×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.

Start learning this lesson now
image

Lær Norsk Nå Podcast, 67 – Norges forhold til Kina

67 – Norges forhold til Kina

Heihei! I Denne episoden skal vi snakke om Norges forhold til Kina. Før vi gjør det vil jeg bare kjapt nevne Patreon.1. Der kan dere støtte podkasten. Ellers finner dere teksten til episoden på nettstedet. Har dere noen spørsmål kan dere sende dem til meg på epost. La oss begynne!

Historisk har Kina og Norge hatt veldig lite med hverandre å gjøre. Det er kanskje ikke så merkelig. Norge ligger veldig langt ifra Kina, mange tusen kilometer. Norge er et lite land, mens Kina er verdens største. Hvorfor skulle Kina bry seg om et lite land som Norge? I tillegg var lenge Kina et fattig land, men dette har endra seg mye de siste årene. Kina har stadig blitt et viktigere land i verdens økonomien. Kinas økonomi er omtrent like stor som USA sin. Og Kina har begynt å bry seg mer og mer om verden rundt seg. De holder på å bli en stormakt, spesielt når det gjelder handel. Dette har derfor gjort Kina til en langt viktigere handelspartner for Norge de siste årene.

Kinas økonomi vokser også veldig kjapt. Det gjør det til en veldig interessant handelspartner. Her var det muligheter for Norge. Kina er nok også interessert i å utvide sin innflytelse rundt omkring i verden. I 2008 begynte Norge og Kina å forhandle en frihandelsavtale med hverandre. Men hva er det egentlig Norge og Kina handler med hverandre? Vel, 39% av den norske eksporten til Kina i 2018 var kjemiske produkter, 19% var maskiner og transportmidler og 18% var sjømat. I tillegg kjøper Norge mange varer fra Kina. For eksempel importerer Norge mange mobiltelefoner, PCer og nettbrett. Kina produserer veldig mye, så det er vanskelig å nevne alt Norge importerer fra Kina. Men det er mye, og det vokser hvert år.

Norge så at det var lurt å være nærme Kina. Kina ville bare bli en viktigere handelspartner. Dette gjorde at Kina og Norge begynte å diskutere en frihandelsavtale i 2008. Landene møtte hverandre åtte ganger for å diskutere avtalen. Alt så ut til å gå bra. Det så ut som om Norge og Kina kom til å skrive under på en frihandelsavtale. Men så skjedde det noe i 2010. Norge ga fredsprisen til den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo. Dette kunne ikke Kina godta. Det blei ikke noe av avtalen. Kina brøt forhandlingene og forholdet mellom Kina og Norge nådde et historisk lavpunkt. Forholdet mellom Kina og Norge har aldri vært så dårlig som det var i 2010.

For å forstå dette må vi først sette oss mer inn i Liu Xiaobo, fredsprisvinneren i 2010. Liu Xiaobo var en kinesisk akademiker innenfor litteratur. Han er derimot mest kjent for å være svært kritisk til det kinesiske regimet. For eksempel var han med på protestene på Den himmelske freds plass i 1989. Dette gjorde at han blei fengsla i to år. I 1990-årene var han med i flere demokratibevegelser i Kina, og han blei arrestert mange ganger. I 2008 skreiv han under på et politisk manifest for å øke demokratiet i Kina. Dette manifestet fikk navnet Charta 08 og han skreiv under på det sammen med flere andre kinesiske intellektuelle. Kort tid etter at han hadde skrevet under på det, blei han arrestert. I 2009 blei han dømt til 11 års fengsel for: «oppfordring til undergraving av statsmakten». Og i 2010 fikk han altså nobelprisen for hans arbeid for menneskeretter i Kina.

