Kapittel 1: Ulykke

Tiril og Oliver syklet avgårde til museet.

Der så de en stige og en mann som prøvde å sette opp en diger plakat.

Han klatret opp stigen, men den vaklet.

Snart skjer det en ulykke!

Stigen vaklet mer og mer, og det var ingen tvil – han kom til å falle!

De hoppet av syklene og sprang mens stigen dultet borti en vindu (borti et vindu).

Mannen veivet med armene og så en gardin der som han prøvde å holde fast i.

Han klarte det ikke.

Han skled mot et blomsterbed.

Oliver var først framme, men klarte ikke å stoppe stigen.

Mannen falt med et brak!

Blomstene ble trykket ned av mannens vekt.

Han vred seg i smerte med gardinen over seg.

Tirils hund Åtto satte tennene i gardinen og prøvde å dra den vekk.

Tiril spurte forsiktig: - Går det bra?

Mannen veivet med armene og pekte på den vonde beinet sitt.

To vakter kom løpende fra museet.

Den største av de to, han med det strenge ansiktsuttrykket, sa: - Hva?

Som om de var skyldige.

Oliver forsvarte seg med å si at stigen skled.

Den andre vakten prøvde å hjelpe mannen som hadde vondt.

- Det ser ut som han har brukket beinet sitt, sa den andre vakten.

Museumsdirektøren kom ut og prøvde å roe ned situasjonen.

- Jeg ringer ambulansen.

Mannen roet seg ikke (ned).

- Dette er virkelig en forbannelse!

Tiril ble forundret.

- Hva?

- Jovisst, sa mannen, og pekte mot plakaten.

- Dette er mumiens forbannelse.

Tiril og Oliver så opp.

Ja, og der var den store plakaten som mannen hadde prøvd å henge opp.

Der var det et bilde av en egyptisk mumie med hvite tøyremser inrullet i hele kroppen (over hele) .

Mumien vugget fram og tilbake med armene strukket ut foran seg ut av et gravkammer.

Og teksten sa: "Mumien kommer!”

Plakaten reklamerte for den nye kommende utstillingen på museet.

Den store vakten sa: - Dere skulle ikke ha tatt mumien med hit, for den bringer ulykke!

Mannen fortsatte å vri seg i smerte.

Han bablet i vei om forbannelser, om faraoer, om mumier, - sarkofager og gravplyndringer mens de ventet på ambulansen.

Åtto snuste litt fram og tilbake.

Til høyre og venstre gjennom de brukne blomstene - til han så noe der framme!

Tiril bøyde seg ned og lurte på hva det var han så.

Plutselig fikk hun øye på det: Stigens ene bein var nesten halv sagd over.

Det var derfor!

Mannen klatret til topps og det avsagde beinet klarte ikke å holde vekten - og falt sammen.

Oliver forstod nå at det er (var) noen her i nærheten som ville han skulle falle.

Tiril nikket.

- Ja, og jeg tror virkelig ikke det er mumien.

Sykebilen kom.

De to i sykebilen gikk ut og hjalp den skadde mannen inn i ambulansen.

Museumdirektøren, som het Siri Meyer, var godt kjente av Tiril og Oliver .

De to har løst forskjellige saker for henne tidligere.

For eksempel den med de verdifulle diamantene, og den med det falske maleriet.

- Vet dere hva?

sa museumsdirektøren til Tiril og Oliver.

- Utstillingen åpner i morgen.

Har dere lyst å se hele utstillingen før alle de andre?

De nikket begge to.

Vi vil se mumien!