56 – Radioaktivitet 56 – Radioaktivität 56 – Radioactivity 56 – Radioactivité 56 – Radioaktywność 56 – Radioatividade 56 – Радиоактивность 56 – Радіоактивність

Heihei! Hey Hey! En ny mandag betyr en ny episode. A new Monday means a new episode. I denne episoden skal vi snakke om radioaktivitet. In this episode we are going to talk about radioactivity. Før vi begynner vil jeg bare kjapt si at om dere likere podkasten, så gjerne vurder å støtte meg på Patreon. Before we begin, I just want to say that if you like the podcast, feel free to consider supporting me on Patreon. 1 Det er et nettsted som muliggjør månedlige donasjoner, men dere bestemmer selv hvor mye og hvor lenge dere ønsker å gjøre det. 1 It is a website that enables monthly donations, but you decide for yourself how much and for how long you want to do it. Jeg setter veldig pris på de som allerede har valgt å støtte meg på Patreon. I really appreciate those who have already chosen to support me on Patreon. Tusen takk! Nå til episoden! Now to the episode!

Radioaktivitet – hva er det? Radioactivity - what is it? Radioaktivitet er stråling som sendes ut når en ustabil atomkjerne splittes i nye atomkjerner. Radioaktivität ist Strahlung, die entsteht, wenn ein instabiler Atomkern in neue Atomkerne zerfällt. Radioactivity is radiation that is emitted when an unstable atomic nucleus splits into new atomic nuclei. Dette er kanskje litt vanskelig å forstå på norsk om man ikke har kjennskap til det fra før, så la meg forklare litt dypere. Dies ist auf Norwegisch vielleicht etwas schwer zu verstehen, wenn Sie damit noch nicht vertraut sind. Lassen Sie mich es also etwas ausführlicher erklären. This is perhaps a little difficult to understand in Norwegian if you do not have knowledge of it before, so let me explain a little deeper. Et atom består av en atomkjerne med protoner og nøytroner i tillegg til elektronene som går i baner rundt atomkjernen. An atom consists of an atomic nucleus with protons and neutrons in addition to the electrons that orbit the atomic nucleus. Atomer er de minste enhetene et stoff kan deles inn i. Det er tallet på protoner i kjernen som avgjør hvilket grunnstoff det er. Atoms are the smallest units a substance can be divided into. It is the number of protons in the nucleus that determines which element it is. Hydrogen har et proton i atomkjernen sin. Hydrogen has a proton in its atomic nucleus. Helium har to. Helium has two. Litium har tre, og så videre. Lithium has three, and so on. Lette atomkjerner som helium har ofte like mange nøytroner som protoner. Light atomic nuclei such as helium often have as many neutrons as protons. Nøytroner er elektrisk nøytrale partikler. Neutrons are electrically neutral particles. Innenfor et grunnstoff, for eksempel hydrogen, kan det finnes ulike varianter, noe som kalles for isotoper. Within an element, such as hydrogen, there can be different variants, which are called isotopes. Isotopene av hydrogen har like mange protoner, men de har et ulikt antall nøytroner i atomkjernen. The isotopes of hydrogen have the same number of protons, but they have a different number of neutrons in the atomic nucleus.

Nå har vi litt grunnleggende informasjon om atomet: Det består av en atomkjerne med protoner og nøytroner, og rundt denne kjernen går det elektroner i baner. Now we have some basic information about the atom: It consists of an atomic nucleus with protons and neutrons, and around this nucleus electrons orbit. Dette er en liten forenkling, men det er godt nok for det vi skal se på. This is a small simplification, but it is good enough for what we are going to look at.

