×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 57 – Norge under andre verdenskrig

57 – Norge under andre verdenskrig

Heihei alle sammen! I dag skal vi snakke om andre verdenskrig i Norge. Før det så vil jeg bare nevne at dere kan støtte meg på Patreon.1. Kjempe kjekt om du vil det. Teksten til episoden finner dere på nettstedet. La oss begynne.

Andre verdskrig brøt ut september 1939 da Tyskland invaderte Polen. Storbritannia og Frankrike erklærte da krig mot Tyskland for å ha angrepet Polen. Norge var nøytrale. Sovjetunionen angreip også Polen, og etterpå angreip de Finland. Finland er nabolandet til Norge, men vi var også nøytrale i denne krigen. Likevel var det en del nordmenn som meldte seg frivillig som soldater for å kjempe sammen med Finland mot Sovjetunionen.

I Norge fantes det i denne perioden et fascistisk parti som ligna på de andre fascistiske partiene i Europa som Mussolinis fascistiske parti i Italia. I Norge het dette partiet Nasjonal Samling, ofte forkorta til bare NS. NS var stifta i 1933 og var leda av Vidkun Quisling. Quisling er svært kjent i Norge i dag og har blitt selve personifikasjonen av forræderi. Personifikasjon vil si at en person representerer noe annet, større enn seg selv. En quisling er en som har forrådt noen, og det har til og med blitt en del av det engelske språket.

Dette skal vi se mer på seinere, men det dere trenger å vite nå er at NS var et lite parti, sammenligna med fascistpartiene i for eksempel Spania og Italia. NS fikk 26 500 stemmer totalt ved stortingsvalget i 1936. Stortingsvalg er valget til parlamentet i Norge, her kalt Stortinget. I Norge består stortinget av 169 personer, og Nasjonal Samling fikk 0 representanter ved dette valget. Det var altså et lite parti i Norge.

Tyskland planla et angrep på Danmark og Norge. En viktig grunn til dette var at Tyskland ville ha marinebaser langs kysten av Norge. Norge har en veldig lang kyst med mange muligheter for baser for båter og skip. Dette ville gjøre det lettere for tyske skip å komme ut til Atlanterhavet. Det kunne også være strategisk å ta Norge dersom tyskerne skulle invadere Storbritannia. I tillegg til disse grunnene, vill tyskerne invadere Norge for å lettere transportere jern fra Sverige til Tyskland. Svensk jern kunne da sendes til Narvik i Nord-Norge og fraktes langs kysten av Norge til Danmark og fra der til Tyskland. Dette var veldig viktig for tysk våpenindustri.

Det var ikke bare Tyskland som planla operasjoner i Norge. Storbritannia og Frankrike ville hjelpe Finland i deres kamp mot Sovjetunionen. De planla å sende soldater til Narvik i Nord-Norge og fra der til Finland gjennom Sverige. Likevel var den viktigste grunnen til dette å hindre at Tyskland fikk tak i svensk jern. Da Vinterkrigen, krigen mellom Finland og Sovjetunionen, tok slutt i mars 1940, skrinla Frankrike og Storbritannia planene sine. Å skrinlegge betyr at de aldri gjennomførte det de planla.

I stedet for å sende soldater, bestemte Storbritannia og Frankrike seg for å legge miner langs kysten av Norge. Dette var for å hindre frakten av svensk jern langs norskekysten. Dette blei gjort uten at Norge godkjente det. Norskekysten blei minelagt uten at Norge hadde godtatt det, noe som er en krenkelse av et lands suverenitet. Likevel er det sjeldent at store og sterke land bryr seg om suvereniteten til små land.

Tyskland angreip Norge 9. april 1940. I dag har dette blitt en dato som alle nordmenn over 40år kan. Det er en del av Norges nasjonalidentitet. 9. april blei Norge angrepet av Tyskland, og Norge blei tatt helt på senga. «Å bli tatt på senga» betyr at man blir svært overraska. Norge blei svært overraska av at Tyskland angreip 9. april 1940. Det burde det ikke blitt. Det var mye som tyda på at Tyskland kom til å gjøre noe, men Norge var mer fokusert på å være nøytral i konflikten enn å gjøre seg klar til at de kunne bli angrepet.

Da Norge blei angrepet 9. april, flykta regjeringen sammen med Stortinget og kong Haakon VII. De flykta til Hamar og deretter til Elverum, steder som ligger ca. 2 timer med bil nord for Oslo i dag. I mens dette skjedde prøvde Quisling og NS å gjøre et statskupp i Norge. Quisling og Tyskland ønska at kong Haakon skulle utnevne Quisling til statsminister. Kong Haakon og regjeringa nekta, og de bestemte seg for å kjempe. De visste at Norge ikke kunne klare å vinne mot Tyskland alene; de håpte å få hjelp fra Storbritannia og Frankrike.

Og det fikk vi. Faktisk var det hele fem nasjoner som var delaktige i kampene i Norge: norske, tyske, britiske, franske og polske soldater var alle involverte i kampene. Men det så ikke bra ut for Norge. Tyskerne tok kontroll over alle de viktigste havnebyene allerede innen 9. april. De hadde altså kontroll over Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim fra første dagen. Målet deres var å skape en forbindelse mellom Oslo og Trondheim, som ligger midt i Norge. Forsvaret av Sør-Norge, altså alt sør for Trøndelag, blei gitt opp 30. april 1940.

Selv om kampene i Sør-Norge blei gitt opp, var det fortsatt kamper i Nord-Norge. For eksempel fortsatte kampene i Narvik som de allierte klarte å gjenerobre. Det så lenge veldig lyst ut for de allierte i Nord-Norge, men så angreip tyskerne Frankrike i mai 1940. Dette gjorde at de allierte trakk alle troppene sine fra Norge for å sende dem til Frankrike. De allierte trengte alle soldatene i Frankrike og kunne ikke ha soldater i Norge. De norske styrkene overga seg 10. juni 1940, to måneder etter at Tyskland hadde angrepet landet 9. april.

Finland hadde holdt ut tre og en halv måned mot Sovjetunionen, men vi i Norge klarte ikke lenger enn to måneder mot Tyskland. Dette var det som blei fokuset for mange i Norge etter nederlaget. Jeg tror ikke dette er en veldig bra sammenligning. For det første var situasjonen for de to landene ganske annerledes, altså Norge og Finland. I tillegg var det store forskjeller mellom Sovjetunionen og Tyskland i utstyr og teknologi i denne perioden. Det som også er viktig å vite er at Tyskland brukte en og en halv måned på å erobre Frankrike. Norge holdt altså ut lenger mot Tyskland enn det stormakten Frankrike gjorde.

