×

LingQ'yu daha iyi hale getirmek için çerezleri kullanıyoruz. Siteyi ziyaret ederek, bunu kabul edersiniz: çerez politikası.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 15 – Engelske låneord på norsk

15 – Engelske låneord på norsk

Hei! Velkommen til en ny episode av «Lær Norsk Nå!». I denne episoden skal vi snakke om engelske låneord i norsk.

Når to språk kommer i kontakt med hverandre fører det ofte til at elementer overføres fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norrøn, det språket som ble snakket i Skandinavia for 1000år siden. I dag går det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket å bli aksepterte i skriftspråket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige språket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere låneord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker låneord.

Det som er ganske interessant er at disse låneordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch – kvitte seg med – har blitt lånt inn i norsk. Dette kan nå bøyes på norsk som å ditche, jeg ditcher, i går ditcha jeg, jeg har dictcha. På engelsk har ikke substantiver kjønn, men det har de på norsk. Når låneord blir brukt på norsk får de derfor også et kjønn. For eksempel hannkjønn en date, daten. Et clue, cluet – intetkjønn.

Noe annet som er interessant er såkalte pseudo låneord. Ord som oppleves som engelske, men som brukes annereldes på engelsk enn de gjør på norsk. Et eksempel kan være hockey cut, som betyr hocky sveis, eller på engelsk mullet. Et annet eksempel er å bæde fra bad på engelsk. På engelsk er bad, dårlig, et adjektiv. På norsk har dette blitt et verb med betydningen «å miste besinnelsen» altså å bli sint.

Hvilke ord er det egentlig som blir lånt fra engelsk til norsk? Vi kan skille mellom to hovedkategorier.

Ord som betegner ting eller fenomener som det ikke finnes et norsk ord fra før av for. Eksempler her kan være podcast, smoothie og planke. Denne kategorien omfatter som regel nyvinninger innen kultur eller teknologi. Hvis det skjer en teknologisk utvikling fører det ofte til et behov for nye ord for ny teknologi. Da podcast kom som en utvikling fra den første ipoden, trengte man et nytt ord for det. På norsk lånte man derfor det engelske ordet. I kultur skjer dette gjerne når noe går viralt, som for øvrig også er et låneord fra engelsk. Viral. For eksempel planking i 2010 eller ice bucket challange sommeren 2015.

Den andre kategorien er ord som blir lånt inn i norsk, men der det allerede fins norske alternativer. Noen eksempler kan være boots (støvler) og loser (taper). Disse ordene kommer gjerne fra folk som ønsker å bruke engelske ord fordi det kanskje høres kult ut. Eller for å prøve å være språklig nyskapende. Noen grupper bruker bevisst engelske ord som en del av identiteten. For eksempel er det vanlig for gamere å bruke mange låneord. I stedet for å si antall drap sier man kills – hvor mange kills har du? Å queste er et annet, det betyr å gjøre quest, eller oppdrag som det heter på norsk. Jeg husker selv at jeg brukte mange låneord da jeg spilte dataspill med kamerater.

Innen musikk er det også vanlig med mange låneord. Heavylåter, indieartister, liveartist er noen eksempler. Innen idrett har vi lånt innebandy, kiteboard, freesbeegolf. Film og underholdning har vi filmaudition, location, gangsterthriller, gameshowvert. Mat og drikke smoothie, bagel.

Ord kan også komme fra fagspesifikke områder som for eksempel datateknologi. Online, hardware, joystickmus. Dette ser man også innenfor næringsliv og turisme som booking og seigthseeing og kosmitikk og sminke som foundation og lipgloss.

Andre ord er ikke knyttet til et bestemt fagfelt eller kulturområde. For eksempel babyboom, joine, gadget, shortlitest, happening, shotglass.

Man ser også at låneord som ikke egentlig passer inn i norsk kan brukes om man ønsker å snakke mer uformelt. For eksempel yes! Nope. Yeah right. Og Get a life. Her er et eksempel på hvordan noen av dem kan brukes i norsk.

Yes, endelig vant jeg også en kamp. Kanskje jeg rett og slett har blitt bedre enn deg!

Yeah right, la oss ta en til da!

Nope, jeg har ikke tid.

