×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 77 – Askeladden og de gode hjelperne (folkeeventyr) (1)

77 – Askeladden og de gode hjelperne (folkeeventyr) (1)

Askeladden og de gode hjelperne

Heihei! I denne episoden skal vi se på folkeeventyret «Askeladden og de gode hjelperne» som først blei skrevet ned av Asbjørnsen og Moe i 1850. Eventyret er et klassisk Askeladden eventyr. Det vil si at det er et oppdrag der man kan vinne prinsessa og halve kongeriket. Først prøver de to eldre brødrene til Espen Askeladden seg. Hverken Per eller Pål, de to eldre brødrene til Espen, klarer oppdraget; de lyver og vil ikke ta imot hjelp. Espen snakker derimot sant og tar imot hjelp. Det gjør at han klarer oppdraget og får til slutt prinsessa og halve kongeriket. Men først må han gjennom flere vanskelige utfordringer. Kongen har nemlig ikke lyst til å gi fra seg prinsessa og halve kongeriket til en fattig og skitten gutt som Espen Askeladden. Derfor gir kongen ham flere tilsynelatende umulige oppdrag. La oss nå høre hele eventyret. Jeg kommer til å stoppe det og forklare litt undervegs.

Askeladden og de gode hjelperne Det var en gang en konge, og den kongen hadde hørt snakk om et skip som gikk like fort til lands som til vanns; og et slik skip ville han ha. Til den som klarte å bygge det, lovte han kongsdatteren og halve kongeriket, og det ble fortalt til alle på kirkebakken hele landet over. Det var mange som prøvde seg, for halve riket kunne være godt å ha, mente mange, og kongsdatteren kunne være bra å ha attpå til; men ille gikk det med de fleste.

Så var det tre brødre i ei lita skogbygd; den eldste het Per, den andre het Pål og den yngste, han het Espen Askeladd, fordi han støtt satt og grov og raka i asken. Men den søndagen da det ble fortalt om skipet som kongen ville ha, var det mer enn flaks at nettopp han, Espen Askeladden, var på kirkebakken. Da han kom hjem og fortalte om kongens ønske, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for nå ville han av gårde og prøve lykken om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve kongeriket.

Eventyret begynner med å introdusere hva som er utfordringen. En konge ønsker et skip som går like fort på land som på vannet, et tilsynelatende umulig oppdrag. Premien for den som klarer å bygge et slik skip er prinsessa og halve kongeriket, en klassisk premie i eventyr. Mange prøver å bygge en slik båt, men ingen klarer det. Men så får en familie i ei lita skogsbygd høre om det. Den eldste sønnen, Per, prøver først å bygge dette skipet. Nå skal han ut og prøve å bygge det.

Da han hadde fått nisteskreppen på nakken, strøk han av gårde. Og på veien møtte han en gammel mann, som var så kroket og så stakkarslig.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Nei, jeg skal bort i skogen og gjøre trau til far min, han liker ikke å ete i lag med oss andre», sa han Per.

«Trau skal det bli!» sa mannen.

«Hva har du i sekken din?» spurte mannen.

«Møkk», sa han Per.

«Møkk skal det bli», sa mannen.

Så strøk han Per bort i eikeskogen og hugg og tømret alt det han kunne; men alt han hugg, og alt han tømret, så ble det ikke annet enn trau og atter trau. Da det led mot middag, skulle han ha seg noe å leve av og tok opp nisteskrepan sin. Men det var ikke mat han fant i nistesekken. Og det gikk ikke likere med tømringa heller. Sulten og trøtt av hele jobben, tok han øksa og sekken på nakken og strøk hjem til mors igjen.

Her ser vi at det ikke gikk så godt med Per, den eldste av dem. Han går i skogen for å hugge ved til båten. Der møter han en gammel mann. Per lyver til mannen og sier at han holder på å lage trau til faren. Et trau er et slags trefat. Han lyver også og sier at han bare har møkk i sekken. Egentlig har han jo en nistepakke. Den gamle mannen ser ut til å forbanne Per for når Per skal tømre lager han bare trefat på trefat. Til slutt tar han en pause og skal ta opp nista fra sekken. I sekken er det derimot bare møkk. Dermed måtte Per gi opp; han klarte ikke oppdraget. Kanskje det kunne gå bedre med mellomstemann Pål?

