Escaperoom i forlatt hus | SKUMMELT

Twinkle, twinkle little star,

how I wonder what you are?

Er det noe spesielt du er redd for?

-Jeg er veldig overtroisk. -Er du?

Jeg vil ikke snakke om det, Lydia.

Jeg er ikke redd for spøkelser.

Jeg har hørt litt om huset vi skal til.

Det sies at det spøker der. Folk har sett skygger i vinduet.

Nå fikk jeg høy puls. Man skal visstnok høre barnegråt.

Nei, tuller du nå?

Det bor en bonde i nærheten, og han har sauer.

Han har fortalt at sauene nekter å gå til huset.

Lydia!

En gang hadde to sauer forvillet seg ned på gårdsplassen.

Bonden kom og lokket: "Kom til meg, sauer."

De nektet å komme. De bare stirret på huset.

-Lydia, slutt! -Han sa det.

Vi går én kilometer i timen.

-Der er et hus. -Der er det.

-Hva er vei, og hva er gress? -Vi må prøve å håndtere dette.

Se. Den tåren bare renner.

Du, det er et lys der inne. Og vet du hva?

-Jeg griner. -Der er huset. Ser dere det?

Det er det sykeste huset jeg har sett.

Vinduene er knust, og gardinene er fæle.

-Der skal vi inn. Det er alt jeg vet. -Er det alt du vet?

Jeg tipper at det er døra. Her er en grønn dør.

OK.

Hadde jeg vært i en skrekkfilm, hadde jeg overlevd fordi jeg stakk av.

Du er modig nå. Se, Alice går foran.

-Ring på. Det er høflig. -Gi deg.

-Jeg går ikke først. -Du har sett flest skrekkfilmer.

Det er ingen fordel.

-Gå, da! -Nei!

-Du må gå inn den døra. -Jeg vil ikke gjøre det, Lydia.

Se, da. Det er en plastting her.

-Vær helt stille. -Jeg vil ikke være stille.

Nei!

-Så vi skal inn her? -Ja.

-Oi. -Det ligger noe på bordet.

Se på gardinene.

Den er knust og gammel.

Jeg vil vite hva som er her, så jeg finner frem hvis lyset går.

Det er smart. Her er en flaske.

Hvis vi knuser flasken, kan vi stabbe med den.

-Du har vært ute en vinternatt før. -Ja. Et brev til oss!

Jeg leser lappen, du leser brevet.

-Du må åpne brevet. -Det er slemt.

Ja, for den er låst nå.

Og så brevet. Vil du holde kameraet mitt?

Her står det "Alice og Lydia".

Jeg er helt skjelven!

Å nei. Beklager, Olaf og Hulda.

Det står noe på veggen her.

Det var så ...

(Hører en lyd.)

Du hørte det var en lyd?

(Det er noen i andre etasje.)

Hvordan skal vi finne ...?

Her er det bilde av foreldrene, og dette er ungene som mangler.

Hva er disse tallene? "2-1-4-5-20". Hva betyr det?

Og Oline, Ludvig, Alfred og Serine?

Det er en grunn til at jeg ikke ser på skrekkfilmer.

Kanskje vi skal finne bildene som skal henge på veggen?

-Det skal henge bilder på spikrene. -Der henger det bilder.

Det kan ikke være dem. Vi må finne bilder i huset.

Hvis det er fire kids, eller to tvillinger ...

Jeg sa jeg ikke ville ha noe med tvillinger.

-Vi går i lag! -Vi går rygg mot rygg.

Nå går Alice foran meg.

Der er det også noe.

My lord!

-Alice, slutt. -Det er ikke jeg.

-Er det inn på WC? -Vi åpner.

Ja, det er et rom.

Skal vi gå inn? Jo fortere vi gjør det, jo fortere blir vi ferdig.

Hvorfor må jeg gjøre det? Jeg tuller. Jeg er bare veldig redd.

-OK. Go, go, go! -Her er ... Tar du et bilde?

-Tar du det ut? -Skal jeg ta det fra dass?

I dass ligger det ene, vi har funnet det ene bildet.

-Her er et kart. -Vi har ett bilde.

Vi har to bilder. Her er av Albert og Alfred.

