×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 62 – Vegetarianisme

62 – Vegetarianisme

Heihei! I denne episoden skal vi snakke om vegetarianisme, altså å ikke spise kjøtt eller fisk. Vi kommer også til å være innom veganisme som kan ses på som en strengere versjon av vegetarianisme. Før vi begynner vil jeg bare kjapt nevne Patreon.1. Der kan dere støtte podkasten, noe jeg setter veldig pris på. Ellers finner dere teksten på nettsida. Lenker til begge finner dere i deskripsjonen. Har dere noen spørsmål eller tilbakemeldinger til meg, kan dere sende meg en epost. La oss begynne!

Vegetarianisme betyr at man ikke spiser kjøtt eller fisk. Order kommer fra det engelske ordet for grønnsaker nemlig «vegetables». Dette er fordi et slikt kosthold naturligvis er plantebasert siden man ikke kan spise kjøtt. Ordet blei først brukt på 1800-tallet, men vegetarianisme er ikke et nytt fenomen. Mennesker har vært vegetarianere i veldig lang tid og for ulike grunner. I denne episoden skal vi se litt på hva vegetarianere spiser i stedet for kjøtt, hvorfor man blir vegetarianer og effektene av et slikt kosthold på klimaet og på helsa. Men først ser vi på hva som er forskjellen på vegetarianisme og veganisme, og på noen ulike former for vegetarianisme.

Forskjellen mellom vegetarianere og veganere er først og fremst at veganere ikke spiser noen form for dyreprodukter, mens vegetarianere ikke spiser dyr. Dyreprodukter kan være honning, som kommer fra bier, melk fra kyr, og egg fra høner. Veganere kan ikke spise dette, men mange vegetarianere kan spise dem. Likevel finnes det ulike former for vegetarianere. Ikke alle vegetarianere er like. Her er hovedtypene:

Lakto-ovo vegetarianere: Både lakto og ovo kommer fra latin og betyr melk og egg. Dette er den vanligste formen for vegetarianere. Det betyr at man kan spise egg, melk og andre meieriprodukter. Meieriprodukter er andre produkter som kommer fra melk som for eksempel ost. De spiser likevel ikke kjøtt, kylling eller sjømat.

Lakto vegetarianere: Dette er akkurat det samme som lakto-ovo vegetarianere, bare at lakto vegetarianere ikke kan spise egg.

Ovo vegetarianer: Dette er omvendt av lakto vegetarianere. De kan spise egg, men ikke meieriprodukter som melk og ost.

Pescetarianer: Pescetarianisme er teknisk sett ikke vegetarianere ettersom de spiser fisk. Likevel kan kostholdet deres ligne mye på et vegetarkosthold ettersom de også holder seg borte fra kylling og kjøtt. De kan betegnes som semi-vegetarianere.

Fleksitarianer: Fleksetarianere ligner mye på pescetarianere, men enda mindre strenge. De har, som andre vegetarianere, et kosthold som i hovedsak er plantebasert. Planter, grønsaker og frukt dominerer kostholdet til en fleksitarianer. Likevel kan fleksitarianere også spise litt fisk, kjøtt, egg og melk. En fleksetarianer kan for eksempel komme på besøk hos noen og spise kjøtt til middag, men de prøver å kraftig redusere hvor mye kjøtt de spiser.

Så for å oppsummere kan vi si at veganisme er den strengeste formen for vegetarianisme. Det betyr at man holder seg borte fra alle produkter som kommer fra dyr, til og med honning. Fleksitarianere er den minst strenge formen for vegetarianere, og man kan diskutere om det i det hele tatt er en form for vegetarianisme ettersom de kan spise kjøtt.

La oss se litt på vegetarianisme og kosthold. Jeg kommer til å fokusere mest på et vestlig vegetarkosthold ettersom det er det jeg kjenner best.

Protein: Vegetarianere pleier å ha litt lavere proteininntak enn folk som spiser kjøtt. Det er mye proteiner i kjøtt og det gjør at mange vegetarianere får i seg mindre proteiner. Likevel finnes det gode alternativer for vegetarianere. For eksempel har bønner og linser mye proteiner i seg. Nøtter og frø har også mye proteiner i seg. Så lenge vegetarianere spiser et variert kosthold, gjerne med en del bønner og linser, så er det ikke problem å få i seg nok protein.

B12: Det største problemet for vegetarianere er å få i seg nok B12. Det er et vitamin som det finnes mye av i animalske produkter, altså produkter som kommer fra dyr, spesielt kjøtt. Spesielt veganere er utsatt for B12 mangel ettersom de ikke spiser noen form for dyreprodukter. Mindre strenge vegetarianere kan få litt B12 fra for eksempel egg. Kroppen vår trenger ikke mye B12,det er snakk om mikrogram. Likevel kan en veldig streng form for vegetarianisme, som veganisme, føre til stor fare for B12 mangel, noe som er svært alvorlig. Det kan føre til kroniske sykdommer. Veganere bør derfor ta kostholdstilskudd for å få B12. Kostholdstilskudd betyr at man tar vitaminer og lignende i form av piller.

Fettsyrer som Omega-3: En av de beste kildene til Omega-3 og andre sunne fettsyrer er fisk. Mange fisker, som laks og ørret, inneholder mye av disse sunne fettsyrene. For pescetarianere er dette derfor ikke noe problem. Det finnes også gode plantebaserte kilder til slike fettsyrer som frø, nøtter og oliven.

Kalsium: Kalsium finnes det mye av i melk og andre meieriprodukter. For vanlige vegetarianere, som kan spise meieriprodukter, så er ikke kalsium noe problem. Det finnes også kalsium i planter som brokkoli, men mindre enn i melk.

Som dere ser finnes det gode plantealternativer til det meste av det vi trenger i kostholdet vårt. Likevel må man være mye mer bevisst på kosthold om man skal være vegetarianer. Jo strengere vegetarianer man er, jo mer kunnskap og informasjon trenger man for å få i seg alt man trenger. Veganere er det mest kompliserte og krever at man planlegger kostholdet sitt nøye. Det er lettest å være pescetarianer og fleksitarianer. Da trenger man ikke å planlegge ettersom man får alt man trenger gjennom fisk og andre animalske produkter som melk. Det eneste man må være bevisst på er at man bør spise litt bønner for å få i seg nok jern. Jern finnes det mye av i bønner og i rødt kjøtt.

Dersom du selv vurderer å bli vegetarianer, kan det være greit å vite dette. Om du ikke er interessert i å lese og planlegge kosthold så mye, er det kanskje lurt å ikke bli veganer eller de strengeste formene for vegetarianer.

La oss gå over til å se helseeffektene av vegetarianisme. Er det sunt å ikke spise kjøtt? Ofte blir det sagt at et vegetarkosthold er sunnere enn et animalsk kosthold med kjøtt. Dette avhenger likevel av mange faktorer. For eksempel, hvor mye rødt kjøtt man spiser. Kylling er sunnere enn rødt kjøtt. I tillegg avhenger det av hvor mye grønnsaker og frukt man spiser som kjøtteter. Det er mulig å ha et sunt kjøttbasert kosthold akkurat som det er mulig å ha et usunt vegetarianerbasert kosthold. Men det finnes noen tendenser.

La oss begynne med en stor britisk studie som starta i 1993. Denne studien fulgte 50,000 deltagere over 18 år. Gruppa blei delt i kjøttetere, pescetarianere (altså folk som spiser fisk men ikke kjøtt) og vegetarianere. Studien viste at de som spiser kjøtt har større risiko for hjertesykdommer. Vegetarianere hadde 22% lavere risiko for hjertesykdommer enn de som spiser kjøtt. Pescetarianere hadde 13% lavere risiko. Grunnen til dette er at vegetarianere generelt er mindre overvektige og har lavere kolesterol enn kjøttspisere. Vegetarianere rammes også mindre av diabetes, faktisk 42% lavere risiko. Generelt har vegetarianere også lavere risiko for en rekke krefttyper.

Men det var ikke bare positive sider med et vegetarbasert kosthold. Vegetarianere hadde 20% høyere risiko for hjerneslag enn kjøttspisere. Dette gjaldt ikke for pescetarianere.

Likevel virker det som vegetarianere generelt har et sunnere kosthold enn kjøttspisere. Dette har nok mye med at de spiser mer grønnsaker og frukt enn ikke-vegetarianere. I tillegg spiser de mindre metta-fett, altså den dårlige typen for fett, som det finnes en del av i rødt kjøtt. Det er likevel fullt mulig å spise kjøtt i et sunt kosthold. Litt av problemet i vesten er at vi spiser så mye kjøtt. For de aller fleste vil et mer plantebasert kosthold med mindre kjøtt være svært positivt for helsa. Dette betyr ikke at man trenger å bli vegetarianer.

Dersom vi ser på klimaet, er det ikke tvil: Et vegetarkosthold er mye bedre for klimaet. Landbruk og matvareproduksjonen står for 25% av alle utslippene av drivhusgasser i verden. 15% av det kommer fra kjøttindustrien. 15% av alle drivhusgassene vi slipper ut kommer fra kjøttindustrien. Der er like mye som alle skip, biler, lastebiler og fly til sammen. Kjøtt slipper ut 20-75 kilo CO2 per 100 gram med protein. Svinekjøtt, altså kjøtt fra gris, slipper ut 4 til 13 kg CO2 per 100 gram med protein. Kylling ligger på 3 til 12 kg og meieriprodukter, som melk og ost, alt ifra 9,1 til 25kg.

Vegetaralternativer har mye lavere utslipp. Tofu ligger på 1 til 4kg CO2 per 100g protein. Nøtter er 0-3 kg og bønner slipper ut 0-2 kg per 100 gram proteiner.

Et vegankosthold er det aller beste for miljøet. Det er det beste for hvor mye land det bruker å dyrke de ulike plantene, hvor mye klimagasser det slipper ut og hvor mye vann som trengs. Det norske Helsedirektoratet jobber for at nordmenn skal spise mer grønnsaker, frukt og fisk. I tillegg jobber de for at vi skal spise mindre kjøtt. Helsedirektoratet er ansvarlige for å gjennomføre lover innenfor omsorg og helse i Norge. De ønsker at vi skal spise mindre kjøtt både for å bedre helsa og for klimaet. I 2019 spiste nordmenn 72,3kg kjøtt per person i året. For å sammenligne har USA i gjennomsnitt 98,6kg per person i året, mens Spania bare har 32 kg per person i året. Likevel spiser vi mindre enn våre naboland Sverige med 80 kg og Danmark på 95,2 kg per person.

Vi har sett litt på hva vegetarianisme er og ulike former for det. I tillegg har vi sett litt på hva et sunt vegetarkosthold innebærer og hvordan det kan påvirke helsa sammenligna med et høyt forbruk av kjøtt. Vegetarianisme er også veldig bra for klimaet. La oss nå se litt på ulike grunner til at folk velger å bli vegetarianere.

