Forskjellen mellom "å være" og "å bli". The difference between "to be" and "to become". La différence entre « être » et « devenir ». A diferença entre “ser” e “tornar-se”. Разница между «быть» и «стать».

C:Hei Aileen!

A: Hei Camilla!

C: Takk for at du kunne komme i dag! C: Thank you for coming today! Kan ikke du fortelle litt om deg selv? Can you tell us a little about yourself?

A: Ja. Nå er jeg ganske gammel så det er veldig mye jeg kunne fortalt om meg selv, men jeg kan kanskje holde meg til det at jeg er 59 år gammel og at jeg bor i Bergen. Now I'm quite old, so there's a lot I could tell about myself, but I can probably stick to the fact that I'm 59 years old and that I live in Bergen. Vi er en familie på seks med fire barn og meg selv og Johan (ektemannen). We are a family of six with four children and myself and Johan (husband). Jeg kommer opprinnelig fra Skottland og jeg har alltid vært språkinteressert. I come originally from Scotland and I have always been interested in languages. Jeg har hovedfag i fransk, og jeg har også studert en del spansk og italiensk. I have majored in French, and I have also studied some Spanish and Italian. Etter at jeg flyttet til Norge har jeg lært meg norsk så jeg vet veldig godt hvor vanskelig det er å lære norsk, og jeg har veldig stor forståelse for de som prøver å bli flytende i norsk. After I moved to Norway, I learned Norwegian, so I know very well how difficult it is to learn Norwegian, and I have a great deal of understanding for those who are trying to become fluent in Norwegian. Jeg er også veldig oppmerksom på fallgruvene og hva som er vanskelig i norsk. I am also very aware of the pitfalls and what is difficult in Norwegian.

C: Du jobber jo da da med undervisning hos Lingu. C: You work teaching at Lingu, of course. Hva slags type elever har du? What type of students do you have? Er det gruppeundervisning? Er det bedriftsundervisning? Er det én til én? Hva slags type elever og på hvilket nivå, er det du underviser? What type of students and at what level do you teach?

A: Jeg underviser på alle nivåer. Kanskje spesielt når det gjelder grupper så har jeg undervist mye på B2, en del B1 og en del C1, men jeg har også hatt nybegynnergrupper. Perhaps especially when it comes to groups, I have taught a lot at B2, some B1 and some C1, but I have also had beginner groups. Jeg underviser også mye på Kompetanse pluss, og i tillegg har jeg hatt en del bedriftskunder. I also teach a lot at Kompetance plus, and in addition I have had a number of corporate clients. Jeg har jobbet i markedsføring og innovasjon i mange år før jeg tok lærerutdanning og så jeg forstår meg ganske godt på bedriftsmarkedet. I have worked in marketing and innovation for many years before I did teacher training and so I understand the business market quite well. I tillegg har jeg hatt en del kan du si private elever. In addition, I have had quite a few, you could say, private students. Så jeg har stort sett de stort sett undervise på på alle nivåer So I mostly have them mostly teach at all levels

C: Ok, som dagens grammatikkekspert så har jeg et spørsmål til deg og det er en problemstilling som jeg tror det er en del innlærere av norsk som sliter med. C: Ok, as today's grammar expert, I have a question for you and it is a problem that I think many learners of Norwegian struggle with. Det er rett og slett forskjellen mellom "å være" og  «å bli "og hvordan vi bruker disse to verbene på norsk. It is simply the difference between "to be" and "to be" and how we use these two verbs in Norwegian.

Kunne du begynt med å bare forklare litt hvordan disse to verbene er forskjellige fra hverandre? Could you start by just explaining a little bit how these two verbs differ from each other?