Så ville han Pål i veien og friste om ikke han hadde lykken til å bygge skip og vinne kongsdatteren og halve kongeriket attpåtil. Han ba mor si om niste, tok sekken på nakken og la av gårde ut i marka. På veien møtte han en lur gammel mann, som var så kroket og stakkarslig.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Å, jeg skal bort i skogen og gjøre grisetrau til den vesle grisungen vår», sa han Pål.

«Grisetrau skal det bli!»

«Hva har du i sekken din?»

«Møkk», sa han Pål.

«Møkk skal det bli!» sa mannen.

Så strøk han Pål bort i skogen, og begynte å hugge og tømre alt han orket; men hvordan han slet og hvordan han svettet, så ble det ikke annet enn trauemner og grisetrau. Men han ga seg ikke enda, han holdt på til langt utpå ettermiddagen før han tenkte på å få seg litt mat i kroppen; Men da han tok opp nistesekken, var det ikke matsmulen å se. Pål ble så sint at han vrengte sekken og slo den mot en stubbe, tok øksa og gikk rett hjem med det samme.

Det går ikke noe bedre med Pål enn det gikk med Per. Også Pål møter den gamle mannen i skogen, og også Pål lyver om hva han skal og hva han har i sekken. Det gjør at det går like dårlig med Pål. Han klarer ikke oppdraget. Kanskje kan Askeladden få det til? Kanskje Askeladden klarer å bygge et skip som går like fort til vanns som til lands?

Da Pål var kommet hjem, ville Askeladden i veien og ba moren om niste. «Kanskje jeg kan være kar til å få bygd skipet og vinne kongsdatteren og halve riket», sa han.

«Ja, det klarer vel du», sa moren; «du som aldri gjør annet enn å rote og rake i oska! Tøys og tull, niste du får ikke av meg!» sa kjerringa.

Askeladden ga seg ikke for det, han ba så lenge om han ikke kunne få lov. Og til slutt fikk han prøve seg. Niste fikk han ikke, men han lurte med seg et par havrelefser og en sliten ølskvett, og la av gårde.

Også Askeladden har lyst å prøve når han ser at de to andre brødrene ikke fikk det til. Det er veldig vanlig i Askeladden eventyr at de andre gjør narr av ham når han sier at han har lyst til å prøve seg på oppdraget. Familien pleier ofte å være ganske stygge mot Askeladden. Likevel mister ikke Askeladden motet av den grunn. Han går ut for å prøve seg.

Da han hadde gått en stund, møtte han den samme gamle lure kallen, som var så kroket og ussel og stakkarslig.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Å, jeg skulle til skogs, om det kunne høve seg, og bygge skip som går like godt til vanns som til lands», sa Askeladden; «ja, for kongen har sagt at den som kan bygge et slikt skip, den skal få kongsdatteren og halve riket.»

«Hva har du i sekken din?» spurte mannen.

«Å, det er ikke stort å skryte av,» svarte Askeladden.

«Gir du meg litt av nista di da, så skal jeg hjelpe deg», spurte mannen.

«Ja, gjerne det», sa Askeladden, «men det er ikke annet enn to havrelefser og en sliten ølskvett.»

Ja det var det samme; bare gamlingen fikk det han hadde, skulle han nok hjelpe ham.

Og da de kom opp til gamle-eika i skogen, så sa mannen: «Nå skal du skåre ut ei flis, og den skal du sette inn igjen akkurat som den satt før, og når du har gjort det, kan du legge deg til å sove.» Ja, Askeladden gjorde nå som han sa, han la seg til å sove, og i søvne syntes han han hørte det hugg og hamret og tømret og saget og snekret, og da mannen vekket ham, sto skipet fullt ferdig ved eika. «Nå skal du stige oppi, og alle dem du møter, skal du ta med deg», sa kallen. Ja, Espen Askeladd takket for skipet, og seilte avsted, og lovet mannen at det skulle han gjøre.

