45 – Norske juletradisjoner
Hei! I denne episoden skal vi snakke om noen norske juletradisjoner. Jeg har allerede snakka litt om noen adventstradisjoner i Norge i episode 43. I denne episoden skal vi se på noen flere juletradisjoner, spesielt med fokus på julaften. Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Jeg legger ved en link i deskripsjonen under. I tillegg vil jeg bare minne dere på at det er mulig å støtte podcasten på Patreon. Jeg setter veldig pris på de som allerede har valgt å gjøre det. Dere finner ei lenke i deskripsjonen. 1. Kos dere med episoden!
Mange juletradisjoner i Norge stammer fra 1800-tallet. At de stammer fra 1800-tallet betyr at de kommer fra den tida. I løpet av 1800-tallet skjedde det store endringer politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt i Norge, akkurat som i mange andre europeiske land. Dette gjorde at mange gamle tradisjoner blei glemt, mens nye blei laga. Mange av juletradisjonene i Norge er egentlige importerte fra andre land. Det vil si at mange tradisjoner som vi i Norge tror er norske, egentlig kommer fra andre land. For eksempel kommer julekalendere, adventsstjerna, adventskrans og juletre alle fra Tyskland. I senere tid har også flere nordmenn tatt inn amerikanske juletradisjoner og tradisjoner fra andre land. Likevel har vi også tradisjoner som ikke er importerte, men som er mer spesielle for Norge.
I mange norske byer og bygder er det vanlig å ha spesielle julemarked med pyntegjenstander, julemat og julegodt og aktiviteter. Ofte er det veldig fint lagt til med pynt og julelys. I Trondheim har de ofte et slikt julemarked på torget i sentrum. Ellers er det vanlig å ei julegran i byene. I tillegg er det mange steder som organiserer juleteater eller julekonserter. På julekonsertene er det vanlig å spille de mest kjente norske og utenlandske julesangene.
Før jula er det også vanlig at mange bedrifter, foreninger og vennegjenger har julebord. Et julebord er en fest før jul der man spiser julemat og kanskje drikker vin eller noe annen alkoholholdig drikke. For bedrifter er det en mulighet til å gjøre noe koselig sammen med kollegaer før julaften. Mens vennegjenger kanskje har lyst til å ha en liten julefeiring sammen før de feirer selve julaften med familie.
En veldig norsk juletradisjon er julenek. Et nek er en bunt av avskårne kornstrå, altså kornstrå som er bundet sammen. Det er vanlig å sette dem opp til fuglene. Jeg husker at hjemme var det vanlig at noen gikk rundt og solgte slike julenek på døra. Altså at noen gikk fra dør til dør for å selge julenek. Vi kjøpte alltid slike julenek og satte dem opp til fuglene. Det er en veldig fin tradisjon, og den har en lang historie i Norge. Tradisjonen kan trekkes helt tilbake til førkristen tid, altså før kristendommen kom til Norge på 1000-tallet. Da trodde man i Norge at det fantes noen ånder som førte til frodighet og vekst, noe som var veldig viktig for jordbruket. Det var vanlig at man bandt sammen de siste kornstråene til en bunt og hang det opp før julemiddagen. Slik skulle man sikre en god avling, altså vekst, neste år.
I Norge er nissen populær, men dette er ikke nødvendigvis den samme nissen som du kanskje er kjent med. Julenissen i røde klær og skjegg er knyttet til den tyrkiske helgenen St. Nicolaus. I Norge har vi derimot også noe som heter fjøsnisser (og andre type nisser også). Disse nissene kommer fra en gammel skandinavisk folketro. Faktisk kan man gå helt tilbake til norrøn mytologi for å finne nisser. Disse nissene er små dverglignende skapninger med luer. De kunne være litt rampete og man måtte passe på slik at fjøsnissene ikke gjorde ugagn. Ugagn betyr små rampestreker, altså handlinger som gjør litt skade, men ikke noe alvorlig.
