41 – Soria Moria slott (folkeeventyr)(3) 41 - Schloss Soria Moria (Märchen)(3) 41 - Soria Moria Castle (Folktale)(3) 41 - Castillo de Soria Moria (Cuento popular)(3) 41 - Château de Soria Moria (Conte populaire)(3) 41 - Zamek Soria Moria (Bajka)(3) 41 - Castelo Soria Moria (Conto Popular)(3) 41 - Замок Сория Мория (Сказка)(3) 41 - Замок Сорія Морія (Народна казка)(3)

(Audio starts at 28:38)

Få hus natta over – få overnatte. Get a house overnight - get to spend the night.

Slett ikke – Absolutt ikke. Not at all - Absolutely not.

Være tjent med – i denne konteksten betyr det «behøve». Be served by - in this context it means "need".

Ikke lange stykket – ikke langt. Not long at all - not far.

Å by ham – Å tilby ham noe, altså å spør om han har lyst på noe. To offer him - To offer him something, that is, to ask if he wants something.

Vandre – gå.

Doven – synonym til lat. Lazy - synonymous with lat.

Ikke måte på det – i svært stor grad. No way about that - to a very large extent. Foreldrene blir så glade at det ikke var måte på det, altså svært glade. The parents are so happy that there was no way for it, that is, very happy.

Kaut – stolt og hovmodig, altså at man gjerne tror veldig godt om seg selv. Kaut - proud and haughty, meaning that you tend to think very highly of yourself.

Halvor møter foreldrene sine som ikke kjenner ham igjen. Halvor meets his parents who do not recognize him. Halvor spør om han kan overnatte, men foreldrene er så fattige og har ikke noe å tilby en rikmann. Halvor asks if he can spend the night, but the parents are so poor and have nothing to offer a rich man. Halvor insisterer og får da lov til å overnatte. Halvor insists and is then allowed to spend the night. Han går bort til peisen der han begynner å holde på med aska, slik som han gjorde før han reiste. He walks over to the fireplace where he begins to handle the ashes, as he did before he left. Han snakker om reisene sine til foreldrene og spør om de hadde en sønn. He talks about his travels to his parents and asks if they had a son. De svarer at det hadde de, men at han hadde reist bort. They reply that they had, but that he had gone away. De sier også at han var lat og ikke gjorde noe. Plutselig kjenner de Halvor igjen og ser at det er sin egen sønn. Suddenly they recognize Halvor and see that it is their own son. Da blir de svært glade. Then they will be very happy. Mora vil gjerne at Halvor skal vise seg for jentene i bygda. Mora would like Halvor to show himself to the girls in the village.

Hun gikk da føre og Halvor etter. She then went ahead and Halvor followed. Da hun kom der opp, fortalte hun at han Halvor var kommet hjem igjen, og nå skulle de bare se hvor gild han var; han så ut som en prins, sa hun. When she got up there, she told them that he Halvor had come home again, and now they were just going to see how happy he was; he looked like a prince, she said.

«Det vet jeg visst», sa jentene og slo på nakken, «han er vel den samme fillefanten han alltid har vært.» "I know that," said the girls, smacking their necks, "I guess he's the same rag boy he's always been."

I det samme kom Halvor inn, og så ble jentene så forfjamset at de glemte igjen serken i peisen, der de satt og loppet seg, og fløy ut i bare stakken. At the same time Halvor came in, and then the girls were so dazed that they again forgot the fire in the fireplace, where they sat and licked themselves, and flew out into the bare stack. Da de så kom inn igjen, var de så skamfulle at de nesten ikke torde se på han Halvor, som de alltid hadde vært så store og kaute imot før. When they came back in, they were so ashamed that they hardly dared to look at him Halvor, whom they had always been so big and cavalier against before.

«Ja, De har nå alltid syns De var så fine og vakre, De, at ingen kunne være liken Deres; men De skulle bare se den eldste prinsessen som jeg har frelst», sa Halvor; «mot henne ser De ut som gjeterjenter, og den mellomste er enda vakrere; men den yngste, som er kjæresten min, er vakrere enn både sol og måne, gi de bare var her; så skulle De se!» sa Halvor. "Yes, you always thought you were so fine and beautiful, you, that no one could be your equal; but you should only see the eldest princess whom I have saved," said Halvor; "toward her you look like shepherdesses, and the middle one is even more beautiful; but the youngest, who is my lover, is more beautiful than both sun and moon, if only they were here; then you should see!" said Halvor.

