×

우리는 LingQ를 개선하기 위해서 쿠키를 사용합니다. 사이트를 방문함으로써 당신은 동의합니다 쿠키 정책.


image

Eventyr For Barn, Hans og Grete – Høytlesing av eventyr for barn

Hans og Grete – Høytlesing av eventyr for barn

Det var en gang to barn som het Hans og Grete.

De bodde sammen med faren og stemoren sin i et lite hus i utkanten av en stor skog.

Faren var vedhugger.

Han hentet ved ute i skogen og solgte den i byen.

Men det tjente han ikke særlig mye penger på.

En dag hadde de ikke råd til kveldsmat, og de måtte gå sultne til sengs.

Faren fikk ikke sove.

«Hva skal vi gjøre?» sa han til sin kone.

«Vi har ikke engang mat til de stakkars barna.»

«Vet du hva?» sa stemoren.

«I morgen tar vi dem med ut i skogen og sier at de skal bli der.

Etterpå går vi to hjem alene.

De klarer ikke å finne veien hjem igjen selv.

Så da må de klare seg på egen hånd.»

«Jeg kan da ikke etterlate dem ute i skogen», sa faren.

«De kan jo bli spist av ville dyr.»

«Er det kanskje bedre om vi sulter i hjel, alle fire?» sa stemoren.

«Ja vel, da», sukket faren.

«Vi er vel nødt til å gjøre det.»

Men Hans og Grete hadde hørt alt hva de hadde sagt.

Grete begynte å gråte, og hun hvisket til Hans: «Bare vi ikke blir spist av ville dyr!»

Hans hysjet på lillesøsteren sin.

«Ikke vær lei deg», sa han.

«Jeg skal nok finne på noe.»

Da det ble natt og alle de andre sov, sto Hans opp og listet seg ut.

Utenfor huset lå det masse hvite småsteiner.

Hans fylte lommene sine med dem og smatt inn igjen.

Tidlig neste morgen ble Hans og Grete vekket av stemoren.

«Opp med dere», sa hun.

«Dere skal bli med ut i skogen og hente ved.»

Så gikk de, alle fire.

På vei gjennom skogen stanset Hans flere ganger og kastet en av de hvite steinene ned på bakken.

Til slutt var de langt inne i skogen.

Faren tente et bål.

«Sitt ned og varm dere», sa stemoren til barna.

«Så går vi og hugger ved.

Når vi er ferdige, kommer vi og henter dere.»

Hans og Grete satte seg ved bålet.

Imens skyndte faren og stemoren seg hjem.

Barna var trøtte etter den lange turen, og sovnet raskt.

Da de våknet igjen, var de fortsatt alene.

Grete begynte å gråte.

«Hvordan skal vi komme oss ut av skogen nå?» spurte hun.

«Det klarer vi lett», sa Hans.

Han tok søsteren i hånden og kikket etter de hvite steinene på bakken.

I måneskinnet viste steinene vei gjennom skogen, og sent om kvelden kom barna hjem til huset sitt.

Men faren og stemoren var fortsatt veldig fattige, og dagen etter måtte alle igjen gå sultne til sengs.

«Vi har bare et halvt brød igjen», sa stemoren til faren.

«Så er det helt slutt på maten. Barna må bort.»

Denne gangen hørte ikke barna hva de sa, så Hans fikk ikke samlet noen steiner.

Om morgenen ble barna vekket.

Begge fikk et stykke brød.

Så gikk de ut i skogen sammen med faren og stemoren.

Hans hadde ikke noen steiner i lommene sine, men Grete visste råd.

Hun delte brødet sitt opp i små biter og kastet smulene ned på bakken.

Denne gangen ble barna ført enda lenger inn i skogen, til et sted de aldri hadde vært før.

Faren tente et bål, og stemoren sa: «Nå må dere sitte her til vi kommer og henter dere.»

Så gikk de.

Hans delte brødet sitt med Grete, for hun hadde ikke mer igjen.

Etterpå skulle de følge sporet av brødsmuler som Grete hadde laget.