Nissen har alltid vært viktig i norsk julefeiring. Opprinnelig ble han kalt for tomtegubben og man trodde at han var gjengangeren etter den første bonden som hadde rydda jorda og bygd gården. Gjenganger betyr at en som er død kommer tilbake. Det er tydelig å se at dette er en gammel norsk jordbrukstradisjon. Den stammer fra ei tid da alle i Norge var bønder. Tomtegubben bodde i fjøset, altså der dyra holdt til. For at han ikke skulle gjøre noe galt, var det viktig å gi ham julegrøt hver julaften, altså 24. desember. Det var derfor vanlig å sette ut ei skål med julegrøt i fjøset. Dette kan jo minne litt om tradisjonen i USA med å sette ut kaker og melk til julenissen før julaften. Senere har den norske tomtegubben blitt blanda sammen med den mer internasjonale julenissen. Den norske julenissen er derfor en blanding av både norske juletradisjoner og utenlandske juletradisjoner.
Det store høydepunktet i norsk julefeiring er uten tvil julaften. Julaften er 24. desember. Det er det som er den store dagen i norsk julefeiring. Likevel er det mange norske familier som også har flere faste tradisjoner 23. desember. 23. desember blir kalla lillejulaften her i Norge. På lillejulaften er det store forskjeller i hvilke tradisjoner man har. Mange ser for eksempel på «Kvelden før kvelden» på TV som er et program der de gjør mange aktiviteter som er tilknytta jula, som for eksempel lage julemat og spille julemusikk. I tillegg er det vanlig at noen kjendiser kommer og blir intervjua om deres juletradisjoner og lignende. Hvert år sender man den samme sketsjen «Grevinnen og hovmesteren» eller «Dinner for one» som den originalt heter. Det er en britisk sketsj fra 1963. I mange europeiske land er det vanlig å sende denne sketsjen på Nyttårsaften, men i Norge sender vi den på lillejulaften.
I vår familie var det vanlig at vi samla oss og bar ned julegavene på kvelden på lillejulaften. Julegavene var alltid lagra på loftet før julaften, men stua var i førsteetasjen. Så det var vanlig at vi satte på julemusikk og bar ned gavene til stua. Etterpå gikk jeg og søskena mine rundt og leita etter gavene våre, og kjente på dem. Det var alltid spennende og finne sine egne gaver og kjenne etter hva som kunne være oppi. Det var en veldig fin og koselig tradisjon.
24. desember er den store dagen i norsk julefeiring. Jeg husker at jeg og søskena mine pleide å se på TV på morgenen på julaften. På julaften sender kanalene faste juleprogrammer, tegnefilmer og filmer. Vi pleide å se på tegnefilmer om Donald som feira jul og lignende. I tillegg er det vanlig å se filmen «Tre nøtter til Askepott». Den blir sendt hvert år på julaften i Norge på et fast tidspunkt. Det er en film fra 1973 fra Tsjekkoslovakia og Øst-Tyskland og handler om det kjente eventyret «Askepott» eller «Cinderella» som den heter på engelsk. Her i Norge ser vi filmen på norsk der én eneste mann har alle stemmene. Det er en ganske morsom oversettelse.
På formiddagen på julaften er det vanlig at vi spiser grøt. I Norge er det vanlig å spise grøt på enten lillejulaften eller julaften. Det er også vanlig å legge en mandel i grøten. Mandel er en brun nøtt, men når man skreller den, blir den hvit, akkurat som grøten. Det gjelder å få mandelen. Den som får mandelen i grøten sin vinner en liten premie. Premien pleier ofte å være litt godteri eller en julemarsipan. Det er veldig gøy å få mandelen i grøten, men det er lenge siden jeg har fått den. Kanskje lykken min snur dette året?
På ettermiddagen er det mange i Norge som går i kirka. Julaften er nok den dagen i løpet av året med størst deltagelse i kirka. Mange går i kirka på julaften selv om de ikke er religiøse. Dette er altså en viktig tradisjon for mange. Vi pleier også å gå i kirka på julaften. Det er da julaften virkelig begynner, ettersom det er da vi tar på finklærne og pynter oss. I kirka er det vanlig å synge kristne julesanger, høre juleevangeliet og mange har laga en liten juleforestilling. De som ikke går i kirka på julaften går kanskje en tur eller gjør noe annet før middagen. Det er vanlig å spise middag ca. klokka fem (17.00).
