29 – Globalisering 29 – Globalisierung 29 – Globalisation 29 – Globalización 29 – Mondialisation 29 – Globalisering 29 – Globalização 29 – Глобалізація

Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Before we begin, I want to remind you that you can find the text of the episode on the podcast's website. Dere finner en link i deskripsjonen under. Takk.

Jeg kan kjøpe en Apple smarttelefon, designet i California og satt sammen i Kina, i mitt eget hjem. I can buy an Apple smartphone, designed in California and assembled in China, in my own home. I løpet av noen få dager blir telefonen sendt direkte til postkassen min. In a few days, the phone will be sent directly to my mailbox. I butikken kan jeg kjøpe epler fra Spania og appelsiner fra Israel. In the shop I can buy apples from Spain and oranges from Israel. På internett kan jeg snakke med folk som bor mange tusen kilometer borte. On the internet I can talk to people who live many thousands of kilometers away. Hver dag er jeg på en eller annen måte knytta til den større verden. Every day I am somehow connected to the larger world. Jeg kjøper ting fra andre steder, jeg leser nyheter om verden, jeg ser filmer fra USA, Spania, Sør-Korea, jeg hører på musikk fra Tyskland. I buy things from other places, I read news about the world, I watch movies from the USA, Spain, South Korea, I listen to music from Germany. Alt dette er knyttet til det vi kaller globalisering. All this is linked to what we call globalization. Men hva er egentlig globalisering? But what exactly is globalization? En definisjon av globalisering er at det er alle måtene vi er nærere knyttet sammen i et slags globalt nettverk. One definition of globalization is that it is all the ways we are more closely linked together in a kind of global network. Hele verden er nærere knyttet sammen. The whole world is more closely linked.

Jeg er født på 1990-tallet. I was born in the 1990s. Det betyr at jeg bare kjenner til denne globaliserte verden vi lever i nå i dag. That means I only know this globalized world we live in today. Jeg kan ikke huske en verden uten internett eller datamaskiner. I can not remember a world without the Internet or computers. Jeg gikk på barneskolen da den første Iphonen kom i 2007. I went to primary school when the first Iphone came in 2007. Hele livet mitt har jeg vært ganske nært knytet til en større verden. All my life I have been quite closely connected to a larger world. Allerede som 10åring spilte jeg et online spill som heter Runescape som knyttet meg til brukere fra hele verden. Already as a 10 year old I played an online game called Runescape which connected me to users from all over the world. Slik kunne jeg snakke med folk fra USA, Canada, Tyskland og Storbritannia. That way I could talk to people from the US, Canada, Germany and the UK. Hvordan kunne jeg snakke med dem? How could I talk to them? Jo, ved å skrive til dem på engelsk. Yes, by writing to them in English. Vi hadde alle et felles språk til og med som vi kunne kommunisere på. We all even had a common language in which we could communicate. Engelsk har blitt et slags verdensspråk. English has become a kind of world language. Dette gjør det derfor vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan det var før man hadde tilgang til hele verden bare ved å trykke på noen knapper. This therefore makes it difficult for me to understand what it was like before you had access to the whole world just by pressing a few buttons. Tenk det! Think about it! Det eneste du trenger er en datamaskin eller en mobil, og du har tilgang til informasjon, underholdning og folk fra hele verden. All you need is a computer or a mobile phone and you have access to information, entertainment and people from all over the world.

For min del, tar jeg derfor ofte denne globaliserte verden for gitt. For my part, I therefore often take this globalized world for granted. At jeg tar det for gitt betyr at jeg anser noe som så selvsagt at jeg knapt tenker over det. That I take it for granted means that I take something so for granted that I hardly think about it. Jeg har hele livet mitt levd i globaliseringen, og en verden der alle er knyttet sammen er det eneste jeg selv har opplevd. I have lived my whole life in globalization, and a world where everyone is connected is the only thing I myself have experienced. Likevel har det ikke alltid vært slik, og det kan være viktig å reflektere litt over. Nevertheless, this has not always been the case, and it may be important to reflect a little on it. Verden har ikke alltid vært slik vi kjenner den som i dag. The world has not always been as we know it today. Faktisk er denne verden ganske unik i en historisk sammenheng. In fact, this world is quite unique in a historical context. Mennesker, land, regioner og kulturer har aldri vært så nært knyttet sammen som de er i dag. People, countries, regions and cultures have never been as closely linked as they are today. Vi lever i en helt unik verden. We live in a completely unique world.