Kongen og regjeringen dro til London 7. juli 1940, tre dager før Norge overga seg. En norsk eksilregjering blei etablert i London. Andre land hadde også eksilregjeringer i London, for eksempel Polen. Kongen sendte radiotaler fra London til det okkuperte Norge. Det var forbudt å høre på disse radiosendingene i Norge, men det var mange som gjorde det uansett. Kongen blei et populært symbol som nordmenn kunne samle seg rundt under okkupasjonen. Fra London blei nordmenn trent opp til å ta del i motstandsbevegelser mot tyskerne i Norge. I tillegg til London var Sverige et viktig sted for nordmenn i eksil. 50,000 nordmenn flykta til Sverige i løpet av krigen. De fleste motstandsmennene som måtte flykte fra Norge, flykta til Sverige.

Hitler utnevnte Josef Terboven til rikskommisær i Norge. Han var øverste leder for det okkuperte Norge. Han samarbeida med Quisling og partiet Nasjonal Samling. NS blei det eneste partiet som var tillat i Norge. Okkupasjonsregimet baserte seg på tre sentrale støtter:

Terboven og hans folk som styrte Norge direkte gjennom sin kontroll av NS. SS og sikkerhetspolitiet. SS var en rasistisk eliteorganisasjon i det tyske nazi-regimet. De ville satse på nordmenn som verdifulle germanere. De ønska å rekruttere nordmenn. Nazi-ideologien baserte seg på at hvite, blonde germanere var den beste rasen. Det tyske militæret som stod direkte under overkommandoen i Tyskland, altså Hitler. Det var mange tyske soldater i Norge under krigen, og de hadde som oppgave å forsvare Norge mot de allierte og styrke sin egen posisjon i landet. Under okkupasjonen var det bare nazistideologien som var tillat i Norge. Aviser var sensurert under krigen, og de fikk bare lov til å trykke det regimet ga dem lov til å trykke. I 1941 begynte tyskerne å ta radioene til folk slik at de ikke skulle høre på radiosendinger fra London. De som gjorde motstand mot regimet blei forfulgt av SS og Statspolitiet, en NS-versjon av Gestapo. Motstandsfolk som blei tatt blei ofte torturert og sendt til fangeleirer.

Likevel var det bare de som gjorde aktiv motstand mot regimet som blei forfulgt. Okkupasjonen i Norge var derfor langt ifra like hard for befolkningen sammenligna med den tyske okkupasjonen av Øst-Europa. Grunnen til dette var nazist-ideologien og deres rasesyn. Nazistene så på nordmenn som en del av germanerne, altså den høyeste rasen ifølge dem selv. Østeuropeere lå lenger nede i den rasistiske ideologien til nazistene; nazistene mente de var mindre verdt enn tyskere og nordmenn. Likevel var det et viktig unntak i Norge: norske jøder blei kraftig forfulgt. I 1942 blei 773 norske jøder arrestert og sendt til Tyskland. 35% av de 2100 jødene som bodde i Norge blei drept under andre verdenskrig.

Norge var det eneste tysk-okkuperte landet under andre verdenskrig som fikk tilsendt mer ressurser fra Tyskland enn det blei tatt ut. Altså, tyskerne sendte mer penger og ressurser til Norge enn de sendte fra Norge til Tyskland. I Frankrike sendte tyskerne mye mer penger og ressurser fra Frankrike til Tyskland enn andre veien. Hvorfor sendte tyskerne ressurser til Norge? Vel, tyskerne bygde forsvarsverk som festinger og kanoner langs kysten slik at de skulle klare å forsvare landet. I tillegg bygde tyskerne veier, jernbaner og flyplasser som fortsatt finnes i Norge i dag. De bygde også industrianlegg i Norge. Likevel bygde tyskerne ikke boliger i Norge, noe som gjorde at det var stor mangel på hus og boliger etter krigen i Norge.

Tyskerne prøvde å overtale det norske folket til å samarbeide, men de aller fleste i Norge var ikke interessert i det. Dette gjorde at de flytta strategien sin til å satse på norske ungdommer. For eksempel blei det kalt inn til tvungen tjeneste i ungdomsfylking, ungdomsavdelingen i NS. Lærere måtte også melde seg inn i Norges lærersamband som var basert på nazist-ideologi. Mange lærere nekta å være med i dette og enda flere nekta å undervise nazistisk-ideologi til norske barn og unge.

Vi kan snakke mye om norsk motstand mot okkupasjonen, så det tror jeg heller at jeg kommer til å lage en egen episode om i framtida. Det jeg nå vil gjøre er å dele den norske befolkningen i en grovinndeling, altså en generalisering. Nordmenn hadde i hovedtrekk fire posisjoner til nazist-regimet.

Aktiv motstand mot regimet. Dette var en minoritet av nordmenn, men det er ofte disse som blir trukket fram i etterkant. Max Manus er et eksempel på en av disse som blir trukket fram. De blir ofte fortalt som heltene i fortellingen om andre verdenskrig i Norge. Passiv motstand mot regimet. Det finnes mange eksempler på passiv motstand mot de tyske okkupasjonsmaktene. Dette kunne for eksempel være å høre på radiosendinger fra London eller nekte ungene sine å delta på nazistarrangementer. Passiv motstand var mye større enn den aktive motstanden. Stille aksept. Stille aksept vil ikke si samarbeid, men heller et fokus på å overleve. De aller fleste var nok mer innstilte på å tilpasse seg den nye situasjonen under okkupasjonen, enn å gjøre aktiv motstand mot nazist-regimet. Likevel kunne stille aksept fort kombineres med passiv motstand. Tilsynelatende stille aksept sammen med passiv motstand representerer de fleste nordmenn under okkupasjonen. Aktiv deltagelse og samarbeid med okkupasjonen og naziregimet. Dette gjelder en liten minoritet, men fremdeles en ikke-ubetydelig minoritet. Det fantes en del nordmenn som var medlemmer av NS eller som til og med meldte seg frivillig til å kjempe for Tyskland mot Sovjetunionen. Frigjøringen av Norge starta oktober 1944 da sovjetiske styrker rykka inn i Finnmark, helt nord i Norge. Tyskerne bestemte seg da for å brenne og ødelegge alt i Finnmark og i Nord-Troms, helt nord i Norge. De som bodde i disse områdene blei tvangsflytta sørover. Disse områdene helt nord i Norge var derfor de mest ødelagte etter krigen i Norge. Lenge visste man ikke hva tyskerne planla å gjøre med resten av Norge. Mange var redde for at de skulle gjøre det samme som de gjorde med Finnmark og Troms. Dette skjedde heldigvis ikke. Resten av Norge unngikk mye av den verste ødeleggelsen som resten av Europa gikk igjennom.