Man ser også at nye ord blir skapt ved å blande engelsk og norsk. For eksempel jazzbølgen – En ny jazzbølge preget Norge – altså at jazz blir svært populær i landet. Et annet eksempel er østkantplayboy eller babefaktor. Andre former for nyskaping skjer ved at norske endelser blir lagt til engelske ord. For eksempel fiction til fictionaktig.

Etter hvert som de engelske låneordene blir mer integrert i språket skjer det ofte at de blir norvagisert. Dette betyr at man fornorsker skrivemåten. I stedet for å stave guide som på engelsk, guide, så gjør man om skrivemåten til en mer norsk variant. Gaid. Ofte kan norvagisering ta litt tid før det blir akseptert av folk. Det ser liksom feil ut å stave ord slik. Etter en stund er det derimot vanlig at man ikke tenker over det en gang. Til slutt vet man ikke engang at det er låneord. Men det tar en stund.

Det er mange som ikke liker hvordan norsk utvikler seg ved å ta imot flere engelske låneord. Mange ønsker at vi heller skal bruke de ordene vi allerede har i språket, eller lage egne avløsningsord, altså alternativer. Dette er vanligere på for eksempel islandsk. På norsk kan man for eksempel si nakkesleng i stedet for whiplash.

Næringslivet er ofte spesielt dårlige til å ta i bruk gode ord som allerede finnes på norsk. Man trenger for eksempel ikke å si accounting, det heter regnskap. Leder i stedet for manager.

I tillegg er det viktig å fremme norsk og norske ord i ulike fagområder. Dersom enkelte fagområder ikke utvikler gode norske ord, er det også en fare for domenetap. Dette betyr at et språk ikke lenger blir brukt innenfor et domene, en sammenheng. For eksempel kan et domenetap være at et språk ikke lenger brukes på universitetet. Dette har blant annet vært en problemstilling i Nederland der engelsk i større og større grad brukes på universitetene i stedet for nederlandsk. I Norge blir fortsatt norsk brukt i store deler av universitetsvirksomheten og fag, men også her blir engelsk tatt i bruk i økende grad.

Låneord er derimot ikke bare negativt. De friske også opp språket og tilbyr nye kreative måter å bruke det på. På sikt kan det også føre til at man får en større ordrikdom. For eksempel er det ikke slik at dull, et engelsk låneord, betyr akkurat det samme som kjedelig på norsk. I fremtiden kan dette bli to synonymer som gjør at man kan uttrykke små forskjeller. Dette er en berikelse av språket.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær Norsk Nå!». Send meg gjerne en epost om hvilke låneord som blir brukt i deres morsmål. Låner dere også mest ord fra engelsk? Eller om du kommer fra et engelsktalende land – kommer du på noen låneord fra andre språk som du bruker på engelsk? Ellers må dere ha en riktig strålende dag videre. Ha det bra!


15 – Engelske låneord på norsk 15 – Englische Lehnwörter auf Norwegisch 15 – English loanwords in Norwegian 15 – Préstamos ingleses en noruego 15 – Mots d'emprunt anglais en norvégien 15 – Engelse leenwoorden in het Noors 15 – Empréstimos de inglês em norueguês 15 – английские заимствования на норвежском языке 15 – Norveççe İngilizceden ödünç alınan kelimeler 15 – англійські запозичення в норвезькій 15 – 挪威语中的英语借词

Hei! Hi! ¡Hola! Velkommen til en ny episode av «Lær Norsk Nå!». Welcome to a new episode of "Learn Norwegian Now!". Bienvenidos a un nuevo episodio de "Lær Norsk Nå!". I denne episoden skal vi snakke om engelske låneord i norsk. In this episode we will talk about English loanwords in Norwegian. En este episodio hablaremos sobre préstamos ingleses en noruego.