A: Ja det kan jeg prøve på. A: Yes, I can try that. Det er ikke alltid så lett å finne gode forklaringer som alle forstår med en gang. It is not always so easy to find good explanations that everyone understands right away. Veldig ofte må vi over til eksempler for å kunne forklare det godt, men en veldig enkel forklaring på disse to verbene er  at ofte kan man oversette "å være" med verbet "to be" og man kan oversette verbet "å bli"  til "to become" men samtidig så bruker man "å bli" på norsk veldig ofte som "to be". Very often we have to go to examples to be able to explain it well, but a very simple explanation of these two verbs is that often you can translate "to be" with the verb "to be" and you can translate the verb "to be" to " to become" but at the same time you use "å bli" in Norwegian very often as "to be". Det er der man begynner å ha litt problemer. Hvorfor er det "å bli" denne gangen og hvorfor er det "å være" den andre gangen? Why is it "to be" this time and why is it "to be" the other time? Den enkle forklaringen på  "å være" og  "å bli "er at "å være" beskriver den tilstanden man er i nå, det vil si dagens eller nå øyeblikkets tilstand. The simple explanation of "to be" and "to become" is that "to be" describes the state one is in now, i.e. the state of today or the present moment. Det som faktisk skjer eller er. What actually happens or is. Aslında ne oluyor ya da ne oluyor? Mens "å bli" er et verb som indikerer noe som vil være dersom noe skjer, eller det blir en handling, eller et eller annet finner sted som gjør at den ene tilstanden blir til en annen tilstand. While "to become" is a verb that indicates something that will be if something happens, or there is an action, or something takes place that makes one state turn into another state. Så den ene  "å være" det er en sånn statisk tilstand og  "å bli" kan man si er mer dynamisk. So the one "to be" is such a static state and "to become" can be said to be more dynamic. Noe må skje for at man kommer til den tilstanden. Something has to happen to get to that state. Nå bruker jeg et vanskelig ord her, "tilstand". Now I'm using a tricky word here, "condition". Det er kanskje ikke alle som hører på nå som vet hva det betyr: Perhaps not everyone listening now knows what that means:

C:Tilstand, det er er litt sånn, tenk på.. Hvis du mediterer, puster inn og puster ut, så kommer du gradvis i en tilstand av ro og dyp konsentrasjon. C: State, it's a bit like that, think about it.. If you meditate, breathe in and breathe out, you gradually get into a state of calm and deep concentration. Det er tilstand. It is condition. Det beskriver hvordan du har det. It describes how you feel. Hvordan du har det fysisk, og hvordan du har det psykisk. How you feel physically, and how you feel mentally.

C: Men kan man si at det er med verbet "å bli» er en slags transformasjon? C: But can one say that with the verb "to become" there is a kind of transformation?

A: Ja, transformasjon er antagelig et sånt stort ord for det er mer nyansert enn det. A: Yes, transformation is probably such a big word because it is more nuanced than that. Det er det som gir problemer fordi det er ikke fullt så transformativt  som "to become"  på engelsk, eller et fransk ord som «devenir». That's what causes problems because it's not quite as transformative as "to become" in English, or a French word like "devenir". Verbet "devenir" som antakelig  kan brukes i stedet for  "å bli" noen ganger. The verb "devenir" which can probably be used instead of "to become" sometimes. Men det er mer subtilt og jeg tenkte på en sånn sammenligning på spansk som er at man har to verb. But it's more subtle and I thought of a comparison like that in Spanish which is that you have two verbs. De er ikke det samme som "å være" og "å bli" forresten, bare så det er sagt. They are not the same as "to be" and "to become" by the way, just so it is said. Men spansk har også to verb som de som egentlig brukes for "å være" Den ene er en sånn midlertidig tilstand. But Spanish also has two verbs like those that are actually used for "to be". One is such a temporary state. Den andre er en sånn mer permanent tilstand. The other is a more permanent condition. De er "estar"og "ser". They are "estar" and "ser". Så det er nyanser her mellom verbene. So there are nuances here between the verbs. Men ja, vi kan kanskje ta noen eksempler som er  kanskje lettere. But yes, we can perhaps take some examples that are perhaps easier. Nå bruker vi veldig vanskelige ord. Now we use very difficult words.

C: Da synes jeg vi skal begynne litt soft . C: Then I think we should start a little soft. Basert på det Aileen så vil jeg at du skal lytte til tre setninger. Based on that Aileen, I want you to listen to three sentences. De er ikke kjempelette, men de er heller ikke spesielt vanskelige. They are not super easy, but they are not particularly difficult either. De er midt på treet. They are in the middle of the tree. Det jeg vil at du skal gjøre, er at jeg vil at du skal tenke på om subjektet i setningen blir beskrevet som i en statisk eller dynamisk tilstand. What I want you to do is I want you to think about whether the subject of the sentence is being described as being in a static or dynamic state.

Jeg tror det kommer til å bli en fin dag.

Små barn er redde for å bli forlatt i mørket. Small children are afraid of being left in the dark.

Folk flest tror datamaskiner aldri vil bli i stand til å tenke. Most people think that computers will never be able to think.

C: Hvilke knagger er det vi kan hekte dette på sånn at det blir lett å huske forskjell mellom "å være"  og "å bli"? C: What pegs can we hang this on so that it becomes easy to remember the difference between "to be" and "to become"?

