4.2 – The Viking Age in Norway
Heihei!
Vikingtida i Norge Vikingtida er en periode i Norge som varte fra 800 til 1050. Fra 800 til 1050 sier vi at det var vikingtid i Norge. Ofte sier man at vikingtida begynte med vikingangrepet mot klosteret Lindisfarne i Nord-England i 793. Likevel kan man si at perioden begynte enda tidligere. For eksempel måtte skipsteknologien utvikle seg i Skandinavia slik at det var mulig å gå på vikingferder. Skipene måtte bli gode nok for at det skulle være mulig med vikingraid. Dette begynte allerede i 750. Slutten på vikingtida blir oftest satt til 1050. Grunnen til at man sier at vikingtida slutta i 1050 er at Skandinavia innen denne tida hadde konvertert til kristendommen og fått en sterkere sentralmakt. På 1000-tallet blei Skandinavia en del av Europa.
De aller fleste i Norge i vikingtida var bønder. De arbeida på jorda. Samfunnet var bygd på bøndene og det de dyrka. Husholdene, altså hvem som bodde på gårdene, var et ektepar, deres barn, arbeidsfolk og treller. Treller var en viktig del av arbeidskrafta. De var viktige for arbeidet på gården. Trellene var ufrie, de hadde altså ikke rettigheter og blei behandla som eiendom. Med andre ord så var trellene slaver i vikingsamfunnet. Så mye som ¼ til 1/3 av samfunnet i Norge var treller.
I vikingtida var ætta svært viktig. Ei ætt er slektningene dine. Ætta bestod altså av deg, dine foreldre, deres foreldre, søsken, onkler, tanter og så videre. Altså de du er i slekt med er ætta di. Ætta var veldig viktig i vikingtida. Dersom noen drepte noen i ætta di, så måtte ætta ta hevn. Dette gjorde man ved å drepe en fra den andres ætt. Dette kalles for æresdrap. Likevel prøvde man som oftest å løse konflikter uten bruk av vold. Dette kunne for eksempel skje på tinget. Tinget var et sted der man møtte de viktigste personene i et område for å diskutere lover, løse konflikter, hylle kongen, drive handel og inngå ekteskap. Tinget var altså viktig for veldig mye. De største tingene i Norge var Gulating på Vestlandet og Frostating i Trøndelag.
Det som er litt interessant er at nasjonalforsamlinga i Norge er oppkalt etter denne vikinginstitusjonen. Vårt parlament heter Stortinget. Dette ordet, tinget, stammer fra vikingtida.
Samfunnet i vikingtida var stort sett fragmentert. Det betyr at det ikke fantes en sterk sentralmakt i Norge i vikingtida. Det fantes ikke en konge med stor makt i hele Norge i vikingtida. I vikingsamfunnet dominerte høvdinger og stammer. Høvdinger var lokale ledere. Makten var altså spredd mye mer utover i vikingtida. Utover i vikingtida blei sentralmakta sterkere. Sentralmakta var sterkere i 1050 enn i 800.
Ære var veldig viktig i vikingtida. Det var viktig for et individ og et hushold å beskytte æra si. Man måtte være klar til å beskytte sin og ættas ære. Hevn var ofte helt nødvendig for å beskytte æra si. Ære var viktig for allianser og ekteskap. Man måtte beskytte æra si både fysisk og sosialt. Det som er interessant med vikingtida var at kvinners ære ikke var tett forbundet med seksualitet og jomfruelighet. For kvinner var ikke å være jomfru det viktigste for å beskytte sin egen ære i vikingtida. Ferdigheter og egenskaper som storsinnethet og å være god til å drifte en gård var viktigere for en kvinnes ære i vikingtida.
I vikingtida var Norge ikke et kristent land. Kristendommen kom seinere til Norge. I vikingtida var det den norrøne religionen som dominerte i Norge. De norrøne gudene som Odin, Tor og Frøya var viktige i vikingtida. I norrøn religion var offer viktigere enn tro. Det var viktigere å gjøre ritualer og ofre enn å tro på gudene. Det var viktig å ofre til gudene slik at jordbruket skulle gå bra og at det skulle gå bra i krig. Høvdingene var viktige aktører i blotet som er navnet på ofringsseremoniene.
Vikingtida er nok likevel mest kjent for det som skjedde utenfor Skandinavia. Vikingene er nok mest kjent for sine raid i England, Frankrike, Russland og andre deler av Europa. Dette skal vi se mer på i neste episode.
Vocabulary:
Å vare – To last (for a certain period of time)
Kloster – Cloister
Skipsteknologi – Ship technology
Å utvikle seg – To be developed
Vikingferd – Viking journey
Satt til – Set to
Innen denne tida – Within this time
Sentralmakt – Central power
Bonde – Farmer
Å dyrke – To cultivate
Hushold – Household
Ektepar – Married couple
Trell – Slave
Arbeidskraft – Work force
Ufri – Unfree
Rettighet – Right
Å behandle – To treat
Eiendom – Property
Ætt – Ancestry
Slektniger – Relatives
Å løse konflikter – To resolve conflicts
Vold – Violence
Å hylle – To hail
Å drive handel – To conduct trade
Å inngå ekteskap – To enter into marriage
Å stamme fra – To descend from
Høvding – Chieftain
Stamme – Tribe
Ære – Honour
Hevn – Revenge
Forbundet med – Associated with
Jomfruelighet – Virginity
Ferdigheter og egenskaper – Skills and traits
Storsinnethet – Magnanimity
Offer – Sacrifice
Å ofre – To sacrifice
Aktør – Player
