×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.

Start learning this lesson now
image

Lær Norsk Nå Podcast, 53 – Norsk historie: Et overblikk

53 – Norsk historie: Et overblikk

Heihei! I denne episoden av Lær norsk nå! skal vi se på noen av de viktigste årstallene og hendelsene i norsk historie. Vi skal se på de hendelsene som har forma Norge, eller idéen om hva Norge er. Før vi begynner vil jeg bare si at det nå er lagt ut lister med ord i episode 1, 2, 5, 6 og 36. Dere finner ordene etter teksten i disse episodene. Altså i transkripsjonen helt nederst. Jeg vil takke Dianne for ordene. Hun har sendt meg noen lister med ord hun har understreket, og jeg tror dette kan være veldig nyttig for mange. Ellers vil jeg bare si at det er mulig å støtte podkasten på Patreon. Jeg har nå lagt til flere ulike kategorier der dere kan velge den modellen som passer dere best. Tusen takk til alle dere som allerede har valgt å støtte meg. La oss begynne med episoden.

Når begynner Norge? Når starter Norges historie? Er det mulig å si at i det årstallet starter Norges historie? Vel, la oss starte i begynnelsen. Nordgermanske stammer reiser til Skandinavia rundt 200-tallet. Disse stammene slår seg ned i Norge, Sverige og Danmark. Dette er opphavet til norrønt, som blir til norsk, og vikingene. De er opphavet til den dominerende kulturen i Norge. Men det bodde folk i Skandinavia før de nordgermanske stammene. Disse er derimot ikke en del av historien til Norge, ikke den historien som har vært med å forme nasjonalstaten Norge i hvert fall. Samene har også bodd veldig lenge i Skandinavia, men de har heller ikke tradisjonelt vært en del av nasjonalhistoriene til Sverige og Norge. Dette holder på å endre seg i dag.

Det første årstallet vi skal se på er 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. Plyndre betyr å ta noe med makt. Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming.

Men fantes det et Norge i 793? Sannsynligvis ikke. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. Likevel mangla det noe helt sentralt. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen.

Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. Hva skjedde i 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. Kan vi stole på disse kildene? Sannsynligvis ikke helt. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang.

Uansett var det nok ikke i 872 at Norge blei samla til et rike. Sannsynligvis var det i denne tidsperioden en storhøvding, Harald Hårfagre, som klarte å samle en større del av Norge, kanskje spesielt Vest-Norge. En av de viktigste hendelsene i Norges historie var kanskje ikke viktig og har nesten helt sannsynlig ikke skjedd slik som den beskrives på 1100- og 1200-tallet. Likevel er den viktig som en del av nasjonalfortellinga om Norge. Det er kult å se hvordan slike mytiske hendelser kan få en så viktig symbolsk verdi i etterkant, selv om den sikkert ikke var så viktig da den skjedde.

1030. Et legendarisk årstall i norsk historie. 1030 var da Olav Haraldsson blei drept i slaget ved Stiklestad, et sted i nærheten av Trondheim. Olav Haraldsson var en svært viktig konge. Han kjempa for å kristne Norge, og han var en viktig figur i den faktiske samlinga av Norge. Det var i denne perioden at Norge begynte å bli samla til et kongedømme med en felles konge. Olav blei drept i 1030 og blei kjapt utropt til helgen: Olav den Hellige, Norges nasjonalhelgen. Selv om Olav var en viktig person da han levde, blei han enda viktigere etter sin død. Han var utgangspunktet for den norske kongeætta. Norske konger etter Olav legitimerte sin makt ved å vise at de slekta til Olav. Å slekte til betyr å være i slekt med. Den norske kongen Harald Hardråde var kanskje viktigere i den faktiske samlinga av Norge til et rike, men det var Olav den Hellige som fikk æren for det. Det var Olav som blei symbolet etterpå som vi fortsatt snakker om i Norge i dag. I Trondheim blei det bygget en katedral for Olav den Hellige, den eneste katedralen i Norge.

I 1066, slaget ved Stamford Bridge, tapte Harald Hardråde. William av Normandie klarte å erobre England. Dette var slutten på vikingtida. Norge, Sverige og Danmark hadde alle konvertert til kristendommen. Den norrøne vikingkulturen holdt på å dø ut og bli erstatta av en europeisk, katolsk kultur. Men 1066 er nok mye viktigere for engelsk historie og deres nasjonalfortelling, enn vår norske nasjonalfortelling.

Derfor skal vi gå videre til 1397, inngåelsen av Kalmarunionen. Norge, Danmark og Sverige blei samla under ei felles kongemakt. Unionen var derimot ikke leda av en konge, men ei dronning, nemlig Dronning Margrete. Hun leda unionen mens sønnen, Eirik, var for liten. Unionstida begynner egentlig før for Norge. I 1319 døde den norske kongeslekta ut og Norge og Sverige gikk inn i en personalunion. Personalunion vil si at to land har samme konge. Norge og Sverige fikk samme konge i 1319. I 1343 fikk Norge egen konge igjen, men i 1380 gikk Norge inn i en personalunion med Danmark.