Til og med ordet «globalisering» er faktisk ganske nytt. Even the word "globalization" is actually quite new. Før blei det bare brukt av enkelte få økonomer i veldig spesifikke, spesialiserte emner. Previously, it was used only by a few economists in very specific, specialized subjects. Folk flest hadde ikke hørt om begrepet «globalisering» før på 1990-tallet. Most people had not heard of the term "globalization" until the 1990s. Det var først på 1990-tallet, da jeg blei født, at ordet virkelig begynte å bli brukt. It was not until the 1990s, when I was born, that the word really began to be used. Faktisk eksploderte bruken av ordet globalisering. In fact, the use of the word globalization exploded. I dag kan du knapt lese en artikkel om verdensøkonomi uten å komme borti ordet globalisering. Today, you can hardly read an article on the world economy without coming across the word globalization. Ordet er overalt, ikke bare i økonomi. The word is everywhere, not just in economics. Det har blitt en del av vårt moderne ordforråd, vokabular. It has become part of our modern vocabulary, vocabulary. Og det er lett å se hvorfor globalisering tok av. And it's easy to see why globalization took off. At noe «tar av» betyr at det plutselig blir veldig stort og populært eller kjent. That something "takes off" means that it suddenly becomes very large and popular or famous. Ordet «globalisering» ga oss et ord som kan beskrive vår egen periode. The word "globalization" gave us a word that can describe our own period. På 1500-tallet kalte de sin egen periode for renessanse, gjenfødelse. In the 16th century, they called their own period renaissance, rebirth. 1800-tallet er kjent som begynnelsen av industrialiseringen. The 19th century is known as the beginning of industrialization. Men hva skal vi kalle vår egen tidsalder? But what should we call our own age?

Det har vært flere forslag, men ingen av dem har tatt av, altså blitt virkelig kjente. There have been several suggestions, but none of them have taken off, so become really famous. På 1950-tallet hadde man stort fokus på atomvåpen og atomteknologi. In the 1950s, there was a great focus on nuclear weapons and nuclear technology. De foreslå atomæraen for vår periode. They suggest the atomic era for our period. Dette virker derimot lite passende i dag. However, this does not seem appropriate today. Andre ord som blei foreslått på 1980-tallet var avansert industrialisme eller seinkapitalisme. Other words proposed in the 1980s were advanced industrialism or late capitalism. Ingen av disse begrepene er særlig mye brukt i dag. None of these terms are particularly widely used today. På 1990-tallet begynte datamaskiner å bli store. In the 1990s, computers began to grow. Alle fikk datamaskiner, både privatpersoner og bedrifter. Everyone got computers, both individuals and companies. Da var det noen som foreslo at vi kunne kalle vår periode for dataæraen. Then there were some who suggested that we could call our period the computer age. Men hva med smarttelefoner? But what about smartphones? Eller annen form for teknologi? Or some other kind of technology? Et annet foreslått begrep er informasjonsalderen. Another proposed term is the information age. Dette er et interessant begrep ettersom det viser til hvor mye mer informasjon som flyter rundt i dag enn før. This is an interesting concept as it refers to how much more information is flowing around today than before. Men det er jo mer enn bare informasjon som blir utvekslet. But it is more than just information that is exchanged. Det er derfor ordet globalisering er så genialt; det dekker mye mer, og virker som det perfekte ordet til å beskrive vår tidsalder. That is why the word globalization is so ingenious; it covers much more, and seems like the perfect word to describe our age. Mennesker har jo aldri vært så nært knyttet til hverandre som i dag. Humans have never been so closely connected to each other as they are today.

