Rødhette – Høytlesing av eventyr for barn Little Red Riding Hood - Reading aloud fairy tales for children Le Petit Chaperon Rouge - Lire à haute voix des contes de fées pour les enfants Chapeuzinho Vermelho - Lendo em voz alta contos de fadas para crianças Красная Шапочка - Чтение вслух сказок для детей. Kırmızı Başlıklı Kız - Çocuklar için yüksek sesle peri masalları okumak 小红帽——为儿童大声朗读童话故事

Det var en gang en liten jente som alle likte veldig godt. Once upon a time there was a little girl whom everyone liked very much. Bir zamanlar herkesin çok sevdiği küçük bir kız varmış.

Bestemoren hennes var også veldig glad i henne og ga henne mange gaver. Anneannesi de onu çok sevmiş ve ona pek çok hediye vermiş.

En dag sydde hun en fin hette av rød fløyel til henne. Bir gün ona kırmızı kadifeden güzel bir şapka dikti.

Jenta var veldig glad i den og hadde den alltid på seg, så folk begynte å kalle henne Rødhette. The girl was very fond of it and always wore it, so people started calling her Little Red Riding Hood. Kız buna çok düşkündü ve her zaman giyiyordu, bu yüzden insanlar ona Kırmızı Başlıklı Kız demeye başladılar.

En morgen sa moren hennes: «Her er en kake og en flaske vin. Bir sabah annesi, “İşte bir pasta ve bir şişe şarap.

Kan ikke du gå til bestemor med det? Bununla büyükannene gidemez misin?

Hun er syk og ligger til sengs, så hun trenger noe som kan få henne i godt humør. She is sick and bedridden, so she needs something to cheer her up. Hasta ve yatalak, bu yüzden onu neşelendirecek bir şeye ihtiyacı var.

Når du kommer inn i skogen, må du holde deg til stien. Ormana girdiğinizde patikaya sadık kalmalısınız.

Pass deg så du ikke faller og flasken går i stykker! Düşmemeye ve şişeyi kırmamaya dikkat edin!

Husk å hilse pent på bestemor når du ser henne. Remember to greet grandma nicely when you see her. Büyükanneni gördüğünde güzelce selamlamayı unutma.

Og hils henne fra meg.» Ona da benden selam söyle.”

«Det skal jeg», sa Rødhette til moren sin. Kırmızı Başlıklı Kız annesine "Ben yaparım" dedi.

Så tok hun kurven og gikk. Sonra sepeti aldı ve gitti.

Bestemor bodde i et lite hus midt i skogen. Büyükanne ormanın ortasında küçük bir evde yaşıyordu.

Det var et godt stykke dit. Orada uzun bir yol vardı.

Hun kom lenger og lenger inn i skogen. Gittikçe ormana girdi.

Plutselig møtte hun en ulv. Aniden bir kurtla karşılaştı.

Rødhette visste ikke at det var en farlig ulv, så hun var ikke redd for ham. Kırmızı Başlıklı Kız onun tehlikeli bir kurt olduğunu bilmiyordu, bu yüzden ondan korkmuyordu.

«God dag, Rødhette», sa ulven. "İyi günler, Kırmızı Başlıklı Kız," dedi kurt.

«God dag, ulv.» "İyi günler kurt."

«Hvor skal du så tidlig på dagen?» "Günün bu kadar erken saatlerinde nereye gidiyorsun?"

«Jeg skal til bestemor.» "Büyükanneme gidiyorum."

«Og hva har du i kurven?» "Peki sepette ne var?"

«En kake og en flaske vin. "Bir pasta ve bir şişe şarap.

Kaken har vi bakt selv. Pastayı kendimiz yaptık.

Bestemor er syk, så hun skal få noe ordentlig godt.» Büyükanne hasta, bu yüzden gerçekten iyi bir şeye sahip olacak."

«Hvor bor bestemoren din, Rødhette?»

«Lenger inne i skogen», svarte Rødhette.

«Huset hennes ligger mellom tre store eiketrær.»

Ulven var sulten.