En grunn er på grunn av helsa. Som vi har sett er det mange positive sider med et vegetarkosthold. Likevel er det viktig å skille mellom et sunt og et usunt vegetarkosthold. Et sunt vegetarkosthold inneholder mye grønnsaker, frukt, nøtter, bønner, linser og grove kornprodukter. Det er også mulig å ha et usunt vegetarkosthold med for eksempel mye juice, pommes frites, loff og godteri. Et slikt usunt vegetarkosthold er like usunt som et usunt kjøttkosthold. På lignende vis er det mulig å spise en moderat mengde med kjøtt og fortsatt ha et sunt kosthold. Dersom man er en streng vegetarianer må man også være mer bevisst på hva man spiser slik at man får alle næringsstoffene man trenger.

En annen grunn til å bli vegetarianer er på grunn av klimaet. På denne fronten er det ingen tvil. Et vegetarkosthold er mye bedre for klimaet enn et kosthold med kjøtt. Kjøttproduksjon krever mye land, mye vann og har store CO2 utslipp. Storfe, som kyr, er verst. Jo strengere vegetarianer man er, jo bedre for klimaet. Et vegankosthold slipper ut minst CO2 i gjennomsnitt. Dette er fordi planter slipper ut mye mindre CO2 enn kjøttproduksjon.

Likevel må man være bevisst på at det ikke er alle planter som er like miljøvennlige. Dersom man er vegetarianer eller veganer for miljøet er det greit å vite at jo mer lokal mat man spiser, jo bedre for klimaet. Da er det mindre utslipp ved å frakte maten. Noen planter krever også mye vann. Avokadoer, for eksempel, krever enorme mengder med vann. For folk som er vegetarianere først og fremst for klimaet kan det da være lurt å holde seg unna avokado, selv om den er utrolig god og sunn.

Andre grunner er etiske og religiøse grunner. En etisk grunn for å holde seg unna kjøtt er dyrevelferd. Kjøttproduksjon er ofte organisert for å være så effektivt som mulig. Det er en industri som skal tjene penger og da er det ikke alltid dyrenes beste som er det viktigste. Ofte kan dyr, som kyr og griser, være innestengt i trange bygg som gjør at de bli stressa. Vi må huske på at dyr også er levende vesener som kan føle. De har også en fysisk og psykisk helse som blir påvirka av miljøet rundt seg. Spørsmålet bør kanskje ikke være «kan dyr tenke?», men heller «kan de føle smerte?».

Kjøttproduksjonen fører nok til mye smerte blant dyr, men vi bør ikke ta alle under samme kam. «Å ta alle under samme kam» er et norsk uttrykk som betyr at mange er helt like, selv om de ikke er det. Det finnes bønder som driver med kjøttproduksjon som produserer på en mer etisk måte. Likevel er det fremdeles en industri som har som mål å tjene penger, ikke dyrenes velferd.

Den etiske siden kan også være direkte knytta til å drepe dyr. Man kan bli vegetarianer fordi man synes at det er fundamentalt galt å drepe og spise dyr. Dette gjelder da også for dyr som har det bra før man dreper dem. Denne måten å tenke på ser på dyr som levende vesener akkurat som mennesker er det. Vi dreper ikke mennesker for å spise dem, kan man da gjøre det med dyr? I det moderne samfunnet hadde vi fint overlevd uten å drepe dyr og spise dem. Vi trenger ikke kjøtt for å overleve, så er det da ondskapsfullt å drepe dem?

De etiske grunnene for å ikke spise kjøtt er nok de mest kontroversielle ettersom det finnes store forskjeller i hvordan vi ser på dyr og dyrs rettigheter og velferd. I vesten har vi kanskje lenge hatt en kultur som kraftig nedvurderer dyr og deres rettigheter, noe som også kan påvirke hvordan mange her opplever dyr og deres rettigheter. Jeg skulle gjerne ha snakka enda mer om etikken rundt dette, men det tror jeg ikke vi har tid til. Vi får heller ta en rein episode om noe etikkrelatert en annen gang.

Til slutt vil jeg bare kort snakke litt om mitt eget kosthold. Jeg anser ikke meg selv som vegetarianer, men jeg passer kanskje best inn i fleksitarianer kategorien. Før var jeg kanskje tydeligere pescetarianer, altså en person som åt fisk, men ikke kjøtt. Nå er jeg nok mer mot fleksitarianer: Jeg har kutta kraftig i kjøttkonsumet mitt, men jeg spiser fremdeles kjøtt. Jeg lager ikke kjøttretter til meg selv når jeg bare spiser alene. Da spiser jeg mye plantebasert mat og litt fisk. Men dersom jeg er på besøk hos noen spiser jeg maten selv om det er kjøtt i det.

For min del er det klimaet som er viktigst for hvorfor jeg har kutta ned på kjøtt. Klimamessig er det ingen tvil om at vi bør kutte kjøttkonsumet vårt. Jeg er også veldig opptatt av å ha et sunt og variert kosthold, så det er også en grunn for meg til å kutte på kjøtt, spesielt rødt kjøtt. Den siste grunnen, den etiske grunnen om dyrevelferd, er noe jeg har blitt mer bevisst på i seinere tid. Jeg forstår veldig godt de som tenker at «det er jo bare dyr, hvorfor skal jeg bry meg?». Det var slik jeg også tenkte før. Men i de seinere åra har jeg tenkt mer på at dyr også er levende vesener som kan føle glede og smerte. Jeg ønsker en kjøttindustri som behandler dyra som levende vesener som krever respekt og rettigheter. Det tror jeg egentlig ikke bør være så kontroversielt.

Det var alt for denne episoden. Spørsmål eller tilbakemeldinger kan du sende meg på epost. Ellers må dere gjerne legge igjen en kommentar på nettstedet. Vi snakkes i neste episode. Ha det bra!