Når to språk kommer i kontakt med hverandre fører det ofte til at elementer overføres fra det ene til det andre. Wenn zwei Sprachen miteinander in Kontakt kommen, führt dies oft dazu, dass Elemente von einer auf die andere übertragen werden. When two languages come into contact with each other, it often leads to elements being transferred from one to the other. Cuando dos idiomas entran en contacto, a menudo se transfieren elementos de uno a otro. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Dies geschah zum Beispiel, als die Wikinger im Mittelalter England plünderten und überfielen. This happened, for example, when the Vikings plundered and invaded England in the Middle Ages. Esto sucedió, por ejemplo, cuando los vikingos asaltaron e invadieron Inglaterra en la Edad Media. Mange engelske ord som bag, egg osv. Many English words like bag, egg etc. Muchas palabras en inglés como bolsa, huevo, etc. har sin opprinnelse fra norrøn, det språket som ble snakket i Skandinavia for 1000år siden. has its origins in Norse, the language that was spoken in Scandinavia 1000 years ago. tiene su origen en el nórdico, el idioma hablado en Escandinavia hace 1.000 años. I dag går det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket å bli aksepterte i skriftspråket for eksempel caps. Today, however, it usually goes the other way and some of them have already managed to be accepted in the written language, for example caps. Andre brukes bare i det muntlige språket. Others are used only in oral language. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Some examples are yes, shit, chill, keen, nice and fuck. Menn bruker som regler flere låneord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker låneord. In der Regel verwenden Männer mehr Lehnwörter als Frauen, und es sind vor allem junge Leute, die Lehnwörter verwenden. As a rule, men use more loanwords than women, and it is especially young people who use loanwords.

Det som er ganske interessant er at disse låneordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. What is quite interesting is that these loanwords are often integrated into Norwegian grammar and syntax. For eksempel verbet to ditch – kvitte seg med – har blitt lånt inn i norsk. For example, the verb to ditch - get rid of - has been borrowed into Norwegian. Dette kan nå bøyes på norsk som å ditche, jeg ditcher, i går ditcha jeg, jeg har dictcha. Dies kann jetzt auf Norwegisch als ditche, ich ditcher, gestern ditcha I, I have dictcha gebeugt werden. This can now be inflected in Norwegian as ditche, I ditcher, yesterday ditcha I, I have dictcha. På engelsk har ikke substantiver kjønn, men det har de på norsk. In English, nouns have gender, but they do in Norwegian. Når låneord blir brukt på norsk får de derfor også et kjønn. When loanwords are used in Norwegian, they therefore also get a gender. For eksempel hannkjønn en date, daten. For example, male a date, the date. Et clue, cluet – intetkjønn. A clue, cluet - asexual.

Noe annet som er interessant er såkalte pseudo låneord. Another thing that is interesting is so-called pseudo loanwords. Ord som oppleves som engelske, men som brukes annereldes på engelsk enn de gjør på norsk. Words that are perceived as English, but which are used differently in English than they do in Norwegian. Et eksempel kan være hockey cut, som betyr hocky sveis, eller på engelsk mullet. An example might be hockey cut, which means hockey weld, or in English mullet. Et annet eksempel er å bæde fra bad på engelsk. Another example is bathing from bath in English. På engelsk er bad, dårlig, et adjektiv. In English, bad, bad, is an adjective. På norsk har dette blitt et verb med betydningen «å miste besinnelsen» altså å bli sint. In Norwegian, this has become a verb with the meaning "to lose your temper", that is, to get angry.

Hvilke ord er det egentlig som blir lånt fra engelsk til norsk? What words are actually borrowed from English to Norwegian? Vi kan skille mellom to hovedkategorier. We can distinguish between two main categories.

Ord som betegner ting eller fenomener som det ikke finnes et norsk ord fra før av for. Words that denote things or phenomena for which there is no Norwegian word before. Eksempler her kan være podcast, smoothie og planke. Examples here can be podcast, smoothie and plank. Denne kategorien omfatter som regel nyvinninger innen kultur eller teknologi. This category usually includes innovations in culture or technology. Hvis det skjer en teknologisk utvikling fører det ofte til et behov for nye ord for ny teknologi. If there is a technological development, it often leads to a need for new words for new technology. Da podcast kom som en utvikling fra den første ipoden, trengte man et nytt ord for det. When the podcast came as a development from the first ipod, a new word was needed for it. På norsk lånte man derfor det engelske ordet. In English, they therefore borrowed the English word. I kultur skjer dette gjerne når noe går viralt, som for øvrig også er et låneord fra engelsk. In culture, this often happens when something goes viral, which by the way is also a loanword from English. Viral. Viral. For eksempel planking i 2010 eller ice bucket challange sommeren 2015. For example, planking in 2010 or ice bucket challange in the summer of 2015.

