×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 48 – Feminisme

48 – Feminisme

Hei og velkommen til en ny episode av «Lær norsk nå!». I denne episoden skal vi snakke om feminisme. Før vi gjør det, vil jeg bare nevne at jeg vurderer å lage en episode med spørsmål og svar, altså en «Q&A». Dersom dere har noen spørsmål til meg om podkasten, om meg eller noe annet dere lurer på, så må dere gjerne sende dem til meg. Dere kan sende spørsmålene til eposten til podcasten som dere finner i deskripsjonen, eller så kan dere benytte dere av «Suggestion box» på nettsida. Jeg venter og ser litt hvor mange spørsmål som kommer inn, men jeg tenker å lage en slik episode om ikke alt for lenge. Nå til episoden.

Feminisme er en fellesbetegnelse på sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. På norsk sier vi gjerne likestilling, altså at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? Feminisme kommer fra det latinske ordet «femina» som betyr kvinne. Hvorfor har man valgt et ord som betyr «kvinne» for å betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom både menn og kvinner?

Vi kaller det for «feminisme» fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som også betydde å kjempe for like rettigheter. Kvinner hadde færre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Dette er grunnen til at vi kaller det for «feminisme». La oss nå gå litt nærmere på historien til feminisme.

Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden på ca. 1700-tallet. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge før 1700-tallet. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen år siden. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. Christine levde på 1300- og 1400-tallet i Frankrike, altså i middelalderen. Hun blir ofte kalt for den første feministiske filosofen. Det var veldig få kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Hun mente at også kvinner burde få utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. Hun mente også at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem.

På slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. For eksempel var det flere forfattere som begynte å skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde fått til igjennom historien. Slik viste de at også kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. Mange skreiv også at kvinner var like intelligente som menn. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn.

Det var først i opplysningstida på 1700-tallet at dette utvikla seg til en bevegelse, nemlig feminisme. Nå begynte kvinner å kreve frihet og likhet med menn. Dette skjedde på samme tid da mange filosofer skreiv om menneskeretter og at alle menn var likeverdige, altså like mye verdt. For eksempel kom den franske menneskerettighetserklæringa i 1789. Denne nevnte ikke statusen til kvinner. Den franske kvinnen Olympe de Gouges skreiv derfor en rettighetserklæing for kvinner, «kvinners rettigheter», i 1791. Flere forfattere i denne perioden skreiv at kvinner og menn burde ha like muligheter og rettigheter til utdannelse, jobb og i politikken. I tillegg skreiv de at kvinner var like rasjonelle som menn. Grunnen til at mange kvinner ikke viste dette var at de levde i en kultur som ikke verdsette det. Kulturen satte ikke pris på smarte kvinner. Kvinner ble lært opp til å være lydige mot sine menn, ikke som en likeverdig, men som en underordnet.

På 1800-tallet begynte også kampen mot slaveriet å ta seg opp. At noe «tar seg opp» betyr at det eskalerer og blir tydeligere og viktigere. Flere og flere land gjorde slavehandel ulovlig. Mange feminister tok en aktiv rolle i kampen mot slaveriet. Slik kunne kvinner ta større del i samfunnet, ved å kjempe for andre som også var undertrykka. Kvinners engasjement i anti-slaveri bevegelsene gjorde at de blei bedre til å organisere seg. De fikk erfaring med organisering og motstand. Dette brukte de senere for å opprette feministiske bevegelser. Kampen mot slaveriet og feminisme var dermed nært knyttet til hverandre.

På 1800-tallet blei flere og flere europeiske land demokratier. Demokratiet vokste flere steder i verden. I tillegg var det større og større deler av den mannlige befolkningen som fikk stemmerett. Først var det gjerne bare de rikeste som hadde stemmerett, men dette utvida seg i løpet av 1800-tallet. En stor kamp for feminister var å utvide stemmeretten til kvinner. Flere bevegelser kjempa for at også kvinner skulle få stemmerett. Mange steder hadde likevel ikke alle menn fått stemmerett enda. Kvinner kunne da ikke få stemmerett før alle menn hadde fått? Det tenkte i hvert fall mange i denne perioden.

Det er likevel ikke slik at alle kvinner var for kvinnelig stemmerett og alle menn var imot. En av de mest kjente norske forfatterne, Henrik Ibsen, skreiv for eksempel «Et dukkehjem» på 1800-tallet. Det er et av de mest kjente dramastykkene i verden og blir fremdeles vist på teater rundt omkring i verden. «Et dukkehjem» er et verk som kritiserer undertrykkelsen av kvinner. Mange menn var altså også for å utvide stemmeretten til kvinner. På den andre siden fantes det kvinner som faktisk var imot å gi stemmerett til kvinner (og dermed også seg selv). Disse kvinnene mente at det var unaturlig at kvinner skulle engasjere seg politisk. Dette betydde ikke at de mente at kvinner ikke skulle ha noen rettigheter. De mente bare at det var enkelte områder som tilhørte menn og andre som tilhøre kvinner.

