×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.


image

Religion og Etikk, 21: Buddhismens historie

21: Buddhismens historie

Buddhismen oppsto en gang mellom år 600 og 300 før vår tidsregning i dagens India.

Religionen er basert på læren til Siddharta Gautama.

Siddharta var etter tradisjonen en prins som levde et beskyttet liv, men etter å ha blitt oppmerksom på eksistensen av sykdom,

alderdom og død, forstod han at hans privilegerte liv var basert på illusjoner.

Han forlot da sitt luksuriøse liv, reiste omkring i flere år og søkte sannheten gjennom meditasjon og et strengt asketisk liv.

Etter flere års trening og søken fant Siddhartha omsider en middelvei -

som han mente førte bort fra sykdom, lidelse, alderdom og død. Han ble en oppvåknet, en buddha.

På Siddhartas tid var India i en brytningstid. Fremveksten av byer ga grobunn for nye tanker innen filosofi og religion.

Shramanabevegelsen var en religiøs bevegelse preget av disiplin, fokus på et åndelig liv, -

og et kritisk blikk på de rådende politiske og religiøse ideer.

Siddharta var en slik shramana.

Han var kritisk til flere sider ved datidens hinduisme i India. I motsetning til hinduismen har ikke buddhismen noen forestilling om en evig sjel.

Istedenfor ser man for seg en sammensetning av ulike elementer – følelser, tanker, bevissthet – som er i konstant forandring.

Buddha avviste også kastesystemet og var kritisk til gudetilbedelse.

Han mente at kun moralsk og mental selvdisiplin kunne føre til åndelig oppvåkning.

Buddhas lære, Dharma, handler om veien ut av den evige syklus (samsara) med gjenfødelse, lidelse (dukkha) og død, og begrepet karma er sentralt.

Karma er en form for moralsk kausallov hvor alle handlinger har sine konsekvenser i samsara, og som dermed avgjør hva slags gjenfødsel man får.

Alle levende skapninger vil gjenfødes som en av fem eksistensformer:

Helvetesvesener, Dyr, Spøkelsesvesener, Mennesker eller Guder.

Oppvåkning i buddhismen betyr å bryte ut av samsara og komme seg ut av gjenfødelsessyklusen.

Vi kan dermed si at deler av buddhismens lære utviklet seg under påvirkning av tidlige hinduistiske ideer, -

delvis som et svar på dem og delvis som en kritikk eller refortolkning av dem.

Begge forholder seg likt til begreper som samsara og karma, men har et ulikt syn på hva sjelen egentlig er.

Buddha tiltrakk seg raskt disipler.

De første buddhistene ble allerede fra begynnelsen av organisert i klostersamfunn, sangha, som skulle få stor betydning for buddhismens vekst og spredning.

Like etter Buddhas død ble det holdt et rådsmøte med 500 munker hvor de viktigste buddhistiske skriftene ble samlet i Tripitaka.

Buddhismen ble statsreligion under kong Ashoka (275-235 f.Kr.) som hersket over størsteparten av India, og brakte buddhismen til Sri Lanka.

Buddhisme ble på denne tiden ikke sett på som en fremmed religion, men heller som en av de mange variantene av hinduismen.

På 5-600 tallet ble imidlertid buddhismen fortrengt av hinduismen og forsvant gradvis fra India.

På 1000-tallet var den nesten helt borte.

Buddhismen er en misjonerende religion som har spredt seg via handelsruter, og blandet seg med lokale religioner.

Buddhismen nådde Kina under Han-dynastiet på midten av det første århundret, og blandet seg med kinesiske religioner som daoisme og konfusianisme.

Til Japan kom buddhismen via Korea på 500-tallet e.Kr., og tok form som blant annet zenbuddhisme.

Til Tibet kom buddhismen først på 700-tallet, og blandet seg med den gamle Bön-religionen -

og fikk svært særegne trekk som gjorde at denne formen for buddhisme kalles for tibetansk buddhisme.

Litt forenklet kan vi si at det finnes tre hovedretninger innenfor Buddhismen: theravada, mahayana og vajrayana-buddhismen.