Han hadde ikke før sagt det, før de sto der; men da ble han så ille ved, for nå kom han i hug det de hadde sagt. He had no sooner said it, than they stood there; but then he got so upset, because now he remembered what they had said. På gården ble det både holdt gjestebud for prinsessene og gjort stas av dem; men de ville ikke bli der. At the farm, a banquet was held for the princesses and they were treated with respect; but they would not stay there. «Vi vil ned til foreldrene dine», sa de til Halvor, «og så vil vi ut og se oss om.» Han fulgte da med dem. "We want to go down to your parents'," they said to Halvor, "and then we want to go out and look around." He then accompanied them. Så kom de til et stort vann utenfor gården. Then they came to a large body of water outside the farm. Tett ved vannet var det slik en vakker grønn bakke; der ville de sitte og hvile en stund, for de syntes det var så vakkert å sitte og se ut over vannet, sa de. Close to the water there was such a beautiful green hill; there they wanted to sit and rest for a while, because they thought it was so beautiful to sit and look out over the water, they said.

De satte seg der, og da de hadde sittet en stund, sa den yngste prinsessen: «Jeg får vel lyske deg litt jeg, Halvor.» Ja, Halvor la hodet i fanget hennes, så lysket hun ham, og det varte ikke lenge før Halvor sov. They sat down there, and when they had been sitting for a while, the youngest princess said: "I guess I'll have to rub your groin myself, Halvor." Yes, Halvor put his head in her lap, then she groined him, and it wasn't long before Halvor was asleep. Så tok hun ringen av ham og satte en annen i stedet, og så sa hun: «Hold nå i meg, som jeg holder dere, – og gi vi så var på Soria Moria slott!» Then she took the ring from him and put another in its place, and then she said: "Now hold me, as I hold you, - and let us be in the castle of Soria Moria!"

Da Halvor våknet, kunne han nok skjønne han hadde mistet prinsessene, og satte i å gråte og bære seg, og han var så rent mistrøstig at de slett ikke kunne stagge ham. When Halvor awoke, he could probably see that he had lost the princesses, and began to cry and cry, and he was so utterly hopeless that they could not hold him at all. Alt det foreldrene ba ham, ville han ikke bli, men tok farvel, og sa at han visst aldri fikk se dem mer, for fant han ikke prinsessene igjen, syntes han ikke det var verdt å leve. Everything his parents asked him, he would not stay, but said goodbye, saying that he would probably never see them again, because if he did not find the princesses again, he did not think it was worth living.

Fillefant – en kar i filler, gjerne litt nedsettende. Fillefant – a fellow in rags, preferably a little derogatory.

Loppe seg – Plukke lopper av. Flea yourself - Picking off fleas.

Serk – underplagg for kvinner. Serk - women's underwear.

Skamfulle – Fulle av skam, altså være flaue over egen oppførsel. Shameful - Full of shame, i.e. being embarrassed by one's own behaviour.

Gjeterjente – Gjetere var fattige på denne tida, og gjeterjenter var derfor fattige jenter. Shepherd girl - Shepherds were poor at this time, and shepherd girls were therefore poor girls. Her blir det brukt som et negativt ord. Here it is used as a negative word.

Gi de bare var her, så skulle de se – En hypotetisk konstruksjon innleda av «gi» og det hypotetiske etterfulgt av «så» og et eller annet. If only they were here, then they would see - A hypothetical construction preceded by "give" and the hypothetical followed by "so" and something or other. For eksempel «Gi prinsessene var her, så skulle dere bare se hvor fine de var». For example, "If the princesses were here, you would just see how beautiful they were".

Komme i hug – huske på. Remember - remember.

Gjestebud – et større lag med folk, altså mange mennesker samlet for et selskap eller noe.

Gjøre stas av/på – Ære noen.

Lyske noen – Renske for lus. Groin some - Clean for lice.