Denne Rødhette er nok en ordentlig lekkerbisken, tenkte han.

Hun smaker sikkert enda bedre enn bestemoren sin.

Hvis jeg er litt smart, kan jeg ete dem begge to!

Så sa han til Rødhette: «Har du sett de vakre blomstene som vokser inne mellom trærne?

Du farer jo av sted som om du holder på å komme for sent til skolen. Du gehst, als würdest du zu spät zur Schule kommen.

Hvorfor titter du deg ikke litt rundt i skogen? Why don't you take a look around the forest?

Det er jo så deilig her – solen skinner og fuglene synger.» It's so lovely here - the sun is shining and the birds are singing."

Rødhette tittet på gresset, der blomstene vokste tett. Little Red Riding Hood looked at the grass, where the flowers grew thickly.

Så fine de er, tenkte hun.

Jeg kan jo plukke en bukett og ta den med til bestemor.

Det blir hun sikkert glad for! She will surely be happy about that!

Jeg har god tid. I have plenty of time.

Jeg rekker å plukke noen blomster. I manage to pick some flowers.

Så gikk Rødhette bort fra stien. Then Little Red Riding Hood walked away from the path.

Hver gang hun hadde plukket en blomst, fikk hun øye på en annen som var enda vakrere. Every time she had picked a flower, she caught sight of another that was even more beautiful.

På den måten kom hun lenger og lenger bort fra stien. In this way she got further and further away from the path.

Imens skyndte ulven seg bort til bestemors hus. In the meantime, the wolf hurried over to grandmother's house.

Nå visste han jo hvor hun bodde. Now he knew where she lived.

«Hvem er det?» spurte bestemor da ulven banket på døra. "Who is it?" Grandma asked when the wolf knocked on the door.

«Det er meg – Rødhette», sa ulven med sin aller tynneste pipestemme. "It's me – Little Red Riding Hood," said the wolf in his very thinnest whistling voice.

«Jeg har med kake og vin til deg. “I have brought you cake and wine.

Kom og lukk opp!» Come and open it!”

«Døra er ikke låst», ropte bestemor fra senga si. "The door isn't locked," Grandma called from her bed.

«Du må åpne den selv. “You have to open it yourself.

Jeg er for syk til å stå opp.» I am too sick to get up.”

Ulven trykket ned håndtaket med poten, og døra gikk opp. The wolf pressed down on the handle with his paw, and the door opened.

Uten å si et ord sprang han bort til senga og slukte bestemoren i ett eneste jafs. Without saying a word, he ran over to the bed and swallowed his grandmother in one gulp.

Etterpå tok ulven på seg kjolen og nattluen hennes, la seg under dyna og trakk for sengeforhenget. Afterwards, the wolf put on her dress and nightcap, got under the covers and pulled the bed curtain.

Rødhette var blitt ferdig med å plukke blomster. Little Red Riding Hood had finished picking flowers.

Buketten var så stor at hun nesten ikke klarte å bære den. The bouquet was so big that she could hardly carry it.

Nå må jeg heller se å komme meg til bestemors hus, tenkte hun, og skyndte seg av sted.

Da hun kom til huset, ble hun forundret over at døra sto åpen. When she got to the house, she was surprised to find the door open.

Det var da merkelig, tenkte hun.

Bare det ikke har skjedd noe!

Hun tittet inn i stua og ropte: «Hei, bestemor! Det er meg!»

Men det var ingen som svarte. But no one answered.

Rødhette gikk bort til senga og trakk forhenget til side. Little Red Riding Hood walked over to the bed and pulled aside the curtain.

Så merkelig bestemor ser ut i dag!, tenkte hun. Grandma looks so strange today!, she thought.

Og hun har dratt nattluen helt ned i pannen. And she has pulled her nightcap all the way down her forehead.

«Men bestemor, hvorfor har du så store ører?» spurte Rødhette. "But grandma, why do you have such big ears?" asked Little Red Riding Hood.

