5.3 – Fårikål and Smalhove

Heihei!

Fårikål og smalahove Fårikål og smalahove er to veldig tradisjonelle norske matretter. Begge er laga av sau, eller «får» og «smale» som er andre ord som betyr sau. Likevel er de ganske annerledes. Vi begynner med fårikål.

Fårikål består av tre ord: «Får», «i» og «kål». Det betyr rett og slett sau i kål. For å lage fårikål tar man sauekjøtt og koker det sammen med kål. I tillegg er det viktig å krydre det med masse pepper. Den høres simpel ut, og det er den også. Det tar litt tid å koke, men ellers er det veldig lett å lage. Det er vanlig å ha potet ved siden av.

Hvorfor snakker jeg da om denne simple retten? Vel, den er kåra til Norges nasjonalrett av det norske folk først i 1972 på et radioprogram og seinere også i 2014. Fårikål har altså blitt kåra to ganger til Norges nasjonalrett. Det er altså en veldig norsk rett. Men er den gammel? Å koke grønnsaker sammen med sauekjøtt er nok veldig gammel. Men selve retten fårikål hører vi først om på 1800-tallet. Første gang fårikål dukker opp i ei kokebok er i 1835.

Det er vanlig å spise fårikål på høsten. Siste torsdag i september har blitt fårikåldagen. Grunnen til at man spiser fårikål på høsten er at det er høysesong for slakting av sau og lam. Tradisjonelt var det bare mulig å spise sau på høsten ettersom det ikke var mulig å fryse ned kjøttet. Nå har vi mulighet til å fryse det, og det er derfor mulig å spise fårikål hele året. Likevel er det fortsatt sterke tradisjoner for å spise fårikål på høsten.

La oss gå over til smalahove. Smalahove består av ordene «smala» og «hove». Smala betyr sau, mens hove er dialekt for hode. Det er rett og slett en matrett som består av et helt sauehode. Det er kjent for å være en av de mer groteske matrettene i Norge. Den kommer fra Vestlandet, men blir også spist andre steder i Norge.

For å lage smalahove må man først brenne bort all håret og ullen. Deretter fjerner man hjernen. Øynene tar man ikke ut. Så salter man hodet og lar det ligge i noen dager. Til slutt koker man det i et par timer til kjøttet er klart. Ved siden er det vanlig å ha poteter og kålrotstappe. Kålrotstappe er most kålrot.

Smalahove er en viktig del av norsk mattradisjon. Det kommer fra gårdene før i tida da det var viktig å utnytte alle spiselige deler av dyret. Da var det viktig å også spise hodet til sauen. I dag er det mange som ønsker å holde denne mattradisjonen levende. De ønsker at vi fortsatt skal spise smalahove i Norge. Faktisk blir det arrangert smalahoveselskap noen steder i Norge, spesielt i november. Du kan prøve retten i Norge, men vær forberedt på at det kommer til å se litt brutalt ut.

Nå har vi sett på to matretter som begge blir laga av sau. I Norge bruker man utmarksbeite for sau. Dette vil si områder gress som ellers ikke ville blitt utnytta. Sauene går fritt rundt omkring og spiser gress. Slik er det mulig å produsere kjøtt på områder som ellers ikke ville blitt utnytta. Denne måten å ha sauer på er spesiell for Norge. Dette gjør at man produserer lammekjøtt i verdensklasse i Norge. Kanskje er det ikke så rart at to kjente og kjære norske matretter er laga med sauekjøtt.

Vocabulary:

Matrett – Dish

Får – Sheep (often used in relation to food)

Sau – Sheep (the more common word for sheep)

Kål – Cabbage

Rett og slett – Quite simply

Sauekjøtt – Mutton

Å koke – To boil

Å krydre – To season

Å kåre til – To declare something as

Nasjonalrett – National dish

Dukker opp i – Appears in

Høst – Autumn

Slakting – Slaughtering

Lam – Lamb

Å fryse ned – To put in the freezer

Kjøtt – Meat

Hove – Head (dialect word in Western Norwegian)

Besår av – Consists of

Grotesk – Grotesque

Ull – Wool

Hjerne – Brain

Øye – Eye

Kålrotstappe – Mashed rutabaga

Å utnytte – To use (literally “take advantage of”)

Spiselige deler – Edible parts

Dyr – Animal

Forberedt – Prepared

Utmarksbeite – Grazing in outfield pastures

Kjente og kjære – Norwegian idiom meaning “well known and loved”