Askeladden går til skogen for å tømre og der møter han den gamle mannen, akkurat som de to andre brødrene. Men Askeladden svarer sant når mannen spør hva han skal og hva han har i sekken. Faktisk deler Askeladden nista med mannen, og mannen lover å hjelpe Askeladden med å bygge det skipet. Askeladden legger seg for å sove og imens han sover så bygger den gamle mannen skipet for Askeladden. Når han våkner så er skipet ferdig. Askeladden gjør seg klar til å reise til kongen slik at han kan vinne prinsessa og halve kongeriket. Før han reiser, sier mannen til ham at han må ta med seg alle han møter på veien. Det lover Askeladden at han skal gjøre.

Da han hadde seilt et stykke, kom han til en lang, mager stake av en fyr som lå bortmed et berg og åt gråstein. «Hva er du for en kar, som ligger her og eter gråstein?» sa Askeladden.

«Jo, jeg er så kjøttsulten at jeg aldri kunne få nok, derfor er jeg nødt til å ete gråstein,» sa han. «Og kan jeg få lov til å være med på skipet?»

«Ja, vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, og så tok han med noen store gråsteiner til niste.

Den første personen Askeladden møter er en raring som sitter og spiser stein. Han spiser stein siden han er så kjøttsulten. Han er så sulten på kjøtt at han til og med spiser stein for å dempe kjøttsuget. Askeladden tar med seg mannen og seiler videre.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de en fyr som lå i en solbakke og pattet på en tapp.

«Hva er du for en?» sa Espen Askeladd, «og hva skal det være godt for at du ligger og patter på denne tønnetappen?»

«Å, når en ikke har tønna, da får en ta til takke med tappen», sa mannen; «jeg er så øltørst, så jeg aldri kan drikke meg mett på øl og vin», sa han, og så ba han pent om han fikk lov til å være med på skipet.

«Vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, han steg ombord og tok med seg tønnetappen for tørstens skyld.

Neste person Askeladden tar med seg er en mann som er så tørst etter øl og vin at han sitter og suger på en øltapp. En øltapp er der man tapper ølet på ei tønne. Ofte kan man dra ned en spak for at ølet skal gå ut av en tapp i tønna. Det er denne mannen sitter og suger på.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de på en fyr som lå med det ene øret til bakken og lyttet.

«Hva er du for en, og hva skal det være godt for at du ligger og lytter på bakken?» sa Espen Askeladd.

«Jeg lytter på graset, for jeg har slik hørsel at jeg hører det som gror,» sa han, og så ba også han om han fikk lov til å være med på skipet.

«Ja, vil du være med, så stig oppi», sa Askeladden, like blid og fornøyd.

«Takk for det,» hvisket han og steg om bord han også.

Neste mann som blir med, er en mann som har så god hørsel at han til og med kan høre gresset som gror. De seiler videre.


77 – Askeladden og de gode hjelperne (folkeeventyr) (1) 77 – Aschenputtel und die guten Helfer (Märchen) (1) 77 – Cinderella and the good helpers (folktale) (1) 77 – Cendrillon et les bons assistants (conte populaire) (1) 77 – Kopciuszek i dobrzy pomocnicy (bajka) (1) 77 – Попелюшка та добрі помічники (народна казка) (1)

Askeladden og de gode hjelperne

Heihei! I denne episoden skal vi se på folkeeventyret «Askeladden og de gode hjelperne» som først blei skrevet ned av Asbjørnsen og Moe i 1850. In this episode, we will look at the folk tale "Askeladden and the good helpers", which was first written down by Asbjørnsen and Moe in 1850. Eventyret er et klassisk Askeladden eventyr. Det vil si at det er et oppdrag der man kan vinne prinsessa og halve kongeriket. That is to say, it is a mission where you can win the princess and half the kingdom. Først prøver de to eldre brødrene til Espen Askeladden seg. First, the two older brothers of Espen Askeladden try their hand. Hverken Per eller Pål, de to eldre brødrene til Espen, klarer oppdraget; de lyver og vil ikke ta imot hjelp. Neither Per nor Pål, Espen's two older brothers, manage the mission; they lie and will not accept help. Espen snakker derimot sant og tar imot hjelp. Espen, on the other hand, speaks the truth and accepts help. Det gjør at han klarer oppdraget og får til slutt prinsessa og halve kongeriket. Men først må han gjennom flere vanskelige utfordringer. But first he has to go through several difficult challenges. Kongen har nemlig ikke lyst til å gi fra seg prinsessa og halve kongeriket til en fattig og skitten gutt som Espen Askeladden. Derfor gir kongen ham flere tilsynelatende umulige oppdrag. La oss nå høre hele eventyret. Jeg kommer til å stoppe det og forklare litt undervegs.