Men det kunne de ikke, for fuglene hadde spist hver eneste smule.

«Vi finner nok veien likevel», sa Hans.

Men selv om de gikk hele natten, kom de seg ikke ut av skogen.

Da det ble morgen, hadde de gått seg helt vill.

Plutselig fikk de øye på et hus mellom trærne.

Og for et hus!

Taket var dekket av pannekaker, og vinduene var laget av sukker.

«Her får vi sikkert noe å spise!» sa Grete.

Hans rev en pannekake ned fra taket, og Grete slikket på en vindusrute.

Plutselig gikk døra opp, og en eldgammel kone kom haltende ut.

Hans og Grete ble redde.

Men den gamle nikket til dem og sa: «Kom innenfor, kjære barn. Så skal vi riktig kose oss.»

Hun tok dem i hånden og gikk inn med dem.

Så fikk de pannekaker med sukker, og melk å drikke.

Etterpå redde hun opp to små senger til dem.

Hans og Grete var lykkelige.

Men den gamle kona var ikke snill i det hele tatt.

Hun bare lot som.

Tidlig neste morgen, mens barna fortsatt sov, sto hun opp.

«De ser så deilige ut!» sa hun og slikket seg rundt munnen.

«Nå blir det snart fest.»

Så slepte hun Hans ut til et lite skur og låste ham inne bak et solid gitter.

Han ropte og skrek, men heksa brydde seg ikke.

Etterpå rusket hun i Grete og sa: «Opp med deg, din dovne jentunge! Nå skal du lage mat til broren din. Han skal fetes opp. Når han er god og rund, skal jeg spise ham.»

Grete ble forferdet.

Men hun var nødt til å gjøre som heksa sa.

Hver morgen gikk heksa ut til buret og sa: «Stikk fingeren ut mellom sprinklene, så jeg kan se om du er fet nok.»

Men Hans var smart.

I stedet for fingeren stakk han et avgnagd kyllinglår ut mellom sprinklene.

Heksa så ikke særlig godt, og derfor trodde hun det var pekefingeren hans.

Hun kjente på den og ble overrasket over at han fortsatt var så tynn.

Til slutt orket ikke heksa å vente mer.

«Grete!» ropte hun.

«Fyll den store gryta med vann. Nå skal broren din kokes, uansett om han er fet eller ikke. Imens kan vi to bake brød.»

«Bare vi aldri hadde kommet hit», jamret Grete.

«Hold opp med den sutringen!» hveste heksa.

Og Grete måtte hente vann.

Imens tente heksa opp i den store bakerovnen sin, så den ble glovarm.

Så hentet hun Grete, og sa: «Se om ovnen er varm nok.»

Det sa heksa bare for å narre henne.

Hun hadde tenkt å dytte Grete inn i ovnen, sånn at hun ble stekt.

Men Grete gjettet hva heksa hadde planlagt.

«Jeg vet ikke hvordan man gjør det», sa hun.

«Hvordan ser man om ovnen er varm?»

«Så dum du er!» sa heksa.

«Du skal bare stille deg rett foran ovnen og kikke inn. Jeg skal vise deg.»

Heksa åpnet ovnsdøra og kikket inn.

I det samme ga Grete henne en ordentlig dytt i baken, så heksa for hodestups inn i ovnen.

Grete smekket igjen ovnsdøra, og i neste øyeblikk var heksa brent helt opp.

Grete løp bort til Hans og åpnet gitteret.

«Vi er reddet!» sa hun.

«Heksa er død.»

Hans ga henne en stor klem.

Så gikk de inn i huset til heksa og fant alle skattene hun hadde gjemt.

Hans proppet lommene fulle av diamanter, og Grete tok alle de perlene hun kunne bære.

«Nå må vi prøve å komme oss ut av hekseskogen», sa Hans.

De gikk lenge og vel.

Til slutt fikk de øye på sitt eget hus i det fjerne, og løp resten av veien hjem.

Faren og stemoren ble glade for å se dem igjen.