Jeg forstår derfor godt at globalisering har blitt et så vanlig ord. I therefore understand well that globalization has become such a common word. Kommer de til å kalle vår periode for globaliseringsperioden i framtida? Are they going to call our period the period of globalization in the future? Hvem vet. Who knows. Vi kan aldri vite hva framtida kommer til å kalle oss. We can never know what the future will call us. Ingen i middelalderen ville ha kalt perioden sin for middelalderen for eksempel. No one in the Middle Ages would have called their period the Middle Ages, for example. Men når begynte egentlig verden å bli mer globalisert? But when did the world really start to become more globalized?

Faktisk kan vi se flere tidlige former for globalisering. In fact, we can see several early forms of globalization. For eksempel knyttet Romerriket sin region nærere hverandre. For example, the Roman Empire closely linked its region. I Romerriket hadde de to fellesspråk: Latin og gresk. In the Roman Empire, they had two common languages: Latin and Greek. I vestdelen av riket, Italia, Spania og Gallia (eller Frankrike), var latin hovedspråket, mens de snakket gresk i øst (Lille Asia, det vi kjenner som Tyrkia, Syria, Israel, Egypt, Hellas). In the western part of the empire, Italy, Spain and Gaul (or France), Latin was the main language, while they spoke Greek in the east (Asia Minor, what we know as Turkey, Syria, Israel, Egypt, Greece). Dette gjorde at langt flere folk kunne snakke med hverandre. This allowed far more people to talk to each other. I tillegg blei varer solgt og kjøpt mellom regioner i hele riket. In addition, goods were sold and bought between regions throughout the kingdom. For eksempel kunne de drikke italiensk vin i England, eller spise egyptisk korn i Italia. For example, they could drink Italian wine in England, or eat Egyptian grain in Italy. Handelsnettverkene blei tettere, og handelsmenn brukte Middelhavet til å frakte varer rundt omkring. Trade networks became denser, and merchants used the Mediterranean to transport goods around. I tillegg bygde romerne så gode veier at flere av dem har overlevd i dag. In addition, the Romans built such good roads that several of them have survived today. Veiene gjorde at folk lettere kunne reise rundt omkring i riket. The roads made it easier for people to travel around the kingdom. Romerriket var også veldig sentralt for utveksling av ideer mellom ulike regioner. The Roman Empire was also very important for the exchange of ideas between different regions. Kristendommen spredde seg for eksempel helt fra Israel til Frankrike, Spania, Italia, Egypt, Nord-Afrika, og selv Tyskland og Irland som ikke var en del av Romerriket. Christianity, for example, spread from Israel to France, Spain, Italy, Egypt, North Africa, and even Germany and Ireland, which were not part of the Roman Empire.

Romerriket er et tidlig eksempel på at en verden blir nærere knyttet sammen. The Roman Empire is an early example of a world becoming more closely linked. Likevel tok dette slutt på et tidspunkt. Yet this ended at some point. Romerriket falt sammen og alle nettverkene mellom de ulike regionene blei langt svakere eller forsvant. The Roman Empire collapsed and all the networks between the various regions became far weaker or disappeared. Tiden etter Romerriket på 500-tallet er ofte kjent som den «mørke Middelalder». The period after the Roman Empire in the 5th century is often known as the "dark Middle Ages". Mørk fordi det var en periode med mindre handel, kultur og rikdom. Dark because it was a period of less trade, culture and wealth. Men når startet utviklinga til vår globalisering? But when did the development of our globalization begin? Vel, det har lenge vært slike regionale nettverk. Well, there have long been such regional networks. Romerriket knyttet for eksempel Middelhavsregionen og deler av Europa nært sammen. The Roman Empire, for example, closely linked the Mediterranean region and parts of Europe. Inkariket gjorde det samme med Andesregionen. The Inca Empire did the same with the Andean region. Det var også flere riker i Asia som for eksempel Perserriket og Kina som knyttet sine regioner sammen. There were also several kingdoms in Asia, such as the Persian Empire and China, which linked their regions together. På 1500-tallet skjedde det noe drastisk. In the 16th century, something drastic happened. Da begynte Spania og Portugal å bygge sine koloniriker. Then Spain and Portugal began to build their colonial empires. Slik blei Asia, Afrika, Europa og Amerika alle knyttet sammen for første gang noensinne. In this way, Asia, Africa, Europe and America were all connected for the first time ever. Dette var begynnelsen på den første virkelige globaliseringen ettersom det faktisk involverte hele globen. This was the beginning of the first real globalization as it actually involved the whole globe. Hele verden var med på denne nye globaliseringen. The whole world was involved in this new globalization.