«Det er for at jeg skal høre deg bedre», sa ulven med bestemor-stemme. "It's so I can hear you better," said the wolf in a grandmotherly voice.

«Og hvorfor har du så store øyne?» "And why do you have such big eyes?"

«Det er for at jeg skal se deg bedre.» "It's so I can see you better."

«Og hvorfor har du så store hender?» "And why do you have such big hands?"

«Det er for at jeg skal holde deg bedre fast.» "It's so I can hold you tighter."

«Men bestemor, hvorfor har du så kjempestor munn?» "But grandma, why do you have such a huge mouth?"

«Det er for at jeg skal kunne ete deg!» brølte ulven. "It's so I can eat you!" roared the wolf.

Han kastet dyna til side, spratt ut av senga og slukte stakkars Rødhette. He threw the duvet aside, jumped out of bed and swallowed poor Little Red Riding Hood.

Nå var ulven stappmett! Now the wolf was full!

Han kravlet opp i senga igjen for å la maten synke. He climbed back into bed to let the food sink.

Like etter sovnet han og begynte å snorke. Soon after, he fell asleep and started snoring.

Veldig høyt! Very high!

Akkurat da kom en jeger forbi. Just then a hunter came by.

Han hørte ulven og tenkte: Det var da voldsomt som den gamle kona snorker! He heard the wolf and thought: The old woman snored violently!

Jeg får gå inn og se om det er noe i veien med henne. I'll have to go in and see if there's anything wrong with her.

Jegeren gikk inn i stua og fant ulven, som lå og sov. The hunter went into the living room and found the wolf, who was sleeping.

«Der er du jo, din slyngel!» sa jegeren. "There you are, you rascal!" said the hunter.

«Deg har jeg lett etter lenge.» Han skulle til å skyte ulven. "I've been looking for you for a long time." He was going to shoot the wolf.

Nei, stopp! No, stop!

tenkte han. he thought.

Det kan jo hende at den grådige ulven har slukt den gamle kona. It is possible that the greedy wolf has devoured the old wife.

Kanskje jeg fortsatt kan redde henne? Maybe I can still save her?

Jegeren la fra seg geværet, tok en saks og begynte å klippe hull i ulvens mage. The hunter put down his rifle, took a pair of scissors and began to cut holes in the wolf's belly.

Ulven sov så tungt at han ikke merket noe. The wolf slept so soundly that he didn't notice anything.

Like etter kunne jegeren se en rød hette inne i hullet. Soon after, the hunter could see a red hood inside the hole.

Han klippet raskt videre, og plutselig spratt Rødhette ut! He quickly cut forward, and suddenly Little Red Riding Hood popped out!

«Å, så redd jeg var!» ropte hun. "Oh, how scared I was!" she yelled.

«Det var så mørkt inne i magen til ulven.» "It was so dark inside the wolf's belly."

Så kom bestemor ut. Then Grandma came out.

Hun levde fortsatt. She was still alive.

«Puh, jeg ble nesten kvalt der inne», gispet hun. "Phew, I almost suffocated in there," she gasped.

Rødhette skyndte seg å finne noen store steiner som de la i ulvens mage. Little Red Riding Hood hurried to find some large stones which they put in the wolf's stomach.

Da ulven endelig våknet, ville han løpe ut i skogen, men steinene var så tunge at han falt om og døde på flekken. When the wolf finally woke up, he wanted to run into the forest, but the stones were so heavy that he fell over and died on the spot.

Nå var alle tre glade, både Rødhette og bestemor og jegeren. Now all three were happy, both Red Riding Hood and grandmother and the huntsman.

De spiste den deilige kaken som Rødhette hadde hatt med seg, og bestemor og jegeren drakk vin. They ate the delicious cake that Little Red Riding Hood had brought, and Grandma and the huntsman drank wine.

Det hadde bestemor godt av, så hun ble snart frisk igjen. Grandma benefited from it, so she soon recovered.

Og Rødhette lovet at hun skulle passe bedre på neste gang, og gå strake veien til bestemor. And Little Red Riding Hood promised that she would be more careful next time, and go straight to grandma.