De hadde vært lei seg helt siden de forlot Hans og Grete ute i skogen.

Men nå fikk de barna sine tilbake.

«Se hva vi har med!» sa Grete.

Hun helte alle perlene ut på gulvet, og Hans tømte lommene sine for diamanter.

Nå hadde de nok penger, og de levde trygt og godt, alle fire.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.


Hans og Grete – Høytlesing av eventyr for barn Hansel and Gretel - Reading aloud fairy tales for children Hansel y Gretel - Lectura en voz alta de cuentos de hadas para niños Hans en Grietje - Sprookjes voorlezen voor kinderen Hansel e Gretel - Lendo em voz alta contos de fadas para crianças Гензель и Гретель - Чтение вслух сказок для детей Гензель і Гретель - Читання вголос казок для дітей 汉赛尔和格蕾特 - 为儿童大声朗读童话故事

Det var en gang to barn som het Hans og Grete. Once upon a time there were two children named Hansel and Gretel.

De bodde sammen med faren og stemoren sin i et lite hus i utkanten av en stor skog. They lived with their father and stepmother in a small house on the edge of a large forest.

Faren var vedhugger. The father was a woodcutter.

Han hentet ved ute i skogen og solgte den i byen. He collected firewood in the forest and sold it in town. 他在森林里收集柴火,然后在城里卖掉。

Men det tjente han ikke særlig mye penger på. But he didn't make much money from it.

En dag hadde de ikke råd til kveldsmat, og de måtte gå sultne til sengs. One day they could not afford supper and had to go to bed hungry.

Faren fikk ikke sove. The father could not sleep.

«Hva skal vi gjøre?» sa han til sin kone. "What shall we do?" he said to his wife.

«Vi har ikke engang mat til de stakkars barna.» "We don't even have food for the poor children."

«Vet du hva?» sa stemoren. "You know what?" said the stepmother.

«I morgen tar vi dem med ut i skogen og sier at de skal bli der. "Tomorrow we take them out into the forest and tell them to stay there.

Etterpå går vi to hjem alene. Afterwards, the two of us go home alone.

De klarer ikke å finne veien hjem igjen selv. They are unable to find their way back home by themselves.

Så da må de klare seg på egen hånd.» So then they have to manage on their own.”

«Jeg kan da ikke etterlate dem ute i skogen», sa faren. "Then I can't leave them out in the woods," said the father.

«De kan jo bli spist av ville dyr.» "They can be eaten by wild animals."

«Er det kanskje bedre om vi sulter i hjel, alle fire?» sa stemoren. "Is it perhaps better if we starve to death, all four of us?" said the stepmother.

«Ja vel, da», sukket faren. "Well, then," sighed the father.

«Vi er vel nødt til å gjøre det.» "I guess we'll have to."

Men Hans og Grete hadde hørt alt hva de hadde sagt. But Hansel and Gretel had heard everything they had said.

Grete begynte å gråte, og hun hvisket til Hans: «Bare vi ikke blir spist av ville dyr!» Grete began to cry, and she whispered to Hans: "If only we don't get eaten by wild animals!"

Hans hysjet på lillesøsteren sin. Hans kept quiet on his little sister.

«Ikke vær lei deg», sa han. "Don't be sad," he said.

«Jeg skal nok finne på noe.» "I'll probably come up with something."

Da det ble natt og alle de andre sov, sto Hans opp og listet seg ut. When it was night and all the others were asleep, Hans got up and slipped out. 到了晚上,其他人都睡了,汉斯起身溜了出去。

Utenfor huset lå det masse hvite småsteiner. Outside the house there were lots of white pebbles.

Hans fylte lommene sine med dem og smatt inn igjen. Hans stuffed his pockets with them and slipped back inside.

Tidlig neste morgen ble Hans og Grete vekket av stemoren. Early the next morning, Hansel and Gretel were woken up by their stepmother.

«Opp med dere», sa hun. "Up with you," she said.

«Dere skal bli med ut i skogen og hente ved.» "You will go out into the forest with me and get firewood."

