×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

孫子兵法, 始 計 第一

始 計 第一

孫子 曰 : 兵 者 , 國 之 大事 , 死 生 之 地 , 存亡 之 道 , 不可 不 察 也 。

故 經 之 以 五 事 , 校 之 以 計 , 而 索 其 情 : 一 曰 道 , 二 曰 天 , 三 曰 地 , 四 曰 將 , 五 曰 法 。

道 者 , 令 民 與 上 同 意 , 可 與 之 死 , 可 與 之 生 , 而 不 畏 危 也 ; 天 者 , 陰陽 、 寒暑 、 時 制 也 ; 地 者 , 遠近 、 險 易 、 廣 狹 、 死 生 也 ; 將者 , 智 、 信 、 仁 、 勇 、 嚴 也 ; 法 者 , 曲制 、 官道 、 主用 也 。 凡 此 五 者 , 將 莫不 聞 , 知 之 者 勝 , 不 知 者 不勝 。

故 校 之 以 計 , 而 索 其 情 , 曰 : 主 孰 有 道 ? 將 孰 有 能 ? 天地 孰 得 ? 法令 孰 行 ? 兵眾 孰 強 ? 士卒 孰 練 ? 賞罰 孰 明 ? 吾 以 此 知 勝負 矣 。

將 聽 吾 計 , 用 之 必 勝 , 留 之 ; 將 不 聽 吾 計 , 用 之 必 敗 , 去 之 。

計 利 以 聽 , 乃 為 之 勢 , 以 佐 其 外 。 勢 者 , 因 利 而 制 權 也 。

兵 者 , 詭 道 也 。 故 能 而 示 之 不能 , 用 而 示 之 不用 , 近 而 示 之 遠 , 遠 而 示 之 近 。 利 而 誘 之 , 亂 而 取 之 , 實 而 備 之 , 強 而 避 之 , 怒 而 撓 之 , 卑 而 驕 之 , 佚 而 勞 之 , 親 而 離 之 , 攻 其 無備 , 出其不意 。 此 兵家 之 勝 , 不可 先 傳 也 。

夫 未 戰 而 廟 算 勝 者 , 得 算 多 也 ; 未 戰 而 廟 算 不 勝 者 , 得 算 少 也 。 多 算 勝 , 少 算 不 勝 , 而 況 無 算 乎 ! 吾 以 此 觀 之 , 勝 負 見 矣 。

始 計 第一 first count Empezar a contar primero 始 計 第一 始 計 第一

孫子 曰 : 兵 者 , 國 之 大事 , 死 生 之 地 , 存亡 之 道 , 不可 不 察 也 。 Sun Tzu said: Soldiers, the major events of the country, the land of death and life, the way of survival and death, must be observed. 孫子はこう言いました:兵士、国の重大な事柄、生と死の場所、生き残る方法を研究しなければなりません。 Sun Tzu sa: Soldater er viktige saker for landet, stedet for liv og død, og veien til overlevelse. De må observeres nøye.

故 經 之 以 五 事 , 校 之 以 計 , 而 索 其 情 : 一 曰 道 , 二 曰 天 , 三 曰 地 , 四 曰 將 , 五 曰 法 。 Therefore, the scriptures use five things, study them in order to calculate, and seek their feelings: the first is the way, the second is the sky, the third is the earth, the fourth is the generals, and the fifth is the law. Derfor er klassikerne basert på fem ting, og de er kalibrert basert på beregninger og deres følelser: den første heter Tao, den andre heter Himmelen, den tredje heter Jorden, den fjerde heter General, og den femte heter Dharma.

道 者 , 令 民 與 上 同 意 , 可 與 之 死 , 可 與 之 生 , 而 不 畏 危 也 ; 天 者 , 陰陽 、 寒暑 、 時 制 也 ; 地 者 , 遠近 、 險 易 、 廣 狹 、 死 生 也 ; 將者 , 智 、 信 、 仁 、 勇 、 嚴 也 ; 法 者 , 曲制 、 官道 、 主用 也 。 The Taoist makes the people and the people agree that they can die with, live with, without fear of danger; the heavens, yin and yang, cold and heat, and the time system; the earth, the distance, the danger, the wide and narrow, the death and life; Those who are wise, faithful, benevolent, courageous, and rigorous. Tao betyr at folket er enige med sine overordnede og kan dø med dem og leve med dem uten frykt for fare, himmelen betyr yin og yang, kulde og varme, og årstidene betyr avstand og nærhet, fare og vanskeligheter; vidstrakthet og tranghet, død og liv; Det generelle refererer til visdom, tillit, velvilje, mot og strenghet. 凡 此 五 者 , 將 莫不 聞 , 知 之 者 勝 , 不 知 者 不勝 。 Alle generaler må høre disse fem tingene De som kjenner dem vil vinne, men de som ikke kjenner dem vil ikke vinne.

故 校 之 以 計 , 而 索 其 情 , 曰 : 主 孰 有 道 ? Derfor er skolen basert på beregninger, og spør deretter etter følelsene sine, og sier: "Hvem er den rette personen?" 將 孰 有 能 ? 天地 孰 得 ? 法令 孰 行 ? 兵眾 孰 強 ? 士卒 孰 練 ? 賞罰 孰 明 ? 吾 以 此 知 勝負 矣 。

將 聽 吾 計 , 用 之 必 勝 , 留 之 ; 將 不 聽 吾 計 , 用 之 必 敗 , 去 之 。

計 利 以 聽 , 乃 為 之 勢 , 以 佐 其 外 。 勢 者 , 因 利 而 制 權 也 。

兵 者 , 詭 道 也 。 故 能 而 示 之 不能 , 用 而 示 之 不用 , 近 而 示 之 遠 , 遠 而 示 之 近 。 利 而 誘 之 , 亂 而 取 之 , 實 而 備 之 , 強 而 避 之 , 怒 而 撓 之 , 卑 而 驕 之 , 佚 而 勞 之 , 親 而 離 之 , 攻 其 無備 , 出其不意 。 此 兵家 之 勝 , 不可 先 傳 也 。

夫 未 戰 而 廟 算 勝 者 , 得 算 多 也 ; 未 戰 而 廟 算 不 勝 者 , 得 算 少 也 。 多 算 勝 , 少 算 不 勝 , 而 況 無 算 乎 ! 吾 以 此 觀 之 , 勝 負 見 矣 。