×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.

image

Religion og Etikk, 6: Kjønn og religion

6: Kjønn og religion

Hei, mitt navn er Faten.

Jeg er muslim. Det er Sofia også.

Her sitter Fredrik, som er buddhist. Lynni også.

Og vår prest fra Den norske kirke.

Og den katolske presten pater Josef.

Vår oppgave er å trekke opp spørsmål som handler om våre religioner.

Hva de forskjellige religionene mener om kvinner.

Sofia, vil du trekke opp spørsmål først?

Ja.

Det blir rosa på meg.

Kristendommen sier at menn og kvinner er skapt i Guds bilde.

Hvorfor nekter da noen kirkesamfunn kvinner å bli prester?

Her går vi rett på sak, ja?

Det er jo ikke sånn at konservative kirker har bestemt-

-at kvinner ikke har de egenskaper og kvaliteter-

-som man ønsker i en prest.

Det handler ikke om egnethet.

Det handler om trofasthet til den kirken Jesus startet.

Til det vi tror han overleverte.

Jesus var mann, han valgte menn.

Vi tror ikke det var tilfeldig-

-at det var slik han valgte å starte sin kirke.

Jeg tenker litt annerledes, da.

Bibelen er skrevet i en veldig paternalistisk tid,-

-hvor det å være kvinne i skrifter...

Du ble nesten aldri nevnt.

Jeg tolker det ikke så bokstavelig, på en måte.

Vi må foreta en nytolkning inn i vår tid.

Jeg tenker at jeg er rett kalt prest like mye som du er det.

Det skjer jo noe med tiden, tenker jeg.

Tror du det vil komme en tid da den katolske kirken-

-begynner også å akseptere kvinnelige prester?

Jeg tror det er en utvikling i den katolske kirken-

-av hvordan kvinner spiller en rolle i kirken.

At det handler om mer enn akkurat om du går med prestesnipp eller ikke.

Jeg vil si at så å si alt du gjør som prest i den norske kirke,-

-kunne du gjort som kvinne i den katolske kirke, uten prestesnipp.

Men det er jo et stopp, da?

Det mangler en type anerkjennelse også, tenker jeg.

Som kanskje er den største utfordringen.

Du er ikke helt godkjent.

Men det er jo ulike oppgaver.

Det er jo mange kvinner i den katolske kirke,-

-som kjenner på et kall lignende ditt,-

-som kan undervise i troen og dele evangeliet.

De kan være med og dele ut nattverd.

Men akkurat i gudstjenesten, i skriftestolen og i sykesalvingen...

Det er egentlig de tre tingene kun en ordinert prest kan gjøre.

Mens kvinner kan gjøre veldig mye annet rundt det.

Det er vel fort sånn at vi lander på å være enig om å være uenig.

Ja.

Skal vi gå til neste spørsmål?

Det blir til dere, da.

Enkelte buddhister mener kvinner ikke kan oppnå frelse,-

-fordi de er kvinner.

Betyr det at kvinner er mindre verdt i buddhismen?

Hvem vil begynne?

Jeg kan ikke si meg helt enig der.

Jeg er opptatt av at det er vår åndelige kapasitet,-

-eller hva vi tror på,-

-og hva vi får til når vi praktiserer buddhisme.

Vi er kanskje ulike på utsiden, men vi er like på innsiden.

Uansett om du er født i en kvinne- eller mannekropp,-

-har ikke det noe å si for å oppnå frelse.

Men hvilken begrunnelse bruker man for at kvinner ikke skal..?

De som mener det, hvilken begrunnelse bruker man?

Det må du ikke spørre meg om.

Kanskje du har noen ideer?

Fredrik?

Jeg tror nok mye av det har historiske årsaker.

Men i den tradisjonen jeg er fra,-

-den tibetanske buddhistiske tradisjonen,-

-snakker man om buddha-natur.

At vi alle har et potensial for oppvåkning.

Da legges det vekt på at det ikke er forskjell på kvinner og menn.

At alle har det samme potensialet.

Men jeg tror nok at i mange samfunn har kvinner hatt en lavere status.

Dermed har det kanskje blitt en del av tradisjonen etter hvert-

-at det er bedre å være mann.

At det er enklere å bli munk.

Det er enklere å ta egne valg.

Så kvinner og menn i buddhismen har lik status?

Hvis jeg forstår deg riktig?

Det er litt vanskelig. Hva er buddhismen?

Hva er det man finner i tekstene, hva er tradisjonene,-

-hva er holdninger i samfunnet? Det er en slags blanding.

Hvis du spør forskjellige buddhister, vil de si forskjellige ting.