Så gikk de, alle fire. Then they went, all four of them.

På vei gjennom skogen stanset Hans flere ganger og kastet en av de hvite steinene ned på bakken. On his way through the forest, Hans stopped several times and threw one of the white stones onto the ground.

Til slutt var de langt inne i skogen. At last they were deep in the forest.

Faren tente et bål. The father lit a fire.

«Sitt ned og varm dere», sa stemoren til barna. "Sit down and warm yourselves," said the stepmother to the children.

«Så går vi og hugger ved. "Then we go and chop wood.

Når vi er ferdige, kommer vi og henter dere.» When we're done, we'll come and pick you up."

Hans og Grete satte seg ved bålet. Hansel and Gretel sat down by the fire.

Imens skyndte faren og stemoren seg hjem. Meanwhile, the father and stepmother hurried home.

Barna var trøtte etter den lange turen, og sovnet raskt. The children were tired after the long trip, and fell asleep quickly.

Da de våknet igjen, var de fortsatt alene. When they woke up again, they were still alone.

Grete begynte å gråte. Grete began to cry.

«Hvordan skal vi komme oss ut av skogen nå?» spurte hun. "How are we going to get out of the forest now?" she asked.

«Det klarer vi lett», sa Hans. "We can easily do that," said Hans.

Han tok søsteren i hånden og kikket etter de hvite steinene på bakken. He took his sister's hand and looked for the white stones on the ground.

I måneskinnet viste steinene vei gjennom skogen, og sent om kvelden kom barna hjem til huset sitt. In the moonlight, the stones showed the way through the forest, and late in the evening the children returned to their house.

Men faren og stemoren var fortsatt veldig fattige, og dagen etter måtte alle igjen gå sultne til sengs. But the father and stepmother were still very poor, and the next day everyone had to go to bed hungry again.

«Vi har bare et halvt brød igjen», sa stemoren til faren. "We only have half a loaf left," said the stepmother to the father.

«Så er det helt slutt på maten. "Then the food is completely gone. Barna må bort.» The children must go.”

Denne gangen hørte ikke barna hva de sa, så Hans fikk ikke samlet noen steiner. This time the children didn't hear what they said, so Hans didn't get to collect any stones.

Om morgenen ble barna vekket. In the morning the children were awakened.

Begge fikk et stykke brød. Both got a piece of bread.

Så gikk de ut i skogen sammen med faren og stemoren. Then they went out into the forest with their father and stepmother.

Hans hadde ikke noen steiner i lommene sine, men Grete visste råd. Hans didn't have any stones in his pockets, but Grete knew what to do.

Hun delte brødet sitt opp i små biter og kastet smulene ned på bakken. She broke her bread into small pieces and threw the crumbs on the ground.

Denne gangen ble barna ført enda lenger inn i skogen, til et sted de aldri hadde vært før. This time the children were taken even further into the forest, to a place they had never been before. 这一次,孩子们被带到了森林的更深处,来到了他们以前从未去过的地方。

Faren tente et bål, og stemoren sa: «Nå må dere sitte her til vi kommer og henter dere.» The father lit a fire, and the stepmother said: "Now you must sit here until we come and get you."

Så gikk de. Then they went.

Hans delte brødet sitt med Grete, for hun hadde ikke mer igjen. Hans shared his bread with Grete, because she had no more left.

Etterpå skulle de følge sporet av brødsmuler som Grete hadde laget. Afterwards, they had to follow the trail of breadcrumbs that Grete had made.

Men det kunne de ikke, for fuglene hadde spist hver eneste smule. But they couldn't, because the birds had eaten every morsel.

«Vi finner nok veien likevel», sa Hans. "We'll probably find a way anyway," said Hans.

Men selv om de gikk hele natten, kom de seg ikke ut av skogen. But although they walked all night, they did not get out of the forest.

Da det ble morgen, hadde de gått seg helt vill. When morning came, they had lost their way. 当早晨来临的时候,他们迷路了。

Plutselig fikk de øye på et hus mellom trærne. Suddenly they spotted a house among the trees.