Det er her problemet lå. Fra Kinas perspektiv ga Norge fredsprisen til en dømt forbryter. Men det var ikke den norske regjeringa som ga fredsprisen til Liu Xiaobo, men den norske nobelkomiteen. De er uavhengige av den norske regjeringa. Problemet for Kina var derimot støtten den norske regjeringa ga til fredsprisvinneren. Liu Xiaobo blei gratulert for å ha vunnet fredsprisen, noe som er vanlig for alle fredsvinnere. I tillegg deltok kongehuset og statsministeren på fredsprisseremonien, noe som også er helt vanlig. Men dette kunne jo tolkes som om den norske regjeringa støtta at Liu Xiaobo fikk fredsprisen, noe de sikkert også gjorde. Likevel var dette uakseptabelt for Kina. Og dette blei Norge straffa for.

Fra et kinesisk perspektiv, så støtta den norske regjeringa tildelingen av fredsprisen til en kriminell. Dette kunne svekke statsmakten til Kina. Det var flaut for Kina at en kinesisk kriminell fikk en så prestisjetung internasjonal pris. Liu Xiaobo var en av de mest sentrale forfatterne bak Charta 08. Charta 08 oppfordra kinesere til å aktivt forvandle det kinesiske samfunnet slik at det kunne bli mer demokratisk. Men dette var jo også en direkte utfordring av det autoritære regimet i Kina. For det kinesiske kommunistpartiet er Liu Xiaobo en som står for kaos og splittelse.

Fra et norsk og vestlig perspektiv var Liu Xiaobo framstilt som en moderat menneskerettighetsforkjemper. I Norge var det nok ikke så mange som hadde hørt om Liu Xiaobo før han fikk fredsprisen. Men uansett støtter nok de aller fleste i Norge det Xiaobo står for. I Norge støtter vi generelt forkjempere for demokrati, spesielt dersom det går mot en autoritær stat. Men for Kina var Xiaobos fredspris en trussel for deres stabilitet. Og dette fikk vi svi for. Kina brøt med forhandlingene rundt frihandelsavtalen. I tillegg blei norske handelsinteresser i Kina straffa. Kina er et veldig stort land, mens Norge er lite. Kina er derfor viktigere for Norge, enn Norge er for Kina. Så det var nok ikke et veldig vanskelig valg for Kina når Norge ydmyka landet på den måten.

Men til tross for dette har Kina bare blitt en viktigere og viktigere handelspartner for Norge. Kina er Norges viktigste handelspartner i Asia, og det niende største eksportmarkedet for Norge. I tillegg importerer vi også veldig mye fra Kina. Utenom Europa, er Kina og USA de klart viktigste handelspartnerne for Norge. I 2020 blei faktisk Kina det største importlandet for Norge for første gang i historien. Og handelen med Kina er også i vekst. Det er faktisk den handelen som har vokst mest de siste årene. Så bruddet med Kina i 2010 var ganske smertefullt for Norge.

Men i 2017 blei forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina gjenopptatt. Det skjedde etter at Norges og Kinas forhold til hverandre blei normalisert i 2016. I 6 år hadde ikke Norge politisk kontakt med Kina. Fra 2010 til 2016 var det ingen politisk kontakt mellom de to landene. Kina straffa Norge for fredsprisen og krevde at Norge skulle beklage for tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. Heldigvis gjorde aldri Norge det. Regjeringa unnskylde aldri for at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, noe jeg personlig hadde vært sterkt imot. Jeg er glad for at Norge ikke unnskylde seg for å ha gitt fredsprisen til Xiaobo. Og uansett så blei forholdet mellom Norge og Kina bedre i 2016. Hva var det som fikk dette til å skje?

En grunn kan være at den norske regjeringa har vært veldig stille rundt alt som har med kritikk av Kina å gjøre. Etter 2010 var den norske regjeringa veldig stille rundt Liu Xiaobo, og de har ikke uttalt seg særlig om ham siden den gang. Likevel er det mange i Norge som har støtta Xiaobo og som har krevd at han bør løslates. Mange i Norge har kritisert den norske regjeringa for å være redde for å uttale seg negativt om Kina. I Norge er det mange som har kritisert regjeringa for å ikke tydelig kritisere Kinas behandling av de muslimske uigurene. I tillegg er det mange som ønska at Norge skulle støtte Hong Kong og deres demonstrasjoner mot Kina. Det er mange i Norge som mener at regjeringa har gjort alt for å fikse forholdet sitt til Kina, selv om det går ut over våre egne verdier og meninger.