Et av hovedargumentene mot å gi kvinner stemmerett var at det ville skape splittelse i hjemmet. Hva ville skje om et ektepar, en mann og ei kvinne, stemte på forskjellige kandidater og partier? Ville ikke det skape konflikt? Mange mente at det derfor var bedre at bare en av dem, mannen, hadde stemmerett. Slik kunne han representere hele familien og dermed unngå konflikt. Likevel fortsatte flere kvinner å kjempe for stemmerett, og til slutt fikk også kvinner retten til å stemme. I Norge fikk kvinner stemmerett allerede i 1913. Dette var et av de første landene i verden til å gi alle kvinner stemmerett. Mange andre europeiske land ga kvinner stemmerett etter første verdenskrig. Altså etter 1918.

Etter dette kom en litt roligere periode for feminismen. Flere kvinner gikk ut i arbeid enn før, men dette endra seg faktisk etter andre verdenskrig. Etter 1945 var det mange kvinner som gifta seg tidligere og blei husmødre. Ei husmor er ei kvinne som er hjemme med barna og tar seg av huset mens mannen er på arbeid. For mange var dette et ideale. Mange mente at dette var den beste måten for samfunnet å fungere på: Kvinner i hjemmet og menn på arbeid. Likevel var det flere kvinner som ikke likte denne ordninga. Dette førte til det som har blitt kalt for den «andre feministbølga» på 1960- og 1970-tallet.

Den første bølga med feminisme på 1800-tallet var knyttet til kampen mot slaveriet. Den andre bølga med feminisme på 60-tallet begynte på ca. samme tid som borgerrettighetskampen i USA med blant annet Martin Luther King Jr. som kjempa for svartes rettigheter. Selv om kvinner kanskje hadde mange av de samme rettighetene som menn til å for eksempel utdanne seg, hadde de fortsatt ikke samme muligheter. For eksempel tjente ofte ikke kvinner like mye som menn med samme arbeid. I den første bølga var retten til å stemme en stor sak. En stor sak i den andre bølga var for eksempel retten til abort.

En annen trend i den andre bølga var kampen mot kjønnsstereotypier, altså populære forenklinger om hvordan menn og kvinner og gutter og jenter er. For eksempel var det flere som begynte å skrive om barnebøker. I mange eventyr er gjerne hovedpersonen en gutt som skal redde prinsessa. Nå skulle det være jenta som redda gutten i stedet, for eksempel. I tillegg begynte kvinner å søke seg inn i mannsdominerte yrker som pilot, konstruksjonsarbeider, soldat og bussjåfør. Mange begynte å kritisere tradisjonelle kjønnsroller med mannen som forsørgeren og kvinna i hjemmet. Likevel er det viktig å understreke at feminisme ikke er bare én retning, men mange retninger. Hva betydde det å være kvinne? Hva burde man kjempe for? For eksempel var det ikke alle kvinner som støtta abort, men mange av dem ville nok sannsynligvis ha kalt seg for feminister uansett.

I denne perioden begynte feminisme, som hadde oppstått i den vestlige verden, også å spre seg til andre deler av verden. Kvinner i Asia, Afrika og Latin Amerika ble gjerne inspirert av kvinner i vesten. Men kanskje i enda større grad var det vestlige feminister som kritiserte kjønnsmønstrene i mange utviklingsland i Asia, Afrika og Latin Amerika. Dette kan være problematisk. Ei kvinne fra en vestlig kultur, for eksempel USA, vil kanskje ikke se verden på den samme måten som ei kvinne fra Nigeria eller Indonesia. Et eksempel på dette er hvordan hijab og lignende tildekkende slør ofte blir sett på som kvinneundertrykkende av mange i vesten. For kvinner som bruker hijab er det usannsynlig at de bruker det for å undertrykke seg selv. Det kan være en sterk del av deres kultur og identitet. For mange vestlige muslimer kan det være en måte å vise muslimsk identitet på. Man skal være forsiktig med å definere hvilke problemer andre har.

Mange snakker også om ei tredje feminismebølge som starta på midten av 1990-tallet. Denne blei leda av barna til de som leda den andre bølga. De vokste opp i ei tid der mange kvinner hadde oppnådd en sterkere posisjon i samfunnet. For eksempel var det nå flere kvinnelige ledere i politikken og næringslivet enn det hadde vært før. Likevel var det klart at det fortsatt fantes mange skjulte former for kjønnsdiskriminering. Et eksempel er hvordan vi bruker språket. På norsk er det for eksempel vanlig å si «allemann» som egentlig betyr «alle». Eller så bruker man gjerne pronomenet «han» når man skal referere til «en person», når man like gjerne kunne brukt «hun». For eksempel: En kirurg er en person som opererer folk. Han har mye utstyr.». I tillegg har det vært vanlig å kalle en «renholder», altså noen som har som jobb med å vaske og holde offentlige steder rene, for «vaskedame» i Norge. «Vaskedame» er ikke et veldig kjønnsnøytralt ord, og ikke alle renholdere er damer.