62 – Vegetarianisme 62 – Vegetarismus 62 – Vegetarianism 62 – Vegetarianismo 62 – Végétarisme 62 – Wegetarianizm 62 – Vegetarianismo 62 – Вегетаріанство

Heihei! Hey Hey! I denne episoden skal vi snakke om vegetarianisme, altså å ikke spise kjøtt eller fisk. In this episode we will talk about vegetarianism, ie not eating meat or fish. Vi kommer også til å være innom veganisme som kan ses på som en strengere versjon av vegetarianisme. We will also visit veganism, which can be seen as a stricter version of vegetarianism. Før vi begynner vil jeg bare kjapt nevne Patreon.1. Before we begin, I will just briefly mention Patreon.1. Der kan dere støtte podkasten, noe jeg setter veldig pris på. There you can support the podcast, which I really appreciate. Ellers finner dere teksten på nettsida. Otherwise you will find the text on the website. Lenker til begge finner dere i deskripsjonen. Links to both can be found in the description. Har dere noen spørsmål eller tilbakemeldinger til meg, kan dere sende meg en epost. If you have any questions or feedback to me, you can send me an email. La oss begynne! Let us begin!

Vegetarianisme betyr at man ikke spiser kjøtt eller fisk. Vegetarianism means not eating meat or fish. Order kommer fra det engelske ordet for grønnsaker nemlig «vegetables». Order comes from the English word for vegetables namely «vegetables». Dette er fordi et slikt kosthold naturligvis er plantebasert siden man ikke kan spise kjøtt. This is because such a diet is naturally plant-based since one cannot eat meat. Ordet blei først brukt på 1800-tallet, men vegetarianisme er ikke et nytt fenomen. The word was first used in the 19th century, but vegetarianism is not a new phenomenon. Mennesker har vært vegetarianere i veldig lang tid og for ulike grunner. Humans have been vegetarians for a very long time and for various reasons. I denne episoden skal vi se litt på hva vegetarianere spiser i stedet for kjøtt, hvorfor man blir vegetarianer og effektene av et slikt kosthold på klimaet og på helsa. In this episode, we will look a little at what vegetarians eat instead of meat, why you become a vegetarian and the effects of such a diet on the climate and on health. Men først ser vi på hva som er forskjellen på vegetarianisme og veganisme, og på noen ulike former for vegetarianisme. But first we look at what is the difference between vegetarianism and veganism, and at some different forms of vegetarianism.

Forskjellen mellom vegetarianere og veganere er først og fremst at veganere ikke spiser noen form for dyreprodukter, mens vegetarianere ikke spiser dyr. The difference between vegetarians and vegans is first and foremost that vegans do not eat any kind of animal products, while vegetarians do not eat animals. Dyreprodukter kan være honning, som kommer fra bier, melk fra kyr, og egg fra høner. Animal products can be honey, which comes from bees, milk from cows, and eggs from chickens. Veganere kan ikke spise dette, men mange vegetarianere kan spise dem. Vegans cannot eat this, but many vegetarians can eat them. Likevel finnes det ulike former for vegetarianere. Nevertheless, there are different types of vegetarians. Ikke alle vegetarianere er like. Not all vegetarians are equal. Her er hovedtypene: Here are the main types:

Lakto-ovo vegetarianere: Både lakto og ovo kommer fra latin og betyr melk og egg. Lacto-ovo vegetarians: Both lacto and ovo come from Latin and mean milk and eggs. Dette er den vanligste formen for vegetarianere. This is the most common form of vegetarianism. Det betyr at man kan spise egg, melk og andre meieriprodukter. This means that you can eat eggs, milk and other dairy products. Meieriprodukter er andre produkter som kommer fra melk som for eksempel ost. Dairy products are other products that come from milk such as cheese. De spiser likevel ikke kjøtt, kylling eller sjømat. However, they do not eat meat, chicken or seafood.

Lakto vegetarianere: Dette er akkurat det samme som lakto-ovo vegetarianere, bare at lakto vegetarianere ikke kan spise egg. Lacto vegetarians: This is exactly the same as lacto-ovo vegetarians, only that lacto vegetarians cannot eat eggs.

Ovo vegetarianer: Dette er omvendt av lakto vegetarianere. Ovo vegetarian: This is reversed by lacto vegetarians. De kan spise egg, men ikke meieriprodukter som melk og ost. They can eat eggs, but not dairy products such as milk and cheese.

Pescetarianer: Pescetarianisme er teknisk sett ikke vegetarianere ettersom de spiser fisk. Pescetarians: Pescetarianism is technically not vegetarian because they eat fish. Likevel kan kostholdet deres ligne mye på et vegetarkosthold ettersom de også holder seg borte fra kylling og kjøtt. Nevertheless, their diet may be very similar to a vegetarian diet as they also stay away from chicken and meat. De kan betegnes som semi-vegetarianere. They can be described as semi-vegetarians.

Fleksitarianer: Fleksetarianere ligner mye på pescetarianere, men enda mindre strenge. Flexitarians: Flexitarians are very similar to Pescetarians, but even less strict. De har, som andre vegetarianere, et kosthold som i hovedsak er plantebasert. They have, like other vegetarians, a diet that is mainly plant-based. Planter, grønsaker og frukt dominerer kostholdet til en fleksitarianer. Plants, vegetables and fruits dominate the diet of a flexitarian. Likevel kan fleksitarianere også spise litt fisk, kjøtt, egg og melk. Yet flexitarians can also eat some fish, meat, eggs and milk. En fleksetarianer kan for eksempel komme på besøk hos noen og spise kjøtt til middag, men de prøver å kraftig redusere hvor mye kjøtt de spiser. For example, a flexi-trainer may visit someone and eat meat for dinner, but they try to greatly reduce the amount of meat they eat.