Etter kirka venter julemiddagen. Julemiddagen er kanskje det viktigste på hele julaften. Da er det vanlig at man samler seg med storfamilien og spiser julemat. Det er vanlig å feire julaften med enten morsiden av familien eller farsiden av familien. Dette varierer fra år til år. Vanlig julemat i Norge er ribbe på Østlandet. 60% av alle nordmenn har ribbe på julaften. Ribbe er magekjøttet på grisen. Matretten er veldig gammel, faktisk spiste man ribbe på vinterblotet i før-kristen tid i Norge, altså før 1000-tallet. Vinterblotet var den store julefeiringa i Norge før kristendommen. På Vestlandet i Norge er det vanlig å ha pinnekjøtt på julaften. 33% av alle nordmenn har pinnekjøtt på julaften. Pinnekjøtt er salta sauekjøtt. Også pinnekjøtt er en veldig gammel matrett som de også åt i vikingtida i Norge. I Nord-Norge og på Sørlandet er det mange som spiser torsk på julaften. I Nord-Norge er det også vanlig med lutefisk.
I vår familie har vi hatt enten pinnekjøtt eller kalkun. Kalkun er egentlig ikke vanlig å ha på julaften i Norge. Mange i Norge spiser kalkun på nyttårsaften, men ikke på julaften. Jeg tror at grunnen til at vi har kalkun på julaften er at vi pleide å ha det da vi bodde i Thailand. I Thailand var det vanskelig å få tak i pinnekjøtt og ribbe. Da var det lettest å lage kalkun. Da vi flytta tilbake til Norge, fortsatte vi å ha kalkun på julaften. I tillegg hadde vi ofte også noe annet for de som ikke likte verken kalkun eller pinnekjøtt. Da vi var mindre, var broren min veldig kresen, og han fikk derfor taco noen år. Slik fikk også han noen han likte. Heldigvis er han ikke kresen nå lenger. Kresen betyr at det er veldig mye som man ikke liker. En kresen person spiser veldig lite forskjellig mat.
Rett etter maten, er det vanlig å ha en liten dessert. For eksempel er det vanlig å ha for eksempel riskrem. Riskrem er en dessert som består av kald risengrøt, altså vanlig grøt, sukker, vaniljesukker og piska fløte. Den serveres kald, men ofte med en lunken rød saus som er litt søt og klissete. Det er vanlig å ha mandel i denne grøten også. Også her er det vanlig at den som får mandelen vinner en liten premie.
Etter å ha spist julemiddagen er det vanlig å pakke opp gavene. I Norge er det vanlig å gi julegaver til hverandre. Disse åpner man opp i fellesskap på julaften. Vi pleide å samles ved sofaen og åpne en og en pakke. Det var ofte en av barna som henta gavene fra juletreet. Det er en veldig koselig måte å pakke opp gavene sammen på. Dette gjør også at det tar litt tid å pakke opp gaver, men det er veldig koselig å bare sitte rundt sofaen og hygge seg med familien. I noen familier er det vanlig at en julenisse kommer med gavene til barna. Hos oss har det aldri vært en tradisjon. Denne julenissen som kommer med gavene er ofte en blanding av en klassisk norsk julenisse og den mer internasjonale St. Nicolaus julenissen.
Etter å ha pakka opp gavene, er det vanlig å sette ut litt julekaker og godteri. Så snakker man og hygger man seg med familien. Noen går kanskje rundt juletreet og synger julesanger på dette tidspunktet. Jeg tror vi pleide å gjøre det før, men det er så lenge siden at jeg ikke engang husker det. Når gjestene har gått, pleide vi søsken å samle oss og leke med de nye lekene vi fikk til jul. Nå som vi har blitt litt eldre er det ikke så mye leker lenger. Men vi har fortsatt med denne tradisjonen også nå, der vi holder på med de nye tinga vi fikk til jul. Ofte legger jeg meg ikke før to-tre-tida på natta på julaften. Det er altså en veldig lang dag og kveld. Men det er også en veldig fin kveld med mange tradisjoner.
Vi avslutter der. Dersom dere har lyst til å ta kontakt med meg må dere gjerne sende meg en epost. Epostadressen finner dere i deskripsjonen. God jul til dere alle sammen!