Likevel er det også veldig lett å forstå valget til den norske regjeringa. Rent realpolitisk gagner det nok Norge mer å få et godt forhold til Kina enn å kritisere dem for menneskerettighetsbrudd. Kina er en økonomisk stormakt og vil nok bare vokse seg enda større. Har lille Norge råd til å kritisere Kina? Bør vi ikke, rent realpolitisk, heller bare være stille rundt Kinas brudd på menneskerettigheter for å få gode økonomiske avtaler? Vel, rent realpolitisk er det lett å forstå regjeringa. Likevel er det da også snakk om å sette ei grense. Hvor mye kan Norge akseptere før de må kritisere Kina? Styresettene til Kina og Norge er veldig annerledes, så dette vil ikke gjøre det økonomiske samarbeidet mellom de to landene lett. Spesielt ikke om Kina kommer til å straffe Norge like hardt som i 2010.

Man kan også diskutere om ikke integritet er viktigere enn økonomi. Er det viktigere at Norge står tydelig på sine demokratiske verdier, også utenrikspolitisk? Er det flaut at den norske regjeringa har vært så stille rundt mange av Kinas brudd på menneskerettighetene? Skal Norge gi slipp på verdier som vi mener bør være grunnleggende og universelle? Vel, det er en komplisert sak som sjelden er helt svart/hvit. Men det ser uansett ut som om Norge går mot økonomi heller enn å stå opp for sine egne verdier.

Til slutt vil jeg bare si at det er mye annet vi også kunne snakket om når det gjelder Norges forhold til Kina. For eksempel kunne vi snakket om mat. Kinesisk mat har blitt veldig populært i Norge. Så kinesisk kultur har også en økende påvirkning på Norge. Likevel valgte jeg å fokusere på det politiske i denne episoden. Dersom du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger må du gjerne ta kontakt. Epostadressen står i deskripsjonen. Så håper jeg at vi treffes igjen i neste episode. Ha det bra!

67 – Norges forhold til Kina 67 – Norwegens Beziehung zu China 67 – Norway's relationship with China 67 – Les relations de la Norvège avec la Chine 67 – Stosunki Norwegii z Chinami 67 – Отношения Норвегии с Китаем 67 – відносини Норвегії з Китаєм 67 – 挪威与中国的关系

Heihei! Hey Hey! I Denne episoden skal vi snakke om Norges forhold til Kina. In this episode we will talk about Norway's relations with China. Før vi gjør det vil jeg bare kjapt nevne Patreon.1. Before we do that, I just want to briefly mention Patreon.1. Der kan dere støtte podkasten. Ellers finner dere teksten til episoden på nettstedet. Otherwise you will find the text of the episode on the website. Har dere noen spørsmål kan dere sende dem til meg på epost. If you have any questions, you can send them to me by email. La oss begynne! Let us begin!

Historisk har Kina og Norge hatt veldig lite med hverandre å gjøre. Historically, China and Norway have had very little to do with each other. Det er kanskje ikke så merkelig. It may not be so strange. Norge ligger veldig langt ifra Kina, mange tusen kilometer. Norway is very far from China, many thousands of kilometers. Norge er et lite land, mens Kina er verdens største. Norway is a small country, while China is the world's largest. Hvorfor skulle Kina bry seg om et lite land som Norge? Why should China care about a small country like Norway? I tillegg var lenge Kina et fattig land, men dette har endra seg mye de siste årene. In addition, China has long been a poor country, but this has changed a lot in recent years. Kina har stadig blitt et viktigere land i verdens økonomien. China has become an increasingly important country in the world economy. Kinas økonomi er omtrent like stor som USA sin. China's economy is about the size of its own. Og Kina har begynt å bry seg mer og mer om verden rundt seg. And China has begun to care more and more about the world around it. De holder på å bli en stormakt, spesielt når det gjelder handel. They are becoming a great power, especially when it comes to trade. Dette har derfor gjort Kina til en langt viktigere handelspartner for Norge de siste årene. This has therefore made China a far more important trading partner for Norway in recent years.