Spør man "hva sier buddhismen", er det umulig å få et nøyaktig svar.

Du spurte om status.

De har jo forskjellig rang og titler, både menn og kvinner.

Men de er ikke forskjellige.

Etter hvor mye du har praktisert religion, kan du oppnå samme rang.

En kvinne, en nonne, kan preke for en stor forsamling-

-på lik linje med en mann.

Det er ikke noe problem for kvinner-

-å ha høye administrative roller i tempelet.

De er på lik linje med menn.

Her ser vi hva som er potensialet.

Hvor ressursene ligger, og hvem som er flinke til hva.

Da kan de få tildelt det hvis de ønsker.

Skal vi gå over til neste spørsmål?

Skal vi se, da var det bare dere muslimer igjen.

Hvorfor syns mange at det er viktig at muslimske kvinner dekker seg til?

Hvem har bestemt at det skal være sånn?

Det er så mye.

Det står i Koranen om tildekkelse.

Men det er mange typer tildekkelse.

Det som er så interessant med den debatten,-

-er at vi alle er enige i islam om-

-at den viktigste hijaben er å dekke hjertet mot syndene.

Fra å være et dårlig menneske og dømme andre.

Hvis du ikke har det og bærer denne, betyr det ikke noe.

Så tenker jeg: Det er jo bare et plagg.

Det sier jeg til begge sidene.

Både de som vil påtvinge den og de som vil ta den av meg.

Det er jo bare et plagg.

Og ingen skal få blande seg og dra den av eller sette den på,-

-hvis ikke kvinnen selv velger.

Men hvorfor går du med hijab og ikke du?

Jeg brukte jo hijab i 11 år av livet mitt.

Bare for å understreke det, jeg var ikke tvunget.

Det var ikke presset på.

Ikke noen far som satt i bakgrunnen: "Nå er det på tide!"

Ikke noe sånt noe.

Så var det frivillig å ta den av også.

For meg har det alltid handlet om den valgfriheten.

Friheten til å velge den. Friheten til å ikke velge den.

Friheten til å velge den bort.

Men et av problemene når man snakker om hijab,-

-er at man får disse assosiasjonene.

Særlig på grunn av media, en svart-hvitt-vinkling på hijaben,-

-at man får assosiasjoner bare til undertrykkelse og tvang.

Man snakker ikke om at noen kvinner føler seg fri med plagget.

Man snakker ikke om kvinner som føler seg tvunget til å ta den av,-

-fordi de opplever rasisme og blir angrepet i gata.

Fordi de blir diskriminert.

Det siste jeg er, er en jente med hijab. Jeg er alt annet først.

Jeg er en morsom, frekk jente-

-som jobber med det og det og har sånne meninger.

Det siste jeg er, er at jeg er en jente med hijab.

Det siste på lista mi.

Men det er det første på andres liste.

Jeg vil vise alle at det er det siste jeg er.

Ikke se det når du snakker til meg.

Jeg tenkte også at jeg først og fremst er menneske.

Så skjønte jeg at jeg fortsatt var Sofia med og uten.

Det var fortsatt meg.

Jeg går ikke med hijab for å vise folk at jeg er muslim.

Jeg går med den fordi jeg ikke er redd for-

-å vise folk at jeg er muslim, men også på grunn av identiteten min.

Og på grunn av at jeg vil vise-

-alle kvinner og jenter som har valgt dette selv,-

-at de skal få bli det de vil, gjøre akkurat hva de vil,-

-for dette er ingen hindring.

Det er veldig fint hvordan dere, med ulik konklusjon,-

-har så mye likt og likevel er et forbilde for så mange.

Det er interessant.

Skulle håpe at alle vi her har ulike meninger, men at det blir respektert-

-for at man har gjort det i sin egen frihet.

Litt oppsummert, det vi har pratet om,-

-så virker det som at i alle religionene-

-er det noen ulikheter på menn og kvinner.

Det tror jeg også gjenspeiler samfunnet-

-og de kulturelle normene.

Og grunnen til at vi kan sitte og prate om de tre religionene i dag,-

-er fordi vi bor i Norge og har mulighet til å ytre oss.

Det er fint å vite at forandringer skjer-

-fordi alle får muligheten etter hvert.

Og sånne settinger skjer ikke ofte i Norge.

Det er enten svart eller hvitt.

Og vi trenger mange sånne settinger,-

-hvor man kan sitte, helt uenig, rundt samme bord-

-og bare snakke sammen og ha en fin dialog.

-Veldig lærerikt. -Hyggelig å møte dere.

Takk for praten!

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE