×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.


image

Religion og Etikk, 16: Hinduismens historie

Hinduismens historie

Hinduismen er vanskelig å definere, da religionen ikke har én grunnlegger, et samlet trossystem, -

- et felles presteskap eller en samlende organisasjon.

Nesten alle hinduer ærer imidlertid vedaene som åpenbarte hellige verker, og forestillingene om reinkarnasjon og karma er viktig.

Vedaene er de eldste indiske tekstene vi kjenner (fra perioden 1200-500 f.Kr).

Veda betyr viten eller kunnskap på det gamle indiske språket sanskrit.

Skriftene beskriver vedisk mytologi og offerritualer som har liten praktisk betydning for hinduer i dag.

Mot slutten av denne vediske perioden samles også mesteparten av de filosofiske tekstene som utgjør Upanishadene.

De fleste hinduer anser Vedaene og Upanishadene som hellige, åpenbarte tekster, mens de senere tekstene som regel regnes som menneskeskapte.

Hinduismen har en svært rik teksttradisjon, men betydningen av tekstene varierer mellom ulike retninger

En av de mest populære tekstene er Bhagavadgita som er en del av det store Mahabharata-eposet.

Teksten handler om Krishna som gir råd til krigeren Arjuna når han blir stilt overfor et vanskelig etisk valg.

Krishna avslører etterhvert at han er guden Vishnu i menneskelig form, en avatar og ber Arjuna følge sin plikt som kriger.

Begrepet "hinduisme" oppstod først på 1800-tallet da det ble innført av britiske kolonialister.

Religionen har imidlertid røtter flere tusen år tilbake i tid.

Omkring 1700-1500 f.Kr vandret indoeuropeiske ariere inn i nordvestre India, -

og den vediske religiøse tradisjonen ble utviklet over en periode på over 1000 år.

Tekstene ble resitert under offerritualet som måtte til for å opprettholde verden.

Presteklassen, brahminene, fikk en særstilling, og som en reaksjon på dette vokste det frem

asketiske reformbevegelser på 500 tallet f.Kr som sramanabevegelsen.

Disse kom med nye tanker om handlingers konsekvenser (karma)

og frigjøring (moksha) fra syklusen med gjenfødsler (samsara).

Både jainismen og buddhismen oppsto som slike sramabevegelser.

På denne tiden ble de filosofiske Upanishadene til.

Fokuset dreide nå vekk fra de vediske offerritualer og mot filosofi og meditasjon.

Guptariket (320 e.Kr.- 500 e.Kr.) var det første hinduiske imperiet som dekket hele dagens India, -

og var en blomstringstid for indisk filosofi og litteratur. Dette regnes gjerne som hinduismens gullalder.

På denne tiden oppstod Purana-litteraturen som særlig fokuserte på gudene Shiva, Vishnu og Gudinnen (Devi).

Det å søke frigjøring gjennom hengivelse til Gud (bhakti) slo nå gjennom. I dag er dette den vanligste formen for hinduisme.

Tankene om karma, gjenfødelse og inndelingen i samfunnsklasser og kaster ble også satt i system.

Vishnuismen og shivaismen ble de dominerende retningene innen gudedyrkingen.

Vishnuismen er den største retningen innen hinduismen.

Vishnu er frelser og beskytteren av verden, og stiger ned til jorden i mange ulike inkarnasjoner, blant annet Krishna og Rama.

Shivaismen er den nest største retningen i hinduismen og dyrker guden Shiva som er askesens gud og gift med Parvati.

Sønnene deres Ganesha og Skanda (også kalt Murugan) er også viktige guddommer.

Shaktismen er en mindre retning som fokuserer på gudinnen som den høyeste guddom, men fleste vishnuitter og shivaitter tilber også gudinnen som Guds partner.

Tantrismen er en tradisjon som krever innvielse av en guru som ofte også regnes som guddommelig.

Målet er å overvinne motsetninger gjennom ritualer, spesielt motsetningene mellom maskulint og feminint, representert ved Shiva og Shakti.

Fra det syvende århundre ekspanderte Islam innover det indiske subkontinent, -

- og endte opp med det islamske Mogulriket som varte fra 1526 til 1757.

Mogulriket ble avløst av britisk herredømme i 1757 som igjen varte frem til 1948.

Da India ble uavhengig fra britene, førte de religiøse ulikhetene til at India ble delt i en muslimsk del, Pakistan, -

- og en sekulær republikk, India med overvekt av hinduer.

Hinduismen er i dag verdens tredje største religion med rundt en milliard tilhengere.