Og for et hus! And what a house!

Taket var dekket av pannekaker, og vinduene var laget av sukker. The roof was covered in pancakes, and the windows were made of sugar.

«Her får vi sikkert noe å spise!» sa Grete. "We'll surely get something to eat here!" said Grete.

Hans rev en pannekake ned fra taket, og Grete slikket på en vindusrute. Hans tore a pancake down from the ceiling, and Grete licked a windowpane.

Plutselig gikk døra opp, og en eldgammel kone kom haltende ut. Suddenly the door opened, and an ancient woman limped out.

Hans og Grete ble redde. Hansel and Gretel were scared.

Men den gamle nikket til dem og sa: «Kom innenfor, kjære barn. But the old man nodded to them and said: “Come in, dear children. Så skal vi riktig kose oss.» Then we'll really enjoy ourselves."

Hun tok dem i hånden og gikk inn med dem. She took them in her hand and went inside with them.

Så fikk de pannekaker med sukker, og melk å drikke. Then they got pancakes with sugar, and milk to drink.

Etterpå redde hun opp to små senger til dem. Afterwards she made two small beds for them. 随后,她给他们准备了两张小床。

Hans og Grete var lykkelige. Hansel and Gretel were happy.

Men den gamle kona var ikke snill i det hele tatt. But the old wife was not kind at all.

Hun bare lot som. She just pretended.

Tidlig neste morgen, mens barna fortsatt sov, sto hun opp. Early the next morning, while the children were still asleep, she got up.

«De ser så deilige ut!» sa hun og slikket seg rundt munnen. "They look so delicious!" she said, licking around her mouth.

«Nå blir det snart fest.» "Now it's going to be a party soon."

Så slepte hun Hans ut til et lite skur og låste ham inne bak et solid gitter. Then she dragged Hans out to a small shed and locked him behind a solid grate. 然后她把汉斯拖到一个小棚子里,把他锁在一个坚固的格栅后面。

Han ropte og skrek, men heksa brydde seg ikke. He shouted and screamed, but the witch didn't care.

Etterpå rusket hun i Grete og sa: «Opp med deg, din dovne jentunge! Afterwards she shook Grete and said: "Up with you, you lazy little girl! 随后,她摇晃格蕾特,说道:“跟你一起吧,你这个懒惰的小女孩! Nå skal du lage mat til broren din. Now you are going to cook for your brother. Han skal fetes opp. He must be fattened up. Når han er god og rund, skal jeg spise ham.» When he's good and round, I'll eat him."

Grete ble forferdet. Grete was horrified.

Men hun var nødt til å gjøre som heksa sa. But she had to do as the witch said.

Hver morgen gikk heksa ut til buret og sa: «Stikk fingeren ut mellom sprinklene, så jeg kan se om du er fet nok.» Every morning the witch went out to the cage and said: "Put your finger out between the sprinklers, so I can see if you are fat enough." 每天早上,女巫都会走到笼子前说:“把你的手指伸到洒水器之间,这样我就能看看你是否够胖。”

Men Hans var smart. But Hans was smart.

I stedet for fingeren stakk han et avgnagd kyllinglår ut mellom sprinklene. Instead of his finger, he stuck a gnawed chicken leg out between the sprinklers.

Heksa så ikke særlig godt, og derfor trodde hun det var pekefingeren hans. The witch couldn't see very well, and so she thought it was his index finger. 女巫的视力不太好,所以她以为那是他的食指。

Hun kjente på den og ble overrasket over at han fortsatt var så tynn. She felt it and was surprised that he was still so thin.

Til slutt orket ikke heksa å vente mer. Finally, the witch couldn't wait any longer.

«Grete!» ropte hun. "Grete!" she yelled.

«Fyll den store gryta med vann. “Fill the large pot with water. Nå skal broren din kokes, uansett om han er fet eller ikke. Now your brother is to be boiled, regardless of whether he is fat or not. Imens kan vi to bake brød.» In the meantime, the two of us can bake bread."