Kinas økonomi vokser også veldig kjapt. China's economy is also growing very fast. Det gjør det til en veldig interessant handelspartner. That makes it a very interesting trading partner. Her var det muligheter for Norge. Here there were opportunities for Norway. Kina er nok også interessert i å utvide sin innflytelse rundt omkring i verden. China is probably also interested in expanding its influence around the world. I 2008 begynte Norge og Kina å forhandle en frihandelsavtale med hverandre. In 2008, Norway and China began negotiating a free trade agreement with each other. Men hva er det egentlig Norge og Kina handler med hverandre? But what exactly are Norway and China trading with each other? Vel, 39% av den norske eksporten til Kina i 2018 var kjemiske produkter, 19% var maskiner og transportmidler og 18% var sjømat. Well, 39% of Norwegian exports to China in 2018 were chemical products, 19% were machinery and means of transport and 18% were seafood. I tillegg kjøper Norge mange varer fra Kina. In addition, Norway buys many goods from China. For eksempel importerer Norge mange mobiltelefoner, PCer og nettbrett. For example, Norway imports many mobile phones, PCs and tablets. Kina produserer veldig mye, så det er vanskelig å nevne alt Norge importerer fra Kina. China produces a lot, so it is difficult to name everything Norway imports from China. Men det er mye, og det vokser hvert år. But there is a lot, and it grows every year.

Norge så at det var lurt å være nærme Kina. Norway saw that it was wise to be close to China. Kina ville bare bli en viktigere handelspartner. China just wanted to be a more important trading partner. Dette gjorde at Kina og Norge begynte å diskutere en frihandelsavtale i 2008. This led China and Norway to discuss a free trade agreement in 2008. Landene møtte hverandre åtte ganger for å diskutere avtalen. The countries met eight times to discuss the agreement. Alt så ut til å gå bra. Everything seemed to be going well. Det så ut som om Norge og Kina kom til å skrive under på en frihandelsavtale. It looked as if Norway and China would sign a free trade agreement. Men så skjedde det noe i 2010. But then something happened in 2010. Norge ga fredsprisen til den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo. Norway awarded the Peace Prize to Chinese human rights activist Liu Xiaobo. Dette kunne ikke Kina godta. China could not accept this. Det blei ikke noe av avtalen. The agreement did not materialize. Kina brøt forhandlingene og forholdet mellom Kina og Norge nådde et historisk lavpunkt. China broke off negotiations and relations between China and Norway reached a historic low. Forholdet mellom Kina og Norge har aldri vært så dårlig som det var i 2010. Relations between China and Norway have never been as bad as they were in 2010.

For å forstå dette må vi først sette oss mer inn i Liu Xiaobo, fredsprisvinneren i 2010. To understand this, we must first become more familiar with Liu Xiaobo, the 2010 Peace Prize winner. Liu Xiaobo var en kinesisk akademiker innenfor litteratur. Liu Xiaobo was a Chinese academic in literature. Han er derimot mest kjent for å være svært kritisk til det kinesiske regimet. However, he is best known for being very critical of the Chinese regime. For eksempel var han med på protestene på Den himmelske freds plass i 1989. For example, he participated in the 1989 Tiananmen Square protests. Dette gjorde at han blei fengsla i to år. This meant that he was imprisoned for two years. I 1990-årene var han med i flere demokratibevegelser i Kina, og han blei arrestert mange ganger. In the 1990s, he was involved in several democracy movements in China, and he was arrested many times. I 2008 skreiv han under på et politisk manifest for å øke demokratiet i Kina. In 2008, he signed a political manifesto to increase democracy in China. Dette manifestet fikk navnet Charta 08 og han skreiv under på det sammen med flere andre kinesiske intellektuelle. This manifesto was named Charta 08 and he signed it along with several other Chinese intellectuals. Kort tid etter at han hadde skrevet under på det, blei han arrestert. Shortly after signing it, he was arrested. I 2009 blei han dømt til 11 års fengsel for: «oppfordring til undergraving av statsmakten». In 2009, he was sentenced to 11 years in prison for: "incitement to undermine state power". Og i 2010 fikk han altså nobelprisen for hans arbeid for menneskeretter i Kina. And in 2010 he received the Nobel Prize for his work for human rights in China.