Tyskerne overga seg 8. mai 1945. 8. mai er en dato som er veldig kjent i Norge i dag. Det er kalt for frigjøringsdagen. Kong Haakon kom tilbake 7. juni og det blei feira stort i Norge. Folk i Norge var veldig glade for å være kvitt okkupasjonen. Endelig var Norge et fritt land igjen. Høsten 1945 blei det holdt valg i Norge og Arbeiderpartiet fikk flertall. Norge var igjen et demokrati og den politiske situasjonen blei normalisert etter dette.

Likevel fantes det mange sår fra krigen. Norge starta et stort rettsoppgjør etter krigen. Altså, det blei satt i gang en stor prosess med å finne og dømme de som samarbeida med tyskerne under andre verdenskrig. Særlig viktig var landssvikoppgjøret som prøvde å finne og dømme alle som hadde forrådt landet og hjulpet fienden under krigen. Over 90,000 saker blei etterforska. 80 av disse blei dømt til døden. Egentlig hadde ikke Norge dødsstraff, men dødsstraffen blei midlertidig gjeninnført for disse oppgjørene. Norge tok altså midlertidig tilbake dødsstraffen i akkurat disse oppgjørene. I tillegg til de som blei dømt til døden, blei 17,000 dømt til frihetsstraff, altså fengsel. 3500 fikk en annen straff. 25,000, altså de aller fleste, fikk en bot, altså at de måtte betale penger. Mange av disse var de som hadde vært NS-medlemmer under krigen.

Det er mye av krigshistorien i Norge som er kontroversiell, selv i dag, 76år etter krigen. For eksempel er landssvikoppgjøret svært kontroversielt. Det har vært diskutert helt siden det skjedde til i dag. For eksempel, det at et demokratisk og fritt land innfører dødsstraff for en midlertidig periode bare i disse tilfellene.

Fortellingene som en nasjon forteller om seg selv er ikke det samme som historie. Historien om Norge under andre verdenskrig er interessert i alle sidene, også de kontroversielle. Nasjonalfortellingen om Norge under andre verdenskrig er den historien som man i Norge har valgt å fokusere på. Rett etter andre verdenskrig begynte man i Norge å lage en nasjonalfortelling om at de fleste nordmenn var på den rette sida, den allierte og motstandssida, og at de deltok i kampen mot okkupasjonen.

Denne fortellingen står fremdeles sterkt i Norge, for eksempel er det bare å se på de filmene og seriene vi har laga om krigen i Norge. Max Manus fra 2008 handler om en motstandsmann, det samme gjør Ni liv fra 1957 og Den 12. mann fra 2017. Kongens nei fra 2016 handler om kong Haakons motstand mot okkupasjonen av Norge. Serien Kampen om tungtvannet handler om en norsk sabotasjeoperasjon av viktig tysk industri i Norge. I filmer og serier er det altså heltene som blir tatt fram. Det er de som gjorde motstand som får oppmerksomheten. Det er de vi har valgt å fokusere på. Rettsoppgjøret etter krigen eller utsendelsen av norske jøder til Tyskland har fått mye mindre oppmerksomhet, selv om dette er noe som ser ut til å få større oppmerksomhet nå.

Jeg håper at vi i framtida kan ta et oppgjør med denne nasjonalfortellinga i Norge. Det er også mange mørke sider ved Norge under andre verdenskrig, og disse er også viktige å trekke fram. De er også en del av historien om Norge under andre verdenskrig. Det er viktig at vi som et samfunn husker på alle sidene ved okkupasjonen, også de mer ubehagelige og kontroversielle.

Vi avslutter episoden der. Dette er bare en kjapp gjennomgang av Norge under andre verdenskrig, og det er mye mer jeg kunne ha sagt. Dersom du er interessert i å finne ut mer så vil jeg gjerne oppfordre deg til å lese noen bøker om det. Det finnes svært mange bøker om Norge under andre verdenskrig. Det blir fremdeles publisert mye spennende forskning om Norge under andre verdenskrig.

Ellers vil jeg bare si at dere gjerne kan sende meg en epost dersom dere har noen spørsmål eller tilbakemeldinger. Epostadressen finner dere i deskripsjonen. Ha det bra!

57 – Norge under andre verdenskrig 57 – Norwegen während des Zweiten Weltkriegs 57 – Norway during the Second World War 57 – La Norvège pendant la Seconde Guerre mondiale 57 – Norwegia w czasie II wojny światowej 57 – Noruega durante a Segunda Guerra Mundial 57 – Норвегия во время Второй мировой войны. 57 – Норвегія під час Другої світової війни

Heihei alle sammen! Hi everyone! I dag skal vi snakke om andre verdenskrig i Norge. Today we will talk about the Second World War in Norway. Før det så vil jeg bare nevne at dere kan støtte meg på Patreon.1. Before that, I just want to mention that you can support me on Patreon.1. Kjempe kjekt om du vil det. Fight nice if you want. Muito bom se você quiser. Teksten til episoden finner dere på nettstedet. La oss begynne.

Andre verdskrig brøt ut september 1939 da Tyskland invaderte Polen. World War II broke out in September 1939 when Germany invaded Poland. Storbritannia og Frankrike erklærte da krig mot Tyskland for å ha angrepet Polen. Britain and France then declared war on Germany for attacking Poland. A Grã-Bretanha e a França declararam guerra à Alemanha por atacar a Polônia. Norge var nøytrale. Norway was neutral. A Noruega era neutra. Sovjetunionen angreip også Polen, og etterpå angreip de Finland. The Soviet Union also attacked Poland, and afterwards they attacked Finland. A União Soviética também atacou a Polônia e depois atacou a Finlândia. Finland er nabolandet til Norge, men vi var også nøytrale i denne krigen. Finland is Norway's neighbor, but we were also neutral in this war. A Finlândia é vizinha da Noruega, mas também fomos neutros nesta guerra. Likevel var det en del nordmenn som meldte seg frivillig som soldater for å kjempe sammen med Finland mot Sovjetunionen. Nevertheless, a number of Norwegians volunteered as soldiers to fight with Finland against the Soviet Union. No entanto, vários noruegueses se ofereceram como soldados para lutar junto com a Finlândia contra a União Soviética.