Men her er også et kart. Hvorfor står det der?

Det står Alice og Lydia med et kryss på hvert sitt sted.

Nei, det gidder jeg ikke. Vi skulle holde sammen.

Vi skal holde sammen.

Det gidder ikke jeg. Første etasje, kott.

-Du må være alene i andre etasje. -Nei!

-Jeg vil ikke være alene. -Vi må gjøre det hvis vi skal ...

Skal jeg henge opp bildene først?

-Jeg må stå her. -Det er ikke skummelt.

Det vet du ikke. Det kan skje noe.

Nå har vi iallfall to bilder.

Dette er Oline, kanskje? Eller Serine.

-Det går ikke å henge det. -Kanskje det ikke var et bilde.

Det står tall på det. Og jeg som plukket det opp fra do.

-Skal vi sette det et annet sted? -Jeg snur det.

-Må du seriøst opp alene? -Jeg vet ikke. You tell me.

-Lydia, snakk med meg hele tiden. -Ja. Men jeg må stå her alene.

Vi lukker alle dørene. Jeg tror det skjer noe når jeg går opp alene.

Bli med opp først. Så går du ned trappa.

OK.

-Jeg vet ikke hva som er bod. -Jeg skulle ønske sauene var her.

-Jeg vet ikke hva som er boden. -Det må være døra med blod på.

-Jeg husker ikke hvor du skal. -Jeg tror ikke jeg skal inn her.

Vi må ned og se på kartet igjen. Hvis jeg står nede ...

Nå skal vi ned og dobbeltsjekke kartet, og se hvor Alice skal stå.

Trappen må være de strekene.

Du skal faktisk inn til høyre.

-Det er så sykt. -Jeg må stå her nede.

Det er verre å gå opp dit alene.

Jeg må stå med det kottet til høyre.

Det ble mørkt når du gikk, både mentalt og fysisk.

-Jeg føler at jeg skal ... -Ikke slutt å prate.

Lydia, jeg ser ikke hva som er her inne.

Jeg har det så fælt.

Går det bra? Jeg kjenner at det hjelper å være sammen.

Jeg er skjelven. Dette er det sykeste.

Det er veldig skummelt. Jeg klarer ikke å prate engang.

-Går det bra der oppe, Alice? -Nei.

-Jeg vil ikke være alene mer. -Er du på rommet?

Ja. Nå føler jeg at jeg har gjort nok. Jeg har vært her lenge nok.

Jeg kommer ned.

-Jeg måtte bare gjøre det. -Jeg ble svett av at du var borte.

(Hører lyd.)

-Nei! Kan vi ikke bare gå? -Jeg er sykt lettet over å se deg.

-Det er vanlig å fise av redsel. -Nå luktet det skikkelig fis her.

Kan du bli med opp?

-Du var tøff som gikk inn alene. -Det er et veldig sykt rom.

Det ligner på mamma sin dukke.

Det ligger et bilde under. Det så du ikke i stad.

-Jeg lette, men jeg så ingenting. -Et nytt brev.

Det interessante er at jeg fant det når du ble med. Skal vi gå ned og se?

Skal vi se om det ligger andre clues her?

-Det er det tøffeste jeg har gjort. -Bra vi er sammen.

Ikke kjangs om jeg hadde gått inn alene.

Dette er pyton.

Vi har et bilde til og et nytt brev. Vil du henge opp?

-Å! -Jeg hørte lyder.

Jeg har et brev. Vi leser det opp.

"Løs oppgaven før dere åpner denne."

Er dette oppgaven? Er det morsekoder?

1, 2, 3, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 0.

Jeg leste "3" to ganger. Jeg vet ikke hva denne koden betyr.

Jeg kan bare morsekoden for SOS og "what the fuck".

Må vi løse denne før vi åpner brevet?

Her inne på kottet, kanskje det er et hint her?

Det ligger en lapp der: "Noen har stengt meg inne. Oline."

Er det noe til venstre for deg?

Nei.

Er det prikker eller streker på lappen?

Er det en dukke til? Er det bilder her?

Vi så ikke bildet i stad. Fant du bildet?

-Får du tak i det? -Det er en lapp bakpå.