Theravadaskolen (de eldstes lære) er den eneste gjenværende av de opprinnelige 18 skolene i religionen.

Denne hevder å videreføre Buddhas lære slik han selv formidlet den, og hovedmålet er å oppnå statusen arhat (den verdige).

Theravadabuddhismen er i dag majoritetsreligion i Burma, Kambodsja, Laos, Sri Lanka og Thailand, -

og kalles derfor også sørlig buddhisme.

Mahayanaskolen (den store farkost) vokste frem rundt begynnelsen av vår tidsregning, som en reaksjon på at muligheten for oppvåkning i buddhisme ikke var for alle.

De så for seg at ikke bare spesialister men også lekfolk hadde realistiske muligheter til å oppnå oppvåkning.

Med Mahayanabuddhismen oppstod et nytt ideal, bodhisattvaen, å utsette sin egen frigjøring fra samsara for å hjelpe andre levende vesener med å oppnå oppvåkning.

Denne retningen dominerer i Japan, Kina, Korea, Mongolia, Vietnam og Tibet, og er også kalt østlig buddhisme.

Vajrayanaskolen (diamantfarkosten), også kalt tantrisk buddhisme, har fokus på å oppnå oppvåkning raskest mulig.

Tre viktige forskjeller fra andre former for buddhisme er :

fokuset på ritualer og meditasjonsteknikker som tar i bruk magiske ord og håndbevegelser

tekster rettet mot vanlige folk og ikke bare munker og nonner

viktigheten av en åndelig veileder.

Denne retningen utbredt i Tibet, Mongolia og Bhutan og omtales også som nordlig buddhisme.

I dag er buddhismen verdens fjerde største religion med ca. 500 millioner tilhengere.

Det utgjør om lag 7% av verdens totale befolkning.

De aller fleste buddhister bor i Sør- og Øst-Asia, men til sammen finnes det mer enn fem millioner buddhister i Europa og Nord-Amerika.

21: Buddhismens historie 21: Geschichte des Buddhismus 21: History of Buddhism 21 : Histoire du bouddhisme 21: Historia buddyzmu 21: História do Budismo 21: История буддизма

Buddhismen oppsto en gang mellom år 600 og 300 før vår tidsregning i dagens India.

Religionen er basert på læren til Siddharta Gautama.

Siddharta var etter tradisjonen en prins som levde et beskyttet liv, men etter å ha blitt oppmerksom på eksistensen av sykdom,

alderdom og død, forstod han at hans privilegerte liv var basert på illusjoner.

Han forlot da sitt luksuriøse liv, reiste omkring i flere år og søkte sannheten gjennom meditasjon og et strengt asketisk liv.

Etter flere års trening og søken fant Siddhartha omsider en middelvei -

som han mente førte bort fra sykdom, lidelse, alderdom og død. Han ble en oppvåknet, en buddha.

På Siddhartas tid var India i en brytningstid. Fremveksten av byer ga grobunn for nye tanker innen filosofi og religion.

Shramanabevegelsen var en religiøs bevegelse preget av disiplin, fokus på et åndelig liv, -

og et kritisk blikk på de rådende politiske og religiøse ideer.

Siddharta var en slik shramana.

Han var kritisk til flere sider ved datidens hinduisme i India. He was critical of several aspects of the Hinduism of the time in India. I motsetning til hinduismen har ikke buddhismen noen forestilling om en evig sjel. Unlike Hinduism, Buddhism has no concept of an eternal soul.

Istedenfor ser man for seg en sammensetning av ulike elementer – følelser, tanker, bevissthet – som er i konstant forandring.

Buddha avviste også kastesystemet og var kritisk til gudetilbedelse.

Han mente at kun moralsk og mental selvdisiplin kunne føre til åndelig oppvåkning.

Buddhas lære, Dharma, handler om veien ut av den evige syklus (samsara) med gjenfødelse, lidelse (dukkha) og død, og begrepet karma er sentralt.

Karma er en form for moralsk kausallov hvor alle handlinger har sine konsekvenser i samsara, og som dermed avgjør hva slags gjenfødsel man får.