Den andre kategorien er ord som blir lånt inn i norsk, men der det allerede fins norske alternativer. The second category is words that are borrowed into Norwegian, but where there are already Norwegian alternatives. Noen eksempler kan være boots (støvler) og loser (taper). Some examples may be boots (losers) and losers (losers). Disse ordene kommer gjerne fra folk som ønsker å bruke engelske ord fordi det kanskje høres kult ut. These words often come from people who want to use English words because it may sound cool. Eller for å prøve å være språklig nyskapende. Or to try to be linguistically innovative. Noen grupper bruker bevisst engelske ord som en del av identiteten. Some groups consciously use English words as part of their identity. For eksempel er det vanlig for gamere å bruke mange låneord. For example, it is common for gamers to use many loanwords. I stedet for å si antall drap sier man kills – hvor mange kills har du? Instead of saying the number of kills, you say kills - how many kills do you have? Å queste er et annet, det betyr å gjøre quest, eller oppdrag som det heter på norsk. To quest is another, it means to do a quest, or mission as it is called in Norwegian. Jeg husker selv at jeg brukte mange låneord da jeg spilte dataspill med kamerater. I remember myself using a lot of loanwords when I played computer games with friends.

Innen musikk er det også vanlig med mange låneord. In music, it is also common with many loanwords. Heavylåter, indieartister, liveartist er noen eksempler. Heavy songs, indie artists, live artist are some examples. Innen idrett har vi lånt innebandy, kiteboard, freesbeegolf. In sports we have borrowed floorball, kiteboarding, freesbee golf. Film og underholdning har vi filmaudition, location, gangsterthriller, gameshowvert. Movies and entertainment we have movie audition, location, gangster thriller, game show host. Mat og drikke smoothie, bagel. Food and drink smoothie, bagel.

Ord kan også komme fra fagspesifikke områder som for eksempel datateknologi. Words can also come from subject-specific areas such as computer technology. Online, hardware, joystickmus. Online, hardware, joystickmus. Dette ser man også innenfor næringsliv og turisme som booking og seigthseeing og kosmitikk og sminke som foundation og lipgloss. This is also seen in business and tourism such as booking and seigthseeing and cosmetics and make-up such as foundation and lip gloss.

Andre ord er ikke knyttet til et bestemt fagfelt eller kulturområde. Other words are not related to a specific field or cultural area. For eksempel babyboom, joine, gadget, shortlitest, happening, shotglass. For example baby boom, joine, gadget, shortlitest, happening, shotglass.

Man ser også at låneord som ikke egentlig passer inn i norsk kan brukes om man ønsker å snakke mer uformelt. You also see that loanwords that do not really fit into Norwegian can be used if you want to speak more informally. For eksempel yes! For example yes! Nope. Nope. Yeah right. Yeah right. Og Get a life. And Get a life. Her er et eksempel på hvordan noen av dem kan brukes i norsk. Here is an example of how some of them can be used in Norwegian.

Yes, endelig vant jeg også en kamp. Yes, I finally won a match too. Kanskje jeg rett og slett har blitt bedre enn deg! Maybe I just got better than you!

Yeah right, la oss ta en til da! Yeah right, let's take one more then!

Nope, jeg har ikke tid. Nope, I do not have time.

Man ser også at nye ord blir skapt ved å blande engelsk og norsk. You can also see that new words are created by mixing English and Norwegian. For eksempel jazzbølgen – En ny jazzbølge preget Norge – altså at jazz blir svært populær i landet. For example, the jazz wave - A new jazz wave characterized Norway - meaning that jazz is becoming very popular in the country. Et annet eksempel er østkantplayboy eller babefaktor. Another example is east edge playboy or babe factor. Andre former for nyskaping skjer ved at norske endelser blir lagt til engelske ord. Other forms of innovation take place by adding Norwegian endings to English words. For eksempel fiction til fictionaktig. For example, fiction to fictional.