-Der er en kode. Morsekode. -Det er morsekoder bakpå bildene.

Var det på alle? Vi har ikke sett en dritt.

-Jeg vil henge opp dem også. -Ja, for de er stengt inne.

Her er det ingenting. Det er en lapp bakpå.

Kanskje det er bankelyden bakpå Oline som de banket til hverandre?

Vil du banke?

Bank hardere.

OK, så ...

1, 2, 3, 1, 1. Det er den der.

1, 3 og én lang og fire korte.

Og to korte og tre lange?

-Det er nummer 2. Hva var det? -3, 2, 1.

-Det er koden på låsen her. -Ja, det er det.

Men det var oppe. Er du sikker på 3, 2, 1?

Jeg gidder ikke å gå ned og begynne på nytt.

Blir det ikke det? Skal vi dobbeltsjekke?

OK. Tre korte ...

Tre korte og to lange. Én lang og fire korte.

-Det var bra, Lydia. -Én lang og fire korte er nr. 6.

-3, 6, 1. -Nei!

-Du har helt rett. -3, 6, 2.

-3, 6, 2. -Man må alltid dobbeltsjekke.

-Du burde vært med i en skrekkfilm. -Nei. Der var låsen. OK.

-Vil du låse opp? -Skal jeg lukke døra?

Ja, det syns jeg.

-Jeg får det ikke til, Lydia. -Skal jeg gjøre det?

3, 6 ...

Du ser hjelpeløst inn i kameraet. Fikk du det til?

Der!

-Nytt rom. -Jeg ser ingenting.

Dette er nasty. Vi må bare gjøre det.

Jeg syns vi er kjempeflinke, Alice.

-Der er et bilde. -Pass på den boksen.

Jeg vet ikke hva som er i den. Vi sparker i den.

Jeg gidder ikke at det er noe i boksen.

Det er en luke på siden. Er det et dyr i den? Mjau!

Nei!

-Jeg følte at den bevegde seg. -Vi må åpne den.

Hvorfor det?

Den er veldig tung.

-Vi må stikke hånda inn. -Nei, det gidder jeg ikke.

Det gidder jeg virkelig ikke.

Dette var en mystery box. Du må sikkert inn og hente noe.

Å, det er et glass der.

-Her er enda en ... -Det er nøkkelen.

Det er en kode til den.

"Dere må gjenforene barna med foreldrene."

Vil du holde den?

Her er et glass med en hengelås.

Inni er nøkkelen som slipper oss ut av huset.

Du har bildet. Så nå skal vi ned og henge opp siste bilde.

Alle de stakkars barna. Jeg må henge bildet rett.

Ja.

Som om ikke ting er feil nok fra før. Bildene må iallfall henge rett.

Det er en kode her: 2, 1, 4, 5, 20.

(Hører slamrelyd.)

Nå vil jeg ut herfra. 2, 1, 4 ...

(Hører knuselyd.)

Da åpner vi brevet. Lys mot døra.

"Tallene dere har funnet, tilhører kodelåsen på en dør." Det vet vi!

-Jeg stoler ikke på deg med tall. -Ikke når jeg er redd.

Det er ikke rett kode. Det står tall på bildene. 2, 9, 7, 2, 3.

9, 7, 2, 3. Jeg prøver den.

Vi må prøve.

Det er sikkert i rekkefølgen vi fant dem.

-Det er uendelig med kombinasjoner. -Fire forskjellige.

-Å tenke klart når du er pissredd ... -Det funker heller dårlig.

Jeg må se bak meg. Jeg orker ikke at det plutselig kommer noen.

Jeg har alltid veggen i ryggen.

Lydia, jeg blir redd av at du hyler sånn!

Vi må gå rygg mot rygg.

-Vi må låse oss ut, så er vi frie. -Nei.

-Nei. -Jo, vi er det.

Jeg vil ikke gå ut.

Noe dunket, men jeg vet ikke hvor.

(Hører barnegråt.)

Vi har fått tak i nøkkelen. Vi må komme oss ut.

Løp! Nøkkel, nøkkel!

Uæææ!

OK, OK!

(Begge hyler.)

(Hører hjerteslag.)