5.3 E-post hjem

Kjære mamma og pappa!

I dag syklet jeg til Bakklandet, et koselig område i nærheten av Trondheim sentrum. På Bakklandet er det mange gamle trehus i forskjellige farger. Det er også mange hyggelige kaféer og fine restauranter der. Jeg møtte Anna på en av kaféene, Dromedar Kaffebar. Jeg bestilte et stort stykke sjokoladekake og en kopp kaffe. Jeg betalte over 80 kroner for kakestykket og kaffen. Alt er så dyrt i Norge! Men kaka var kjempegod. Jeg spurte servitøren om oppskrifta, men den var hemmelig, sa han.

Anna er ei veldig hyggelig jente. Jeg er så glad for at vi er naboer. Vi satt på kaféen i over to timer, for vi hadde så mye å snakke om. Og tenk – sykkelen sto utenfor hele tiden – uten lås! Jeg glemte å låse den da jeg gikk inn. Jeg tror at Trondheim er en trygg by, og det er få fattige mennesker her.

Nordmenn er rare. De er snille og hyggelige, men de holder ikke døra åpen for deg. I går fikk jeg døra på postkontoret i ansiktet, og i dag døra på kaféen.

Pass godt på hverandre, og hils bestefar fra meg!

Hilsen Maria