På denne tida begynte handelen mellom de ulike regionene å bli større. During this time, trade between the various regions began to increase. Poteten kommer for eksempel i fra Amerika. The potato, for example, comes from America. Den blei brakt over til Europa og gjorde at mange europeiske bønder nå fikk mer mat enn de hadde før. It was brought over to Europe and meant that many European farmers now got more food than they had before. Hester og sauer fra Europa blei brakt over til Amerika, Australia og New-Zealand. Horses and sheep from Europe were brought to America, Australia and New Zealand. I dag er faktisk New-Zealand et av de landene med flest sauer per innbygger. Today, in fact, New Zealand is one of the countries with the most sheep per capita. Det er ca. It is approx. 30 millioner sauer på New-Zealand, noe som vil si at det er omtrent 6 sauer for hvert menneske på øyene. 30 million sheep in New Zealand, which means that there are about 6 sheep for every human on the islands. Andre ting som blei utveksla mellom regionene var krydder, silke og porselen fra Asia som blei sendt til Europa. Other things that were exchanged between the regions were spices, silk and porcelain from Asia that were sent to Europe. Handelen økte enormt, og verden blei nærere knyttet sammen. Trade increased enormously, and the world became more closely linked. De europeiske kolonimaktene spredde sine språk rundt omkring. The European colonial powers spread their languages around. Dette er grunnen til at de snakker spansk i Mexico og fransk i Kamerun, og at engelsk er verdensspråket. This is why they speak Spanish in Mexico and French in Cameroon, and English is the world language. Denne globaliseringen var likevel ikke bare positiv. However, this globalization was not only positive. Større kontakt gjorde også at sykdommer spredde seg til nye steder. Greater contact also meant that diseases spread to new places. Europeiske sykdommer som kopper eller meslinger blei brakt over til Amerika og drepte kanskje så mange som 90% av befolkningen på kontinentet. European diseases such as smallpox or measles were brought over to America and killed perhaps as many as 90% of the continent's population. Syfilis spredde kanskje fra Amerika til Europa. Syphilis may have spread from America to Europe.

Det var den industrielle revolusjonen som virkelig begynte å sette opp farta på globaliseringen. It was the industrial revolution that really began to accelerate globalization. Den industrielle revolusjonen førte til en rekke nye oppfinnelser og nye metoder som gjorde at man kan produsere mer på mindre tid med færre arbeidere. The industrial revolution led to a number of new inventions and new methods that made it possible to produce more in less time with fewer workers. Disse varene kunne så sendes lengre og raskere enn før ved hjelp av nye transport- og kommunikasjonsoppfinnelser. These goods could then be sent longer and faster than before by means of new transport and communication inventions. Dampskipet gjorde at man kunne reise raskere på sjøen og var mindre avhengig av vind og vær. The steamship made it possible to travel faster at sea and was less dependent on wind and weather. Jernbanen og tog gjorde at man kunne reise mye raskere på land. The railway and train made it possible to travel much faster on land. Telegrafen gjorde det mulig å snakke med folk på den andre sida av verden. The telegraph made it possible to talk to people on the other side of the world. Alle disse oppfinnelsene gjorde at verden stadig ble nærere knyttet sammen. All of these inventions brought the world ever closer together. Og disse forbedringene i teknologi gjorde det mulig for bedrifter å bli internasjonale. And these improvements in technology made it possible for companies to become international. En bedrift i USA kunne nå selge varene sine til Europa og sette opp egne bedrifter der. A company in the USA could now sell their goods to Europe and set up their own companies there. Disse kunne kommunisere kjapt med hverandre ved hjelp av telegrafen. These could communicate instantly with each other using the telegraph.