I dag er det flere som er kritiske til «feminisme». For eksempel kan det være at noen kritiserer feminisme for å prøve å si og gjøre kjønnene helt like hverandre. Dette kan nok også knyttes til at kjønn har blitt et litt mer flytende begrep nå enn det var før. Likevel betyr ikke feminisme nødvendigvis at kjønnene skal være helt like, eller at det er et mål, men at de skal ha like muligheter og rettigheter. Noen mener at kvinner og menn allerede har like rettigheter og muligheter, og at det dermed ikke er behov for feminisme i vesten. Det er sant at man har kommet en lang veg i arbeidet med like rettigheter. Likevel er det flere områder som kanskje fortsatt er dominert av menn, eller som menn har en fordel i, for eksempel som ledere i næringslivet. På den andre sida må man også innrømme at det er mange menn som faller utenfor samfunnet. For eksempel er andelen menn som tar sitt eget liv større en andelen kvinner som tar selvmord. Kanskje det kan hende at menn ikke har like muligheter til å få psykisk hjelp? Kanskje det har noe med kultur å gjøre? Uansett handler ikke kjønnsbalanse bare om kvinner.

Og det er kanskje dette som provoserer enkelte? Ordet i seg selv refererer til «kvinne», altså «femina». Kanskje det hadde vært bedre å funnet et mer kjønnsnøytralt ord som kan representere begge kjønnene? Vi ønsker jo kjønnsbalanse og like rettigheter for begge kjønnene. Likevel er det ingen tvil om at feminismen har ført til mye bra. Det har ført til at kvinner i dag har langt flere rettigheter og muligheter enn de hadde før, spesielt i den vestlige verden. I mange steder i verden er derimot kvinner fortsatt svært undertrykt, og kanskje «feminisme» derfor fremdeles er et bra ord å bruke for kampen for like rettigheter for begge kjønn? Likevel ville det kanskje vært lettere for enkelte å støtte feminisme om det hadde hatt en navn som var, vel, mer kjønnsnøytralt?

Da setter jeg en strek for episoden der. «Sette en strek for» betyr å avslutte. Jeg synes at «feminisme» er et svært spennende tema, både historisk og i dagens debatt. Det er utvilsomt et tema som kan skape mye diskusjon og sterke følelser. Historisk har det tvunget oss til å tenke mer om kjønn, hva kjønnsroller vil si, hvor de kommer fra, og hvordan vi ønsker at samfunnet vårt skal se ut. Til slutt vil jeg bare igjen minne dere på at dere kan sende spørsmål til meg til en framtidig «Q&A». Epostadressen finner dere i deskripsjonen. Der finner dere også en lenke til teksten til episoden og Patreon. 1. Tusen takk for at du har hørt på episoden, så håper jeg vi snakkes i neste. Ha det bra!

48 – Feminisme 48 – Feminismus 48 – Feminism 48 – Feminismo 48 – Féminisme 48 – Feminizm 48 – Feminismo 48 – Феминизм 48 – Фемінізм

Hei og velkommen til en ny episode av «Lær norsk nå!». Hello and welcome to a new episode of "Learn Norwegian now!". Hola y bienvenidos a un nuevo episodio de "¡Aprende noruego ahora!". I denne episoden skal vi snakke om feminisme. In this episode we are going to talk about feminism. En este episodio hablaremos de feminismo. Neste episódio falaremos sobre feminismo. Før vi gjør det, vil jeg bare nevne at jeg vurderer å lage en episode med spørsmål og svar, altså en «Q&A». Before we do that, I just want to mention that I am considering making an episode with questions and answers, ie a "Q&A". Antes de hacer eso, solo quiero mencionar que estoy considerando hacer un episodio con preguntas y respuestas, es decir, una "Preguntas y respuestas". Antes de fazermos isso, quero apenas mencionar que estou pensando em fazer um episódio com perguntas e respostas, ou seja, um "Perguntas e Respostas". Dersom dere har noen spørsmål til meg om podkasten, om meg eller noe annet dere lurer på, så må dere gjerne sende dem til meg. If you have any questions for me about the podcast, about me or anything else you are wondering about, feel free to send them to me. Si tiene alguna pregunta para mí sobre el podcast, sobre mí o cualquier otra cosa que tenga dudas, no dude en enviármela. Se você tiver alguma dúvida para mim sobre o podcast, sobre mim ou qualquer outra coisa sobre a qual esteja se perguntando, sinta-se à vontade para enviá-la para mim. Dere kan sende spørsmålene til eposten til podcasten som dere finner i deskripsjonen, eller så kan dere benytte dere av «Suggestion box» på nettsida. You can send the questions to the email to the podcast that you find in the description, or you can use the "Suggestion box" on the website. Puedes enviar las preguntas al email del podcast que encuentras en la descripción, o puedes utilizar el "Buzón de sugerencias" de la web. Você pode enviar as perguntas para o e-mail do podcast que você encontra na descrição, ou pode usar a "caixa de sugestões" no site. Jeg venter og ser litt hvor mange spørsmål som kommer inn, men jeg tenker å lage en slik episode om ikke alt for lenge. I'll wait and see how many questions come in, but I plan to make such an episode in not too long. Esperaré y veré cuántas preguntas llegan, pero estoy pensando en hacer un episodio como este en poco tiempo. Vou esperar e ver quantas perguntas virão, mas estou pensando em fazer um episódio como este em breve. Nå til episoden. Ahora al episodio.

