles kontroll over noen øyer, Ryukyu Øyene, som de brukte til militærbase. The United States still had control of some islands, the Ryukyu Islands, which they used as a military base. Disse ble gitt over til Japan igjen i 1972. These were handed over to Japan again in 1972.

Vi stopper her. We stop here. I denne episoden har vi sett hvordan Den Kalde krigen spredde seg til Asia, først i Kina og deretter til Korea. In this episode, we have seen how the Cold War spread to Asia, first in China and then to Korea. Koreakrigen var svært viktig for utviklingen av den Kalde Krigen. The Korean War was very important for the development of the Cold War. Det var den første konfrontasjonen mellom øst og vest, altså den først krigen i den Kalde Krigen. It was the first confrontation between East and West, ie the first war in the Cold War. Koreakrigen viste hvordan kriger kom til å bli utkjempet under den Kalde Krigen; USA og Sovjetunionen kom aldri til å kjempe direkte mot hverandre, men støttet ulike parter i en konflikt som kriget mot hverandre. The Korean War showed how wars were to be fought during the Cold War; The United States and the Soviet Union never fought directly against each other, but supported different parties in a conflict that was at war with each other. I dette eksempelet var det Nord-Korea mot Sør-Korea. Senere skal vi se andre eksempler på slike konflikter, for eksempel i Vietnam. Later we will see other examples of such conflicts, for example in Vietnam.

Jeg tror episodene om den Kalde Krigen kan være litt vanskeligere enn de andre episodene, spesielt dersom du ikke er så kjent med materialet og de historiske hendelsene. I think the episodes about the Cold War can be a little more difficult than the other episodes, especially if you are not so familiar with the material and the historical events. Da vil jeg anbefale dere å høre på episoden en gang til, noe som er en god måte å lære norsk. Then I would recommend you to listen to the episode again, which is a good way to learn Norwegian. Slik tror jeg dere kan få mer ut av episoden. This is how I think you can get more out of the episode.

Send meg også gjerne en tilbakemelding om hva dere synes om denne serien om den Kalde Krigen. Feel free to send me feedback on what you think about this series about the Cold War. Er det vanskelig å forstå? Is it difficult to understand? Er det spennende? Is it exciting? Ønsker dere at jeg skal lage en episode om noe knyttet til den Kalde Krigen? Do you want me to make an episode about something related to the Cold War? Planen min er å sannsynligvis lage neste episode i serien om den Kalde Krigen om Vietnam og utviklingen der fram til Vietnamkrigen. My plan is to probably make the next episode in the series about the Cold War about Vietnam and the development there until the Vietnam War.

Da tror jeg at jeg har sagt alt det jeg vil. Then I think I have said everything I want. Takk for at dere har hørt på og lykke til med norsklæring. Thank you for listening and good luck with learning Norwegian. Ha det bra! Good bye!