Askeladden og de gode hjelperne Det var en gang en konge, og den kongen hadde hørt snakk om et skip som gikk like fort til lands som til vanns; og et slik skip ville han ha. Cinderella and the good helpers Once upon a time there was a king, and that king had heard of a ship that went as fast on land as it did on water; and such a ship he wanted. Til den som klarte å bygge det, lovte han kongsdatteren og halve kongeriket, og det ble fortalt til alle på kirkebakken hele landet over. To whoever managed to build it, he promised the king's daughter and half the kingdom, and it was told to everyone on the churchyard all over the country. Det var mange som prøvde seg, for halve riket kunne være godt å ha, mente mange, og kongsdatteren kunne være bra å ha attpå til; men ille gikk det med de fleste. There were many who tried, because half the kingdom could be good to have, many thought, and the king's daughter could be good to have as well; but it went badly with most of them.

Så var det tre brødre i ei lita skogbygd; den eldste het Per, den andre het Pål og den yngste, han het Espen Askeladd, fordi han støtt satt og grov og raka i asken. Then there were three brothers in a small forest village; the eldest was called Per, the second was called Pål and the youngest, he was called Espen Askeladd, because he sat firmly and roughed and raked in the ashes. Men den søndagen da det ble fortalt om skipet som kongen ville ha, var det mer enn flaks at nettopp han, Espen Askeladden, var på kirkebakken. But on the Sunday when it was told about the ship that the king wanted, it was more than luck that he, Espen Askeladden, was on the church hill. Da han kom hjem og fortalte om kongens ønske, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for nå ville han av gårde og prøve lykken om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve kongeriket. When he came home and told about the king's wish, Per, who was the eldest, asked his mother for lunch; for now he wanted to go and try his luck if he could build the ship and win the king's daughter and half the kingdom.

Eventyret begynner med å introdusere hva som er utfordringen. The adventure begins by introducing what the challenge is. En konge ønsker et skip som går like fort på land som på vannet, et tilsynelatende umulig oppdrag. Premien for den som klarer å bygge et slik skip er prinsessa og halve kongeriket, en klassisk premie i eventyr. The prize for whoever manages to build such a ship is the princess and half the kingdom, a classic prize in fairy tales. Mange prøver å bygge en slik båt, men ingen klarer det. Men så får en familie i ei lita skogsbygd høre om det. Den eldste sønnen, Per, prøver først å bygge dette skipet. Nå skal han ut og prøve å bygge det.

Da han hadde fått nisteskreppen på nakken, strøk han av gårde. When he had got the lunch box on his neck, he strode off. Og på veien møtte han en gammel mann, som var så kroket og så stakkarslig. And on the way he met an old man, who was so crooked and so poor.

«Hvor skal du hen?» sa mannen. "Where are you going?" said the man.

«Nei, jeg skal bort i skogen og gjøre trau til far min, han liker ikke å ete i lag med oss andre», sa han Per. "No, I'm going off into the forest and making friends with my father, he doesn't like to eat with the rest of us," he told Per.

«Trau skal det bli!» sa mannen. "True it will be!" said the man.

«Hva har du i sekken din?» spurte mannen. "What do you have in your bag?" asked the man.

«Møkk», sa han Per. "Dung," he said to Per.

«Møkk skal det bli», sa mannen. "It's going to be dung," said the man.