«Bare vi aldri hadde kommet hit», jamret Grete. "If only we had never come here," wailed Grete. “要是我们从来没有来到这里就好了,”格蕾特哀嚎道。

«Hold opp med den sutringen!» hveste heksa. "Stop that whining!" hissed the witch. “别再抱怨了!”女巫嘶嘶地说。

Og Grete måtte hente vann. And Grete had to fetch water.

Imens tente heksa opp i den store bakerovnen sin, så den ble glovarm. Meanwhile, the witch lit up her big baking oven, so it was glowing hot. 与此同时,女巫点燃了她的大烤炉,烤得热火朝天。

Så hentet hun Grete, og sa: «Se om ovnen er varm nok.» Then she fetched Grete, and said: "See if the oven is hot enough." 然后她把格蕾特叫来,说道:“看看烤箱够热吗?”

Det sa heksa bare for å narre henne. The witch only said that to trick her.

Hun hadde tenkt å dytte Grete inn i ovnen, sånn at hun ble stekt. She had intended to push Grete into the oven, so that she would be roasted.

Men Grete gjettet hva heksa hadde planlagt. But Grete guessed what the witch had planned.

«Jeg vet ikke hvordan man gjør det», sa hun. "I don't know how to do it," she said.

«Hvordan ser man om ovnen er varm?» "How do you tell if the oven is hot?"

«Så dum du er!» sa heksa. "How stupid you are!" said the witch.

«Du skal bare stille deg rett foran ovnen og kikke inn. "You just have to stand right in front of the stove and look inside. Jeg skal vise deg.» I will show you."

Heksa åpnet ovnsdøra og kikket inn. The witch opened the oven door and looked inside.

I det samme ga Grete henne en ordentlig dytt i baken, så heksa for hodestups inn i ovnen. At the same time, Grete gave her a good push in the rear, so the witch plunged headlong into the oven.

Grete smekket igjen ovnsdøra, og i neste øyeblikk var heksa brent helt opp. Grete slammed the oven door shut, and in the next moment the witch was completely burned up. 格蕾特砰的一声关上了烤箱门,下一刻女巫就被彻底烧焦了。

Grete løp bort til Hans og åpnet gitteret. Grete ran over to Hans and opened the gate.

«Vi er reddet!» sa hun. "We are saved!" she said.

«Heksa er død.» "The witch is dead."

Hans ga henne en stor klem. Hans gave her a big hug.

Så gikk de inn i huset til heksa og fant alle skattene hun hadde gjemt. Then they entered the witch's house and found all the treasures she had hidden.

Hans proppet lommene fulle av diamanter, og Grete tok alle de perlene hun kunne bære. Hans stuffed his pockets full of diamonds, and Grete took all the pearls she could carry.

«Nå må vi prøve å komme oss ut av hekseskogen», sa Hans. "Now we have to try to get out of the witch forest," said Hans.

De gikk lenge og vel. They went long and well.

Til slutt fikk de øye på sitt eget hus i det fjerne, og løp resten av veien hjem. At last they caught sight of their own house in the distance, and ran the rest of the way home. 最后,他们在远处看到了自己的房子,就跑完剩下的路回家了。

Faren og stemoren ble glade for å se dem igjen. The father and stepmother were glad to see them again.

De hadde vært lei seg helt siden de forlot Hans og Grete ute i skogen. They had been sad ever since they left Hansel and Gretel in the forest.

Men nå fikk de barna sine tilbake. But now they got their children back.

«Se hva vi har med!» sa Grete. "Look what we've got!" said Grete.

Hun helte alle perlene ut på gulvet, og Hans tømte lommene sine for diamanter. She poured all the pearls out on the floor, and Hans emptied his pockets of diamonds. 她把所有的珍珠倒在地板上,汉斯则掏空了口袋里的钻石。

Nå hadde de nok penger, og de levde trygt og godt, alle fire. Now they had enough money, and they lived safely and comfortably, all four of them.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. And snip, snip, snip, and the adventure was over. 然后剪,剪,剪,冒险就结束了。