Feminisme er en fellesbetegnelse på sosiale bevegelser, politiske bevegelser og ideologier. Feminism is a common term for social movements, political movements and ideologies. Feminismo es un término colectivo para movimientos sociales, movimientos políticos e ideologías. Feminismo é um termo coletivo para movimentos sociais, movimentos políticos e ideologias. Fellesbetegnelse vil si at det er et ord som samler og beskriver flere fenomener. Common name means that it is a word that brings together and describes several phenomena. Término colectivo significa que es una palabra que reúne y describe varios fenómenos. Termo coletivo significa que é uma palavra que reúne e descreve vários fenômenos. Feminisme beskriver fenomener som har med kampen for like rettigheter mellom kvinner og menn. Feminism describes phenomena that have to do with the struggle for equal rights between women and men. El feminismo describe fenómenos que implican la lucha por la igualdad de derechos entre mujeres y hombres. O feminismo descreve fenômenos que envolvem a luta por direitos iguais entre mulheres e homens. På norsk sier vi gjerne likestilling, altså at man skal ha like rettigheter uansett om man er kvinne eller mann. In Norwegian, we like to say equality, ie that you should have equal rights regardless of whether you are a woman or a man. En noruego, nos gusta decir igualdad, lo que significa que debes tener los mismos derechos independientemente de si eres mujer u hombre. Em norueguês, gostamos de dizer igualdade, o que significa que você deve ter direitos iguais, independentemente de ser homem ou mulher. Men dersom feminisme handler om like rettigheter, hvorfor heter det feminisme? But if feminism is about equal rights, why is it called feminism? Pero si el feminismo se trata de igualdad de derechos, ¿por qué se llama feminismo? Mas se o feminismo é sobre direitos iguais, por que é chamado de feminismo? Feminisme kommer fra det latinske ordet «femina» som betyr kvinne. Feminism comes from the Latin word "femina" which means woman. Feminismo proviene de la palabra latina "femina" que significa mujer. Hvorfor har man valgt et ord som betyr «kvinne» for å betegne bevegelser som kjemper for like rettigheter mellom både menn og kvinner? Why has a word meaning "woman" been chosen to denote movements that fight for equal rights between both men and women? ¿Por qué se ha elegido una palabra que significa "mujer" para denotar movimientos que luchan por la igualdad de derechos entre hombres y mujeres? Por que uma palavra que significa "mulher" foi escolhida para denotar movimentos que lutam por direitos iguais entre homens e mulheres?

Vi kaller det for «feminisme» fordi kvinner historisk sett har hatt en lavere posisjon i samfunnet enn menn. We call it "feminism" because women have historically had a lower position in society than men. Lo llamamos "feminismo" porque históricamente las mujeres han tenido una posición más baja en la sociedad que los hombres. Nós o chamamos de "feminismo" porque historicamente as mulheres tiveram uma posição inferior na sociedade do que os homens. Ofte har kvinner blitt utestengt sosialt, politisk og sportslig. Women have often been banned socially, politically and sportingly. As mulheres têm sido muitas vezes excluídas social, política e desportivamente. Feminisme begynte dermed som en bevegelse som kjempa for kvinners rettigheter, noe som også betydde å kjempe for like rettigheter. Feminism thus began as a movement that fought for women's rights, which also meant fighting for equal rights. Kvinner hadde færre retter enn menn, og det var dette feminisme kritiserte. Women had fewer dishes than men, and this is what feminism criticized. As mulheres lavavam menos pratos do que os homens, e era isso que o feminismo criticava. Dette er grunnen til at vi kaller det for «feminisme». This is why we call it "feminism". É por isso que o chamamos de "feminismo". La oss nå gå litt nærmere på historien til feminisme. Let us now take a closer look at the history of feminism. Agora vamos nos aproximar um pouco mais da história do feminismo.