Fang – Stedet mellom bryst og kne når en person sitter. Fang – The place between the chest and knees when a person is sitting.

Satte i å gråte og bære seg – begynne å gråte og lage klagende lyder. Started to cry and behave - start crying and making plaintive noises. Bære seg betyr å lage klagende lyder. To behave means to make plaintive noises.

Mistrøstig – noen som ikke er mulig å trøste. Despondent – someone who cannot be comforted. Altså noen som er så leie seg at det ikke er mulig å trøste dem. That is, someone who is so upset that it is not possible to comfort them.

Stagge – Stanse eller berolige. Stagge – Stop or calm.

Jentene på bygda gjør narr av Halvor, helt til de ser hvor flått han har blitt. The girls in the village make fun of Halvor, until they see how ticklish he has become. Halvor forteller jentene om hvor mye flottere prinsessene han møtte var. Halvor tells the girls about how much more beautiful the princesses he met were. Det skulle han ikke ha gjort. He shouldn't have done that. Prinsessene advarte ham om at han ikke måtte fortelle noen om dem dersom han da aldri ville se dem igjen. The princesses warned him that he must not tell anyone about them if he would never see them again. Prinsessene blir tryllet til stedet og de har en stor fest for dem. The princesses are conjured to the place and they have a big party for them. Likevel varer det ikke lenge. Still, it doesn't last long. Da Halvor sovner på fanget til den yngste prinsessa, tar hun ringen av fingeren til Halvor. When Halvor falls asleep on the lap of the youngest princess, she takes the ring off Halvor's finger. Prinsessene reiser tilbake til slottet, som vi nå får vite heter Soria Moria slott. The princesses travel back to the castle, which we now learn is called Soria Moria castle. Når Halvor våkner er ikke prinsessene der og Halvor er bestemt på at han skal finne dem igjen. When Halvor wakes up, the princesses are not there and Halvor is determined to find them again.

Tre hundre daler hadde han igjen; dem tok han i lommen og ga seg på veien. He had three hundred dollars left; he took them in his pocket and set off on his way. Da han hadde gått et stykke, møtte han en mann med en skikkelig hest; den ville han kjøpe, og tok på å tinge med mannen. When he had gone some distance, he met a man with a proper horse; he wanted to buy it, and began to bargain with the man.

«Ja, jeg har riktignok ikke tenkt å selge den», sa mannen, «men når vi kunne bli forlikt, så -« "Yes, I certainly don't intend to sell it," said the man, "but when we could be reconciled, then—"

Halvor spurte da hva han ville ha for den. Halvor then asked what he wanted for it.

«Ikke mye har jeg gitt for den, og ikke mye er den verd heller; det er bra hest å ri på, men til å dra duger den ikke stort, men alltid så orker den nok matsekken din og deg også, når du går stykkomtil», sa mannen. "I have not given much for it, and it is not worth much either; it's a good horse to ride, but it's not big enough for pulling, but it's always enough to handle your lunch bag and you too, when you go to pieces," said the man.

Til sist ble de da forlikt om prisen, og Halvor la sekken sin på hesten, og så gikk han stykkomtil, og stykkomtil red han. At last they agreed on the price, and Halvor put his pack on the horse, and then he went piecemeal, and piecemeal he rode. Om kvelden kom han til en grønn voll, og der sto et stort tre, som han satte seg under. In the evening he came to a green embankment, and there stood a large tree, under which he sat down. Der slapp han hesten, og han la seg ikke til å sove, men tok fram matsekken sin. Da det lyste av dag, dro han avsted igjen, for han syntes ikke han hadde noen ro på seg. When it was daylight, he set off again, for he did not think he had any composure. Så gikk han og så red han hele dagen bortigjennom en stor skog, der det var mange grønne flekker, som lyste så vakkert bortimellom trærne. Then he went, and then he rode all day through a large forest, where there were many green spots, which shone so beautifully between the trees. Ikke visste han hvor han var henne, og ikke visste han hvor det bar hen, men han ga seg ikke mer tid til å hvile enn hver gang hesten fikk litt i seg, og han selv fikk opp skreppen sin, når han kom til en av de grønne flekkene. He didn't know where he was, and he didn't know where it was going, but he didn't give himself more time to rest than every time the horse got a little, and he himself got his scrip when he came to one of the green spots. Han gikk og han red, og aldri syntes han det ble noen ende på skogen. He walked and he rode, and he never thought there would be an end to the forest.