Alle levende skapninger vil gjenfødes som en av fem eksistensformer:

Helvetesvesener, Dyr, Spøkelsesvesener, Mennesker eller Guder.

Oppvåkning i buddhismen betyr å bryte ut av samsara og komme seg ut av gjenfødelsessyklusen.

Vi kan dermed si at deler av buddhismens lære utviklet seg under påvirkning av tidlige hinduistiske ideer, -

delvis som et svar på dem og delvis som en kritikk eller refortolkning av dem.

Begge forholder seg likt til begreper som samsara og karma, men har et ulikt syn på hva sjelen egentlig er.

Buddha tiltrakk seg raskt disipler.

De første buddhistene ble allerede fra begynnelsen av organisert i klostersamfunn, sangha, som skulle få stor betydning for buddhismens vekst og spredning.

Like etter Buddhas død ble det holdt et rådsmøte med 500 munker hvor de viktigste buddhistiske skriftene ble samlet i Tripitaka.

Buddhismen ble statsreligion under kong Ashoka (275-235 f.Kr.) som hersket over størsteparten av India, og brakte buddhismen til Sri Lanka.

Buddhisme ble på denne tiden ikke sett på som en fremmed religion, men heller som en av de mange variantene av hinduismen.

På 5-600 tallet ble imidlertid buddhismen fortrengt av hinduismen og forsvant gradvis fra India.

På 1000-tallet var den nesten helt borte.

Buddhismen er en misjonerende religion som har spredt seg via handelsruter, og blandet seg med lokale religioner.

Buddhismen nådde Kina under Han-dynastiet på midten av det første århundret, og blandet seg med kinesiske religioner som daoisme og konfusianisme.

Til Japan kom buddhismen via Korea på 500-tallet e.Kr., og tok form som blant annet zenbuddhisme.

Til Tibet kom buddhismen først på 700-tallet, og blandet seg med den gamle Bön-religionen -

og fikk svært særegne trekk som gjorde at denne formen for buddhisme kalles for tibetansk buddhisme.

Litt forenklet kan vi si at det finnes tre hovedretninger innenfor Buddhismen: theravada, mahayana og vajrayana-buddhismen.

Theravadaskolen (de eldstes lære) er den eneste gjenværende av de opprinnelige 18 skolene i religionen.

Denne hevder å videreføre Buddhas lære slik han selv formidlet den, og hovedmålet er å oppnå statusen arhat (den verdige).

Theravadabuddhismen er i dag majoritetsreligion i Burma, Kambodsja, Laos, Sri Lanka og Thailand, -

og kalles derfor også sørlig buddhisme.

Mahayanaskolen (den store farkost) vokste frem rundt begynnelsen av vår tidsregning, som en reaksjon på at muligheten for oppvåkning i buddhisme ikke var for alle.

De så for seg at ikke bare spesialister men også lekfolk hadde realistiske muligheter til å oppnå oppvåkning.

Med Mahayanabuddhismen oppstod et nytt ideal, bodhisattvaen, å utsette sin egen frigjøring fra samsara for å hjelpe andre levende vesener med å oppnå oppvåkning.

Denne retningen dominerer i Japan, Kina, Korea, Mongolia, Vietnam og Tibet, og er også kalt østlig buddhisme.

Vajrayanaskolen (diamantfarkosten), også kalt tantrisk buddhisme, har fokus på å oppnå oppvåkning raskest mulig.

Tre viktige forskjeller fra andre former for buddhisme er :

fokuset på ritualer og meditasjonsteknikker som tar i bruk magiske ord og håndbevegelser

tekster rettet mot vanlige folk og ikke bare munker og nonner

viktigheten av en åndelig veileder.

Denne retningen utbredt i Tibet, Mongolia og Bhutan og omtales også som nordlig buddhisme.

I dag er buddhismen verdens fjerde største religion med ca. 500 millioner tilhengere.

Det utgjør om lag 7% av verdens totale befolkning.

De aller fleste buddhister bor i Sør- og Øst-Asia, men til sammen finnes det mer enn fem millioner buddhister i Europa og Nord-Amerika.