Det som er viktig å vite er at grunnstoff med flere protoner og dermed større atomkjerner, også pleier å ha langt flere nøytroner enn lettere stoffer. What is important to know is that elements with more protons and thus larger atomic nuclei, also tend to have far more neutrons than lighter substances. Helium pleier for eksempel å ha like mange nøytroner som protoner: to nøytroner og to protoner. Helium, for example, tends to have as many neutrons as protons: two neutrons and two protons. Uran, som har atomnummer 92, det vil si 92 protoner i kjernen, har ofte 146 nøytroner i kjernen. Uranium, which has atomic number 92, that is, 92 protons in the nucleus, often has 146 neutrons in the nucleus. Mens det er like mange nøytroner og protoner i helium, er det langt flere nøytroner enn protoner i uran. While there are just as many neutrons and protons in helium, there are far more neutrons than protons in uranium. Uran er et radioaktivt stoff med en ustabil kjerne. Uranium is a radioactive substance with an unstable core. En grunn til at kjernen er ustabil er at det har en så stor atomkjerne og at den har flere nøytroner enn protoner. One reason why the nucleus is unstable is that it has such a large atomic nucleus and that it has more neutrons than protons. De tyngre grunnstoffene har ofte mer ustabile kjerner siden de er så store. The heavier elements often have more unstable nuclei since they are so large. Dette gjør at mange av de radioaktive stoffene er blant de tyngre grunnstoffene. This means that many of the radioactive substances are among the heavier elements. Atomkjerner kan også bli ustabile dersom de har flere protoner enn nøytroner. Atomic nuclei can also become unstable if they have more protons than neutrons. Atomene ønsker stabilitet, og kan derfor gi fra seg noen nøytroner eller protoner for å oppnå dette. The atoms want stability, and can therefore emit some neutrons or protons to achieve this.

Så, la oss gå tilbake til radioaktivitet. Det skjer når en slik ustabil kjerne splittes, altså deler seg. It happens when such an unstable core splits, that is, divides. Antall protoner og nøytroner splitter seg i nye kjerner. The number of protons and neutrons splits into new nuclei. I tillegg til å splitte seg, blir det sendt ut energi, altså stråling. In addition to splitting, energy, ie radiation, is emitted. Når jeg her sier «splitter seg», mener jeg ikke at de splitter seg i to like store kjerner. When I say "split", I do not mean that they split into two equal nuclei. Ofte er det en langt mer uryddig prosess enn det. It is often a far more messy process than that. I tillegg er det ikke slik at alle radioaktive stoffer deles like kjapt, eller som også kan kalles for at atomkjernen henfaller like kjapt. In addition, not all radioactive substances divide equally quickly, or it can also be called that the atomic nucleus decays equally quickly. Vi sier ofte at de har ulike halveringstider. We often say that they have different half-lives. Halveringstid er tida det tar før nok av en atomkjerne har henfalt slik at vi har redusert mengden av stoffet til halvparten. Half-life is the time it takes before enough of an atomic nucleus has decayed so that we have reduced the amount of matter to half. Halveringstida kan variere fra noen brøkdeler av et millisekund, altså nesten med en gang, slik som polonium-kjernen med atomnummer 84, til uran som har en halveringstid på 4.5 milliarder år. The half-life can vary from a few fractions of a millisecond, ie almost immediately, such as the polonium nucleus with atomic number 84, to uranium which has a half-life of 4.5 billion years.

Ustabile atomkjerner har ofte mer energi enn de stabile formene av atomkjernen. Unstable atomic nuclei often have more energy than the stable forms of the atomic nucleus. Denne forskjellen i energi blir sluppet ut som radioaktiv stråling. This difference in energy is released as radioactive radiation. Uran er sannsynligvis det mest kjente radioaktive stoffet i verden. Uranium is probably the best known radioactive substance in the world. Det aller meste av den naturlige uranen er av isotopet uran-238. Most of the natural uranium is from the isotope uranium-238. Uran-238 utgjør over 99% av all uranen. Uranium-238 makes up over 99% of all uranium. Uran-238 henfaller, altså deler seg, plutselig til thorium-234. Uranium-238 decays, ie divides, suddenly into thorium-234. Uran har atomnummer 92, mens thorium har atomnummer 90. Uranium has atomic number 92, while thorium has atomic number 90. Når en atomkjerne mister protoner vil det altså bli et nytt stoff. When an atomic nucleus loses protons, it will become a new substance. Når uran-238 blir til thorium-234 blir det sluppet ut alfastråling. Alfastråling består av 2 protoner og 2 nøytroner, altså en heliumkjerne. Alpha radiation consists of 2 protons and 2 neutrons, ie a helium nucleus. Dette er like mange protoner og nøytroner som uran-238 mista når den blei til thorium-234. This is as many protons and neutrons as uranium-238 lost when it turned into thorium-234. Det er denne nye heliumskjernen som blir sluppet ut som alfastråling.