Men i mørkningen andre dagen så han det lyste mellom trærne. But in the darkness of the second day he saw a light between the trees. «Gi det nå var folk oppe, så jeg kunne få varmet meg og få litt å leve av!» tenkte Halvor. "If only people were up now, so I could get warm and get something to live on!" thought Halvor.

Daler – en gammel pengeenhet i Norge.

Tok på å tinge med – Begynte å forhandle med. Began to bargain with - Began to negotiate with.

Bli forlikt – komme til enighet. Be reconciled - come to an agreement.

Stykkomtil – Gå en stund

Hvor det bar hen – hvor man skal, altså et sted. Where it was going - where you are going, i.e. somewhere.

Skreppe – sekk. Trash - sack.

Halvor kjøper en hest og begynner å leite. Halvor buys a horse and starts looking. Han kommer til en skog som virker endeløs, men til slutt ser han at det er en utgang. He comes to a forest that seems endless, but eventually he sees that there is an exit. Han håper at han skal finne folk der ute, slik at han kan få litt varme og noe mat. He hopes that he will find people out there, so that he can get some warmth and some food.

Da han kom dit, så var det en liten ussel stue, og gjennom ruten så han et par gamle folk der inne; de var så gamle og grå i hodet som en due, og kjerringa hadde en nese så lang at hun satt ved peisen og brukte den til glo-rake. When he got there, it was a small shabby living room, and through the window he saw a couple of old people in there; they were as old and gray-headed as a pigeon, and the old woman had a nose so long that she sat by the fireplace and used it for a glow-rake.

«God kveld!» sa Halvor.

«God kveld!» sa kjerringa. «Men hva ærend har du da, som kommer hit?» sa hun; «her har ikke vært kristne folk på over hundre år.» "But what is your business then, who comes here?" she said; "There have been no Christian people here for over a hundred years."

Ja, Halvor fortalte da at han skulle til Soria Moria slott, og spurte om hun kjente veien dit. Yes, Halvor then told that he was going to Soria Moria castle, and asked if she knew the way there.

«Nei», sa kjerringa, «men rettnå kommer månen, så skal jeg spørre ham, og han vet det nok, han må vel se det, for han skinner på allting.» "No," said the old woman, "but the moon will come right now, so I'll ask him, and he knows enough, he must see it, because he shines on everything."

Da så månen sto lys og blank over tretoppene, gikk kjerringa ut. When the moon was bright and shiny above the treetops, the old woman went out. «Du måne! “You moon! du måne!» skrek hun, «kan du vise meg veien til Soria Moria slott?» you moon!” she screamed, "can you show me the way to Soria Moria castle?"

«Nei», sa månen, «det kan jeg ikke, for den gangen jeg skinte der, sto det en sky for meg.» "No," said the moon, "I cannot, for when I shone there, there was a cloud before me."

«Vent litt ennå», sa kjerringa til Halvor, «rettnå kommer vestenvinden; han vet det visst, for han guster og blåser i hver krok.» "Wait a little longer," said the old woman to Halvor, "just now the west wind will come; he certainly knows it, because he gusts and blows in every nook and cranny.”

«Nei! nei! har du hest også du?» sa kjerringa, da hun kom inn igjen; «å slipp det stakkars krøtteret ut i havnehagen, og la det ikke stå her ved døra og sulte! Do you have a horse too?” said the old woman, when she came in again; "to let the poor tramp out into the harbor garden, and not let him stand here by the door and starve! Men vil du ikke bytte bort den til meg?» sa hun; «vi har et par gamle støvler her, som du kan ta femten fjerdinger i hvert steg med, dem skal du få for hesten, så komme du før til Soria Moria slott.» But won't you trade it away for me?” she said; "we have a pair of old boots here, with which you can take fifteen quarters at each step, you will get them for the horse, and you will get to Soria Moria castle sooner."