I Norge fantes det i denne perioden et fascistisk parti som ligna på de andre fascistiske partiene i Europa som Mussolinis fascistiske parti i Italia. In Norway, there was a fascist party during this period that was similar to the other fascist parties in Europe as Mussolini's fascist party in Italy. Na Noruega durante este período havia um partido fascista que se assemelhava a outros partidos fascistas na Europa, como o partido fascista de Mussolini na Itália. I Norge het dette partiet Nasjonal Samling, ofte forkorta til bare NS. In Norway, this party was called Nasjonal Samling, often abbreviated to just NS. Na Noruega, esse partido era chamado de Nasjonal Samling, muitas vezes abreviado para apenas NS. NS var stifta i 1933 og var leda av Vidkun Quisling. NS was founded in 1933 and was led by Vidkun Quisling. A NS foi fundada em 1933 e era liderada por Vidkun Quisling. Quisling er svært kjent i Norge i dag og har blitt selve personifikasjonen av forræderi. Quisling is very well known in Norway today and has become the very personification of betrayal. Personifikasjon vil si at en person representerer noe annet, større enn seg selv. Personification means that a person represents something else, greater than himself. Personificação significa que uma pessoa representa outra coisa, maior que ela mesma. En quisling er en som har forrådt noen, og det har til og med blitt en del av det engelske språket. A quisling is someone who has betrayed someone, and it has even become part of the English language. Um traidor é alguém que traiu alguém e até se tornou parte da língua inglesa.

Dette skal vi se mer på seinere, men det dere trenger å vite nå er at NS var et lite parti, sammenligna med fascistpartiene i for eksempel Spania og Italia. We will look at this more later, but what you need to know now is that the NS was a small party, compared to the fascist parties in, for example, Spain and Italy. Veremos isso mais adiante, mas o que você precisa saber agora é que o NS era um partido pequeno, comparado aos partidos fascistas, por exemplo, na Espanha e na Itália. NS fikk 26 500 stemmer totalt ved stortingsvalget i 1936. NS received a total of 26,500 votes in the parliamentary elections in 1936. NS recebeu um total de 26.500 votos nas eleições gerais de 1936. Stortingsvalg er valget til parlamentet i Norge, her kalt Stortinget. Parliamentary elections are the elections to the parliament in Norway, here called the Storting. As eleições do Storting são as eleições para o parlamento na Noruega, aqui chamadas de Storting. I Norge består stortinget av 169 personer, og Nasjonal Samling fikk 0 representanter ved dette valget. In Norway, the Storting consists of 169 people, and the National Assembly received 0 representatives in this election. Na Noruega, o Storting é composto por 169 pessoas, e a Assembleia Nacional recebeu 0 representantes nesta eleição. Det var altså et lite parti i Norge. So it was a small party in Norway. Era, portanto, uma pequena festa na Noruega.

Tyskland planla et angrep på Danmark og Norge. Germany planned an attack on Denmark and Norway. En viktig grunn til dette var at Tyskland ville ha marinebaser langs kysten av Norge. An important reason for this was that Germany wanted naval bases along the coast of Norway. Norge har en veldig lang kyst med mange muligheter for baser for båter og skip. Norway has a very long coast with many opportunities for bases for boats and ships. A Noruega tem uma costa muito longa com muitas possibilidades de bases para barcos e navios. Dette ville gjøre det lettere for tyske skip å komme ut til Atlanterhavet. This would make it easier for German ships to reach the Atlantic. Isso tornaria mais fácil para os navios alemães chegarem ao Atlântico. Det kunne også være strategisk å ta Norge dersom tyskerne skulle invadere Storbritannia. It could also be strategic to take Norway if the Germans were to invade Britain. Também poderia ser estratégico tomar a Noruega se os alemães invadissem a Grã-Bretanha. I tillegg til disse grunnene, vill tyskerne invadere Norge for å lettere transportere jern fra Sverige til Tyskland. In addition to these reasons, the Germans want to invade Norway to facilitate the transport of iron from Sweden to Germany. Além desses motivos, os alemães querem invadir a Noruega para transportar mais facilmente o ferro da Suécia para a Alemanha. Svensk jern kunne da sendes til Narvik i Nord-Norge og fraktes langs kysten av Norge til Danmark og fra der til Tyskland. Swedish iron could then be sent to Narvik in northern Norway and transported along the coast of Norway to Denmark and from there to Germany. O ferro sueco poderia então ser enviado para Narvik, no norte da Noruega, e transportado ao longo da costa da Noruega até a Dinamarca e de lá para a Alemanha. Dette var veldig viktig for tysk våpenindustri. This was very important for the German arms industry. Isso foi muito importante para a indústria de armas alemã.

Det var ikke bare Tyskland som planla operasjoner i Norge. It was not only Germany that planned operations in Norway. Storbritannia og Frankrike ville hjelpe Finland i deres kamp mot Sovjetunionen. Britain and France wanted to help Finland in their fight against the Soviet Union. A Grã-Bretanha e a França ajudariam a Finlândia em sua luta contra a União Soviética. De planla å sende soldater til Narvik i Nord-Norge og fra der til Finland gjennom Sverige. They planned to send soldiers to Narvik in northern Norway and from there to Finland through Sweden. Likevel var den viktigste grunnen til dette å hindre at Tyskland fikk tak i svensk jern. Nevertheless, the main reason for this was to prevent Germany from obtaining Swedish iron. No entanto, a razão mais importante para isso foi impedir que a Alemanha se apossasse do ferro sueco. Da Vinterkrigen, krigen mellom Finland og Sovjetunionen, tok slutt i mars 1940, skrinla Frankrike og Storbritannia planene sine. When the Winter War, the war between Finland and the Soviet Union, ended in March 1940, France and Britain scrapped their plans. Quando a Guerra de Inverno, a guerra entre a Finlândia e a União Soviética, terminou em março de 1940, a França e a Grã-Bretanha desistiram de seus planos. Å skrinlegge betyr at de aldri gjennomførte det de planla. Shrinking means they never carried out what they planned. Arquivar significa que eles nunca realizaram o que planejaram.

I stedet for å sende soldater, bestemte Storbritannia og Frankrike seg for å legge miner langs kysten av Norge. Instead of sending troops, Britain and France decided to lay mines along the coast of Norway. Em vez de enviar soldados, a Grã-Bretanha e a França decidiram colocar minas ao longo da costa da Noruega. Dette var for å hindre frakten av svensk jern langs norskekysten. This was to prevent the transport of Swedish iron along the Norwegian coast. Isso era para evitar o transporte de ferro sueco ao longo da costa norueguesa. Dette blei gjort uten at Norge godkjente det. This was done without Norway approving it. Isso foi feito sem a aprovação da Noruega. Norskekysten blei minelagt uten at Norge hadde godtatt det, noe som er en krenkelse av et lands suverenitet. The Norwegian coast was mined without Norway having accepted it, which is a violation of a country's sovereignty. A costa norueguesa foi minada sem o consentimento da Noruega, o que é uma violação da soberania de um país. Likevel er det sjeldent at store og sterke land bryr seg om suvereniteten til små land. Yet it is rare for large and strong countries to care about the sovereignty of small countries. No entanto, é raro que países grandes e poderosos se preocupem com a soberania de países pequenos.

Tyskland angreip Norge 9. april 1940. Germany attacked Norway on April 9, 1940. I dag har dette blitt en dato som alle nordmenn over 40år kan. Today, this has become a date that all Norwegians over the age of 40 can. Hoje, esta se tornou uma data que todos os noruegueses com mais de 40 anos conhecem. Det er en del av Norges nasjonalidentitet. It is part of Norway's national identity. Faz parte da identidade nacional da Noruega. 9\. april blei Norge angrepet av Tyskland, og Norge blei tatt helt på senga. 9 \\. April, Norway was attacked by Germany, and Norway was completely taken to bed. 9\\. Em abril, a Noruega foi atacada pela Alemanha e a Noruega foi levada completamente para a cama. «Å bli tatt på senga» betyr at man blir svært overraska. "Being taken to bed" means that you are very surprised. "Ser pego na cama" significa que você ficará muito surpreso. Norge blei svært overraska av at Tyskland angreip 9. april 1940. Norway was very surprised that Germany attacked on April 9, 1940. Det burde det ikke blitt. That should not be the case. Não deveria ter sido. Det var mye som tyda på at Tyskland kom til å gjøre noe, men Norge var mer fokusert på å være nøytral i konflikten enn å gjøre seg klar til at de kunne bli angrepet. There were many indications that Germany was going to do something, but Norway was more focused on being neutral in the conflict than getting ready for them to be attacked. Havia muitos indícios de que a Alemanha faria algo, mas a Noruega estava mais focada em ser neutra no conflito do que em se preparar para a possibilidade de ser atacada.

Da Norge blei angrepet 9. april, flykta regjeringen sammen med Stortinget og kong Haakon VII. When Norway was attacked on April 9, the government fled together with the Storting and King Haakon VII. Quando a Noruega foi atacada em 9 de abril, o governo fugiu junto com o Storting e o rei Haakon VII. De flykta til Hamar og deretter til Elverum, steder som ligger ca. They fled to Hamar and then to Elverum, places located approx. Eles fugiram para Hamar e depois para Elverum, lugares localizados aprox. 2 timer med bil nord for Oslo i dag. 2 hours by car north of Oslo today. I mens dette skjedde prøvde Quisling og NS å gjøre et statskupp i Norge. While this was happening, Quisling and NS tried to make a coup in Norway. Enquanto isso acontecia, Quisling e NS tentaram dar um golpe de estado na Noruega. Quisling og Tyskland ønska at kong Haakon skulle utnevne Quisling til statsminister. Quisling and Germany wanted King Haakon to appoint Quisling as prime minister. Quisling e a Alemanha queriam que o rei Haakon nomeasse Quisling como primeiro-ministro. Kong Haakon og regjeringa nekta, og de bestemte seg for å kjempe. King Haakon and the government refused, and they decided to fight. O rei Haakon e o governo recusaram e decidiram lutar. De visste at Norge ikke kunne klare å vinne mot Tyskland alene; de håpte å få hjelp fra Storbritannia og Frankrike. They knew that Norway could not win against Germany alone; they hoped to get help from Britain and France. Eles sabiam que a Noruega não poderia vencer a Alemanha sozinha; eles esperavam obter ajuda da Grã-Bretanha e da França.

Og det fikk vi. And we got it. E nós conseguimos isso. Faktisk var det hele fem nasjoner som var delaktige i kampene i Norge: norske, tyske, britiske, franske og polske soldater var alle involverte i kampene. In fact, as many as five nations took part in the fighting in Norway: Norwegian, German, British, French and Polish soldiers were all involved in the fighting. Men det så ikke bra ut for Norge. But it did not look good for Norway. Tyskerne tok kontroll over alle de viktigste havnebyene allerede innen 9. april. The Germans took control of all the most important port cities by 9 April. De hadde altså kontroll over Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim fra første dagen. They thus had control over Oslo, Stavanger, Bergen and Trondheim from day one. Målet deres var å skape en forbindelse mellom Oslo og Trondheim, som ligger midt i Norge. Their goal was to create a connection between Oslo and Trondheim, which is located in the middle of Norway. Forsvaret av Sør-Norge, altså alt sør for Trøndelag, blei gitt opp 30. april 1940. The defense of southern Norway, ie everything south of Trøndelag, was abandoned on 30 April 1940.

Selv om kampene i Sør-Norge blei gitt opp, var det fortsatt kamper i Nord-Norge. Even though the matches in southern Norway were abandoned, there were still matches in northern Norway. For eksempel fortsatte kampene i Narvik som de allierte klarte å gjenerobre. For example, the fighting continued in Narvik, which the Allies managed to recapture. Det så lenge veldig lyst ut for de allierte i Nord-Norge, men så angreip tyskerne Frankrike i mai 1940. For a long time it looked very bright for the Allies in northern Norway, but then the Germans attacked France in May 1940. Dette gjorde at de allierte trakk alle troppene sine fra Norge for å sende dem til Frankrike. This meant that the Allies withdrew all their troops from Norway to send them to France. De allierte trengte alle soldatene i Frankrike og kunne ikke ha soldater i Norge. The Allies needed all the soldiers in France and could not have soldiers in Norway. De norske styrkene overga seg 10. juni 1940, to måneder etter at Tyskland hadde angrepet landet 9. april. The Norwegian forces surrendered on June 10, 1940, two months after Germany had attacked the country on April 9.

Finland hadde holdt ut tre og en halv måned mot Sovjetunionen, men vi i Norge klarte ikke lenger enn to måneder mot Tyskland. Finland had endured three and a half months against the Soviet Union, but we in Norway managed no more than two months against Germany. Dette var det som blei fokuset for mange i Norge etter nederlaget. This was what became the focus for many in Norway after the defeat. Jeg tror ikke dette er en veldig bra sammenligning. I do not think this is a very good comparison. For det første var situasjonen for de to landene ganske annerledes, altså Norge og Finland. First, the situation for the two countries was quite different, ie Norway and Finland. I tillegg var det store forskjeller mellom Sovjetunionen og Tyskland i utstyr og teknologi i denne perioden. In addition, there were major differences between the Soviet Union and Germany in equipment and technology during this period. Det som også er viktig å vite er at Tyskland brukte en og en halv måned på å erobre Frankrike. What is also important to know is that Germany spent a month and a half conquering France. Norge holdt altså ut lenger mot Tyskland enn det stormakten Frankrike gjorde. Norway thus endured longer against Germany than the great power France did.

Kongen og regjeringen dro til London 7. juli 1940, tre dager før Norge overga seg. The king and government went to London on July 7, 1940, three days before Norway surrendered. En norsk eksilregjering blei etablert i London. A Norwegian government in exile was established in London. Andre land hadde også eksilregjeringer i London, for eksempel Polen. Other countries also had governments in exile in London, such as Poland. Kongen sendte radiotaler fra London til det okkuperte Norge. The king sent radio speeches from London to occupied Norway. Det var forbudt å høre på disse radiosendingene i Norge, men det var mange som gjorde det uansett. It was forbidden to listen to these radio broadcasts in Norway, but there were many who did it anyway. Kongen blei et populært symbol som nordmenn kunne samle seg rundt under okkupasjonen. The king became a popular symbol that Norwegians could gather around during the occupation. Fra London blei nordmenn trent opp til å ta del i motstandsbevegelser mot tyskerne i Norge. From London, Norwegians were trained to take part in resistance movements against the Germans in Norway. I tillegg til London var Sverige et viktig sted for nordmenn i eksil. In addition to London, Sweden was an important place for Norwegians in exile. 50,000 nordmenn flykta til Sverige i løpet av krigen. 50,000 Norwegians fled to Sweden during the war. De fleste motstandsmennene som måtte flykte fra Norge, flykta til Sverige. Most of the resistance fighters who had to flee Norway fled to Sweden.

Hitler utnevnte Josef Terboven til rikskommisær i Norge. Hitler appointed Josef Terboven as National Commissioner in Norway. Han var øverste leder for det okkuperte Norge. He was the supreme leader of occupied Norway. Han samarbeida med Quisling og partiet Nasjonal Samling. He collaborated with Quisling and the National Assembly party. NS blei det eneste partiet som var tillat i Norge. NS became the only party allowed in Norway. Okkupasjonsregimet baserte seg på tre sentrale støtter: The occupation regime was based on three key pillars:

Terboven og hans folk som styrte Norge direkte gjennom sin kontroll av NS. Terboven and his people who ruled Norway directly through their control of NS. SS og sikkerhetspolitiet. SS and the security police. SS var en rasistisk eliteorganisasjon i det tyske nazi-regimet. The SS was a racist elite organization in the German Nazi regime. De ville satse på nordmenn som verdifulle germanere. They wanted to focus on Norwegians as valuable Germans. De ønska å rekruttere nordmenn. They wanted to recruit Norwegians. Nazi-ideologien baserte seg på at hvite, blonde germanere var den  beste rasen. The Nazi ideology was based on the fact that white, blonde Germans were the best race. Det tyske militæret som stod direkte under overkommandoen i Tyskland, altså Hitler. The German military, which was directly under the command of Germany, ie Hitler. Det var mange tyske soldater i Norge under krigen, og de hadde som oppgave å forsvare Norge mot de allierte og styrke sin egen posisjon i landet. There were many German soldiers in Norway during the war, and their task was to defend Norway against the Allies and strengthen their own position in the country. Under okkupasjonen var det bare nazistideologien som var tillat i Norge. During the occupation, only Nazi ideology was allowed in Norway. Aviser var sensurert under krigen, og de fikk bare lov til å trykke det regimet ga dem lov til å trykke. Newspapers were censored during the war, and they were only allowed to print what the regime allowed them to print. I 1941 begynte tyskerne å ta radioene til folk slik at de ikke skulle høre på radiosendinger fra London. In 1941, the Germans began to take the radios to people so that they would not listen to radio broadcasts from London. De som gjorde motstand mot regimet blei forfulgt av SS og Statspolitiet, en NS-versjon av Gestapo. Those who opposed the regime were persecuted by the SS and the State Police, an NS version of the Gestapo. Motstandsfolk som blei tatt blei ofte torturert og sendt til fangeleirer. Residents who were captured were often tortured and sent to concentration camps.

Likevel var det bare de som gjorde aktiv motstand mot regimet som blei forfulgt. Nevertheless, only those who actively opposed the regime were persecuted. Okkupasjonen i Norge var derfor langt ifra like hard for befolkningen sammenligna med den tyske okkupasjonen av Øst-Europa. The occupation in Norway was therefore far from as harsh for the population compared to the German occupation of Eastern Europe. Grunnen til dette var nazist-ideologien og deres rasesyn. The reason for this was the Nazi ideology and their racial views. Nazistene så på nordmenn som en del av germanerne, altså den høyeste rasen ifølge dem selv. The Nazis saw Norwegians as part of the Germans, ie the highest race according to themselves. Østeuropeere lå lenger nede i den rasistiske ideologien til nazistene; nazistene mente de var mindre verdt enn tyskere og nordmenn. Eastern Europeans were further down in the racist ideology of the Nazis; the Nazis thought they were less valuable than Germans and Norwegians. Likevel var det et viktig unntak i Norge: norske jøder blei kraftig forfulgt. Nevertheless, there was an important exception in Norway: Norwegian Jews were severely persecuted. I 1942 blei 773 norske jøder arrestert og sendt til Tyskland. In 1942, 773 Norwegian Jews were arrested and sent to Germany. 35% av de 2100 jødene som bodde i Norge blei drept under andre verdenskrig. 35% of the 2100 Jews living in Norway were killed during World War II.