I 1397 gikk også Sverige inn i union med Danmark. Danmark var det klart sterkeste landet i Skandinavia i denne perioden. Kanskje litt merkelig å tenke på nå. I dag er Sverige det klart største landet i Skandinavia med nesten 10 millioner innbyggere. Norge og Danmark har ca. 5 millioner hver. I 1397 var Danmark det klart sterkeste og største landet i Skandinavia. Danmark hadde nemlig den beste jordbruksjorda i hele Norden. I tillegg var dagens Sør-Sverige en del av Danmark på dette tidspunktet. Sør-Sverige er noe av den beste jordbruket i Sverige. Danmark dominerte Kalmarunionen. Sverige klarte å komme seg ut av Kalmarunionen i 1520. Det klarte ikke Norge. Norge skulle forbli i en union med Danmark helt fram til 1814.

Selv om Norge var i en personalunion med Danmark, hadde Norge fremdeles sin egen katolske nasjonalkirke med egen erkebiskop i Trondheim. Dette tok slutt i 1536. I 1536 blei Norge et protestantisk land. Var det fordi nordmenn plutselig hadde begynt å følge den protestantiske lære? Var det mange kritikere mot den katolske kirka i Norge? Nei. Den danske kongen bestemte at Norge skulle være protestantisk, og da blei det slik. Dermed mista Norge sin selvstendige kirke. Den danske kongen undertegna også en bestemmelse som sa at Norge skule opphøre å være et eget rike. Hva betyr dette? Den danske kongen sa i 1536 at fra nå av var ikke Norge et eget kongerike lenger. Norge var en region i Danmark, akkurat som Sjælland, Fyn og Jylland.

Men hvorfor er ikke Norge en del av Danmark i dag, når Fyn, Sjælland og Jylland er det? Vel, ganske enkelt: Norge var aldri «bare» en region i Danmark. Norge var fremdeles et eget kongerike og fortsatte også å være det etter 1536. Hvorfor sa danskekongen da at Norge ikke lenger var et eget rike i 1536? Sannsynligvis for å ta sterkere kontroll over Norge. MEN, jeg gjentar, Norge var aldri en region under Danmark. Dette var også grunnen til at vi i 1814 fikk vår egen grunnlov og blei et selvstendig land.

1814 er kanskje det viktigste årstallet i norsk historie. Ingen andre årstall har så sterk symbolsk verdi som 1814 i norsk historie. Alle i Norge har hørt om 1814; alle i Norge har en sterk følelse til 1814. Du må gjerne spørre en nordmann hva 1814 betyr for den personen. Du vil utvilsomt få et eller annet svar. Helt fra oppveksten av blir vi fortalt at 1814, det var viktig det. Hvorfor var det viktig? Det var da vi fikk en egen grunnlov, 17. mai 1814, den grunnloven vi fortsatt har i dag. Og en ting til. Vi blei endelig et eget selvstendig land igjen. Dette husker vi på hver eneste 17. mai som nå er Norges nasjonaldag. Hipp hurra for Norge.

Men hvorfor er 1814 så viktig? La oss se på hva som skjedde i 1814. Danmark-Norge taper Napoleonskrigen. Danmark-Norge var på den franske sida av Napoleonskrigen, mens Sverige var på den russiske og britiske sida. Som takk for hjelpen fikk Sverige lovet Norge, en belønning for strevet. Den danske prinsen, Christian-Fredrik, var på dette tidspunktet leder av Norge. Han nekta å gi Norge fra seg til svenskene, og det var han som satte i gang arbeidet med grunnloven. Jeg kunne snakka mye om 1814, men det får vi ta i en egen episode. Det dere må vite er at Norge var selvstendig i et par måneder i 1814 før vi gikk inn i en ny union, denne gangen under Sverige. Norge tapte i en kort krig mot Sverige sommeren 1814. I november 1814, 4. november for å være nøyaktig, skreiv vi under på en ny grunnlov, unionsgrunnloven. Denne var veldig lik den som blei skrevet under 17.mai 1814, men med noen justering for unionen. Likevel er det 17. mai vi feirer og ikke 4. november.

1814 representerer et skille i norsk historie. Det skiller Norge fra den 400år lange unionen med Danmark. På 1800-tallet begynte vi i Norge å forme vår nasjonalfortelling i motsetning til denne perioden. Unionen med Danmark blei kalt for 400års natta, da Norge hvilte under dansk styre. Ei mørk tid for Norge. Eller var det? Ikke egentlig. Men dette er en del av fortellingen om Norge. Som vi har sett tidligere trenger ikke nasjonalfortellingen å alltid være det samme som historie.

Norge begynte å få sine egne institusjoner i unionen med Sverige. Norge var mye mer autonome i unionen med Sverige enn vi hadde vært under Danmark. Det var i denne perioden at den moderne nasjonalstaten Norge blei skapt. I slutten av 1800-tallet var unionen så svak at det bare var to ting som var felles for Norge og Sverige: En felles konge og en felles utenrikspolitikk. Det var et tidsspørsmål før unionen ville kollapse. I 1905 skjedde dette. Nordmenn stemte på om de skulle forlate unionen med Sverige eller ikke, uten at Sverige hadde godkjent valget. 386 000 stemte «ja», vi vil bort fra Sverige. Bare 184 stemte «nei». Altså var det 99,9995% som stemte for et selvstendig Norge. Valget var ulovlig, men Sverige valgte å ikke gå til krig mot Norge. I 1905 var endelig Norge selvstendige, helt selvstendige!

Jeg kunne selvsagt snakka mye mer om norsk historie. Det er mange viktige hendelser jeg ikke har nevnt. I tillegg kunne hver og en av de hendelsene jeg har snakka om vært en egen episode. Likevel er dette et fint overblikk over norsk historie. Jeg vil gjerne nevne noen flere datoer:

1913, kvinner i Norge får stemmerett. 9. april 1940, 2. verdenskrig bryter ut i Norge. Tyskland okkuperer Norge fram til 8. mai 1945. 1949, Norge blir en del av NATO og dermed en del av den vestlige alliansen i den kalde krigen på USA sin side mot Sovjetunionen. 1969, olje blir funnet i Nordsjøen utenfor Norge. 1972 og 1994, Norge stemmer «nei» til å være med i EU, den europeiske union. 22. juli 2011, terrorangrepet i Oslo og på Utøya. Dette er for nytt til å egentlig være historie. Jeg tar det likevel med siden jeg tror at dette kommer til å være en svært viktig symbolsk hendelse for det som blir min generasjons historie. Vil dette være et viktig årstall i framtida? Det kan vi ikke vite. Vi vet ikke hvilke årstall og hendelser som kommer til å bli en del av den framtidige fortellingen om Norge. Kanskje det er hendelser og årstall vi ikke engang tenker noe særlig over? Avslutning Jeg har nevnt mange hendelser og årstall i denne episoden, så jeg håper ikke det var for vanskelig å følge med. Historie er et fag som jeg selv synes er veldig spennende og jeg prøvde å gi dere litt innsikt i den historiefaglige kritikken av det jeg har kalt Norges nasjonalfortelling eller fortellingen om Norge. Denne fortellinga er ikke det samme som historie, men de er viktige i rollen de spiller i å skape en egen norsk identitet. Disse hendelsene og årstallene knytter fremmede fra ulike regioner i konstruksjonen «Norge» sammen. De historiene vi forteller om oss selv er jo tross alt det som skaper nasjonen.

Har du noen spørsmål, tilbakemelding eller lyst til å komme med forsalg om framtidige episoder? Send meg gjerne en epost. Epostadressen finner dere i deskripsjonen. Jeg vil også invitere dere til å legge igjen en kommentar på nettstedet. Ha en fin dag videre!

53 – Norsk historie: Et overblikk 53 – Norwegische Geschichte: Ein Überblick 53 – Norwegian history: An overview 53 – Histoire norvégienne : Un aperçu 53 – Historia Norwegii: przegląd 53 – História norueguesa: Uma visão geral 53 – История Норвегии: обзор 53 – Норвезька історія: огляд

Heihei! Hey Hey! I denne episoden av Lær norsk nå! In this episode of Learn Norwegian Now! skal vi se på noen av de viktigste årstallene og hendelsene i norsk historie. we will look at some of the most important years and events in Norwegian history. Vi skal se på de hendelsene som har forma Norge, eller idéen om hva Norge er. We will look at the events that have shaped Norway, or the idea of what Norway is. Før vi begynner vil jeg bare si at det nå er lagt ut lister med ord i episode 1, 2, 5, 6 og 36. Before we begin, I just want to say that lists of words have now been posted in episodes 1, 2, 5, 6 and 36. Zanim zaczniemy, chcę tylko powiedzieć, że listy słów w odcinkach 1, 2, 5, 6 i 36 zostały już opublikowane. Dere finner ordene etter teksten i disse episodene. You will find the words after the text in these episodes. Altså i transkripsjonen helt nederst. That is, in the transcript at the very bottom. Więc w transkrypcji na samym dole. Jeg vil takke Dianne for ordene. I want to thank Dianne for the words. Hun har sendt meg noen lister med ord hun har understreket, og jeg tror dette kan være veldig nyttig for mange. She has sent me some lists of words she has underlined, and I think this can be very helpful for many. Ellers vil jeg bare si at det er mulig å støtte podkasten på Patreon. Otherwise, I just want to say that it is possible to support the podcast on Patreon. W przeciwnym razie chcę tylko powiedzieć, że możliwe jest wspieranie podcastu na Patreon. Jeg har nå lagt til flere ulike kategorier der dere kan velge den modellen som passer dere best. I have now added several different categories where you can choose the model that suits you best. Dodałem teraz kilka różnych kategorii, w których możesz wybrać model, który najbardziej Ci odpowiada. Tusen takk til alle dere som allerede har valgt å støtte meg. La oss begynne med episoden.