Kostnadene ved transport gikk mye nedover. The cost of transportation went down a lot. Det ble mye billigere å reise rundt. It became much cheaper to travel around. Før var det svært dyrt å frakte varer over lange distanser. Before, it was very expensive to transport goods over long distances. Dette var grunnen til at man først og fremst frakta varer som var verdt mye i forhold til vekta si der man ville selge dem. This was the reason why they first and foremost transported goods that were worth a lot in relation to the weight where they wanted to sell them. For eksempel er krydder lett og tar liten plass. For example, spices are light and take up little space. Det var også en vare som ikke kunne vokse i Europa og det var høy etterspørsel etter varen; det var mange som hadde lyst til å kjøpe krydder. There was also a commodity that could not grow in Europe and there was a high demand for the commodity; There were many who wanted to buy spices. Det er på grunn av dette at det var så mange europeiske handelsmenn som reiste til Asia for å kjøpe krydder. It is because of this that so many European traders traveled to Asia to buy spices. Selv om det var dyrt å frakte krydderet helt ifra Asia til Europa, kunne de likevel få mye igjen for krydderet når de solgte det i Europa. Although it was expensive to transport the spice all the way from Asia to Europe, they could still get a lot back for the spice when they sold it in Europe. Den industrielle revolusjonen førte til at transporten gikk mye raskere og ble mye billigere. The industrial revolution made transportation much faster and much cheaper. Slik kunne man begynne å frakte flere varer over lengre distanser. In this way, one could start transporting more goods over longer distances. Korn fra USA og Russland kunne for eksempel nå fraktes til Europa ganske billig. Grain from the USA and Russia, for example, could now be transported to Europe quite cheaply. Korn, til forskjell fra krydder, er noe som faktisk kan vokse i Europa. Cereals, unlike spices, are something that can actually grow in Europe. Dette gjorde at europeiske kornbønder måtte konkurrere med amerikanske og russiske bønder når de skulle selge kornet de produserte. This meant that European grain farmers had to compete with American and Russian farmers when they had to sell the grain they produced. En slik ny internasjonal konkurranse var et nytt fenomen som kom på grunn av globalisering. Such a new international competition was a new phenomenon that came about due to globalization.

Ofte sier vi at det er tapere og vinnere i globaliseringen. We often say that there are losers and winners in globalization. For eksempel måtte mange europeiske kornbønder selge kornet sitt for mindre enn de egentlig ville. For example, many European grain farmers had to sell their grain for less than they really wanted. De tapte dermed på en mer globalisert verden. They thus lost in a more globalized world. Konkurranse førte derimot også til endring mange steder. Competition, on the other hand, also led to change in many places. Danske bønder visste at de ikke kunne konkurrere med det billige russiske og amerikanske kornet. Danish farmers knew they could not compete with the cheap Russian and American grain. Mange danske bønder gikk derfor over til å satse på melkeproduksjon og kjøtt. Many Danish farmers therefore switched to milk production and meat. I stedet for å plante korn, kjøpte mange kyr. Instead of planting grain, many bought cows. Melka og kjøttet som de produserte var mye vanskeligere å frakte over lengre avstander. The milk and meat they produced were much more difficult to transport over long distances. Kjøtt og melk blir dårlig dersom det ligger for lenge. Meat and milk become bad if left for too long. De danske bøndene klarte dermed å tilpasse seg globaliseringen og blei kanskje til og med rikere av den. The Danish farmers thus managed to adapt to globalization and perhaps even became richer from it.