Norge var det eneste tysk-okkuperte landet under andre verdenskrig som fikk tilsendt mer ressurser fra Tyskland enn det blei tatt ut. Norway was the only German-occupied country during World War II that received more resources from Germany than was taken out. Altså, tyskerne sendte mer penger og ressurser til Norge enn de sendte fra Norge til Tyskland. In other words, the Germans sent more money and resources to Norway than they sent from Norway to Germany. I Frankrike sendte tyskerne mye mer penger og ressurser fra Frankrike til Tyskland enn andre veien. In France, the Germans sent much more money and resources from France to Germany than the other way around. Hvorfor sendte tyskerne ressurser til Norge? Why did the Germans send resources to Norway? Vel, tyskerne bygde forsvarsverk som festinger og kanoner langs kysten slik at de skulle klare å forsvare landet. Well, the Germans built fortifications like fortresses and cannons along the coast so that they would be able to defend the country. I tillegg bygde tyskerne veier, jernbaner og flyplasser som fortsatt finnes i Norge i dag. In addition, the Germans built roads, railways and airports that still exist in Norway today. De bygde også industrianlegg i Norge. They also built industrial plants in Norway. Likevel bygde tyskerne ikke boliger i Norge, noe som gjorde at det var stor mangel på hus og boliger etter krigen i Norge. Nevertheless, the Germans did not build homes in Norway, which meant that there was a great shortage of houses and homes after the war in Norway.

Tyskerne prøvde å overtale det norske folket til å samarbeide, men de aller fleste i Norge var ikke interessert i det. The Germans tried to persuade the Norwegian people to cooperate, but the vast majority in Norway were not interested in it. Dette gjorde at de flytta strategien sin til å satse på norske ungdommer. This led them to move their strategy to focus on Norwegian young people. For eksempel blei det kalt inn til tvungen tjeneste i ungdomsfylking, ungdomsavdelingen i NS. For example, it was called in to compulsory service in the youth county, the youth department in NS. Lærere måtte også melde seg inn i Norges lærersamband som var basert på nazist-ideologi. Teachers also had to join the Norwegian Teachers' Union, which was based on Nazi ideology. Mange lærere nekta å være med i dette og enda flere nekta å undervise nazistisk-ideologi til norske barn og unge. Many teachers refused to take part in this and even more refused to teach Nazi ideology to Norwegian children and young people.

Vi kan snakke mye om norsk motstand mot okkupasjonen, så det tror jeg heller at jeg kommer til å lage en egen episode om i framtida. We can talk a lot about Norwegian opposition to the occupation, so I think I will make a separate episode about it in the future. Det jeg nå vil gjøre er å dele den norske befolkningen i en grovinndeling, altså en generalisering. What I now want to do is divide the Norwegian population into a rough division, ie a generalization. Nordmenn hadde i hovedtrekk fire posisjoner til nazist-regimet. Norwegians mainly had four positions in the Nazi regime.

Aktiv motstand mot regimet. Active opposition to the regime. Dette var en minoritet av nordmenn, men det er ofte disse som blir trukket fram i etterkant. This was a minority of Norwegians, but it is often these who are highlighted afterwards. Max Manus er et eksempel på en av disse som blir trukket fram. Max Manus is an example of one of these that is highlighted. De blir ofte fortalt som heltene i fortellingen om andre verdenskrig i Norge. They are often told as the heroes in the story of World War II in Norway. Passiv motstand mot regimet. Passive resistance to the regime. Det finnes mange eksempler på passiv motstand mot de tyske okkupasjonsmaktene. There are many examples of passive resistance to the German occupation forces. Dette kunne for eksempel være å høre på radiosendinger fra London eller nekte ungene sine å delta på nazistarrangementer. This could, for example, be listening to radio broadcasts from London or refusing their children to attend Nazi events. Passiv motstand var mye større enn den aktive motstanden. Passive resistance was much greater than the active resistance. Stille aksept. Silent acceptance. Stille aksept vil ikke si samarbeid, men heller et fokus på å overleve. Silent acceptance does not mean cooperation, but rather a focus on survival. De aller fleste var nok mer innstilte på å tilpasse seg den nye situasjonen under okkupasjonen, enn å gjøre aktiv motstand mot nazist-regimet. The vast majority were probably more inclined to adapt to the new situation during the occupation than to actively resist the Nazi regime. Likevel kunne stille aksept fort kombineres med passiv motstand. Nevertheless, quiet acceptance could quickly be combined with passive resistance. Tilsynelatende stille aksept sammen med passiv motstand representerer de fleste nordmenn under okkupasjonen. Apparently quiet acceptance together with passive resistance represents most Norwegians during the occupation. Aktiv deltagelse og samarbeid med okkupasjonen og naziregimet. Active participation and collaboration with the occupation and the Nazi regime. Dette gjelder en liten minoritet, men fremdeles en ikke-ubetydelig minoritet. This applies to a small minority, but still a non-negligible minority. Det fantes en del nordmenn som var medlemmer av NS eller som til og med meldte seg frivillig til å kjempe for Tyskland mot Sovjetunionen. There were a number of Norwegians who were members of NS or who even volunteered to fight for Germany against the Soviet Union. Frigjøringen av Norge starta oktober 1944 da sovjetiske styrker rykka inn i Finnmark, helt nord i Norge. The liberation of Norway began in October 1944 when Soviet forces moved into Finnmark, in the far north of Norway. Tyskerne bestemte seg da for å brenne og ødelegge alt i Finnmark og i Nord-Troms, helt nord i Norge. The Germans then decided to burn and destroy everything in Finnmark and in Nord-Troms, in the very north of Norway. De som bodde i disse områdene blei tvangsflytta sørover. Those who lived in these areas were forcibly moved south. Disse områdene helt nord i Norge var derfor de mest ødelagte etter krigen i Norge. These areas in the very north of Norway were therefore the most destroyed after the war in Norway. Lenge visste man ikke hva tyskerne planla å gjøre med resten av Norge. For a long time it was not known what the Germans planned to do with the rest of Norway. Mange var redde for at de skulle gjøre det samme som de gjorde med Finnmark og Troms. Many were afraid that they would do the same as they did with Finnmark and Troms. Dette skjedde heldigvis ikke. Fortunately, this did not happen. Resten av Norge unngikk mye av den verste ødeleggelsen som resten av Europa gikk igjennom. The rest of Norway avoided much of the worst destruction that the rest of Europe went through.

Tyskerne overga seg 8. mai 1945. The Germans surrendered on 8 May 1945. 8\. mai er en dato som er veldig kjent i Norge i dag. 8\. May is a date that is very well known in Norway today. Det er kalt for frigjøringsdagen. It is called Liberation Day. Kong Haakon kom tilbake 7. juni og det blei feira stort i Norge. King Haakon returned on 7 June and there was a big celebration in Norway. Folk i Norge var veldig glade for å være kvitt okkupasjonen. People in Norway were very happy to be rid of the occupation. Endelig var Norge et fritt land igjen. Finally, Norway was a free country again. Høsten 1945 blei det holdt valg i Norge og Arbeiderpartiet fikk flertall. In the autumn of 1945, elections were held in Norway and the Labor Party won a majority. Norge var igjen et demokrati og den politiske situasjonen blei normalisert etter dette. Norway was once again a democracy and the political situation was normalized after this.