Når begynner Norge? Når starter Norges historie? Er det mulig å si at i det årstallet starter Norges historie? Is it possible to say that in that year Norway's history begins? Vel, la oss starte i begynnelsen. Well, let's start at the beginning. Cóż, zacznijmy od początku. Nordgermanske stammer reiser til Skandinavia rundt 200-tallet. North Germanic tribes travel to Scandinavia around the 200s. Disse stammene slår seg ned i Norge, Sverige og Danmark. These tribes settle in Norway, Sweden and Denmark. Dette er opphavet til norrønt, som blir til norsk, og vikingene. This is the origin of Norse, which becomes Norwegian, and the Vikings. De er opphavet til den dominerende kulturen i Norge. They are the origin of the dominant culture in Norway. Men det bodde folk i Skandinavia før de nordgermanske stammene. But people lived in Scandinavia before the North Germanic tribes. Disse er derimot ikke en del av historien til Norge, ikke den historien som har vært med å forme nasjonalstaten Norge i hvert fall. These, on the other hand, are not part of the history of Norway, not the history that has helped shape the nation state of Norway in any case. Samene har også bodd veldig lenge i Skandinavia, men de har heller ikke tradisjonelt vært en del av nasjonalhistoriene til Sverige og Norge. The Sami have also lived for a very long time in Scandinavia, but they have also not traditionally been part of the national histories of Sweden and Norway. Dette holder på å endre seg i dag. This is changing today.

Det første årstallet vi skal se på er 793. The first year we are going to look at is 793. Kanskje noen av dere kjenner det igjen? Maybe some of you recognize it? 793 markerer begynnelsen på vikingtida. Hva skjedde i 793? What happened in 793? I 793 landa de første vikingene i England i Lindisfarne, et kloster i England, og plyndra det. In 793, the first Vikings in England landed in Lindisfarne, a monastery in England, and plundered it. Plyndre betyr å ta noe med makt. Looting means taking something by force. Vikingene er en sentral del av skandinavisk historie. The Vikings are a central part of Scandinavian history. Historien om norske, svenske og danske vikinger som reiste rundt omkring i Europa og helt til Nord-Amerika. The story of Norwegian, Swedish and Danish Vikings who traveled around Europe and all the way to North America. Men hvor kom vikingene som kom i land i Lindisfarne i 793 fra? But where did the Vikings who came ashore in Lindisfarne in 793 come from? Kildene til hendelsene sier mennesker fra nord, så det er ikke mulig å vite nøyaktig. The sources of the incidents say people from the north, so it is not possible to know exactly. Likevel er det mest sannsynlig at disse vikingene hadde norsk avstamming. Nevertheless, it is most likely that these Vikings had Norwegian descent.

Men fantes det et Norge i 793? But was there a Norway in 793? Sannsynligvis ikke. Probably not. Norge var delt i ulike stammer med sine høvdinger. Norway was divided into different tribes with its chiefs. Det fantes ikke ei sentralmakt i Norge, altså en konge som styrte over alle i Norge. There was no central power in Norway, ie a king who ruled over everyone in Norway. Folk i Norge snakka samme språk, de trodde på de samme gudene og tilhørte en lignende kultur. People in Norway spoke the same language, they believed in the same gods and belonged to a similar culture. Likevel mangla det noe helt sentralt. Still, something very important is missing. De mangla en felles sentralmakt og en felles idé om et delt fellesskap. They lack a common central power and a common idea of a shared community. Nordmenn i denne perioden snakka nok om at de kom fra stammen som blei styrt av Svein eller Olav. Norwegians in this period probably talked about that they came from the tribe that was ruled by Svein or Olav. De sa nok ikke at de kom fra Norge, men at de kom fra en region i Norge og fra en stamme med «den og den» høvdingen. They probably did not say that they came from Norway, but that they came from a region in Norway and from a tribe with "this and that" chief.

