2: Jeg er buddhist

JEG ER BUDDHIST - BOKMÅL

Jeg skal til en buddhist.

En som døde for akkurat én uke siden.

Vi skal holde en liten seremoni.

Vi mener at ånden til den døde -

- svever rundt.

Det er derfor veldig bra karma at den kan få høre Buddhas lære.

Da har den stor sjanse for å finne riktig vei -

- opp til det neste livet. Vi hjelper den døde i denne tiden.

Jeg kommer fra Vietnam.

Jeg ønsker å bli en buddha eller en bodhisattva.

Men først og fremst tenker jeg -

- at jeg skal ofre livet mitt for alle.

Det er slik vi hilser.

Jeg er buddhist og tilhører Diamantveibuddhismen i Norge.

Jeg konverterte fra kristendommen til buddhismen i 2005.

Jeg kom i kontakt med buddhismen gjennom en jeg studerte musikk sammen med.

Han introduserte meg for et Diamantvei-senter i Oslo.

Jeg begynte der med meditasjon. Jeg syntes det var interessant, -

- og fikk lyst til å lære mer både om den typen buddhisme -

- og om meditasjon. Meditasjon er en fin måte å finne indre ro på.

Det hjelper også til å forstå sinnet bedre.

I tillegg mediterer vi for å bli opplyst.

Jeg ber fire ganger om dagen.

Første økt begynner -

- klokken seks om morgenen.

Da sitter jeg og mediterer i 20 minutter.

Jeg ber for Norge.

For at vi skal ha en velferdsstat, fordi vi bor her.

Jeg ber for alle jeg kjenner, og for de som er syke.

Jeg ber for de som er døde, for at de skal få det bra i neste liv.

Jeg har valgt å leve i sølibat, -

- fordi jeg vil ofre eller donere livet mitt -

- til folk og til verden.

Jeg skal gjøre alt for folk.

Og jeg skal avstå fra sex og ikke gifte meg. Det er vanskelig.

Alle syns det er vanskelig.

Derfor er det veldig få som velger å bli munker.

I diamantveibuddhismen er ikke begjær så farlig.

Vi kan godt ha begjær, men med måte.

Så lenge vi ikke skader andre eller oss selv.

Det er helt ok at jeg drikker vin og øl, bare jeg ikke skader noen.

Jeg prøver å ikke ha begjær.

Ikke drikke alkohol. Jeg synes det er artig å gå på diskotek.

Men nå prøver jeg å slutte med det.

Jeg velger å studere og meditere -

- for å oppnå det vi kaller bodhisattva.

Tempelet er huset til munkene, så jeg bor i tempelet.

Det er opp til hver enkelt å passe på seg selv.

Alle må selv avgjøre hva som er fornuftig og ikke.

Det vi kaller karma.

Karma er... For å si det enkelt:

Hvis man sår gulerøtter, vokser det ikke opp kaktus, og omvendt.

Du høster det du sår.

Før jeg ble buddhist, hadde jeg et komplisert forhold til døden.

Jeg var veldig redd for døden, og redd for at de rundt meg skulle dø.

Jeg hadde et trøblete forhold til det, -

- og søkte svar i mange andre religioner og filosofier.

Men ingen hadde noe svar på det.

Først da jeg møtte buddhismen, fikk jeg et fullgodt svar -

- som jeg kunne slå meg til ro med.

Jeg syntes at det hørtes fornuftig ut.

Så da ble det buddhisme for meg.

Jeg tror at vi inkarnerer. Når vi dør, -

- går det en viss periode, og så blir vi unnfanget -

- og født på ny i en ny kropp.

Slik har vi holdt på siden "begynnelsesløs tid".

Og slik skal vi holde på i det uendelige, helt til vi blir opplyst.

TICH VIEN GIAC PÅ VEI TIL SEREMONI FOR AVDØD TROSFELLE

Selv om personen er død, er vi ikke ferdig med saken.

Vi kaller på karma, eller sjelen, så den skal gå videre.

Hvis vi ikke ber for dem, kan dårlig karma trekke dem nedover.

Vi som lever, må derfor prøve å trekke dem opp igjen -

- ved å be og lese bønn.

I buddhismen er det veldig viktig at vi i 49 dager -

- gjør alt vi kan for å dele positiv karma til de døde.

Vi leser bønn og prøver å snakke med dem i døden.

Vi tror at de er der, ser oss og hører oss.

De har bare ikke en kropp.

Enten du tror på reinkarnasjon eller ikke, -

- blir du likevel påvirket av karma.

Du er ikke ferdig med saken når du er død.