Så strøk han Per bort i eikeskogen og hugg og tømret alt det han kunne; men alt han hugg, og alt han tømret, så ble det ikke annet enn trau og atter trau. Then he swept Per away in the oak forest and cut and carpentry all he could; but all that he cut, and all that he carved, there was nothing but trough and trough again. Da det led mot middag, skulle han ha seg noe å leve av og tok opp nisteskrepan sin. When it was getting close to dinner, he needed something to live on and picked up his lunch box. Men det var ikke mat han fant i nistesekken. Og det gikk ikke likere med tømringa heller. And it didn't go any better with the carpentry either. Sulten og trøtt av hele jobben, tok han øksa og sekken på nakken og strøk hjem til mors igjen. Hungry and tired from all the work, he took the ax and the bag on his neck and went back to his mother's house.

Her ser vi at det ikke gikk så godt med Per, den eldste av dem. Han går i skogen for å hugge ved til båten. He goes into the forest to chop wood for the boat. Der møter han en gammel mann. Per lyver til mannen og sier at han holder på å lage trau til faren. Per lies to the man and says that he is preparing a trough for his father. Et trau er et slags trefat. A trough is a kind of wooden dish. Han lyver også og sier at han bare har møkk i sekken. He also lies and says that he only has dung in his bag. Egentlig har han jo en nistepakke. Actually, he has a packed lunch. Den gamle mannen ser ut til å forbanne Per for når Per skal tømre lager han bare trefat på trefat. The old man seems to curse Per because when Per is carpentry he only makes wooden barrels on wooden barrels. Til slutt tar han en pause og skal ta opp nista fra sekken. I sekken er det derimot bare møkk. In the bag, however, there is only dung. Dermed måtte Per gi opp; han klarte ikke oppdraget. Thus Per had to give up; he failed the mission. Kanskje det kunne gå bedre med mellomstemann Pål?

Så ville han Pål i veien og friste om ikke han hadde lykken til å bygge skip og vinne kongsdatteren og halve kongeriket attpåtil. Then he wanted Pål in the way and tempted him if he didn't have the luck to build a ship and win the king's daughter and half the kingdom back. Han ba mor si om niste, tok sekken på nakken og la av gårde ut i marka. He asked his mother for lunch, put his pack on his neck and set off into the field. På veien møtte han en lur gammel mann, som var så kroket og stakkarslig. On the way he met a wily old man, who was so crooked and poor.

«Hvor skal du hen?» sa mannen. "Where are you going?" said the man.

«Å, jeg skal bort i skogen og gjøre grisetrau til den vesle grisungen vår», sa han Pål. "Oh, I'm going to the forest and make a pig trough for our little piglet," said Pål.

«Grisetrau skal det bli!»

«Hva har du i sekken din?»

«Møkk», sa han Pål.

«Møkk skal det bli!» sa mannen.

Så strøk han Pål bort i skogen, og begynte å hugge og tømre alt han orket; men hvordan han slet  og hvordan han svettet, så ble det ikke annet enn trauemner og grisetrau. Then he swept Pål away into the forest, and began to cut and wood all he could bear; but how he toiled and how he sweated, it became nothing but troughs and pig troughs. Men han ga seg ikke enda, han holdt på til langt utpå ettermiddagen før han tenkte på å få seg litt mat i kroppen; Men da han tok opp nistesekken, var det ikke matsmulen å se. But he didn't give up yet, he kept going until well into the afternoon before he thought of getting some food into his body; But when he picked up the lunch bag, there was no food crumb to be seen. Pål ble så sint at han vrengte sekken og slo den mot en stubbe, tok øksa og gikk rett hjem med det samme. Pål got so angry that he turned the bag upside down and hit it against a stump, took the ax and went straight home straight away.

Det går ikke noe bedre med Pål enn det gikk med Per. Nothing is going better with Pål than it was with Per. Også Pål møter den gamle mannen i skogen, og også Pål lyver om hva han skal og hva han har i sekken. Det gjør at det går like dårlig med Pål. This means that things are just as bad with Pål. Han klarer ikke oppdraget. He fails the mission. Kanskje kan Askeladden få det til? Kanskje Askeladden klarer å bygge et skip som går like fort til vanns som til lands?

Da Pål var kommet hjem, ville Askeladden i veien og ba moren om niste. «Kanskje jeg kan være kar til å få bygd skipet og vinne kongsdatteren og halve riket», sa han. "Perhaps I can be a man to have the ship built and win the king's daughter and half the kingdom," he said.