Dette er grunnen til at 872 er et så viktig årstall i Norgeshistorien. This is the reason why 872 is such an important year in Norwegian history. Hva skjedde i 872? What happened in 872? I 872 samla Harald Hårfagre Norge til et rike i slaget ved Hafrsfjord i dagens Stavanger. In 872, Harald Hårfagre united Norway into a kingdom at the Battle of Hafrsfjord in present - day Stavanger. Han samla de ulike stammene og blei den første kongen i Norge. He gathered the various tribes and became the first king of Norway. Dette er historien alle norske barneskolebarn lærer på skolen. This is the story all Norwegian primary school children learn at school. Problemet er at det sannsynligvis ikke stemmer, eller ikke helt i hvert fall. The problem is that it probably is not true, or not at all. Nesten alle kildene våre som forteller om Harald Hårfagre kommer fra 1100-tallet eller seinere. Almost all of our sources that tell about Harald Hårfagre come from the 12th century or later. Ei av de viktigste kildene er Snorre Sturlasons Heimskringla fra 1230. One of the most important sources is Snorre Sturlason's Heimskringla from 1230. Kan vi stole på disse kildene? Can we trust these sources? Sannsynligvis ikke helt. Probably not quite. Fortellingen om Harald Hårfagre har mytiske trekk over seg. The story of Harald Hårfagre has mythical features over it. Slaget ved Hafrsfjord var kanskje ikke i 872 engang. The battle of Hafrsfjord was perhaps not even in 872.

Uansett var det nok ikke i 872 at Norge blei samla til et rike. In any case, it was probably not in 872 that Norway was united into one kingdom. Sannsynligvis var det i denne tidsperioden en storhøvding, Harald Hårfagre, som klarte å samle en større del av Norge, kanskje spesielt Vest-Norge. Probably it was during this time period that a great chief, Harald Hårfagre, managed to gather a larger part of Norway, perhaps especially Western Norway. En av de viktigste hendelsene i Norges historie var kanskje ikke viktig og har nesten helt sannsynlig ikke skjedd slik som den beskrives på 1100- og 1200-tallet. One of the most important events in Norway's history was perhaps not important and almost certainly did not happen as it is described in the 12th and 13th centuries. Likevel er den viktig som en del av nasjonalfortellinga om Norge. Nevertheless, it is important as part of the national narrative about Norway. Det er kult å se hvordan slike mytiske hendelser kan få en så viktig symbolsk verdi i etterkant, selv om den sikkert ikke var så viktig da den skjedde. It's cool to see how such mythical events can have such an important symbolic value in retrospect, even though it certainly was not so important when it happened.

1030\\. Et legendarisk årstall i norsk historie. A legendary year in Norwegian history. 1030 var da Olav Haraldsson blei drept i slaget ved Stiklestad, et sted i nærheten av Trondheim. 1030 was when Olav Haraldsson was killed in the battle of Stiklestad, a place near Trondheim. Olav Haraldsson var en svært viktig konge. Olav Haraldsson was a very important king. Han kjempa for å kristne Norge, og han var en viktig figur i den faktiske samlinga av Norge. He fought to Christianize Norway, and he was an important figure in the actual unification of Norway. Det var i denne perioden at Norge begynte å bli samla til et kongedømme med en felles konge. It was during this period that Norway began to be united into a kingdom with a common king. Olav blei drept i 1030 og blei kjapt utropt til helgen: Olav den Hellige, Norges nasjonalhelgen. Olav was killed in 1030 and was immediately proclaimed a saint: Olav the Holy, Norway's national saint. Selv om Olav var en viktig person da han levde, blei han enda viktigere etter sin død. Although Olav was an important person when he lived, he became even more important after his death. Han var utgangspunktet for den norske kongeætta. He was the starting point for the Norwegian royal family. Norske konger etter Olav legitimerte sin makt ved å vise at de slekta til Olav. Norwegian kings after Olav legitimized their power by showing that they were related to Olav. Å slekte til betyr å være i slekt med. To be related to means to be related to. Den norske kongen Harald Hardråde var kanskje viktigere i den faktiske samlinga av Norge til et rike, men det var Olav den  Hellige som fikk æren for det. The Norwegian king Harald Hardråde was perhaps more important in the actual unification of Norway into a kingdom, but it was Olav the Holy who got the credit for it. Det var Olav som blei symbolet etterpå som vi fortsatt snakker om i Norge i dag. It was Olav who became the symbol afterwards that we still talk about in Norway today. I Trondheim blei det bygget en katedral for Olav den Hellige, den eneste katedralen i Norge. In Trondheim, a cathedral was built for Olav the Holy, the only cathedral in Norway.

I 1066, slaget ved Stamford Bridge, tapte Harald Hardråde. In 1066, at the Battle of Stamford Bridge, Harald Hardråde lost. William av Normandie klarte å erobre England. William of Normandy succeeded in conquering England. Dette var slutten på vikingtida. This was the end of the Viking Age. Norge, Sverige og Danmark hadde alle konvertert til kristendommen. Norway, Sweden and Denmark had all converted to Christianity. Den norrøne vikingkulturen holdt på å dø ut og bli erstatta av en europeisk, katolsk kultur. The Norse Viking culture was dying out and being replaced by a European, Catholic culture. Men 1066 er nok mye viktigere for engelsk historie og deres nasjonalfortelling, enn vår norske nasjonalfortelling. But 1066 is probably much more important for English history and their national narrative, than our Norwegian national narrative.