Så for å oppsummere kan vi si at veganisme er den strengeste formen for vegetarianisme. So to sum up, we can say that veganism is the strictest form of vegetarianism. Det betyr at man holder seg borte fra alle produkter som kommer fra dyr, til og med honning. This means that you stay away from all products that come from animals, even honey. Fleksitarianere er den minst strenge formen for vegetarianere, og man kan diskutere om det i det hele tatt er en form for vegetarianisme ettersom de kan spise kjøtt. Flexitarians are the least strict form of vegetarians, and one can discuss whether it is a form of vegetarianism at all as they can eat meat.

La oss se litt på vegetarianisme og kosthold. Let's take a look at vegetarianism and diet. Jeg kommer til å fokusere mest på et vestlig vegetarkosthold ettersom det er det jeg kjenner best. I will focus mostly on a western vegetarian diet as that is what I know best.

Protein: Vegetarianere pleier å ha litt lavere proteininntak enn folk som spiser kjøtt. Protein: Vegetarians tend to have slightly lower protein intake than people who eat meat. Det er mye proteiner i kjøtt og det gjør at mange vegetarianere får i seg mindre proteiner. There is a lot of protein in meat and this means that many vegetarians get less protein. Likevel finnes det gode alternativer for vegetarianere. Still, there are good options for vegetarians. For eksempel har bønner og linser mye proteiner i seg. For example, beans and lentils are high in protein. Nøtter og frø har også mye proteiner i seg. Nuts and seeds also have a lot of protein in them. Så lenge vegetarianere spiser et variert kosthold, gjerne med en del bønner og linser, så er det ikke problem å få i seg nok protein. As long as vegetarians eat a varied diet, preferably with some beans and lentils, it is not a problem to get enough protein.

B12: Det største problemet for vegetarianere er å få i seg nok B12. B12: The biggest problem for vegetarians is getting enough B12. Det er et vitamin som det finnes mye av i animalske produkter, altså produkter som kommer fra dyr, spesielt kjøtt. It is a vitamin that is abundant in animal products, ie products that come from animals, especially meat. Spesielt veganere er utsatt for B12 mangel ettersom de ikke spiser noen form for dyreprodukter. Vegans in particular are prone to B12 deficiency as they do not eat any kind of animal products. Mindre strenge vegetarianere kan få litt B12 fra for eksempel egg. Less strict vegetarians can get some B12 from, for example, eggs. Kroppen vår trenger ikke mye B12,det er snakk om mikrogram. Our body does not need much B12, it is about micrograms. Likevel kan en veldig streng form for vegetarianisme, som veganisme, føre til stor fare for B12 mangel, noe som er svært alvorlig. Nevertheless, a very strict form of vegetarianism, such as veganism, can lead to a high risk of B12 deficiency, which is very serious. Det kan føre til kroniske sykdommer. It can lead to chronic diseases. Veganere bør derfor ta kostholdstilskudd for å få B12. Vegans should therefore take dietary supplements to get B12. Kostholdstilskudd betyr at man tar vitaminer og lignende i form av piller. Dietary supplements mean that you take vitamins and the like in the form of pills.

Fettsyrer som Omega-3: En av de beste kildene til Omega-3 og andre sunne fettsyrer er fisk. Fatty acids like Omega-3: One of the best sources of Omega-3 and other healthy fatty acids is fish. Mange fisker, som laks og ørret, inneholder mye av disse sunne fettsyrene. Many fish, such as salmon and trout, contain a lot of these healthy fatty acids. For pescetarianere er dette derfor ikke noe problem. For pescetarians, this is therefore not a problem. Det finnes også gode plantebaserte kilder til slike fettsyrer som frø, nøtter og oliven. There are also good plant-based sources of such fatty acids as seeds, nuts and olives.

Kalsium: Kalsium finnes det mye av i melk og andre meieriprodukter. Calcium: Calcium is abundant in milk and other dairy products. For vanlige vegetarianere, som kan spise meieriprodukter, så er ikke kalsium noe problem. For ordinary vegetarians, who can eat dairy products, calcium is not a problem. Det finnes også kalsium i planter som brokkoli, men mindre enn i melk. Calcium is also found in plants such as broccoli, but less than in milk.

Som dere ser finnes det gode plantealternativer til det meste av det vi trenger i kostholdet vårt. As you can see, there are good plant alternatives to most of what we need in our diet. Likevel må man være mye mer bevisst på kosthold om man skal være vegetarianer. Still, one must be much more conscious of diet if one is to be a vegetarian. Jo strengere vegetarianer man er, jo mer kunnskap og informasjon trenger man for å få i seg alt man trenger. The more strict a vegetarian you are, the more knowledge and information you need to get everything you need. Veganere er det mest kompliserte og krever at man planlegger kostholdet sitt nøye. Vegans are the most complicated and require that you plan your diet carefully. Det er lettest å være pescetarianer og fleksitarianer. It is easiest to be pescetarian and flexitarian. Da trenger man ikke å planlegge ettersom man får alt man trenger gjennom fisk og andre animalske produkter som melk. Then you do not need to plan as you get everything you need through fish and other animal products such as milk. Det eneste man må være bevisst på er at man bør spise litt bønner for å få i seg nok jern. The only thing you need to be aware of is that you should eat some beans to get enough iron. Jern finnes det mye av i bønner og i rødt kjøtt. Iron is abundant in beans and red meat.

