Kapittel 5: Regnestykke

På detektivrommet på bordet bak det satt Oliver fokusert.

- Dette her er sabotasje.

Denne mumieutstillingen -- Noen vil ødelegge den.

Og Tiril sa: - Men hvorfor?

Oliver trakk på skuldrene.

- Uansett skal vi finne ut hvem denne personen er!

Telefonen og datamaskinen ble tilkoblet.

Perfekt.

Filmopptaken ble lastet over så de kunne se filmen på en større skjerm.

Tiril satt og så på.

Det var en treg og gammel datamaskin.

Til slutt poppet det bilder opp på skjermen.

- Se der, sarkofagen med mumien i.

Begge så nærmere på skjermen.

- Og der er kattestatuen.

Der er smykkene, vasene og skrinene, før kameraet ble snudd halve veien rundt.

Der i hjørnet var snekkeren som stod og hamret.

På toppen av stigen malte maleren.

Elektrikeren skjøtet sammen ledninger.

Dekoratøren studerte papirene sine.

Så seg litt rundt før han så på papirene igjen.

Den store vakten satt på stolen sin med nøkkelknippet og leste i en blad.

Den andre tynne vakten stod og tittet ut vinduet.

Tiril sa: - Se der.

Malingspannet er der!

Oliver klikket med musen.

Stoppet filmen, startet igjen.

Filmen ble filmet FØR Siri Meyer fikk malingen over seg.

Tiril så enda nærmere.

- Vi ser ikke fiskesnøret.

Nei.

Sabotøren kan være hvem som helst i rommet!

Begge så gjennom opptaket og spolte tilbake.

Oliver plukket ut bilder av arbeiderne og printet disse ut.

- Nå har vi: 1 - snekkeren, 2 - maleren, 3 - elektrikeren, 4 og 5 - de to vaktene og 6 - dekoratøren Harald Bakke.

Alle bildene ble lagt ut på bordet.

Tiril sa til Oliver: - Det betyr at vi har 6 mistenkte.

Ulykken med malingspannet ...der er det lett å skille på maleren.

Oliver: - Det er neppe ham.

Husker du tidligere på museet når stigen falt ned på grunn av det avsagde benet?

Det var lett å skylde på snekkeren, men nei, det går ikke.

Tiril: - Hmm ...Hun tok fram fiskesnøret og pekte på snøret.

- Sabotøren brukte dette.

Hun la snøret på bordet.

- Hvor høy er du? sa Tiril.

Oliver: - Jeg er 1.30, hvorfor spør du?

- Vent litt.

Reis deg opp og tråkk på snøret.

- Ok, sa Oliver.

Tiril dro snøret opp til Olivers hode og ned, og opp igjen, og ned igjen, opp igjen, og ned.

Totalt 10 ganger, men på den tiende gangen stoppet snøret ved magen.

ni og en halv gang.

Tiril tenkte høyt: - 130 cm...

når vi regner det ut blir det til sammen...

12 og en halv meter.

Hun satte opp snøret på en linje med utgangspunkt i malingspannet, og gjøre slik som om passet en sirkel rundt rommet.

Innenfor denne sirkelen er de involverte på tidspunktet for ulykken.

Utenfor sirkelen kan de ikke ha gjort dette.

Begge to tittet ned på sirkelen.

Vakten med nøkkelknippet...

Nei, han var for langt unna.

Og maleren på toppen av stigen; nei - snøret nådde ikke dit.

Begge to var mer enn 12 og en halv meter unna.

Det betyr antall mistenkte ble redusert til 4 mistenkte.

Tiril sa til Oliver: - Det kan være hvem som helst av de fire.

Vi må tilbake og etterforske.