«Ja, det klarer vel du», sa moren; «du som aldri gjør annet enn å rote og rake i oska! "Yes, you can do that," said the mother; "You who never do anything but root and rake in the oska! Tøys og tull, niste du får ikke av meg!» sa kjerringa. Bullshit and nonsense, you won't get a snack from me!" said the old woman.

Askeladden ga seg ikke for det, han ba så lenge om han ikke kunne få lov. Ashkeladden did not give in to it, he begged for so long that he could not be allowed. Og til slutt fikk han prøve seg. And finally he got to try himself. Niste fikk han ikke, men han lurte med seg et par havrelefser og en sliten ølskvett, og la av gårde. He didn't get a bite to eat, but he sneaked a couple of oat flakes and a tired splash of beer with him, and set off.

Også Askeladden har lyst å prøve når han ser at de to andre brødrene ikke fikk det til. Det er veldig vanlig i Askeladden eventyr at de andre gjør narr av ham når han sier at han har lyst til å prøve seg på oppdraget. It is very common in Askeladden's adventures that the others make fun of him when he says that he wants to try his hand at the mission. Familien pleier ofte å være ganske stygge mot Askeladden. Likevel mister ikke Askeladden motet av den grunn. Nevertheless, Askeladden does not lose heart for that reason. Han går ut for å prøve seg.

Da han hadde gått en stund, møtte han den samme gamle lure kallen, som var så kroket og ussel og stakkarslig. When he had walked a while, he met the same old sly fellow, who was so crooked and mean and poor.

«Hvor skal du hen?» sa mannen.

«Å, jeg skulle til skogs, om det kunne høve seg, og bygge skip som går like godt til vanns som til lands», sa Askeladden; «ja, for kongen har sagt at den som kan bygge et slikt skip, den skal få kongsdatteren og halve riket.» "Oh, I would go to the forest, if it were possible, and build ships that go as well on water as on land," said Askeladden; "yes, because the king has said that whoever can build such a ship will get the king's daughter and half the kingdom."

«Hva har du i sekken din?» spurte mannen.

«Å, det er ikke stort å skryte av,» svarte Askeladden. "Oh, it's not much to brag about," replied Askeladden.

«Gir du meg litt av nista di da, så skal jeg hjelpe deg», spurte mannen. "If you give me a bit of your nista then, I'll help you," asked the man.

«Ja, gjerne det», sa Askeladden, «men det er ikke annet enn to havrelefser og en sliten ølskvett.»

Ja det var det samme; bare gamlingen fikk det han hadde, skulle han nok hjelpe ham. Yes, it was the same; if only the old man got what he had, he would probably help him.

Og da de kom opp til gamle-eika i skogen, så sa mannen: «Nå skal du skåre ut ei flis, og den skal du sette inn igjen akkurat som den satt før, og når du har gjort det, kan du legge deg til å sove.» Ja, Askeladden gjorde nå som han sa, han la seg til å sove, og i søvne syntes han han hørte det hugg og hamret og tømret og saget og snekret, og da mannen vekket ham, sto skipet fullt ferdig ved eika. And when they came up to the old oak in the forest, the man said: "Now you must cut out a tile, and you must put it back in just as it was before, and when you have done that, you can go to bed to sleep." Yes, Askeladden now did as he said, he went to sleep, and in his sleep he thought he heard chopping and hammering and carpentry and sawing and carpentry, and when the man woke him up, the ship was fully finished at the oak. «Nå skal du stige oppi, og alle dem du møter, skal du ta med deg», sa kallen. "Now you must climb up, and all those you meet, you must take with you," said the call. Ja, Espen Askeladd takket for skipet, og seilte avsted, og lovet mannen at det skulle han gjøre. Yes, Espen Askeladd thanked for the ship, and sailed away, promising the man that he would do that.