Derfor skal vi gå videre til 1397, inngåelsen av Kalmarunionen. Therefore, we will move on to 1397, the conclusion of the Kalmar Union. Norge, Danmark og Sverige blei samla under ei felles kongemakt. Norway, Denmark and Sweden were united under a common royal power. Unionen var derimot ikke leda av en konge, men ei dronning, nemlig Dronning Margrete. The union, on the other hand, was not led by a king, but a queen, namely Queen Margrethe. Hun leda unionen mens sønnen, Eirik, var for liten. She led the union while her son, Eirik, was too young. Unionstida begynner egentlig før for Norge. The Union era actually begins earlier for Norway. I 1319 døde den norske kongeslekta ut og Norge og Sverige gikk inn i en personalunion. In 1319, the Norwegian royal family died out and Norway and Sweden joined a staff union. Personalunion vil si at to land har samme konge. Staff union means that two countries have the same king. Norge og Sverige fikk samme konge i 1319. Norway and Sweden got the same king in 1319. I 1343 fikk Norge egen konge igjen, men i 1380 gikk Norge inn i en personalunion med Danmark. In 1343 Norway got its own king again, but in 1380 Norway entered into a personnel union with Denmark.

I 1397 gikk også Sverige inn i union med Danmark. In 1397, Sweden also entered into a union with Denmark. Danmark var det klart sterkeste landet i Skandinavia i denne perioden. Denmark was by far the strongest country in Scandinavia during this period. Kanskje litt merkelig å tenke på nå. Maybe a little strange to think about now. I dag er Sverige det klart største landet i Skandinavia med nesten 10 millioner innbyggere. Today, Sweden is by far the largest country in Scandinavia with almost 10 million inhabitants. Norge og Danmark har ca. Norway and Denmark have approx. 5 millioner hver. 5 million each. I 1397 var Danmark det klart sterkeste og største landet i Skandinavia. In 1397, Denmark was by far the strongest and largest country in Scandinavia. Danmark hadde nemlig den beste jordbruksjorda i hele Norden. Denmark had the best agricultural land in the entire Nordic region. I tillegg var dagens Sør-Sverige en del av Danmark på dette tidspunktet. In addition, today's southern Sweden was part of Denmark at this time. Sør-Sverige er noe av den beste jordbruket i Sverige. Southern Sweden is some of the best agriculture in Sweden. Danmark dominerte Kalmarunionen. Denmark dominated the Kalmar Union. Sverige klarte å komme seg ut av Kalmarunionen i 1520. Sweden managed to get out of the Kalmar Union in 1520. Det klarte ikke Norge. Norway did not succeed. Norge skulle forbli i en union med Danmark helt fram til 1814. Norway was to remain in a union with Denmark until 1814.

Selv om Norge var i en personalunion med Danmark, hadde Norge fremdeles sin egen katolske nasjonalkirke med egen erkebiskop i Trondheim. Even though Norway was in a personnel union with Denmark, Norway still had its own Catholic national church with its own archbishop in Trondheim. Dette tok slutt i 1536. This ended in 1536. I 1536 blei Norge et protestantisk land. In 1536, Norway became a Protestant country. Var det fordi nordmenn plutselig hadde begynt å følge den protestantiske lære? Was it because Norwegians had suddenly begun to follow the Protestant teachings? Var det mange kritikere mot den katolske kirka i Norge? Were there many critics of the Catholic Church in Norway? Nei. Den danske kongen bestemte at Norge skulle være protestantisk, og da blei det slik. The Danish king decided that Norway should be Protestant, and so it was. Dermed mista Norge sin selvstendige kirke. Thus, Norway lost its independent church. Den danske kongen undertegna også en bestemmelse som sa at Norge skule opphøre å være et eget rike. The Danish king also signed a decree that said that Norway should cease to be a separate kingdom. Hva betyr dette? What does this mean? Den danske kongen sa i 1536 at fra nå av var ikke Norge et eget kongerike lenger. The Danish king said in 1536 that from now on Norway was no longer a separate kingdom. Norge var en region i Danmark, akkurat som Sjælland, Fyn og Jylland. Norway was a region in Denmark, just like Zealand, Funen and Jutland.

Men hvorfor er ikke Norge en del av Danmark i dag, når Fyn, Sjælland og Jylland er det? But why is Norway not part of Denmark today, when Funen, Zealand and Jutland are? Vel, ganske enkelt: Norge var aldri «bare» en region i Danmark. Well, quite simply: Norway was never "just" a region in Denmark. Norge var fremdeles et eget kongerike og fortsatte også å være det etter 1536. Norway was still a separate kingdom and continued to be so after 1536. Hvorfor sa danskekongen da at Norge ikke lenger var et eget rike i 1536? Why did the Danish king then say that Norway was no longer a separate kingdom in 1536? Sannsynligvis for å ta sterkere kontroll over Norge. Probably to take stronger control of Norway. MEN, jeg gjentar, Norge var aldri en region under Danmark. BUT, I repeat, Norway was never a region under Denmark. Dette var også grunnen til at vi i 1814 fikk vår egen grunnlov og blei et selvstendig land. This was also the reason why in 1814 we got our own constitution and became an independent country.