Alfapartikler, eller alfastråling, er ikke veldig farlig. Alpha particles, or alpha radiation, are not very dangerous. Vi vet jo at radioaktivitet kan være farlig for oss, men all radioaktiv stråling er ikke lik. We know that radioactivity can be dangerous for us, but not all radioactive radiation is the same. Noe er mye farligere enn andre, og det vil avhenge av hva slags partikler eller stråling som kommer ut når kjernen splittes, altså henfaller. Alfastråling er svak stråling som kan stoppes med et papir. Alpha radiation is weak radiation that can be stopped with a piece of paper. Den klarer altså ikke å komme seg forbi huden og er dermed vanligvis ikke farlig for mennesker. It is thus unable to get past the skin and is thus usually not dangerous to humans. En annen form for stråling er betastråling. Betastråling er utsendelsen av elektroner og ikke en atomkjerne som alfastråling. Beta radiation is the emission of electrons and not an atomic nucleus like alpha radiation. Betastråling har høyere energi enn alfastråling, men den kan stoppes av litt aluminiumsfolie eller toppen av huden din. Beta radiation has higher energy than alpha radiation, but it can be stopped by a little aluminum foil or the top of your skin. Thorium kan henfalle til Xenon, og da blir det sendt ut betastråling. Thorium can decay to Xenon, and then beta radiation is emitted.

Den siste formen for stråling er gammastråling. Det som er spesielt med gammastråling er at den ikke sender ut en partikkel, slik som alfa- og betastråling, men bare energi. What is special about gamma radiation is that it does not emit a particle, such as alpha and beta radiation, but only energy. Dette skjer når et elektron kommer i en høyere energibane enn utgangspunktet sitt. This happens when an electron enters a higher energy path than its starting point. Da vil det gå tilbake til sitt utgangspunkt, men dette vil frigjøre energi. It will then return to its starting point, but this will release energy. Energien blir sluppet ut som gammastråling. The energy is released as gamma radiation. Gammastråling kan være farlig, veldig farlig. Gamma radiation can be dangerous, very dangerous. Til forskjell fra alfastråling og betastråling, kan gammastråling penetrere huden vår. Gammastrålingen kan altså komme forbi huden. The gamma radiation can thus get past the skin. Den kan også penetrere cellemembranen, altså det som skal beskytte det som er inni cella. It can also penetrate the cell membrane, ie what is supposed to protect what is inside the cell. Vi kan kalle det cellas mur. We can call it the cell wall. Gammastråling kan derfor skade det som er inni cella. Gamma radiation can therefore damage what is inside the cell. Gammastråling kan ødelegge celler og endre DNA, noe som kan føre til mutasjoner og kreft. Gamma radiation can destroy cells and alter DNA, which can lead to mutations and cancer.

Litt historie og konsekvenser av radioaktivitet Nå har vi snakka litt om radioaktivitet og hva det er. A little history and consequences of radioactivity Now we have talked a little about radioactivity and what it is. La oss nå gå over til litt historie og hva det kan brukes til. Let's now move on to some history and what it can be used for. Radioaktivitet blei oppdaga av den franske vitenskapsmannen Henri Becquerel. I dag måler vi derfor radioaktivitet i becquerel. Today we therefore measure radioactivity in becquerel. Han fant radioaktivitet i 1897. He found radioactivity in 1897. I løpet av 1900-tallet var det mange vitenskapspersoner som jobba med radioaktivitet. Noen av de viktigste var Rutherford, Villard og kanskje de mest kjente: Marie og Pierre Curie. Det var Marie og Pierre som fant opp ordet «radioaktivitet» på tidlig 1900-tallet. It was Marie and Pierre who invented the word "radioactivity" in the early 20th century.