Askeladden går til skogen for å tømre og der møter han den gamle mannen, akkurat som de to andre brødrene. Men Askeladden svarer sant når mannen spør hva han skal og hva han har i sekken. Faktisk deler Askeladden nista med mannen, og mannen lover å hjelpe Askeladden med å bygge det skipet. Askeladden legger seg for å sove og imens han sover så bygger den gamle mannen skipet for Askeladden. Når han våkner så er skipet ferdig. Askeladden gjør seg klar til å reise til kongen slik at han kan vinne prinsessa og halve kongeriket. Før han reiser, sier mannen til ham at han må ta med seg alle han møter på veien. Det lover Askeladden at han skal gjøre.

Da han hadde seilt et stykke, kom han til en lang, mager stake av en fyr som lå bortmed et berg og åt gråstein. When he had sailed a little way, he came to a long, skinny stake of a guy who was lying by a rock and eating gray stone. «Hva er du for en kar, som ligger her og eter gråstein?» sa Askeladden. "What kind of fellow are you, lying here eating gray stone?" said Ashkeladen.

«Jo, jeg er så kjøttsulten at jeg aldri kunne få nok, derfor er jeg nødt til å ete gråstein,» sa han. "Yes, I am so hungry for meat that I could never have enough, therefore I must eat gray stone," said he. «Og kan jeg få lov til å være med på skipet?» "And may I be allowed to join the ship?"

«Ja, vil du være med, så stig på», sa Askeladden. "Yes, if you want to join, then get on," said Askeladden.

Ja, det ville han, og så tok han med noen store gråsteiner til niste. Yes, he wanted to, and then he brought some large gray stones for lunch.

Den første personen Askeladden møter er en raring som sitter og spiser stein. Han spiser stein siden han er så kjøttsulten. He eats rocks since he is so hungry for meat. Han er så sulten på kjøtt at han til og med spiser stein for å dempe kjøttsuget. He is so hungry for meat that he even eats rocks to curb his meat cravings. Askeladden tar med seg mannen og seiler videre.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de en fyr som lå i en solbakke og pattet på en tapp. When they had sailed a little further, they met a guy who was lying on a sunbed and tapping on a peg.

«Hva er du for en?» sa Espen Askeladd, «og hva skal det være godt for at du ligger og patter på denne tønnetappen?» "What kind of person are you?" said Espen Askeladd, "and what good will it do for you to lie and pat on this barrel tap?"

«Å, når en ikke har tønna, da får en ta til takke med tappen», sa mannen; «jeg er så øltørst, så jeg aldri kan drikke meg mett på øl og vin», sa han, og så ba han pent om han fikk lov til å være med på skipet. "Oh, when you don't have a barrel, you have to make do with the pin," said the man; "I am so thirsty for beer, that I can never drink my fill of beer and wine," he said, and then he asked nicely if he could be allowed to join the ship.

«Vil du være med, så stig på», sa Askeladden.

Ja, det ville han, han steg ombord og tok med seg tønnetappen for tørstens skyld. Yes, he wanted to, he got on board and took the keg with him for thirst's sake.

Neste person Askeladden tar med seg er en mann som er så tørst etter øl og vin at han sitter og suger på en øltapp. En øltapp er der man tapper ølet på ei tønne. A beer tap is where you tap the beer from a barrel. Ofte kan man dra ned en spak for at ølet skal gå ut av en tapp i tønna. You can often pull down a lever for the beer to go out of a spigot in the barrel. Det er denne mannen sitter og suger på. It is this man who sits and sucks.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de på en fyr som lå med det ene øret til bakken og lyttet. When they had sailed a little further, they came across a guy who was lying with one ear to the ground and listening.

«Hva er du for en, og hva skal det være godt for at du ligger og lytter på bakken?» sa Espen Askeladd.

«Jeg lytter på graset, for jeg har slik hørsel at jeg hører det som gror,» sa han, og så ba også han om han fikk lov til å være med på skipet. "I listen to the grass, because I have such hearing that I hear what grows," he said, and then he also asked if he could be allowed to join the ship.

«Ja, vil du være med, så stig oppi», sa Askeladden, like blid og fornøyd. "Yes, if you want to join, then climb up," said Askeladden, just as cheerful and satisfied.

«Takk for det,» hvisket han og steg om bord han også.

Neste mann som blir med, er en mann som har så god hørsel at han til og med kan høre gresset som gror. De seiler videre. They sail on.