1814 er kanskje det viktigste årstallet i norsk historie. 1814 is perhaps the most important year in Norwegian history. Ingen andre årstall har så sterk symbolsk verdi som 1814 i norsk historie. No other year has such a strong symbolic value as 1814 in Norwegian history. Alle i Norge har hørt om 1814; alle i Norge har en sterk følelse til 1814. Everyone in Norway has heard of 1814; everyone in Norway has a strong feeling until 1814. Du må gjerne spørre en nordmann hva 1814 betyr for den personen. You are welcome to ask a Norwegian what 1814 means to that person. Du vil utvilsomt få et eller annet svar. You will undoubtedly get some answer. Helt fra oppveksten av blir vi fortalt at 1814, det var viktig det. Ever since growing up we are told that in 1814, it was important. Hvorfor var det viktig? Why was it important? Det var da vi fikk en egen grunnlov, 17. mai 1814, den grunnloven vi fortsatt har i dag. That was when we got our own constitution, May 17, 1814, the constitution we still have today. Og en ting til. And one more thing. Vi blei endelig et eget selvstendig land igjen. We finally became our own independent country again. Dette husker vi på hver eneste 17. mai som nå er Norges nasjonaldag. We remember this on every single 17 May, which is now Norway's national day. Hipp hurra for Norge. Hip cheer for Norway.

Men hvorfor er 1814 så viktig? But why is 1814 so important? La oss se på hva som skjedde i 1814. Let's look at what happened in 1814. Danmark-Norge taper Napoleonskrigen. Denmark-Norway loses the Napoleonic War. Danmark-Norge var på den franske sida av Napoleonskrigen, mens Sverige var på den russiske og britiske sida. Denmark-Norway was on the French side of the Napoleonic War, while Sweden was on the Russian and British side. Som takk for hjelpen fikk Sverige lovet Norge, en belønning for strevet. As a thank you for the help, Sweden was promised Norway, a reward for the effort. Den danske prinsen, Christian-Fredrik,  var på dette tidspunktet leder av Norge. The Danish prince, Christian-Fredrik, was at this time the leader of Norway. Han nekta å gi Norge fra seg til svenskene, og det var han som satte i gang arbeidet med grunnloven. He refused to give up Norway to the Swedes, and it was he who started the work on the constitution. Jeg kunne snakka mye om 1814, men det får vi ta i en egen episode. I could talk a lot about 1814, but we'll take that in a separate episode. Det dere må vite er at Norge var selvstendig i et par måneder i 1814 før vi gikk inn i en ny union, denne gangen under Sverige. What you need to know is that Norway was independent for a couple of months in 1814 before we joined a new union, this time under Sweden. Norge tapte i en kort krig mot Sverige sommeren 1814. Norway lost in a short war against Sweden in the summer of 1814. I november 1814, 4. november for å være nøyaktig, skreiv vi under på en ny grunnlov, unionsgrunnloven. In November 1814, November 4 to be exact, we signed a new constitution, the Union Constitution. Denne var veldig lik den som blei skrevet under 17.mai 1814, men med noen justering for unionen. This was very similar to the one written during May 17, 1814, but with some adjustment for the union. Likevel er det 17. mai vi feirer og ikke 4. november. Still, it is May 17 we celebrate and not November 4.

1814 representerer et skille i norsk historie. 1814 represents a divide in Norwegian history. Det skiller Norge fra den 400år lange unionen med Danmark. This separates Norway from the 400-year-long union with Denmark. På 1800-tallet begynte vi i Norge å forme vår nasjonalfortelling i motsetning til denne perioden. In the 19th century, we in Norway began to shape our national narrative in contrast to this period. Unionen med Danmark blei kalt for 400års natta, da Norge hvilte under dansk styre. The union with Denmark was called the 400th anniversary night, when Norway rested under Danish rule. Ei mørk tid for Norge. A dark time for Norway. Eller var det? Or was it? Ikke egentlig. Not really. Men dette er en del av fortellingen om Norge. But this is part of the story of Norway. Som vi har sett tidligere trenger ikke nasjonalfortellingen å alltid være det samme som historie. As we have seen before, the national narrative does not always have to be the same as history.