Det er her problemet lå. This is where the problem lay. Fra Kinas perspektiv ga Norge fredsprisen til en dømt forbryter. From China's perspective, Norway awarded the Peace Prize to a convicted criminal. Men det var ikke den norske regjeringa som ga fredsprisen til Liu Xiaobo, men den norske nobelkomiteen. But it was not the Norwegian government that gave the peace prize to Liu Xiaobo, but the Norwegian Nobel Committee. De er uavhengige av den norske regjeringa. They are independent of the Norwegian government. Problemet for Kina var derimot støtten den norske regjeringa ga til fredsprisvinneren. The problem for China, on the other hand, was the support the Norwegian government gave to the peace prize winner. Liu Xiaobo blei gratulert for å ha vunnet fredsprisen, noe som er vanlig for alle fredsvinnere. Liu Xiaobo was congratulated for winning the Peace Prize, which is common to all peace winners. I tillegg deltok kongehuset og statsministeren på fredsprisseremonien, noe som også er helt vanlig. In addition, the Royal Family and the Prime Minister attended the Peace Prize ceremony, which is also quite common. Men dette kunne jo tolkes som om den norske regjeringa støtta at Liu Xiaobo fikk fredsprisen, noe de sikkert også gjorde. But this could be interpreted as if the Norwegian government supported that Liu Xiaobo received the Peace Prize, which they probably also did. Likevel var dette uakseptabelt for Kina. Nevertheless, this was unacceptable to China. Og dette blei Norge straffa for. And Norway was punished for this.

Fra et kinesisk perspektiv, så støtta den norske regjeringa tildelingen av fredsprisen til en kriminell. From a Chinese perspective, the Norwegian government supported the awarding of the Peace Prize to a criminal. Dette kunne svekke statsmakten til Kina. This could weaken the state power of China. Det var flaut for Kina at en kinesisk kriminell fikk en så prestisjetung internasjonal pris. It was embarrassing for China that a Chinese criminal received such a prestigious international award. Liu Xiaobo var en av de mest sentrale forfatterne bak Charta 08. Liu Xiaobo was one of the most important writers behind Charta 08. Charta 08 oppfordra kinesere til å aktivt forvandle det kinesiske samfunnet slik at det kunne bli mer demokratisk. Charter 08 called on the Chinese to actively transform Chinese society so that it could become more democratic. Men dette var jo også en direkte utfordring av det autoritære regimet i Kina. But this was also a direct challenge to the authoritarian regime in China. For det kinesiske kommunistpartiet er Liu Xiaobo en som står for kaos og splittelse. For the Chinese Communist Party, Liu Xiaobo is one who stands for chaos and division.

Fra et norsk og vestlig perspektiv var Liu Xiaobo framstilt som en moderat menneskerettighetsforkjemper. From a Norwegian and Western perspective, Liu Xiaobo was portrayed as a moderate human rights activist. I Norge var det nok ikke så mange som hadde hørt om Liu Xiaobo før han fikk fredsprisen. In Norway, there were probably not many who had heard of Liu Xiaobo before he received the Peace Prize. Men uansett støtter nok de aller fleste i Norge det Xiaobo står for. But in any case, most people in Norway probably support what Xiaobo stands for. I Norge støtter vi generelt forkjempere for demokrati, spesielt dersom det går mot en autoritær stat. In Norway, we generally support champions of democracy, especially if it goes against an authoritarian state. Men for Kina var Xiaobos fredspris en trussel for deres stabilitet. But for China, Xiaobo's peace prize was a threat to their stability. Og dette fikk vi svi for. And we got burned for this. Kina brøt med forhandlingene rundt frihandelsavtalen. China broke off negotiations on the free trade agreement. I tillegg blei norske handelsinteresser i Kina straffa. In addition, Norwegian trade interests in China were punished. Kina er et veldig stort land, mens Norge er lite. China is a very large country, while Norway is small. Kina er derfor viktigere for Norge, enn Norge er for Kina. China is therefore more important to Norway than Norway is to China. Så det var nok ikke et veldig vanskelig valg for Kina når Norge ydmyka landet på den måten. So it was probably not a very difficult choice for China when Norway humiliated the country in that way.