Den moderne feminismen oppstod i den vestlige verden på ca. Modern feminism originated in the western world in approx. O feminismo moderno surgiu no mundo ocidental em aprox. 1700-tallet. 18th century. século 18. For eksempel var franske, britiske og amerikanske kvinner viktige i denne tidlige feminismen. For example, French, British and American women were important in this early feminism. Likevel har kvinner rundt omkring i verden kjempa for sin egen posisjon i samfunnet lenge før 1700-tallet. Nevertheless, women around the world fought for their own position in society long before the 18th century. No entanto, as mulheres em todo o mundo lutam por sua própria posição na sociedade muito antes do século XVIII. For eksempel kan vi lese om tidlige feminister allerede i den romerske verden for over to tusen år siden. For example, we can read about early feminists already in the Roman world over two thousand years ago. Por exemplo, podemos ler sobre as primeiras feministas já no mundo romano há mais de dois mil anos. Jeg vil begynne historien til feminismen med Christine de Pisan. I will begin the story of feminism with Christine de Pisan. Christine levde på 1300- og 1400-tallet i Frankrike, altså i middelalderen. Christine lived in the 14th and 15th centuries in France, ie in the Middle Ages. Christine viveu nos séculos 14 e 15 na França, ou seja, na Idade Média. Hun blir ofte kalt for den første feministiske filosofen. She is often called the first feminist philosopher. Det var veldig få kvinner som var forfattere i denne perioden, spesielt filosofiske forfattere. There were very few women writers during this period, especially philosophical writers. Christine skreiv derimot mye om filosofi og var en kjent person i sin samtid. Christine, on the other hand, wrote extensively on philosophy and was a well-known figure in her day. Christine, por outro lado, escreveu muito sobre filosofia e foi uma pessoa muito conhecida em sua época. Hun mente at også kvinner burde få utdanne seg, noe de ikke fikk lov til i Europa i denne perioden. She believed that women should also be allowed to get an education, something they were not allowed to do in Europe during this period. Ela acreditava que as mulheres também deveriam receber educação, o que não era permitido na Europa durante esse período. Hun mente også at kvinner var like smarte som menn, men at de ikke fikk samme muligheten som dem. She also believed that women were as smart as men, but that they were not given the same opportunity as them.

På slutten av 1500-tallet vokste det fram en egen boksjanger som handla om kampen for kvinners rettigheter. At the end of the 16th century, a separate book genre emerged which dealt with the struggle for women's rights. For eksempel var det flere forfattere som begynte å skrive lange lister med hva ulike kvinner hadde fått til igjennom historien. For example, there were several authors who began to write long lists of what different women had achieved throughout history. Slik viste de at også kvinner kunne utrette mye, ikke bare menn. In this way, they showed that women could also accomplish a lot, not just men. Mange skreiv også at kvinner var like intelligente som menn. Many also wrote that women were as intelligent as men. Grunnen til at det ikke var like mange kvinnelige intellektuelle var fordi de ikke fikk samme muligheten til utdannelse som menn. The reason why there were not as many female intellectuals was because they did not get the same opportunity for education as men.

Det var først i opplysningstida på 1700-tallet at dette utvikla seg til en bevegelse, nemlig feminisme. It was not until the Enlightenment in the 18th century that this developed into a movement, namely feminism. Nå begynte kvinner å kreve frihet og likhet med menn. Now women began to demand freedom and equality with men. Dette skjedde på samme tid da mange filosofer skreiv om menneskeretter og at alle menn var likeverdige, altså like mye verdt. This happened at the same time when many philosophers wrote about human rights and that all men were equal, ie equally valuable. For eksempel kom den franske menneskerettighetserklæringa i 1789. For example, the French Declaration of Human Rights came in 1789. Denne nevnte ikke statusen til kvinner. This did not mention the status of women. Den franske kvinnen Olympe de Gouges skreiv derfor en rettighetserklæing for kvinner, «kvinners rettigheter», i 1791. The French woman Olympe de Gouges therefore wrote a declaration of rights for women, "women's rights", in 1791. Flere forfattere i denne perioden skreiv at kvinner og menn burde ha like muligheter og rettigheter til utdannelse, jobb og i politikken. Several authors during this period wrote that women and men should have equal opportunities and rights to education, work and politics. I tillegg skreiv de at kvinner var like rasjonelle som menn. In addition, they wrote that women were as rational as men. Grunnen til at mange kvinner ikke viste dette var at de levde i en kultur som ikke verdsette det. The reason many women did not show this was that they lived in a culture that did not value it. Kulturen satte ikke pris på smarte kvinner. The culture did not appreciate smart women. Kvinner ble lært opp til å være lydige mot sine menn, ikke som en likeverdig, men som en underordnet. Women were taught to be obedient to their husbands, not as an equal, but as a subordinate.

På 1800-tallet begynte også kampen mot slaveriet å ta seg opp. In the 19th century, the fight against slavery also began to pick up. At noe «tar seg opp» betyr at det eskalerer og blir tydeligere og viktigere. That something "picks up" means that it escalates and becomes clearer and more important. Flere og flere land gjorde slavehandel ulovlig. More and more countries made the slave trade illegal. Mange feminister tok en aktiv rolle i kampen mot slaveriet. Many feminists took an active role in the fight against slavery. Slik kunne kvinner ta større del i samfunnet, ved å kjempe for andre som også var undertrykka. In this way, women could take a greater part in society, by fighting for others who were also oppressed. Kvinners engasjement i anti-slaveri bevegelsene gjorde at de blei bedre til å organisere seg. Women's involvement in the anti-slavery movements made them better at organizing. De fikk erfaring med organisering og motstand. They gained experience in organization and resistance. Dette brukte de senere for å opprette feministiske bevegelser. They later used this to create feminist movements. Kampen mot slaveriet og feminisme var dermed nært knyttet til hverandre. The struggle against slavery and feminism was thus closely linked.