Etter hvert som de engelske låneordene blir mer integrert i språket skjer det ofte at de blir norvagisert. As the English loanwords become more integrated into the language, it often happens that they become Norwegianized. Dette betyr at man fornorsker skrivemåten. This means that you Norwegianize the spelling. I stedet for å stave guide som på engelsk, guide, så gjør man om skrivemåten til en mer norsk variant. Instead of spelling guide as in English, guide, you change the spelling to a more Norwegian variant. Gaid. Gaid. Ofte kan norvagisering ta litt tid før det blir akseptert av folk. Norwegianization can often take some time before it is accepted by people. Det ser liksom feil ut å stave ord slik. It kind of seems wrong to spell words like that. Etter en stund er det derimot vanlig at man ikke tenker over det en gang. After a while, however, it is common not to even think about it. Til slutt vet man ikke engang at det er låneord. In the end, you do not even know that it is loanwords. Men det tar en stund. But it takes a while.

Det er mange som ikke liker hvordan norsk utvikler seg ved å ta imot flere engelske låneord. There are many who do not like how Norwegian develops by accepting more English loanwords. Mange ønsker at vi heller skal bruke de ordene vi allerede har i språket, eller lage egne avløsningsord, altså alternativer. Many people want us to use the words we already have in the language, or create our own replacement words, ie alternatives. Dette er vanligere på for eksempel islandsk. This is more common in, for example, Icelandic. På norsk kan man for eksempel si nakkesleng i stedet for whiplash. In Norwegian, for example, you can say whiplash instead of whiplash.

Næringslivet er ofte spesielt dårlige til å ta i bruk gode ord som allerede finnes på norsk. The business community is often particularly bad at using good words that already exist in Norwegian. Man trenger for eksempel ikke å si accounting, det heter regnskap. For example, you do not need to say accounting, it is called accounting. Leder i stedet for manager. Leader instead of manager.

I tillegg er det viktig å fremme norsk og norske ord i ulike fagområder. In addition, it is important to promote Norwegian and Norwegian words in various subject areas. Dersom enkelte fagområder ikke utvikler gode norske ord, er det også en fare for domenetap. If some subject areas do not develop good Norwegian words, there is also a danger of domain loss. Dette betyr at et språk ikke lenger blir brukt innenfor et domene, en sammenheng. This means that a language is no longer used within a domain, a context. For eksempel kan et domenetap være at et språk ikke lenger brukes på universitetet. For example, a domain loss could be that a language is no longer used at the university. Dette har blant annet vært en problemstilling i Nederland der engelsk i større og større grad brukes på universitetene i stedet for nederlandsk. Among other things, this has been an issue in the Netherlands where English is increasingly used in universities instead of Dutch. I Norge blir fortsatt norsk brukt i store deler av universitetsvirksomheten og fag, men også her blir engelsk tatt i bruk i økende grad. In Norway, Norwegian is still used in large parts of university activities and subjects, but here too English is increasingly used.

Låneord er derimot ikke bare negativt. Loan words, on the other hand, are not just negative. De friske også opp språket og tilbyr nye kreative måter å bruke det på. They also refresh the language and offer new creative ways to use it. På sikt kan det også føre til at man får en større ordrikdom. In the long run, it can also lead to a greater wealth of words. For eksempel er det ikke slik at dull, et engelsk låneord, betyr akkurat det samme som kjedelig på norsk. For example, it is not the case that dull, an English loanword, means exactly the same thing as boring in Norwegian. I fremtiden kan dette bli to synonymer som gjør at man kan uttrykke små forskjeller. In the future, these may become two synonyms that allow one to express small differences. Dette er en berikelse av språket. This is an enrichment of the language.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær Norsk Nå!». Thank you for listening to this episode of "Learn Norwegian Now!". Send meg gjerne en epost om hvilke låneord som blir brukt i deres morsmål. Feel free to send me an email about which loanwords are used in their mother tongue. Låner dere også mest ord fra engelsk? Do you also borrow most words from English? Eller om du kommer fra et engelsktalende land – kommer du på noen låneord fra andre språk som du bruker på engelsk? Or if you come from an English-speaking country - do you come up with any loan words from other languages that you use in English? Ellers må dere ha en riktig strålende dag videre. Otherwise, you must have a really glorious day ahead. Ha det bra! Good bye!