De aller fleste hinduer befinner seg i Sør-Asia. India alene rommer 94 % av alle verdens hinduer (80 % av befolkningen).

Hinduismen er også utbredt i Nepal, på Sri Lanka og på Bali, og den har spredt seg i Vesten gjennom migrasjon og aktiv misjonering blant ikke-hinduer, -

- særlig gjennom Maharishi Yogi- og Hare Krishna bevegelsene.

I USA er det rundt 2.3 millioner og i Europa omkring 1.3 millioner hinduer.


Hinduismens historie History of Hinduism

Hinduismen er vanskelig å definere, da religionen ikke har én grunnlegger, et samlet trossystem, - Hinduism is difficult to define, as the religion does not have one founder, a unified belief system, -

- et felles presteskap eller en samlende organisasjon. - a common priesthood or a unifying organization.

Nesten alle hinduer ærer imidlertid vedaene som åpenbarte hellige verker, og forestillingene om reinkarnasjon og karma er viktig. However, almost all Hindus revere the Vedas as revealed sacred works, and the notions of reincarnation and karma are important.

Vedaene er de eldste indiske tekstene vi kjenner (fra perioden 1200-500 f.Kr). The Vedas are the oldest Indian texts we know (from the period 1200-500 BC).

Veda betyr viten eller kunnskap på det gamle indiske språket sanskrit. Veda means knowledge or knowledge in the ancient Indian language Sanskrit.

Skriftene beskriver vedisk mytologi og offerritualer som har liten praktisk betydning for hinduer i dag. The scriptures describe Vedic mythology and sacrificial rituals that have little practical meaning for Hindus today.

Mot slutten av denne vediske perioden samles også mesteparten av de filosofiske tekstene som utgjør Upanishadene. Towards the end of this Vedic period, most of the philosophical texts that make up the Upanishads are also collected.

De fleste hinduer anser Vedaene og Upanishadene som hellige, åpenbarte tekster, mens de senere tekstene som regel regnes som menneskeskapte. Most Hindus regard the Vedas and the Upanishads as sacred, revealed texts, while the later texts are generally considered man-made.

Hinduismen har en svært rik teksttradisjon, men betydningen av tekstene varierer mellom ulike retninger Hinduism has a very rich textual tradition, but the meaning of the texts varies between different directions

En av de mest populære tekstene er Bhagavadgita som er en del av det store Mahabharata-eposet. One of the most popular texts is the Bhagavadgita which is part of the great Mahabharata epic.

Teksten handler om Krishna som gir råd til krigeren Arjuna når han blir stilt overfor et vanskelig etisk valg. The text is about Krishna giving advice to the warrior Arjuna when he is faced with a difficult ethical choice.

Krishna avslører etterhvert at han er guden Vishnu i menneskelig form, en avatar og ber Arjuna følge sin plikt som kriger. Krishna eventually reveals that he is the god Vishnu in human form, an avatar, and asks Arjuna to follow his duty as a warrior.

Begrepet "hinduisme" oppstod først på 1800-tallet da det ble innført av britiske kolonialister. The term "Hinduism" first appeared in the 19th century when it was introduced by British colonialists.

Religionen har imidlertid røtter flere tusen år tilbake i tid. However, the religion has roots several thousand years back in time.

Omkring 1700-1500 f.Kr vandret indoeuropeiske ariere inn i nordvestre India, - Around 1700-1500 BC, Indo-European Aryans migrated into northwestern India, -

og den vediske religiøse tradisjonen ble utviklet over en periode på over 1000 år. and the Vedic religious tradition was developed over a period of over 1000 years.

Tekstene ble resitert under offerritualet som måtte til for å opprettholde verden. The texts were recited during the sacrificial ritual necessary to sustain the world.

Presteklassen, brahminene, fikk en særstilling, og som en reaksjon på dette vokste det frem The priestly class, the Brahmins, were given a special position, and as a reaction to this it grew

asketiske reformbevegelser på 500 tallet f.Kr som sramanabevegelsen. ascetic reform movements in the 5th century BC such as the sramana movement.

Disse kom med nye tanker om handlingers konsekvenser (karma) These brought new thoughts about the consequences of actions (karma)

og frigjøring (moksha) fra syklusen med gjenfødsler (samsara). and liberation (moksha) from the cycle of rebirths (samsara).

Både jainismen og buddhismen oppsto som slike sramabevegelser. Both Jainism and Buddhism arose as such srama movements.

På denne tiden ble de filosofiske Upanishadene til. At this time the philosophical Upanishads came into being.