På 1800-tallet blei flere og flere europeiske land demokratier. In the 19th century, more and more European countries became democracies. Demokratiet vokste flere steder i verden. Democracy grew in several places in the world. I tillegg var det større og større deler av den mannlige befolkningen som fikk stemmerett. In addition, larger and larger sections of the male population were given the right to vote. Først var det gjerne bare de rikeste som hadde stemmerett, men dette utvida seg i løpet av 1800-tallet. At first, it was usually only the richest who had the right to vote, but this expanded during the 19th century. En stor kamp for feminister var å utvide stemmeretten til kvinner. A big struggle for feminists was to extend the right to vote to women. Flere bevegelser kjempa for at også kvinner skulle få stemmerett. Several movements fought for women to have the right to vote as well. Mange steder hadde likevel ikke alle menn fått stemmerett enda. In many places, however, not all men had the right to vote yet. Kvinner kunne da ikke få stemmerett før alle menn hadde fått? Women could not then get the right to vote until all men had received? Det tenkte i hvert fall mange i denne perioden. At least that is what many people thought during this period.

Det er likevel ikke slik at alle kvinner var for kvinnelig stemmerett og alle menn var imot. However, it is not the case that all women were for female suffrage and all men were against. En av de mest kjente norske forfatterne, Henrik Ibsen, skreiv for eksempel «Et dukkehjem» på 1800-tallet. One of the most famous Norwegian authors, Henrik Ibsen, wrote, for example, "A Doll's House" in the 19th century. Det er et av de mest kjente dramastykkene i verden og blir fremdeles vist på teater rundt omkring i verden. It is one of the most famous plays in the world and is still shown in theaters around the world. «Et dukkehjem» er et verk som kritiserer undertrykkelsen av kvinner. "A Doll's House" is a work that criticizes the oppression of women. Mange menn var altså også for å utvide stemmeretten til kvinner. Many men were also in favor of extending the right to vote to women. På den andre siden fantes det kvinner som faktisk var imot å gi stemmerett til kvinner (og dermed også seg selv). On the other hand, there were women who were actually opposed to giving women (and thus themselves) the right to vote. Disse kvinnene mente at det var unaturlig at kvinner skulle engasjere seg politisk. These women believed that it was unnatural for women to get involved politically. Dette betydde ikke at de mente at kvinner ikke skulle ha noen rettigheter. This did not mean that they believed that women should not have any rights. De mente bare at det var enkelte områder som tilhørte menn og andre som tilhøre kvinner. They only believed that there were some areas that belonged to men and others that belonged to women.

Et av hovedargumentene mot å gi kvinner stemmerett var at det ville skape splittelse i hjemmet. One of the main arguments against giving women the right to vote was that it would create division in the home. Hva ville skje om et ektepar, en mann og ei kvinne,  stemte på forskjellige kandidater og partier? What would happen if a married couple, a man and a woman, voted for different candidates and parties? Ville ikke det skape konflikt? Mange mente at det derfor var bedre at bare en av dem, mannen, hadde stemmerett. Many believed that it was therefore better that only one of them, the man, had the right to vote. Slik kunne han representere hele familien og dermed unngå konflikt. In this way he could represent the whole family and thus avoid conflict. Likevel fortsatte flere kvinner å kjempe for stemmerett, og til slutt fikk også kvinner retten til å stemme. Nevertheless, more women continued to fight for the right to vote, and in the end, women also gained the right to vote. I Norge fikk kvinner stemmerett allerede i 1913. Dette var et av de første landene i verden til å gi alle kvinner stemmerett. This was one of the first countries in the world to give all women the right to vote. Mange andre europeiske land ga kvinner stemmerett etter første verdenskrig. Many other European countries gave women the right to vote after the First World War. Altså etter 1918. So after 1918.

Etter dette kom en litt roligere periode for feminismen. After this came a slightly calmer period for feminism. Flere kvinner gikk ut i arbeid enn før, men dette endra seg faktisk etter andre verdenskrig. More women went to work than before, but this actually changed after World War II. Etter 1945 var det mange kvinner som gifta seg tidligere og blei husmødre. After 1945, many women married earlier and became housewives. Ei husmor er ei kvinne som er hjemme med barna og tar seg av huset mens mannen er på arbeid. A housewife is a woman who is at home with the children and takes care of the house while the man is at work. For mange var dette et ideale. Mange mente at dette var den beste måten for samfunnet å fungere på: Kvinner i hjemmet og menn på arbeid. Likevel var det flere kvinner som ikke likte denne ordninga. Nevertheless, there were several women who did not like this scheme. Dette førte til det som har blitt kalt for den «andre feministbølga» på 1960- og 1970-tallet. This led to what has been called the "second wave of feminists" in the 1960s and 1970s.

