46 – Tilbakeblikk på året 2020
Hei og velkommen til en ny episode av «Lær norsk nå!». I denne episoden skal vi se på året 2020. Hovedfokuset kommer til å være koronapandemien og hvordan den har påvirka oss og meg personlig dette året. Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finner en lenke til nettstedet i deksripsjonen. Der finner dere også en lenke til Patreon. 1. Patreon er en måte å støtte podcasten på, og jeg setter veldig pris på dere som allerede har valgt å gjøre det. Tusen takk.
I januar 2020 skjedde det tre store hendelser i verden. For det første blei Qasem Soleimani, en iransk general, drept av en amerikansk drone. Dette førte til stor spenning mellom de to landene. Mange snakte om at det kunne bryte ut krig mellom USA og Iran. At en krig bryter ut, vil si at to land erklærer krig mot hverandre. Å bryte ut gjør at det føles mer plutselig ut. Den andre hendelsen var at Brexit endelig blei fullført. 31. januar blei Storbritannia det første landet til å forlate den Europeiske Union. Den tredje hendelsen var rykter om spredningen av et nytt virus i Wuhan i Kina. I januar føltes de to første hendelsene mye viktigere ut enn et nytt merkelig virus. Dette nye viruset var en ny variant av koronaviruset. Dette har prega hele 2020.
I januar var det bare 10 000 offisielle tilfeller av koronasmittede. Det var ikke mer enn 10 000 som var smitta med korona i hele verden på dette tidspunktet. Dersom de kinesiske myndighetene hadde vært mer åpne om viruset og om de hadde vært raskere å reagere, så kunne kanskje pandemien ha blitt unngått. Dessverre var de få som reagerte. Den kinesiske legen Li Wenliang var et unntak. Wenliang advarte allerede i slutten av desember 2019 om at det nye koronaviruset var veldig farlig og at man måtte gjøre noe straks, altså med en gang. Han så at folk holdt på å dø av et nytt virus; de fikk ikke puste.
Wenliang var en av flere kinesiske leger fra sykehuset i Wuhan som advarte mot koronaviruset. Kinesiske myndigheter valgte å dysse ned disse advarslene i stedet for å handle. Å dysse ned betyr at de prøvde å hindre noe fra å bli kjent. Wenliang døde 7. februar 2020 av det samme viruset han hadde advart mot. Han døde bare 33år gammel. Han var en av flere leger i Wuhan som døde av viruset. De kinesiske myndighetene hadde innen februar snudd. De unnskyldte seg ovenfor Wenliang. I tillegg innførte de en full nedstengelse av hele Wuhan. Dessverre var det for seint. Viruset holdt allerede på å spre seg til nye land rundt om i verden.
I februar var det 86 000 som var smitta av korona. Det var mer enn åtte ganger så mange som i januar. Likevel føltes viruset så langt unna, fortsatt. Koronaviruset var et kinesisk problem. Det var i hvert fall det vi sa til hverandre. Europa ligger langt borte fra Kina. Vi snakka fortsatt mer om den koreanske filmen «Parasite» som blei den første ikke-engelskspråklige filmen som vant Oscar for beste film og begravelsen for den tidligere basketballspilleren Kobe Bryant. Men det skjedde ting i Italia og Iran. Det nye viruset begynte å spre seg. Nord i Italia begynte smitten å øke kraftig i slutten av februar. Jeg hadde nettopp blitt ferdig med å søke på utveksling til Torino som ligger nord i Italia til høsten 2020. Kanskje jeg måtte avlyse det? Jaja, uansett var det fortsatt trygt i Norge. Ikke sant? Italia ligger mye nærmere enn Kina, og viruset begynte å føles mer ekte ut nå. Ikke bare noe som skjedde langt borte i Kina.