Det var tydelig at radioaktivitet hadde et stort energipotensiale. Radioaktivenergi kunne brukes til å produsere enorme mengder med energi, men også til svært destruktive formål, som atombomba. Radioactive energy could be used to produce enormous amounts of energy, but also for very destructive purposes, such as atomic bombs. På 1940-tallet og 1950-tallet var alle svært optimistiske til hva man kunne bruke kjernekraft til. In the 1940s and 1950s, everyone was very optimistic about what nuclear power could be used for. Kanskje energi ville være gratis i framtida siden det ville være så billig å produsere? Maybe energy would be free in the future since it would be so cheap to produce? Mange følte at man ikke var langt ifra nesten evig med energi. Many felt that one was not far from almost forever with energy. Dette viste seg å ikke være rett. This turned out not to be right. Det stemte ikke. That was not true. Kjernekraft var langt vanskeligere enn man hadde trodd. Nuclear power was far more difficult than one had thought. Oljekrisa på 1970-tallet gjorde at mange atomkraftverk blei bygd og mange investerte i kjernekraft. The oil crisis in the 1970s meant that many nuclear power plants were built and many invested in nuclear power. De fleste atomkraftverkene i verden er bygd i denne perioden. Most nuclear power plants in the world were built during this period. I dag begynner vi å gå bort ifra atomkraftverk. Today we are starting to move away from nuclear power plants. De er dyre og ulykker som Fukushima i Japan i 2011 og særlig Tsjernobyl i 1986 gjorde at mange blei skeptiske til atomkraftverk. They are expensive and accidents like Fukushima in Japan in 2011 and especially Chernobyl in 1986 made many people skeptical of nuclear power plants.

Ulykka i Tsjernobyl er mest kjent. The Chernobyl accident is best known. Det skjedde i Ukrainia i 1986 da landet var en del av Sovjetunionen. Denne ulykka skjedde på grunn av dårlige rutiner, inkompetente arbeidere og særlig ledere, et udatert og ineffektivt politisk system og mangel på vedlikehold. This accident occurred due to poor routines, incompetent workers and especially managers, an outdated and ineffective political system and lack of maintenance. I 1986 sprengte atomkraftverkets kjerne slik at radioaktivitet blei spredd utover i naturen rundt. In 1986, the core of the nuclear power plant exploded so that radioactivity was spread throughout the surrounding nature. Dette har gjort at store deler av områdene rundt Tsjernobyl nå er ubeboelige for mennesker. Mennesker kan ikke bo der siden det er farlig for dem. People can not live there since it is dangerous for them. Og radioaktiviteten kommer til å vare i mange tiår, om ikke lenger. And radioactivity will last for decades, if not longer. Radioaktiviteten vil ikke forsvinne før mange hundretusen år. The radioactivity will not disappear until many hundreds of thousands of years. Det er gammastrålene fra radioaktiviteten som er farlig.