Norge begynte å få sine egne institusjoner i unionen med Sverige. Norway began to have its own institutions in the union with Sweden. Norge var mye mer autonome i unionen med Sverige enn vi hadde vært under Danmark. Norway was much more autonomous in the union with Sweden than we had been under Denmark. Det var i denne perioden at den moderne nasjonalstaten Norge blei skapt. It was during this period that the modern nation-state of Norway was created. I slutten av 1800-tallet var unionen så svak at det bare var to ting som var felles for Norge og Sverige: En felles konge og en felles utenrikspolitikk. At the end of the 19th century, the union was so weak that only two things were common to Norway and Sweden: a common king and a common foreign policy. Det var et tidsspørsmål før unionen ville kollapse. It was a matter of time before the union would collapse. I 1905 skjedde dette. In 1905 this happened. Nordmenn stemte på om de skulle forlate unionen med Sverige eller ikke, uten at Sverige hadde godkjent valget. Norwegians voted on whether to leave the union with Sweden or not, without Sweden having approved the election. 386 000 stemte «ja», vi vil bort fra Sverige. 386,000 voted "yes", we want to leave Sweden. Bare 184 stemte «nei». Only 184 voted "no". Altså var det 99,9995% som stemte for et selvstendig Norge. In other words, 99.9995% voted for an independent Norway. Valget var ulovlig, men Sverige valgte å ikke gå til krig mot Norge. The election was illegal, but Sweden chose not to go to war against Norway. I 1905 var endelig Norge selvstendige, helt selvstendige! In 1905, Norway was finally independent, completely independent!

Jeg kunne selvsagt snakka mye mer om norsk historie. I could of course talk a lot more about Norwegian history. Det er mange viktige hendelser jeg ikke har nevnt. There are many important events I have not mentioned. I tillegg kunne hver og en av de hendelsene jeg har snakka om vært en egen episode. In addition, each of the events I have talked about could have been a separate episode. Likevel er dette et fint overblikk over norsk historie. Nevertheless, this is a good overview of Norwegian history. Jeg vil gjerne nevne noen flere datoer: I would like to mention a few more dates:

1913, kvinner i Norge får stemmerett. 1913, women in Norway get the right to vote. 9\. april 1940, 2. verdenskrig bryter ut i Norge. 9 \\. April 1940, World War II breaks out in Norway. Tyskland okkuperer Norge fram til 8. mai 1945. Germany occupied Norway until May 8, 1945. 1949, Norge blir en del av NATO og dermed en del av den vestlige alliansen i den kalde krigen på USA sin side mot Sovjetunionen. 1949, Norway becomes part of NATO and thus part of the Western Alliance in the Cold War on the side of the United States against the Soviet Union. 1969, olje blir funnet i Nordsjøen utenfor Norge. 1969, oil is found in the North Sea off Norway. 1972 og 1994, Norge stemmer «nei» til å være med i EU, den europeiske union. 1972 and 1994, Norway votes "no" to join the EU, the European Union. 22\. juli 2011, terrorangrepet i Oslo og på Utøya. 22 \\. July 2011, the terrorist attack in Oslo and on Utøya. Dette er for nytt til å egentlig være historie. This is too new to really be history. Jeg tar det likevel med siden jeg tror at dette kommer til å være en svært viktig symbolsk hendelse for det som blir min generasjons historie. I take it anyway since I think this is going to be a very important symbolic event for what will be my generation's story. Vil dette være et viktig årstall i framtida? Will this be an important year in the future? Det kan vi ikke vite. We can not know. Vi vet ikke hvilke årstall og hendelser som kommer til å bli en del av den framtidige fortellingen om Norge. We do not know which years and events will be part of the future story of Norway. Kanskje det er hendelser og årstall vi ikke engang tenker noe særlig over? Maybe there are events and years we do not even think much about? Avslutning Jeg har nevnt mange hendelser og årstall i denne episoden, så jeg håper ikke det var for vanskelig å følge med. Conclusion I have mentioned many events and years in this episode, so I hope it was not too difficult to follow. Historie er et fag som jeg selv synes er veldig spennende og jeg prøvde å gi dere litt innsikt i den historiefaglige kritikken av det jeg har kalt Norges nasjonalfortelling eller fortellingen om Norge. History is a subject that I think is very exciting and I tried to give you some insight into the historical critique of what I have called Norway's national narrative or the narrative about Norway. Denne fortellinga er ikke det samme som historie, men de er viktige i rollen de spiller i å skape en egen norsk identitet. This story is not the same as history, but they are important in the role they play in creating their own Norwegian identity. Disse hendelsene og årstallene knytter fremmede fra ulike regioner i konstruksjonen «Norge» sammen. These events and years connect strangers from different regions in the construction «Norway». De historiene vi forteller om oss selv er jo tross alt det som skaper nasjonen. The stories we tell about ourselves are, after all, what creates the nation.

Har du noen spørsmål, tilbakemelding eller lyst til å komme med forsalg om framtidige episoder? Do you have any questions, feedback or want to make a pre-sale about future episodes? Send meg gjerne en epost. Feel free to send me an email. Epostadressen finner dere i deskripsjonen. The email address can be found in the description. Jeg vil også invitere dere til å legge igjen en kommentar på nettstedet. I would also like to invite you to leave a comment on the site. Ha en fin dag videre! Have a nice day!