Dersom du selv vurderer å bli vegetarianer, kan det være greit å vite dette. If you are considering becoming a vegetarian, it may be good to know this. Om du ikke er interessert i å lese og planlegge kosthold så mye, er det kanskje lurt å ikke bli veganer eller de strengeste formene for vegetarianer. If you are not interested in reading and planning your diet that much, it may be wise not to become vegan or the strictest forms of vegetarian.

La oss gå over til å se helseeffektene av vegetarianisme. Let's go over to see the health effects of vegetarianism. Er det sunt å ikke spise kjøtt? Is it healthy not to eat meat? Ofte blir det sagt at et vegetarkosthold er sunnere enn et animalsk kosthold med kjøtt. It is often said that a vegetarian diet is healthier than an animal diet with meat. Dette avhenger likevel av mange faktorer. However, this depends on many factors. For eksempel, hvor mye rødt kjøtt man spiser. For example, how much red meat one eats. Kylling er sunnere enn rødt kjøtt. Chicken is healthier than red meat. I tillegg avhenger det av hvor mye grønnsaker og frukt man spiser som kjøtteter. In addition, it depends on how much vegetables and fruits you eat as carnivores. Det er mulig å ha et sunt kjøttbasert kosthold akkurat som det er mulig å ha et usunt vegetarianerbasert kosthold. It is possible to have a healthy meat-based diet just as it is possible to have an unhealthy vegetarian-based diet. Men det finnes noen tendenser. But there are some trends.

La oss begynne med en stor britisk studie som starta i 1993. Let's start with a large British study starting in 1993. Denne studien fulgte 50,000 deltagere over 18 år. This study followed 50,000 participants over 18 years of age. Gruppa blei delt i kjøttetere, pescetarianere (altså folk som spiser fisk men ikke kjøtt) og vegetarianere. The group was divided into carnivores, pescetarians (ie people who eat fish but not meat) and vegetarians. Studien viste at de som spiser kjøtt har større risiko for hjertesykdommer. The study showed that those who eat meat have a greater risk of heart disease. Vegetarianere hadde 22% lavere risiko for hjertesykdommer enn de som spiser kjøtt. Vegetarians had a 22% lower risk of heart disease than those who ate meat. Pescetarianere hadde 13% lavere risiko. Pescetarians had a 13% lower risk. Grunnen til dette er at vegetarianere generelt er mindre overvektige og har lavere kolesterol enn kjøttspisere. The reason for this is that vegetarians are generally less overweight and have lower cholesterol than meat eaters. Vegetarianere rammes også mindre av diabetes, faktisk 42% lavere risiko. Vegetarians are also less affected by diabetes, in fact 42% lower risk. Generelt har vegetarianere også lavere risiko for en rekke krefttyper. In general, vegetarians also have a lower risk of a number of cancers.

Men det var ikke bare positive sider med et vegetarbasert kosthold. But it was not just positive aspects of a vegetarian-based diet. Vegetarianere hadde 20% høyere risiko for hjerneslag enn kjøttspisere. Vegetarians had a 20% higher risk of stroke than meat eaters. Dette gjaldt ikke for pescetarianere. This did not apply to Pescetarians.

Likevel virker det som vegetarianere generelt har et sunnere kosthold enn kjøttspisere. Still, it seems that vegetarians generally have a healthier diet than meat eaters. Dette har nok mye med at de spiser mer grønnsaker og frukt enn ikke-vegetarianere. This probably has a lot to do with the fact that they eat more vegetables and fruits than non-vegetarians. I tillegg spiser de mindre metta-fett, altså den dårlige typen for fett, som det finnes en del av i rødt kjøtt. In addition, they eat less saturated fat, ie the bad type of fat, of which there is a part in red meat. Det er likevel fullt mulig å spise kjøtt i et sunt kosthold. It is still possible to eat meat in a healthy diet. Litt av problemet i vesten er at vi spiser så mye kjøtt. A bit of a problem in the West is that we eat so much meat. For de aller fleste vil et mer plantebasert kosthold med mindre kjøtt være svært positivt for helsa. For most people, a more plant-based diet with less meat will be very positive for health. Dette betyr ikke at man trenger å bli vegetarianer. This does not mean that you need to become a vegetarian.

Dersom vi ser på klimaet, er det ikke tvil: Et vegetarkosthold er mye bedre for klimaet. If we look at the climate, there is no doubt: a vegetarian diet is much better for the climate. Landbruk og matvareproduksjonen står for 25% av alle utslippene av drivhusgasser i verden. Agriculture and food production account for 25% of all greenhouse gas emissions in the world. 15% av det kommer fra kjøttindustrien. 15% of it comes from the meat industry. 15% av alle drivhusgassene vi slipper ut kommer fra kjøttindustrien. 15% of all the greenhouse gases we emit come from the meat industry. Der er like mye som alle skip, biler, lastebiler og fly til sammen. There is as much as all ships, cars, trucks and planes combined. Kjøtt slipper ut 20-75 kilo CO2 per 100 gram med protein. Meat emits 20-75 kilos of CO2 per 100 grams of protein. Svinekjøtt, altså kjøtt fra gris, slipper ut 4 til 13 kg CO2 per 100 gram med protein. Pork, ie meat from pigs, emits 4 to 13 kg of CO2 per 100 grams of protein. Kylling ligger på 3 til 12 kg og meieriprodukter, som melk og ost, alt ifra 9,1 til 25kg. Chicken weighs 3 to 12 kg and dairy products, such as milk and cheese, range from 9.1 to 25 kg.

