Sue er på sykehus

Fredag trettende august Sue og Jan hadde en fin reise til Stavern på Sues motorsykkel.

Stavern er en hyggelig liten by som ligger ved havet. Sue og Jan fant en campingplass. De satte opp teltet og så badet de i sjøen. Det var sol og fint vær, men sjøen var kald, syntes Sue. Jan: Vannet er ikke kaldt.

Det er sikkert nitten grader! Det er varmt! Sue: Det er for kaldt!

Det er ikke varmt nok for meg. Jeg vil ikke bade mer! De tok en tur til Stavern.

Alle de små husene var hvite eller gule med vakre, små hager. Det var flere hyggelige ute-restauranter hvor folk hygget seg sammen. Sue: Jeg liker Stavern.

Her skulle jeg gjerne bo. Jan: Stavern smiler til oss!

Vil du ha en is? Sue: Gjerne!

Isen er god her i Norge! Så kjørte de til fjellet.

De stoppet der veien var over tusen meter over havet. De gikk til toppen av et høyt fjell. Utsikten var fantastisk. De kjørte videre mot Kristiansand.

Sue så på den vakre naturen og tenkte på hvor fint det var å være her. Hun så ikke den store lastebilen som kom mot dem før det var for sent. Sue hørte at hun skrek. Hun så et short, rødt lys. Så ble alt mørkt. Ambulansemannen: Kan du høre meg?

Sue: Hvor er jeg?

Å, jeg har så vondt i hodet! Jeg har vondt alle steder. Ambulansemannen: Ligg stille!

Du er i en ambulanse på vei til Kristiansand. Sue: Hvor er Jan?

Ambulansemannen: Jan?

Han er også her. Dere har hatt en ulykke. Jan: Å!

Hodet mitt!