Mars 2020. Nå var det seriøst. 860 000 mennesker var smittet av det nye koronaviruset i verden. Det var ti ganger flere enn i februar. Alt stoppa opp. Sykehus i Italia begynte å fylles opp med pasienter. Og det spredde seg kjapt til hele Europa og hele verden. Børsmarkedet gikk på sin største nedgang siden finanskrisa i 2008. Land etter land stengte ned. Norge valgte å stenge ned 12. mars 2020. Dette husker jeg godt. Jeg var på universitetet akkurat når dette skjedde. Jeg og noen andre jobba sammen med et fag i ei gruppe. Plutselig fikk vi beskjed om at vi ikke kunne være på universitetet. Reis hjem. Det var beskjeden vi fikk. Jeg sykla hjem og leste nyheter. Norge innførte de strengeste restriksjonene på personlig frihet siden andre verdenskrig:
Hold 2 meter avstand til andre mennesker. Alle offentlige arrangementer blei avlyst. Ikke treff andre mennesker enn i samme husstand med mindre det er absolutt nødvendig. Alle barer, restauranter og lignende må stenge. Skoler, barnehager og universiteter skal stenges. All utenlandsreise frarådes. Karantene for alle som kommer inn til Norge fra andre land, utenom Norden. Mars 2020 var da det begynte å bli virkelig alvorlig. Vi innså nå hvor farlig viruset var. I løpet av april var det over 3,2 millioner personer som var smitta av korona rundt omkring i verden. Det var over tre ganger så mange som i mars. Og det til tross for at mange land hadde stengt ned.
Jeg husker at det var mye usikkerhet i mars. Hva kom til å skje framover? Hvor lenge kom Norge til å være stengt ned? Hvor farlig var egentlig viruset? Hvor mange år må vi leve med viruset? Til sommeren? Til 2021? Helt til 2023? Og hva med mat tilførsel? Dette var ei tid da mange i Norge hamstra mat og dopapir. Å hamstre vil si at man kjøper store mengder av noe og lagrer det. Mange nordmenn kjøpte store mengder med matvarer som holder seg lenge uten å bli dårlig. Mange butikker gikk tomme for mange matvarer. Dette var et lavpunkt.
Selv husker jeg denne perioden som ganske kjedelig. Det var lite som skjedde, så jeg jobba mye med studiene i denne perioden. Jeg leste mye og skreiv ferdig fordypningsoppgaven min i historie. Fordypningsoppgave er en lengre forskningsoppgave som kan sammenlignes med en Bachelor. Mange studenter valgte å reise hjem. Jeg gjorde ikke det, selv ikke i påsken. Jeg tenkte at det var best å unngå å reise, spesielt ettersom det var trangt i flyene. Det kunne skape mer smitte, og det ville jeg unngå. Dermed var jeg igjen alene i studieboligen i Trondheim. Jeg var så å si ferdig med fordypningsoppgaven og jeg hadde lest alt av pensum i de andre fagene. Pensum er det man skal lese i et fag på universitetet.
Kjedsomheten gjorde at jeg prøvde noe nytt. Jeg laga en podcast. Den skulle hete «Lær norsk nå!» og være for folk som hadde et middels høyt nivå i norsk, ca. B1 til B2, tenkte jeg. På dette tidspunktet holdt jeg på å lære meg italiensk, ettersom jeg fortsatt ikke helt hadde lagt bort håpet om å reiset til Torino til høsten. Da jeg holdt på å lære italiensk, fikk jeg mye ut av Podcast Italiano, en podcast for personer med et middels italiensk nivå. Jeg tenkte at det kanskje ikke var så mange podcaster på norsk for akkurat denne målgruppa. Målgruppe er hvem noe er laga for eller tenkt for. Jeg ønska å utvide tilbudet for dere som lærer norsk, og jeg hadde allerede tenkt at jeg ønska å lage en podcast. Slik begynte prosjektet med denne podcasten. Andre inspirasjonskilder er podcasten «Slow German» og «In Our Time». Jeg tok fram mobilen og prøvde å lage noen episoder. «Lær norsk nå!» blei altså født som et koronaprosjekt.
Siden den gang har vi mer eller mindre lært oss å leve med viruset. Hvert fall til en viss grad. På sommeren blei mange av restriksjonene lettere. Det var mer frihet igjen. Mange håpet at vi var ferdig med det verste. Likevel hadde viruset endra oss. I hvert fall på kort sikt. På kort sikt vil si en endring som kanskje ikke varer så veldig lenge. Å bruke maske var ikke lenger bare noe som asiater gjorde. I tillegg dukka det opp nye former å uttrykke seg på og å være sosial. Mange tok i bruk digitale midler for å snakke med venner og bekjente. Artister begynte å ha konserter fra sine egne leiligheter og boliger. Kunstnere laga kunstverk som reflekterte hvordan vi lever. Mange nye ord har kommet inn til norsk som sosialavstand, søringkarantene og balkongsolidaritet.