Den første bølga med feminisme på 1800-tallet var knyttet til kampen mot slaveriet. The first wave of feminism in the 19th century was linked to the struggle against slavery. Den andre bølga med feminisme på 60-tallet begynte på ca. The second wave of feminism in the 60s began at approx. samme tid som borgerrettighetskampen i USA med blant annet Martin Luther King Jr. the same time as the civil rights struggle in the USA with, among others, Martin Luther King Jr. som kjempa for svartes rettigheter. who fought for the rights of blacks. Selv om kvinner kanskje hadde mange av de samme rettighetene som menn til å for eksempel utdanne seg, hadde de fortsatt ikke samme muligheter. Although women may have had many of the same rights as men to, for example, get an education, they still did not have the same opportunities. For eksempel tjente ofte ikke kvinner like mye som menn med samme arbeid. For example, women often did not earn as much as men with the same work. I den første bølga var retten til å stemme en stor sak. In the first wave, the right to vote was a major issue. En stor sak i den andre bølga var for eksempel retten til abort. A major issue in the second wave was, for example, the right to abortion.

En annen trend i den andre bølga var kampen mot kjønnsstereotypier, altså populære forenklinger om hvordan menn og kvinner og gutter og jenter er. Another trend in the second wave was the fight against gender stereotypes, i.e. popular simplifications about what men and women and boys and girls are like. For eksempel var det flere som begynte å skrive om barnebøker. For example, more people started writing about children's books. I mange eventyr er gjerne hovedpersonen en gutt som skal redde prinsessa. In many fairy tales, the main character is often a boy who has to save the princess. Nå skulle det være jenta som redda gutten i stedet, for eksempel. Now it should be the girl who saved the boy instead, for example. I tillegg begynte kvinner å søke seg inn i mannsdominerte yrker som pilot, konstruksjonsarbeider, soldat og bussjåfør. In addition, women began to apply for male-dominated professions such as pilot, construction worker, soldier and bus driver. Mange begynte å kritisere tradisjonelle kjønnsroller med mannen som forsørgeren og kvinna i hjemmet. Many began to criticize traditional gender roles with the man as the breadwinner and the woman in the home. Likevel er det viktig å understreke at feminisme ikke er bare én retning, men mange retninger. Nevertheless, it is important to emphasize that feminism is not just one direction, but many directions. Hva betydde det å være kvinne? What did it mean to be a woman? Hva burde man kjempe for? What should one fight for? For eksempel var det ikke alle kvinner som støtta abort, men mange av dem ville nok sannsynligvis ha kalt seg for feminister uansett. For example, not all women supported abortion, but many of them would probably have called themselves feminists anyway.

I denne perioden begynte feminisme, som hadde oppstått i den vestlige verden, også å spre seg til andre deler av verden. During this period, feminism, which had originated in the Western world, also began to spread to other parts of the world. Kvinner i Asia, Afrika og Latin Amerika ble gjerne inspirert av kvinner i vesten. Women in Asia, Africa and Latin America were often inspired by women in the West. Men kanskje i enda større grad var det vestlige feminister som kritiserte kjønnsmønstrene i mange utviklingsland i Asia, Afrika og Latin Amerika. But perhaps to an even greater extent, it was Western feminists who criticized gender patterns in many developing countries in Asia, Africa, and Latin America. Dette kan være problematisk. This can be problematic. Ei kvinne fra en vestlig kultur, for eksempel USA, vil kanskje ikke se verden på den samme måten som ei kvinne fra Nigeria eller Indonesia. A woman from a Western culture, for example the United States, may not want to see the world in the same way as a woman from Nigeria or Indonesia. Et eksempel på dette er hvordan hijab og lignende tildekkende slør ofte blir sett på som kvinneundertrykkende av mange i vesten. An example of this is how the hijab and similar veiled veils are often seen as oppressive of women by many in the West. For kvinner som bruker hijab er det usannsynlig at de bruker det for å undertrykke seg selv. For women who wear the hijab, it is unlikely that they will use it to suppress themselves. Det kan være en sterk del av deres kultur og identitet. For mange vestlige muslimer kan det være en måte å vise muslimsk identitet på. For many Western Muslims, it can be a way of showing Muslim identity. Man skal være forsiktig med å definere hvilke problemer andre har. One should be careful in defining what problems others have.

Mange snakker også om ei tredje feminismebølge som starta på midten av 1990-tallet. Denne blei leda av barna til de som leda den andre bølga. This was led by the children of those who led the second wave. De vokste opp i ei tid der mange kvinner hadde oppnådd en sterkere posisjon i samfunnet. They grew up in a time when many women had achieved a stronger position in society. For eksempel var det nå flere kvinnelige ledere i politikken og næringslivet enn det hadde vært før. For example, there were now more female leaders in politics and business than there had been before. Likevel var det klart at det fortsatt fantes mange skjulte former for kjønnsdiskriminering. Nevertheless, it was clear that there were still many hidden forms of gender discrimination. Et eksempel er hvordan vi bruker språket. På norsk er det for eksempel vanlig å si «allemann» som egentlig betyr «alle». Eller så bruker man gjerne pronomenet «han» når man skal referere til «en person», når man like gjerne kunne brukt «hun». Or you like to use the pronoun "he" when referring to "a person", when you could just as easily use "she". For eksempel: En kirurg er en person som opererer folk. For example: A surgeon is a person who operates on people. Han har mye utstyr.». He has a lot of equipment. " I tillegg har det vært vanlig å kalle en «renholder», altså noen som har som jobb med å vaske og holde offentlige steder rene, for «vaskedame» i Norge. In addition, it has been common to call a "cleaner", ie someone whose job is to wash and keep public places clean, a "cleaning lady" in Norway. «Vaskedame» er ikke et veldig kjønnsnøytralt ord, og ikke alle renholdere er damer. "Laundry lady" is not a very gender neutral word, and not all cleaners are ladies.

