1: Jeg er jøde

JEG ER JØDE - BOKMÅL

Jeg er usikker på om jeg tror på Gud eller ikke.

Men jeg har aldri vært usikker på min jødiske identitet -

- eller skjult den. Jeg har alltid vært veldig åpen om at jeg er jødisk, -

- og jeg er veldig stolt over den jødiske delen min.

Det er en sterk del av min identitet.

Jeg føler meg veldig jødisk, selv om jeg ikke er veldig religiøs.

Jeg har vokst opp på en veldig jødisk måte, og var tidligere veldig religiøs.

Jeg ser på meg selv som like mye jøde -

- som de som er født jødiske. Jeg er ikke født jødisk.

Vi har faste plasser her i synagogen. Her sitter jeg.

SIMONS FAMILIE KONVERTERTE TIL JØDEDOMMEN DA SIMON VAR LITEN.

Jeg er ikke like religiøs i dag, for jeg syns ikke det helt gir mening.

Jeg hadde mange spørsmål.

Jeg vet ikke om jeg tror på Gud. Fins han virkelig der oppe i himmelen?

Men jeg føler meg jødisk. Jeg er jøde.

Nå skal jeg vise dere noe spennende. Her inne har vi Tora-rullene.

Disse bruker vi hver sabbat. Da leser vi fra dem.

De inneholder de fem Mosebøkene.

Sånn ser de ut.

TORA-RULLENE, JØDEDOMMENS HELLIGSTE SKRIFT,

INNEHOLDER DE FEM MOSEBØKENE.

De blir primært brukt på sabbaten, hviledagen vår, -

- og på helligdager.

Her er min faste plass.

Jeg har et eget skap hvor jeg har private ting.

Bønnesjal, bønnebøker, leker til ungene, -

- ting man trenger i en synagoge-setting.

Og noen mer uortodokse ting som snørrepapir og litt godteri.

TALLIT, JØDISK BØNNESJAL SOM MENN BRUKER UNDER GUDSTJENESTE.

Som jøde tilhører du like mye en religion som du tilhører et folk.

Du er vel så mye en del av det jødiske folk, med sine tradisjoner, kulturer og væremåter.

Du tilhører noe som er større enn deg selv.

Det finnes også en gudstro, som absolutt er viktig og til stede, -

- men som varierer, som alt annet i livet.

Jeg tror at det fins noe mer enn vi mennesker kan forstå.

Om det er en kraft eller et eller annet som skaper noe fra noe, -

- så er det nok Gud for meg.

For meg er religion et levesett og en måte å organisere livet på.

Jeg følger noen regler strengere enn andre. Noen følger jeg ikke i det hele tatt.

MITZVA: EN RELIGIØS LEVEREGEL, ET BUD.

DET FINS 613 MITZVOT FOR MENNESKENES FORHOLD TIL GUD OG TIL HVERANDRE

Reglene menneske til menneske er viktigere enn reglene menneske til Gud.

Jeg er fleksibel på reglene jeg har overfor Gud.

Jeg tror han har nok perspektiv til å forstå hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

Så tar jeg den sjansen når dommedagen kommer, på ting jeg ikke klarte å gjøre.

I synagogen så dere at jeg tok på meg en kipa.

Det fins forskjellige typer kipaer, og mange morsomme.

Denne er fra bryllupet vårt. Sønnen min har en fotball-kipa, -

- og jeg har en russe-kipa fra da jeg var russ i 2000.

En kipa er en påminnelse -

- om at vi er begrenset. Vi er bare mennesker.

Vi skal ikke bli for høye på oss selv, være hovmodige, for å bruke et norsk ord.

Derfor har vi en kipa på hodet, for å minne oss om at det fins noe over oss.

En Gud, for eksempel.

KOSHER: MATREGLER FOR HVA SOM ER TILLAT OG IKKE TILLAT Å SPISE.

DET HANDLER OM Å VISE RESPEKT FOR DYRET MAN SPISER.

Den viktigste kosher-regelen er at vi ikke skal blande kjøtt og melk.

Det står i 2. Mosebok at du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

Fra denne ene setningen, som du ser på kjøkkenet mitt, -

- tolker vi at vi ikke skal blande kjøtt og melk.

Derfor har vi én fjøl til kjøtt -

- og en til melk.

Vi har kniver til kjøtt, og de blanke er til melk.

Vi har dobbelt sett med servise. Her er melkeserviset.

Så har vi en skuff med kjøttservise.

Maten skal være i henhold til kosher-reglene.

Og mye av den vanlige maten du får i butikkene i dag, er helt ok.

Så du kan gå på Rema og handle ren kosher-mat og leve glimrende på det.

Du får noen utfordringer på visse mattyper. Ost er én av dem.

Her har du en Synnøve-ost som vår rabbiner har stemplet som kosher.

Mesteparten av ost i verden lages med løype, som stort sett kommer fra svin.

Så i mye av den osten du får i butikken i Norge i dag, er det svin.

Det vet vi, for det er viktig for oss. Denne er grei.

Det gir oss en følelse av tilhørighet.

Vi er en del av det jødiske fellesskapet, og viderefører kultur og tradisjon -

- og gir noe til barna.

MAYA OG SIMON ER JØDISKE VEIVISERE.

DE BESØKER SKOLER OG FORTELLER OM DET Å VÆRE JØDE I NORGE.

Vi er nå på vei til Menighetsfakultetet for å holde et foredrag for lærerstudenter.

Det er for å spre kunnskap om jødiske nordmenn.

Er det forskjell på den religiøse jødiske identiteten du har -

- når du er i Norge, kontra når du er i f.eks. Israel?

I dag var responsen veldig god. Vi fikk i gang en god dialog, -

- og de stilte mange gode og åpne spørsmål.

Vi hadde en liten diskusjon til slutt, og det var givende.

Det beste ved å være jødisk veiviser er at du får møte mange nye mennesker -

- med andre religioner og andre måter å leve på.

Det utvider kunnskapen min og perspektivet mitt på andre mennesker.

SABBAT, JØDEDOMMENS VIKTIGSTE HELLIGDAG.

EN HVILEDAG SOM VARER FRA FREDAG ETTERMIDDAG TIL LØRDAG KVELD.

DEN STARTER MED AT KVINNEN I HUSET TENNER TO LYS.

Så synger vi et par sanger.

Vi synger den kjente Shalom aleichem, som handler om -

- at Gud sender englene sine for å gi oss sabbat og velsigne hjemmet vårt.

Vi synger kvinnens pris, for å markere at hun er viktig for oss.

Deretter velsigner vi barna våre og setter oss til bords.

På sabbaten starter vi med vin. Alle har sin egen vinkopp.

Ingen får alkoholvin hjemme hos oss. Alle får druesaft, og det holder i massevis.

Så har vi to fletteloffer som vi sier en velsignelse over.

For oss er sabbaten en flott start på et avbrekk i hverdagen.

Det er en viktig tradisjon der vi markerer for barna våre at vi er jøder.

Vi bruker det aktivt for å skape noe spesielt her hjemme.

Mye kultur, identitet og tradisjon.

Litt Gud, men mest familie.