Fokuset dreide nå vekk fra de vediske offerritualer og mot filosofi og meditasjon. The focus now turned away from the Vedic sacrificial rituals and towards philosophy and meditation.

Guptariket (320 e.Kr.- 500 e.Kr.) var det første hinduiske imperiet som dekket hele dagens India, - was the first Hindu empire to cover all of present-day India, -

og var en blomstringstid for indisk filosofi og litteratur. and was a heyday of Indian philosophy and literature. Dette regnes gjerne som hinduismens gullalder. This is often considered the golden age of Hinduism.

På denne tiden oppstod Purana-litteraturen som særlig fokuserte på gudene Shiva, Vishnu og Gudinnen (Devi).

Det å søke frigjøring gjennom hengivelse til Gud (bhakti) slo nå gjennom. The pursuit of liberation through devotion to God (bhakti) now prevailed. I dag er dette den vanligste formen for hinduisme. Today, this is the most common form of Hinduism.

Tankene om karma, gjenfødelse og inndelingen i samfunnsklasser og kaster ble også satt i system. The ideas of karma, rebirth and the division into social classes and castes were also put into a system.

Vishnuismen og shivaismen ble de dominerende retningene innen gudedyrkingen. Vishnuism and Shivaism became the dominant trends in deity worship.

Vishnuismen er den største retningen innen hinduismen. Vishnuism is the largest branch of Hinduism.

Vishnu er frelser og beskytteren av verden, og stiger ned til jorden i mange ulike inkarnasjoner, blant annet Krishna og Rama. Vishnu is the savior and protector of the world, and descends to earth in many different incarnations, including Krishna and Rama.

Shivaismen er den nest største retningen i hinduismen og dyrker guden Shiva som er askesens gud og gift med Parvati. Shaivism is the second largest sect of Hinduism and worships the god Shiva who is the god of asceticism and married to Parvati.

Sønnene deres Ganesha og Skanda (også kalt Murugan) er også viktige guddommer. Their sons Ganesha and Skanda (also called Murugan) are also important deities.

Shaktismen er en mindre retning som fokuserer på gudinnen som den høyeste guddom, men fleste vishnuitter og shivaitter tilber også gudinnen som Guds partner. Shaktism is a minor sect that focuses on the goddess as the supreme deity, but most Vishnuites and Shivaites also worship the goddess as God's partner.

Tantrismen er en tradisjon som krever innvielse av en guru som ofte også regnes som guddommelig. Tantrism is a tradition that requires initiation by a guru who is often also considered divine.

Målet er å overvinne motsetninger gjennom ritualer, spesielt motsetningene mellom maskulint og feminint, representert ved Shiva og Shakti. The goal is to overcome contradictions through ritual, especially the contradictions between masculine and feminine, represented by Shiva and Shakti.

Fra det syvende århundre ekspanderte Islam innover det indiske subkontinent, - From the seventh century, Islam expanded into the Indian subcontinent, -

- og endte opp med det islamske Mogulriket som varte fra 1526 til 1757. - and ended up with the Islamic Mogul Empire which lasted from 1526 to 1757.

Mogulriket ble avløst av britisk herredømme i 1757 som igjen varte frem til 1948. The Mughal Empire was replaced by British rule in 1757, which again lasted until 1948.

Da India ble uavhengig fra britene, førte de religiøse ulikhetene til at India ble delt i en muslimsk del, Pakistan, - When India became independent from the British, the religious differences led to India being divided into a Muslim part, Pakistan, -

- og en sekulær republikk, India med overvekt av hinduer. - and a secular republic, India with a preponderance of Hindus.

Hinduismen er i dag verdens tredje største religion med rundt en milliard tilhengere. Hinduism is today the world's third largest religion with around one billion followers.

De aller fleste hinduer befinner seg i Sør-Asia. The vast majority of Hindus are found in South Asia. India alene rommer 94 % av alle verdens hinduer (80 % av befolkningen). India alone is home to 94% of all the world's Hindus (80% of the population).

Hinduismen er også utbredt i Nepal, på Sri Lanka og på Bali, og den har spredt seg i Vesten gjennom migrasjon og aktiv misjonering blant ikke-hinduer, - Hinduism is also widespread in Nepal, in Sri Lanka and in Bali, and it has spread in the West through migration and active missionary work among non-Hindus, -

- særlig gjennom Maharishi Yogi- og Hare Krishna bevegelsene. - particularly through the Maharishi Yogi and Hare Krishna movements.

I USA er det rundt 2.3 millioner og i Europa omkring 1.3 millioner hinduer. In the USA there are around 2.3 million and in Europe around 1.3 million Hindus.