Det var likevel langt ifra alle europeiske bønder som fikk det bedre av globaliseringen. However, far from all European farmers benefited from globalization. Mange land begynte derfor å sette opp tollmurer og tariffer for å beskytte egen produksjon. Many countries therefore began to set up customs walls and tariffs to protect their own production. Dette vil si at man måtte betale for å importere korn og andre jordbruksprodukter som blei produserte i andre land. This means that one had to pay to import grain and other agricultural products that were produced in other countries. Slik kunne man sikre at jordbruksprodukter som blei produserte i eget land kunne konkurrere med utenlandske. In this way it was possible to ensure that agricultural products that were produced in one's own country could compete with foreign ones. Flere land begynte å sette opp slike tollmurer på slutten av 1800-tallet, og ikke bare for jordbruk. Several countries began to erect such customs walls in the late 19th century, and not just for agriculture. Mange begynte å skru opp prisen på import av andre industrivarer slik at de kunne beskytte sine egne bedrifter og egen industri. Many began to raise the price of importing other industrial goods so that they could protect their own businesses and industry. En konsekvens av dette var at det blei dyrere å handle med hverandre ettersom man måtte betale for å importere varer fra utlandet. One consequence of this was that it became more expensive to trade with each other as one had to pay to import goods from abroad.

Til tross for disse tiltakene som gjorde det dyrere å importere varer, blei verden mer og mer globalisert. Despite these measures, which made it more expensive to import goods, the world became more and more globalized. Første og andre verdenskrig skapte sjokk i Europa og verden, og førte til at globaliseringen senka farten. The First and Second World Wars caused shock in Europe and the world, and led to globalization slowing down. Det var mindre handel, men konfliktene var mer globale. There was less trade, but the conflicts were more global. Dette kan også kanskje være en konsekvens av globalisering. This may also be a consequence of globalization. Etter andre verdenskrig fortsatte globaliseringen fram til verden vi kjenner i dag. After World War II, globalization continued into the world we know today.

Men hva vil skje i framtida? But what will happen in the future? Vil globaliseringen gå saktere nå framover etter korona? Will globalization slow down now after the corona? Vil vi fly og reise mindre? Do we want to fly and travel less? Eller er de fleste konsekvensene bare midlertidige? Or are most of the consequences just temporary? Og hvordan vil klimakrisa påvirke og virke sammen med globaliseringen? And how will the climate crisis affect and interact with globalization? Er vi nå på et høydepunkt for globalisering nå, slik Romerriket var det? Are we now at a peak of globalization now, as the Roman Empire was? Kanskje framtida vil være mindre globalisert slik 500-tallet var mindre knyttet sammen enn under Romerriket? Perhaps the future will be less globalized as the 5th century was less interconnected than during the Roman Empire? Det er umulig å svare på disse spørsmålene akkurat nå. It is impossible to answer these questions right now. Framtiden vil vise hvordan verden kommer til å utvikle seg videre. The future will show how the world will develop further.

Takk for at du har hørt på atter en episode av «lær norsk nå!». Thank you for listening to another episode of "learn Norwegian now!". «Atter en» betyr enda en. "Another" means another. Send meg gjerne en epost med litt tilbakemelding om hvordan dere ønsker at podcasten skal være framover. Feel free to send me an email with some feedback on how you want the podcast to be in the future. Hvilke temaer liker dere best? Which topics do you like best? Hvor lange episoder foretrekker dere? How long episodes do you prefer? Kortere eller lengre enn nå? Shorter or longer than now? Er tekstene som jeg legger ut på nettstedet nyttige? Are the texts I post on the site useful? Det hadde vært kjekt med litt tilbakemelding, så send gjerne en epost til «laernorsknaa@gmail.com». It would have been nice with some feedback, so feel free to send an email to «laernorsknaa@gmail.com». Dere finner epostadressen i deskripsjonen under også. You will find the email address in the description below as well. Jeg håper vi ses i neste episode. I hope to see you in the next episode. Ha det bra!