A: Ja, nå er det ikke så lett å huske selvfølgelig med en eneste gang, spesielt på de lavere nivåene. A: Yes, now it is not so easy to remember of course right away, especially at the lower levels. Men hvis man tenker, når jeg sier tilstand, så hvis du tenker kanskje en emosjonell tilstand så la oss ta hvordan man føler seg på et visst tidspunkt, ikke sant. But if one thinks, when I say state, then if you think maybe an emotional state then let's take how one feels at a certain time, right. Hvis du tar noe som for eksempel "Jeg er sint". If you take something like "I'm angry". Hvis du sier "jeg er sint" det betyr noe har skjedd. If you say "I'm angry" it means something has happened. Og det er sånn du føler deg nå for øyeblikket. And that's how you feel right now at the moment. Folk vil lure. People will cheat. Hvorfor er du sint ?

Men hvis du mener at "jeg blir sint hvis noen ikke går med ansiktsmaske" er det noe helt annet. But if you mean that "I get mad if someone doesn't wear a face mask" that's something else entirely. Det betyr at du ikke er sint,  men du kan bli det. It means you are not angry, but you can be. Eller det kan komme til å være din fremtidige tilstand dersom noe skjer som gir den konsekvensen. Or it could become your future state if something happens that has that consequence. Så "blir sint"  det er konsekvensen av noe annet som skjer. Then "getting angry" is the consequence of something else happening. Det beskriver ikke hvordan det «er". It doesn't describe how it "is".

C: Så du kan bruke det mye mer hypotetisk da? C: So you can use it much more hypothetically then?

A: Det kan være hypotetisk, men det kan også være faktisk, ikke sant? Så du kanskje kan si til noen; Hvis du tar den siste sjokoladen, blir jeg sint. So you might say to someone; If you take the last chocolate, I will be angry. Og det er et faktum, ikke sant? And that's a fact, isn't it? Det er ikke noe hypotetisk!

C. Så hvis for eksempel du skal snakke om forskjellen mellom, "jeg er forelska" og "jeg blir forelska". C. So if, for example, you're going to talk about the difference between, "I'm in love" and "I'm falling in love". Hva betyr de to setningene der? What do those two sentences mean? Hva betyr, "Jeg er forelska" kontra "Jeg blir forelska".

A: "Jeg er forelsket" beskriver et faktum noe som er nå, ikke sant? A: "I'm in love" describes a fact something that is now, right? Men "jeg blir forelsket" det er avhengig av noe annet som skjer, ikke sant? But "I fall in love" it depends on something else happening, right? Jeg blir forelsket hvis jeg treffer en skikkelig hyggelig gutt eller jente som jeg liker godt og de liker meg. I fall in love if I meet a really nice boy or girl that I like a lot and they like me. Jeg blir lett forelsket, ikke sant? I fall in love easily, don't I? Du beskriver ikke hvordan det er nå for øyeblikket. You are not describing how it is now at the moment.

C: Er det veldig vanlig å blande "å bli» med "å være"? C: Is it very common to mix "to become" with "to be"?

A: Det er er vanlig i… Kanskje ikke så mye med følelser. A: It is common in... Perhaps not so much with emotions. Det er kanskje det letteste å forstå hvordan det brukes. It is perhaps the easiest to understand how it is used. Men bli brukes på norsk i en del uttrykk der man må oversette på en annen måte enn verbet  "å være" i andre språk og det er kanskje det som gir noen noen problemer. But bli is used in Norwegian in some expressions where you have to translate in a different way than the verb "to be" in other languages, and that is perhaps what gives some people some problems. Så for eksempel på norsk sier man "bli sittende», ikke sant? So, for example, in Norwegian you say "be seated", right? Bli sittende. Stay still or sit down. Ja? Så sånne typer oversettelser er vanskelige og det finnes en del sånne fraser som ikke så lett lar seg oversette fra norsk til andre språk og vise versa. So these types of translations are difficult and there are a number of such phrases that cannot be easily translated from Norwegian to other languages and vice versa. Så det er kanskje når vi bruker "bli" i uttrykk som trenger mer tolkning enn bare det å beskrive en emosjonell tilstand. So it is perhaps when we use "be" in expressions that need more interpretation than just describing an emotional state.