I dag er det flere som er kritiske til «feminisme». Today there are more people who are critical of "feminism". For eksempel kan det være at noen kritiserer feminisme for å prøve å si og gjøre kjønnene helt like hverandre. For example, it may be that some criticize feminism for trying to say and make the sexes exactly alike. Dette kan nok også knyttes til at kjønn har blitt et litt mer flytende begrep nå enn det var før. This can probably also be linked to the fact that gender has become a slightly more fluid concept now than it was before. Likevel betyr ikke feminisme nødvendigvis at kjønnene skal være helt like, eller at det er et mål, men at de skal ha like muligheter og rettigheter. Yet feminism does not necessarily mean that the sexes should be exactly the same, or that it is a goal, but that they should have equal opportunities and rights. Noen mener at kvinner og menn allerede har like rettigheter og muligheter, og at det dermed ikke er behov for feminisme i vesten. Some believe that women and men already have equal rights and opportunities, and that there is thus no need for feminism in the West. Некоторые считают, что женщины и мужчины уже имеют равные права и возможности, и поэтому на Западе нет необходимости в феминизме. Det er sant at man har kommet en lang veg i arbeidet med like rettigheter. It is true that we have come a long way in the work with equal rights. Это правда, что мы прошли долгий путь в равноправной работе. Likevel er det flere områder som kanskje fortsatt er dominert av menn, eller som menn har en fordel i, for eksempel som ledere i næringslivet. Nevertheless, there are several areas that may still be dominated by men, or in which men have an advantage, for example as business leaders. På den andre sida må man også innrømme at det er mange menn som faller utenfor samfunnet. On the other hand, one must also admit that there are many men who fall outside society. For eksempel er andelen menn som tar sitt eget liv større en andelen kvinner som tar selvmord. For example, the proportion of men who take their own lives is greater than the proportion of women who commit suicide. Kanskje det kan hende at menn ikke har like muligheter til å få psykisk hjelp? Maybe men do not have equal opportunities to get psychological help? Kanskje det har noe med kultur å gjøre? Maybe it has something to do with culture? Uansett handler ikke kjønnsbalanse bare om kvinner. In any case, gender balance is not just about women.

Og det er kanskje dette som provoserer enkelte? And maybe this is what provokes some? Ordet i seg selv refererer til «kvinne», altså «femina». The word itself refers to "woman", ie "femina". Kanskje det hadde vært bedre å funnet et mer kjønnsnøytralt ord som kan representere begge kjønnene? Perhaps it would have been better to find a more gender-neutral word that can represent both sexes? Vi ønsker jo kjønnsbalanse og like rettigheter for begge kjønnene. We want gender balance and equal rights for both sexes. Likevel er det ingen tvil om at feminismen har ført til mye bra. Still, there is no doubt that feminism has led to much good. Det har ført til at kvinner i dag har langt flere rettigheter og muligheter enn de hadde før, spesielt i den vestlige verden. As a result, women today have far more rights and opportunities than they had before, especially in the Western world. I mange steder i verden er derimot kvinner fortsatt svært undertrykt, og kanskje «feminisme» derfor fremdeles er et bra ord å bruke for kampen for like rettigheter for begge kjønn? Likevel ville det kanskje vært lettere for enkelte å støtte feminisme om det hadde hatt en navn som var, vel, mer kjønnsnøytralt? Still, it might have been easier for some to support feminism if it had had a name that was, well, more gender neutral?

Da setter jeg en strek for episoden der. Then I put a line for the episode there. «Sette en strek for» betyr å avslutte. "Put a line through" means to end. Jeg synes at «feminisme» er et svært spennende tema, både historisk og i dagens debatt. Det er utvilsomt et tema som kan skape mye diskusjon og sterke følelser. Historisk har det tvunget oss til å tenke mer om kjønn, hva kjønnsroller vil si, hvor de kommer fra, og hvordan vi ønsker at samfunnet vårt skal se ut. Historically, it has forced us to think more about gender, what gender roles mean, where they come from, and how we want our society to look. Til slutt vil jeg bare igjen minne dere på at dere kan sende spørsmål til meg til en framtidig «Q&A». Finally, I just want to remind you that you can send me questions to a future "Q&A". Epostadressen finner dere i deskripsjonen. Der finner dere også en lenke til teksten til episoden og Patreon. 1. Tusen takk for at du har hørt på episoden, så håper jeg vi snakkes i neste. Ha det bra!