Vegetaralternativer har mye lavere utslipp. Vegetarian options have much lower emissions. Tofu ligger på 1 til 4kg CO2 per 100g protein. Tofu is at 1 to 4kg CO2 per 100g protein. Nøtter er 0-3 kg og bønner slipper ut 0-2 kg per 100 gram proteiner. Nuts are 0-3 kg and beans emit 0-2 kg per 100 grams of protein.

Et vegankosthold er det aller beste for miljøet. A vegan diet is the very best for the environment. Det er det beste for hvor mye land det bruker å dyrke de ulike plantene, hvor mye klimagasser det slipper ut og hvor mye vann som trengs. It is best for how much land it uses to grow the various plants, how much greenhouse gases it emits and how much water is needed. Det norske Helsedirektoratet jobber for at nordmenn skal spise mer grønnsaker, frukt og fisk. The Norwegian Directorate of Health is working for Norwegians to eat more vegetables, fruit and fish. I tillegg jobber de for at vi skal spise mindre kjøtt. In addition, they work for us to eat less meat. Helsedirektoratet er ansvarlige for å gjennomføre lover innenfor omsorg og helse i Norge. The Norwegian Directorate of Health is responsible for implementing laws within care and health in Norway. De ønsker at vi skal spise mindre kjøtt både for å bedre helsa og for klimaet. I 2019 spiste nordmenn 72,3kg kjøtt per person i året. For å sammenligne har USA i gjennomsnitt 98,6kg per person i året, mens Spania bare har 32 kg per person i året. Likevel spiser vi mindre enn våre naboland Sverige med 80 kg og Danmark på 95,2 kg per person.

Vi har sett litt på hva vegetarianisme er og ulike former for det. We have looked a bit at what vegetarianism is and different forms of it. I tillegg har vi sett litt på hva et sunt vegetarkosthold innebærer og hvordan det kan påvirke helsa sammenligna med et høyt forbruk av kjøtt. In addition, we have looked a bit at what a healthy vegetarian diet entails and how it can affect health compared to a high consumption of meat. Vegetarianisme er også veldig bra for klimaet. La oss nå se litt på ulike grunner til at folk velger å bli vegetarianere.

En grunn er på grunn av helsa. Som vi har sett er det mange positive sider med et vegetarkosthold. Likevel er det viktig å skille mellom et sunt og et usunt vegetarkosthold. Nevertheless, it is important to distinguish between a healthy and an unhealthy vegetarian diet. Et sunt vegetarkosthold inneholder mye grønnsaker, frukt, nøtter, bønner, linser og grove kornprodukter. Det er også mulig å ha et usunt vegetarkosthold med for eksempel mye juice, pommes frites, loff og godteri. It is also possible to have an unhealthy vegetarian diet with, for example, lots of juice, French fries, meatballs and sweets. Et slikt usunt vegetarkosthold er like usunt som et usunt kjøttkosthold. Such an unhealthy vegetarian diet is just as unhealthy as an unhealthy meat diet. På lignende vis er det mulig å spise en moderat mengde med kjøtt og fortsatt ha et sunt kosthold. Similarly, it is possible to eat a moderate amount of meat and still have a healthy diet. Dersom man er en streng vegetarianer må man også være mer bevisst på hva man spiser slik at man får alle næringsstoffene man trenger.

En annen grunn til å bli vegetarianer er på grunn av klimaet. På denne fronten er det ingen tvil. On this front, there is no doubt. Et vegetarkosthold er mye bedre for klimaet enn et kosthold med kjøtt. Kjøttproduksjon krever mye land, mye vann og har store CO2 utslipp. Meat production requires a lot of land, a lot of water and has large CO2 emissions. Storfe, som kyr, er verst. Cattle, like cows, are the worst. Jo strengere vegetarianer man er, jo bedre for klimaet. The more strict a vegetarian you are, the better for the climate. Et vegankosthold slipper ut minst CO2 i gjennomsnitt. A vegan diet emits the least CO2 on average. Dette er fordi planter slipper ut mye mindre CO2 enn kjøttproduksjon.

Likevel må man være bevisst på at det ikke er alle planter som er like miljøvennlige. Nevertheless, one must be aware that not all plants are equally environmentally friendly. Dersom man er vegetarianer eller veganer for miljøet er det greit å vite at jo mer lokal mat man spiser, jo bedre for klimaet. If you are a vegetarian or vegan for the environment, it is good to know that the more local food you eat, the better for the climate. Da er det mindre utslipp ved å frakte maten. Then there is less emissions by transporting the food. Noen planter krever også mye vann. Some plants also require a lot of water. Avokadoer, for eksempel, krever enorme mengder med vann. Avocados, for example, require huge amounts of water. For folk som er vegetarianere først og fremst for klimaet kan det da være lurt å holde seg unna avokado, selv om den er utrolig god og sunn. For people who are vegetarian primarily for the climate, it may be wise to stay away from avocado, even though it is incredibly good and healthy.

Andre grunner er etiske og religiøse grunner. Other reasons are ethical and religious reasons. En etisk grunn for å holde seg unna kjøtt er dyrevelferd. Kjøttproduksjon er ofte organisert for å være så effektivt som mulig. Meat production is often organized to be as efficient as possible. Det er en industri som skal tjene penger og da er det ikke alltid dyrenes beste som er det viktigste. It is an industry that should make money and then it is not always the animals' best interests that are most important. Ofte kan dyr, som kyr og griser, være innestengt i trange bygg som gjør at de bli stressa. Animals, such as cows and pigs, can often be confined in cramped buildings, which causes them to become stressed. Vi må huske på at dyr også er levende vesener som kan føle. We must remember that animals are also sentient beings that can feel. De har også en fysisk og psykisk helse som blir påvirka av miljøet rundt seg. They also have a physical and mental health that is affected by the environment around them. Spørsmålet bør kanskje ikke være «kan dyr tenke?», men heller «kan de føle smerte?». Perhaps the question should not be "can animals think?", but rather "can they feel pain?".