Likevel fantes det mange sår fra krigen. Nevertheless, there were many wounds from the war. Norge starta et stort rettsoppgjør etter krigen. Norway started a large court settlement after the war. Altså, det blei satt i gang en stor prosess med å finne og dømme de som samarbeida med tyskerne under andre verdenskrig. So, a large process was set in motion to find and judge those who collaborated with the Germans during the Second World War. Særlig viktig var landssvikoppgjøret som prøvde å finne og dømme alle som hadde forrådt landet og hjulpet fienden under krigen. Particularly important was the treason settlement, which tried to find and judge everyone who had betrayed the country and helped the enemy during the war. Over 90,000 saker blei etterforska. Over 90,000 cases were investigated. 80 av disse blei dømt til døden. 80 of these were sentenced to death. Egentlig hadde ikke Norge dødsstraff, men dødsstraffen blei midlertidig gjeninnført for disse oppgjørene. Actually, Norway did not have the death penalty, but the death penalty was temporarily reintroduced for these settlements. Norge tok altså midlertidig tilbake dødsstraffen i akkurat disse oppgjørene. Norway thus temporarily withdrew the death penalty in precisely these settlements. I tillegg til de som blei dømt til døden, blei 17,000 dømt til frihetsstraff, altså fengsel. In addition to those who were sentenced to death, 17,000 were sentenced to custodial sentences, i.e. prison. 3500 fikk en annen straff. 3,500 received another penalty. 25,000, altså de aller fleste, fikk en bot, altså at de måtte betale penger. 25,000, i.e. the vast majority, received a fine, meaning that they had to pay money. Mange av disse var de som hadde vært NS-medlemmer under krigen. Many of these were those who had been NS members during the war.

Det er mye av krigshistorien i Norge som er kontroversiell, selv i dag, 76år etter krigen. Much of the war history in Norway is controversial, even today, 76 years after the war. For eksempel er landssvikoppgjøret svært kontroversielt. For example, the settlement fraud is very controversial. Det har vært diskutert helt siden det skjedde til i dag. It has been discussed ever since it happened until today. For eksempel, det at et demokratisk og fritt land innfører dødsstraff for en midlertidig periode bare i disse tilfellene. For example, the fact that a democratic and free country introduces the death penalty for a temporary period only in these cases.

Fortellingene som en nasjon forteller om seg selv er ikke det samme som historie. The narratives that a nation tells about itself are not the same as history. Historien om Norge under andre verdenskrig er interessert i alle sidene, også de kontroversielle. The history of Norway during the Second World War is of interest from all sides, including the controversial ones. Nasjonalfortellingen om Norge under andre verdenskrig er den historien som man i Norge har valgt å fokusere på. The national narrative about Norway during the Second World War is the story that Norway has chosen to focus on. Rett etter andre verdenskrig begynte man i Norge å lage en nasjonalfortelling om at de fleste nordmenn var på den rette sida, den allierte og motstandssida, og at de deltok i kampen mot okkupasjonen. Right after the Second World War, Norway began to create a national narrative that most Norwegians were on the right side, the allied and resistance side, and that they took part in the fight against the occupation.

Denne fortellingen står fremdeles sterkt i Norge, for eksempel er det bare å se på de filmene og seriene vi har laga om krigen i Norge. This narrative is still strong in Norway, for example, just look at the films and series we have made about the war in Norway. Max Manus fra 2008 handler om en motstandsmann, det samme gjør Ni liv fra 1957 og Den 12. mann fra 2017. Max Manus from 2008 is about a resistance man, as are Nine Lives from 1957 and The 12th Man from 2017. Kongens nei fra 2016 handler om kong Haakons motstand mot okkupasjonen av Norge. The King's No from 2016 is about King Haakon's opposition to the occupation of Norway. Serien Kampen om tungtvannet handler om en norsk sabotasjeoperasjon av viktig tysk industri i Norge. The series Kampen om tungvannet is about a Norwegian sabotage operation of important German industry in Norway. I filmer og serier er det altså heltene som blir tatt fram. In films and series, it is the heroes who are brought forward. Det er de som gjorde motstand som får oppmerksomheten. It is those who resisted who get the attention. Det er de vi har valgt å fokusere på. These are the ones we have chosen to focus on. Rettsoppgjøret etter krigen eller utsendelsen av norske jøder til Tyskland har fått mye mindre oppmerksomhet, selv om dette er noe som ser ut til å få større oppmerksomhet nå. The court settlement after the war or the deportation of Norwegian Jews to Germany has received much less attention, although this is something that seems to be getting more attention now.

Jeg håper at vi i framtida kan ta et oppgjør med denne nasjonalfortellinga i Norge. I hope that in the future we can settle with this national narrative in Norway. Det er også mange mørke sider ved Norge under andre verdenskrig, og disse er også viktige å trekke fram. There are also many dark sides to Norway during the Second World War, and these are also important to highlight. De er også en del av historien om Norge under andre verdenskrig. They are also part of the history of Norway during the Second World War. Det er viktig at vi som et samfunn husker på alle sidene ved okkupasjonen, også de mer ubehagelige og kontroversielle. It is important that we as a society remember all sides of the occupation, including the more unpleasant and controversial ones.

Vi avslutter episoden der. We end the episode there. Dette er bare en kjapp gjennomgang av Norge under andre verdenskrig, og det er mye mer jeg kunne ha sagt. This is just a quick overview of Norway during the Second World War, and there is much more I could have said. Dersom du er interessert i å finne ut mer så vil jeg gjerne oppfordre deg til å lese noen bøker om det. If you are interested in finding out more, I would like to encourage you to read some books about it. Det finnes svært mange bøker om Norge under andre verdenskrig. There are many books about Norway during the Second World War. Det blir fremdeles publisert mye spennende forskning om Norge under andre verdenskrig. Much exciting research is still being published about Norway during the Second World War.

Ellers vil jeg bare si at dere gjerne kan sende meg en epost dersom dere har noen spørsmål eller tilbakemeldinger. Otherwise, I just want to say that you are welcome to send me an email if you have any questions or feedback. Epostadressen finner dere i deskripsjonen. Ha det bra!