Til slutt, la oss se på hva som kan skje med kroppen når den blir utsatt for sterk radioaktivitet. Finally, let's look at what can happen to the body when it is exposed to strong radioactivity. Hvor alvorlige symptomer man får vil avhenge av hvor mye radioaktivitet man blir utsatt for. How severe the symptoms you get will depend on how much radioactivity you are exposed to. Jo mer radioaktivitet, jo verre. The more radioactivity, the worse. Man må utsettes for ganske mye for at det skal være dødelig. One has to be exposed to quite a lot for it to be deadly. Gray er en måleenhet for hvor mye kroppen tar til seg av den radioaktive strålingen. Gray is a unit of measurement for how much the body absorbs the radioactive radiation. Jo mer Gray, jo dødeligere. The more Gray, the more deadly. Ved 6-8 Gray vil 75-100% oppleve kvalme og spy. At 6-8 Gray, 75-100% will experience nausea and vomiting. Dette skjer ti til seksti minutter etter at man er utsatt for strålingen, og vil vare lenger enn 48 timer. This happens ten to sixty minutes after being exposed to the radiation, and will last longer than 48 hours. Mange får også diare, hodepine og feber. Many also get diarrhoea, headache and fever. Uten medisinsk pleie dør 95-100%. Without medical care, 95-100% die. Med pleie dør 50-100%, alt etter om det er 6 eller 8 Gray. With care, 50-100% die, depending on whether it is 6 or 8 Gray. Alt over 8 Gray er dødelig så å si 100% av tilfellene. Anything over 8 Gray is fatal in almost 100% of cases. Dersom man blir utsatt for over 8 Gray er det nesten ikke mulig å overleve. If you are exposed to more than 8 Gray, it is almost impossible to survive. Ved over 30 Gray vil man dø i løpet av 1 til 2 dager. At over 30 Gray you will die within 1 to 2 days.

Dersom du har sett serien Chernobyl fra 2019 på HBO, så har du sett hvordan sykdom fra radioaktivstråling kan se ut. If you have seen the Chernobyl series from 2019 on HBO, then you have seen what disease from radioactive radiation can look like. Brannmennene som blei tilkalt for å slukke brannen ved Tsjernobyl i 1986 jobba helt ved kjernen av atomkraftverket. The firefighters who were called in to put out the fire at Chernobyl in 1986 worked at the very core of the nuclear power plant. De pusta inn mye radioaktivitet og jobba blant svært radioaktivt materiale. They breathed in a lot of radioactivity and worked among highly radioactive material. Imens de jobba begynte de kjapt å merke symptomer på radioaktiv stråling. While working, they immediately began to notice symptoms of radioactive radiation. De fikk sår rundt omkring på huden og huden blei mer rødlig og glinsende. They got sores all around the skin and the skin became more reddish and shiny. De fikk hodepine og var kvalme, og blei slitne og desorienterte. Dette var følgene av sterk radioaktiv stråling som ødela cellene. These were the effects of strong radioactive radiation that destroyed the cells. Gammastråling ødela cellene og DNAet. Gamma radiation destroyed the cells and the DNA.

Vasily Ignatenko var en av brannmennene som blei sendt til atomkraftverket i Tsjernobyl etter ulykka i 1986. Han blei utsatt for helt enorme mengder med stråling sammen med de andre brannmennene. He was exposed to enormous amounts of radiation along with the other firefighters. Rundt seg så han brannmenn som sleit med å holde seg oppreist og som spydde ukontrollerbart. Around him he saw firefighters struggling to stay upright and spitting uncontrollably. Vasily var selv en av disse brannmennene. Vasily himself was one of those firefighters. Han følte selv hva strålingen gjorde med ham. He himself felt what the radiation did to him. Han opplevde konsekvensene av stråling. He experienced the consequences of radiation. Vasily døde 13. mai 1986, ca. Vasily died May 13, 1986, ca. 2 uker etter Tsjernobylulykka.

Avslutning Radioaktivitet er et fascinerende fenomen som først blei oppdaga på slutten av 1800-tallet. Det er altså ikke lenge vi har visst hva det er. So it hasn't been long since we knew what it was. Selv om radioaktivstråling kan være farlig, finnes det ulike former for stråling. Although radioactive radiation can be dangerous, there are various forms of radiation. Ikke alle former for stråling er farlige. Det er først og fremst gammastråling som er farlig. It is first and foremost gamma radiation that is dangerous.

Dersom du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger til meg, må du gjerne sende meg en epost. If you have any questions or feedback to me, feel free to send me an email. Epostadressen kan du finne i deskripsjonen under. Ellers må du ha en strålende dag videre. Otherwise, you must have a glorious day ahead. Ha det bra!