Men til tross for dette har Kina bare blitt en viktigere og viktigere handelspartner for Norge. But despite this, China has only become an increasingly important trading partner for Norway. Kina er Norges viktigste handelspartner i Asia, og det niende største eksportmarkedet for Norge. China is Norway's most important trading partner in Asia, and the ninth largest export market for Norway. I tillegg importerer vi også veldig mye fra Kina. In addition, we also import a lot from China. Utenom Europa, er Kina og USA de klart viktigste handelspartnerne for Norge. Outside of Europe, China and the USA are by far the most important trading partners for Norway. I 2020 blei faktisk Kina det største importlandet for Norge for første gang i historien. In 2020, China actually became the largest importing country for Norway for the first time in history. Og handelen med Kina er også i vekst. And trade with China is also growing. Det er faktisk den handelen som har vokst mest de siste årene. In fact, it is the trade that has grown the most in recent years. Så bruddet med Kina i 2010 var ganske smertefullt for Norge. So the break with China in 2010 was quite painful for Norway.

Men i 2017 blei forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina gjenopptatt. But in 2017, negotiations on a free trade agreement between Norway and China were resumed. Det skjedde etter at Norges og Kinas forhold til hverandre blei normalisert i 2016. This happened after Norway's and China's relations with each other were normalized in 2016. I 6 år hadde ikke Norge politisk kontakt med Kina. For 6 years, Norway had no political contact with China. Fra 2010 til 2016 var det ingen politisk kontakt mellom de to landene. From 2010 to 2016, there was no political contact between the two countries. Kina straffa Norge for fredsprisen og krevde at Norge skulle beklage for tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. China punished Norway for the Peace Prize and demanded that Norway apologize for the awarding of the Nobel Peace Prize to Liu Xiaobo. Heldigvis gjorde aldri Norge det. Fortunately, Norway never did. Regjeringa unnskylde aldri for at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, noe jeg personlig hadde vært sterkt imot. The government never apologized for Liu Xiaobo receiving the Peace Prize in 2010, something I personally had strongly opposed. Jeg er glad for at Norge ikke unnskylde seg for å ha gitt fredsprisen til Xiaobo. I'm glad that Norway did not apologize for giving the Peace Prize to Xiaobo. Og uansett så blei forholdet mellom Norge og Kina bedre i 2016. And in any case, relations between Norway and China improved in 2016. Hva var det som fikk dette til å skje? What made this happen?

En grunn kan være at den norske regjeringa har vært veldig stille rundt alt som har med kritikk av Kina å gjøre. One reason may be that the Norwegian government has been very quiet about everything that has to do with criticism of China. Etter 2010 var den norske regjeringa veldig stille rundt Liu Xiaobo, og de har ikke uttalt seg særlig om ham siden den gang. After 2010, the Norwegian government was very quiet about Liu Xiaobo, and they have not commented much on him since then. Likevel er det mange i Norge som har støtta Xiaobo og som har krevd at han bør løslates. Nevertheless, there are many in Norway who have supported Xiaobo and who have demanded that he should be released. Mange i Norge har kritisert den norske regjeringa for å være redde for å uttale seg negativt om Kina. Many in Norway have criticized the Norwegian government for being afraid to speak negatively about China. I Norge er det mange som har kritisert regjeringa for å ikke tydelig kritisere Kinas behandling av de muslimske uigurene. In Norway, many have criticized the government for not clearly criticizing China's treatment of the Muslim Uighurs. I tillegg er det mange som ønska at Norge skulle støtte Hong Kong og deres demonstrasjoner mot Kina. In addition, many wanted Norway to support Hong Kong and their demonstrations against China. Det er mange i Norge som mener at regjeringa har gjort alt for å fikse forholdet sitt til Kina, selv om det går ut over våre egne verdier og meninger. There are many in Norway who believe that the government has done everything to fix its relationship with China, even if it goes beyond our own values and opinions.