C: Jepp, det er riktig. Tolkning er stikkordet. Interpretation is the key word. Så  skal du få lytte til noen setninger som jeg har håndplukket bare for deg. Then you will get to listen to some sentences that I have handpicked just for you. Jeg vil at du skal tolke om det er «bli» som «ikke rør på kroppen», eller om det er «bli" som er en helt klar transformasjon, eller den tredje varianten som er rett og slett der du kunne liksågodt bruk «å være». I want you to interpret whether it is "stay" as "do not touch the body", or whether it is "stay" which is a completely clear transformation, or the third variant which is simply where you might as well use "to be".

Lytt godt etter nå. Listen carefully now.

1. Det var umulig for han å bli ferdig med det på en time. It was impossible for him to finish it in an hour.

2. Hvor lenge har du tenkt å bli i Japan? How long do you intend to stay in Japan?

3. Da hun merket at den mannen fulgte etter henne begynte hun å bli redd. When she noticed that the man was following her, she started to get scared.

4. Hun ønsker å bli simultanoversetter. She wants to become a simultaneous translator.

5. Matematikk er som kjærlighet, en enkel idé men det kan bli komplisert. Maths is like love, a simple idea but it can get complicated.

https://lingu.no/courses/private-lessons-in-norwegianC:Har du en sånn topp 3 bruk av bli? https://lingu.no/courses/private-lessons-in-norwegianC: Do you have a top 3 use of bli?

A: Ja man har i hvert fall bli sammen med gerund eller på norsk en "ende". A: Yes, at least you have stay together with a gerund or in Norwegian an "ende". Bli sittende. Bli værende. Stay. Så har vi vært innom følelser og hvordan tilstanden endrer seg. We then looked at emotions and how the condition changes. Det tredje er et eksempel som hvis man sier "huset ble solgt". The third is an example like if you say "the house was sold". "Huset ble solgt". Der kan det hende at folk skriver på norsk, «huset var solgt». There, people may write in Norwegian, "the house was sold". Det blir litt feil for en nordmann. It will be a bit wrong for a Norwegian. Altså, hvis du mener at noen har handlet og har solgt huset og beskriver dette i passiv så sier man "huset ble solgt". So, if you mean that someone has shopped and sold the house and describes this in the passive, you say "the house was sold".

På engelsk så bruker man verbet "to be». The house was sold. Men samtidig på engelsk kan man oversette med "get" og "got". "The house got sold". Så på engelsk har man kanskje noen tilsvarende uttrykk i enkelte tilfeller som kan oversettes, men i andre europeiske språk er det litt verre. So in English you may have some equivalent expressions in some cases that can be translated, but in other European languages it is a little worse. Jeg kommer ikke på… Man må finne andre uttrykk og andre måter å uttrykke det på. I can't think of... You have to find other expressions and other ways of expressing it. Men det er kanskje… Den største feilen man gjør er at man glemmer i passiv  å bruke bli istedenfor isteden for å være. But it might be... The biggest mistake you make is that you forget to use be instead of be in the passive. Fordi man er så vant til fransk og engelsk så bruker man "å være" i steden  for og det kan man. Because you are so used to French and English, you use "to be" instead of and you can.

C: Ja, det stemmer! Selvfølgelig, bli-passiv! Vi bruker jo bli der også! We use to stay there too! Huset ble solgt. Filmen ble sett av mange mennesker. The film was seen by many people. Sjokoladen ble spist. Men det var ikke jeg som gjorde det, jeg lover! But I didn't do it, I promise! La oss oppsummere bruk av «bli» og «være»:Når vi snakker om følelser eller uendrede tilstander som foregår nå i øyeblikket bruker vi «være». Let's summarize the use of "be" and "be": When we talk about feelings or unchanged states that are taking place now at the moment, we use "be". Hvis vi snakker om en tilstand som går over til en annen tilstand da kan vi bruke "bli". If we are talking about a state that transitions to another state then we can use "become". "Bli" kan også brukes for å beskrive at man ikke beveger på seg.Så da har vi vært gjennom forskjellen mellom "å bli" og "å være". "Stay" can also be used to describe not moving. So we've gone through the difference between "to stay" and "to be". Vi har brukt følelser som eksempel og så vi snakket om de tre litt ulike bruksområdene man kan møte på verbet "å bli". We have used feelings as an example and so we talked about the three slightly different uses you can encounter of the verb "to become". Kjempefint, Aileen! Awesome, Aileen! Da får jeg bare si tusen takk for at du forklarte oss dette. Then I can only say thank you very much for explaining this to us.

A: Bare hyggelig!