Kjøttproduksjonen fører nok til mye smerte blant dyr, men vi bør ikke ta alle under samme kam. Meat production probably leads to a lot of pain among animals, but we should not take everyone under the same comb. «Å ta alle under samme kam» er et norsk uttrykk som betyr at mange er helt like, selv om de ikke er det. "To take all under the same roof" is a Norwegian expression which means that many people are exactly the same, even if they are not. Det finnes bønder som driver med kjøttproduksjon som produserer på en mer etisk måte. There are farmers who produce meat that produce in a more ethical way. Likevel er det fremdeles en industri som har som mål å tjene penger, ikke dyrenes velferd. Nevertheless, it is still an industry whose goal is to make money, not animal welfare.

Den etiske siden kan også være direkte knytta til å drepe dyr. The ethical side can also be directly linked to killing animals. Man kan bli vegetarianer fordi man synes at det er fundamentalt galt å drepe og spise dyr. Dette gjelder da også for dyr som har det bra før man dreper dem. This also applies to animals that are well before killing them. Denne måten å tenke på ser på dyr som levende vesener akkurat som mennesker er det. This way of thinking looks at animals as living beings just as humans are. Vi dreper ikke mennesker for å spise dem, kan man da gjøre det med dyr? We don't kill people to eat them, can we do that to animals? I det moderne samfunnet hadde vi fint overlevd uten å drepe dyr og spise dem. In modern society, we would have survived just fine without killing animals and eating them. Vi trenger ikke kjøtt for å overleve, så er det da ondskapsfullt å drepe dem? We don't need meat to survive, so is it evil to kill them?

De etiske grunnene for å ikke spise kjøtt er nok de mest kontroversielle ettersom det finnes store forskjeller i hvordan vi ser på dyr og dyrs rettigheter og velferd. The ethical reasons for not eating meat are probably the most controversial, as there are big differences in how we view animals and animal rights and welfare. I vesten har vi kanskje lenge hatt en kultur som kraftig nedvurderer dyr og deres rettigheter, noe som også kan påvirke hvordan mange her opplever dyr og deres rettigheter. In the West, we may have long had a culture that greatly devalues animals and their rights, which can also affect how many here experience animals and their rights. Jeg skulle gjerne ha snakka enda mer om etikken rundt dette, men det tror jeg ikke vi har tid til. I would have liked to have talked even more about the ethics around this, but I do not think we have time for that. Vi får heller ta en rein episode om noe etikkrelatert en annen gang. We'll rather have a pure episode about something ethical related another time.

Til slutt vil jeg bare kort snakke litt om mitt eget kosthold. Jeg anser ikke meg selv som vegetarianer, men jeg passer kanskje best inn i fleksitarianer kategorien. I don't consider myself a vegetarian, but I probably fit best into the flexitarian category. Før var jeg kanskje tydeligere pescetarianer, altså en person som åt fisk, men ikke kjøtt. Before, I was perhaps more clearly a pescetarian, i.e. a person who ate fish, but not meat. Nå er jeg nok mer mot fleksitarianer: Jeg har kutta kraftig i kjøttkonsumet mitt, men jeg spiser fremdeles kjøtt. Now I'm probably more against flexitarians: I've cut back heavily on my meat consumption, but I still eat meat. Jeg lager ikke kjøttretter til meg selv når jeg bare spiser alene. I don't cook meat dishes for myself when I'm just eating alone. Da spiser jeg mye plantebasert mat og litt fisk. Men dersom jeg er på besøk hos noen spiser jeg maten selv om det er kjøtt i det. But if I am visiting someone, I eat the food even if there is meat in it.

For min del er det klimaet som er viktigst for hvorfor jeg har kutta ned på kjøtt. For my part, the climate is the most important reason why I have cut back on meat. Klimamessig er det ingen tvil om at vi bør kutte kjøttkonsumet vårt. Climate-wise, there is no doubt that we should cut our meat consumption. Jeg er også veldig opptatt av å ha et sunt og variert kosthold, så det er også en grunn for meg til å kutte på kjøtt, spesielt rødt kjøtt. I am also very keen to have a healthy and varied diet, so that is also a reason for me to cut back on meat, especially red meat. Den siste grunnen, den etiske grunnen om dyrevelferd, er noe jeg har blitt mer bevisst på i seinere tid. The last reason, the ethical reason about animal welfare, is something I have become more aware of recently. Jeg forstår veldig godt de som tenker at «det er jo bare dyr, hvorfor skal jeg bry meg?». I understand very well those who think that "it's just animals, why should I care?". Det var slik jeg også tenkte før. That's how I thought before too. Men i de seinere åra har jeg tenkt mer på at dyr også er levende vesener som kan føle glede og smerte. But in recent years I have thought more about the fact that animals are also living beings that can feel pleasure and pain. Jeg ønsker en kjøttindustri som behandler dyra som levende vesener som krever respekt og rettigheter. I want a meat industry that treats animals as living beings that demand respect and rights. Det tror jeg egentlig ikke bør være så kontroversielt. I really do not think that should be so controversial.

Det var alt for denne episoden. Spørsmål eller tilbakemeldinger kan du sende meg på epost. Ellers må dere gjerne legge igjen en kommentar på nettstedet. Otherwise, please feel free to leave a comment on the website. Vi snakkes i neste episode. Ha det bra!