Likevel er det også veldig lett å forstå valget til den norske regjeringa. Nevertheless, it is also very easy to understand the election of the Norwegian government. Rent realpolitisk gagner det nok Norge mer å få et godt forhold til Kina enn å kritisere dem for menneskerettighetsbrudd. In purely realpolitik, it probably benefits Norway more to have a good relationship with China than to criticize them for human rights violations. Kina er en økonomisk stormakt og vil nok bare vokse seg enda større. China is an economic power and will probably only grow even bigger. Har lille Norge råd til å kritisere Kina? Can little Norway afford to criticize China? Bør vi ikke, rent realpolitisk, heller bare være stille rundt Kinas brudd på menneskerettigheter for å få gode økonomiske avtaler? Should we not, in purely realpolitik, just be quiet about China's human rights violations in order to get good economic deals? Vel, rent realpolitisk er det lett å forstå regjeringa. Well, in real political terms, it is easy to understand the government. Likevel er det da også snakk om å sette ei grense. Nevertheless, it is also a question of setting a limit. Hvor mye kan Norge akseptere før de må kritisere Kina? How much can Norway accept before they have to criticize China? Styresettene til Kina og Norge er veldig annerledes, så dette vil ikke gjøre det økonomiske samarbeidet mellom de to landene lett. The governance systems of China and Norway are very different, so this will not make economic cooperation between the two countries easy. Spesielt ikke om Kina kommer til å straffe Norge like hardt som i 2010. Especially not if China will punish Norway as severely as in 2010.

Man kan også diskutere om ikke integritet er viktigere enn økonomi. One can also discuss whether integrity is not more important than finances. Er det viktigere at Norge står tydelig på sine demokratiske verdier, også utenrikspolitisk? Is it more important that Norway stands clear on its democratic values, also in foreign policy? Er det flaut at den norske regjeringa har vært så stille rundt mange av Kinas brudd på menneskerettighetene? Is it embarrassing that the Norwegian government has been so quiet about many of China's human rights violations? Skal Norge gi slipp på verdier som vi mener bør være grunnleggende og universelle? Should Norway let go of values that we believe should be fundamental and universal? Vel, det er en komplisert sak som sjelden er helt svart/hvit. Well, it's a complicated case that is rarely completely black and white. Men det ser uansett ut som om Norge går mot økonomi heller enn å stå opp for sine egne verdier. But in any case, it looks as if Norway is moving towards economics rather than standing up for its own values.

Til slutt vil jeg bare si at det er mye annet vi også kunne snakket om når det gjelder Norges forhold til Kina. Finally, I just want to say that there is much else we could also talk about when it comes to Norway's relations with China. For eksempel kunne vi snakket om mat. For example, we could talk about food. Kinesisk mat har blitt veldig populært i Norge. Chinese food has become very popular in Norway. Så kinesisk kultur har også en økende påvirkning på Norge. So Chinese culture also has an increasing influence on Norway. Likevel valgte jeg å fokusere på det politiske i denne episoden. Still, I chose to focus on the political in this episode. Dersom du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger må du gjerne ta kontakt. If you have any questions or feedback, please feel free to contact us. Epostadressen står i deskripsjonen. The email address is in the description. Så håper jeg at vi treffes igjen i neste episode. Then I hope we meet again in the next episode. Ha det bra! Good bye!