Dette var også ei tid for spenninger. For eksempel førte drapet på George Floyd i USA i mai 2020 at mange i USA og resten av verden begynte å protestere med banneret «Black Lives Matter». I tillegg var det ei tid da konspirasjonsteorier begynte å spre seg rundt omkring i verden. Var viruset egentlig så farlig? Var det ikke bare som ei lita influensa? Hvem stod bak viruset? Var viruset skapt av Kina for å skade USA? Eller kanskje det var laga av Bill Gates for å minske verdensbefolkningen? Hvordan spredde viruset seg egentlig? Var det de nye 5g nettverkene som spredde det? Selv om det er en minoritet som tror på slike konspirasjonsteorier, er de en betydningsfull minoritet. Mange steder begynte smittevern og korona å bli politiske temaer som splitta høyre og venstre sida. Koronaviruset viste tydelig mange trender som allerede fantes i vårt moderne samfunn som politisk polarisering og falske nyheter.
Viruset har fått en sterk andrebølge nå i høst. Likevel er det håp. De første vaksinene har allerede blitt satt. Mange vaksiner er i fase tre, altså siste fase av utviklinga av dem, og noen er allerede klare. Det ser ut som om mange land vil begynne å massevaksinere i løpet av 2021. Kanskje vi kan få tilbake hverdagen vår igjen i 2021? Kanskje vi kan gå tilbake til en slags normalitet igjen? Uansett ser det lysere ut enn det gjorde i mars. Likevel er det fortsatt behov for å være forsiktige. I mange land er det stor smitte, og jula er ei tid da mange samler seg med familie. Dette kan føre til en periode med økt smitte mange steder.
Vi lever midt oppi koronapandemien. For oss føles det veldig viktig ut. Men hvordan vil man se tilbake på 2020 i framtida? Vil man skrive om koronapandemien i framtidas historiebøker? Hva er konsekvensene av pandemien? Dette kan vi ikke vite enda. Vi lever ennå midt oppi alt dette. Da er det vanskelig å analysere. Historisk sett er folk i samtida veldig dårlige til å forstå hendelsene de selv lever i og hvilke konsekvenser de vil få. Det er først seinere at man kan analysere. Da har man en oversikt over det større bildet. Vi har ikke denne oversikten ennå når det gjelder vår egen tid. Kanskje ingen kommer til å huske koronapandemien? Kanskje vi går tilbake til akkurat det samme som vi gjorde før når pandemien er slutt?
Eller kanskje koronapandemien blir huska for de store suksessene. Det ser ut som forskere har klart å utvikle en vaksine for et helt nytt virus på under et år. Det er en helt utrolig bragd. Bragd er en veldig god prestasjon. Flere av vaksinene er bygd på en helt ny teknologi som bruker mRNA, en ny måte å vaksinere folk på. Kanskje dette vil revolusjonere legevitenskapen framover? Kanskje det kan være med på å redde flere millioner liv i framtida?
Eller kanskje koronapandemien er et vendepunkt for klimakrisa? Koronapandemien har hatt store konsekvenser for samfunn rundt omkring i verden. Flere land har innført utrolig store restriksjoner og tiltak. Kanskje dette er noe som kan brukes også til å bekjempe klimautslipp? Kanskje den nye digitaliseringa av arbeidsplasser, hjemmekontor og digitale møter gjør at vi reiser mindre? Og ikke minst at vi finner nye mer klimavennlige måter å arbeide på? Kanskje det skjer holdningsendringer i samfunnet. Altså endringer i hvilke verdier vi har og hva vi synes er viktig. Det er lov å håpe.
Uansett har 2020 vært et tungt år for mange. Over 1,6 millioner mennesker har dødd på grunna viruset. Mange har mista familie og venner. I tillegg har viruset ført til en ny hverdag for mange. Vi kan ikke treffes på samme måte som før. Dette har ført til at mange har vært mer ensomme og alene i pandemien. For mange har det vært en veldig vanskelig periode. Forhåpentligvis nærmer vi oss slutten nå. Likevel vil jeg bare si at jeg sender min medfølelse og omtanke til alle som har mista noen i pandemien. Måtte 2021 bli et bedre år. Et bedre år for oss alle. Også håper jeg at vi går ei lysere framtid i møte.
Godt nytt år!