Det var Halvor straks villig til, og kjerringa var så glad i hesten at hun var ferdig til å danse, «for nå kan jeg komme til å ri til kirken, jeg også», sa hun. Halvor was immediately willing to do so, and the old woman was so happy with the horse that she was ready to dance, "because now I can ride to church, too," she said.

Halvor hadde ingen ro på seg og ville straks avsted, men kjerringa sa det hadde ingen hast. Halvor was in no mood and wanted to leave immediately, but the old woman said there was no hurry. «Legg deg på krakken du, og sov litt, for noen seng har vi ikke til deg», sa kjerringa; «jeg skal nok passe på når vestenvinden kommer.» "Lie down on the stool, you, and sleep a little, for we have no bed for you," said the old woman; "I'll probably be careful when the westerly wind comes."

Rett som det var, så kom vestenvinden durende så det pep og knaket i veggen. Just as it was, the west wind came and the wall squeaked and cracked. Kjerringa ut. Kjerringa out.

«Du vestenvind! “You west wind! du vestenvind! kan du si meg veien til Soria Moria slott? can you tell me the way to soria moria castle? Her er én som skal dit.» Here is one who is going there.”

«Ja, den vet jeg vel», sa vestenvinden, «nå skal jeg nettopp dit og tørke klær til bryllupet som skal stå; er han rask til bens, kan han være med meg.» "Yes, I know that," said the west wind, "now I am going there to dry clothes for the wedding that is to take place; if he is swift of foot, he can be with me.”

Halvor ut. Half out.

«Du får skynde deg, vil du ha følge», sa vestenvinden, og avsted bar det langt bort over heier og åser og fjell og fjære, og Halvor hadde nok med å følge. "You must hurry, do you want a companion," said the west wind, and away it went far away over moors and hills and mountains and shores, and Halvor had enough to follow.

«Ja, nå har jeg ikke tid til å være med deg lenger», sa vestenvinden, «for jeg skal bort og rive ned et røfte med granskog først, før jeg kommer til blekvollen og tørker klærne. "Yes, now I have no time to be with you any longer," said the west wind, "for I must go and tear down a thicket of spruce forest first, before I get to the pale embankment and dry my clothes. Men når du går langs med åskanten, så kommer du til noen jenter som står og vasker klær, og da har du ikke langt igjen til Soria Moria slott.» But when you walk along the edge of the hill, you'll come to some girls washing clothes, and then you won't have far to go to Soria Moria castle."

Ussel – Smålig, fattigslig. Ussel - Petty, poor.

Due – Fugl som ofte er i parker i byer, grå og små. Pigeon - Bird that is often in parks in cities, gray and small.

Kjerring – Gammel dame. Det er et nedsettende ord som man må være forsiktig med å bruke.

Glo-rake – Redskap til å røre i ilden med. Glo-rake – Tool to stir the fire with.

Ærend  – Oppdrag. Erend – Mission.

Vestavind – Vind fra vest, i eventyr får man ofte hjelp av vestavinden. West wind – Wind from the west, in adventures you often get help from the west wind.

Guster – Blåse svakt. Guster – Blow weakly.

Hver krok – Overalt. Every corner – Everywhere.

Krøttet – Fellesbetegnelse for sauer, geiter og kyr. Krøttet – Common term for sheep, goats and cows.

Havnehagen – Inngjerda beiteområde, altså et område med gjerde rundt som dyr ofte er i. Havnehagen - Fenced grazing area, i.e. an area with a fence around it where animals are often.

Fjerding – firedel. Fjerding – quarter.

Ingen hast – Ingen hastverk, altså mye tid. No rush – No rush, so plenty of time.

Krakk – En liten trebenk. Stool – A small wooden bench.

Heier – Ei ujevn vidde, altså et slags landskap. Heier - An uneven expanse, i.e. a kind of landscape.

Fjære – Lavvann. Spring – Low tide.

Røfte – Bestemt og avmålt stykke. Røfte – Determined and measured piece.

Åskant –  På sida av en ås. Hillside – On the side of a hill.

Når Halvor kommer ut av skogen kommer han til et hus med noen gamle folk. When Halvor comes out of the forest he comes to a house with some old people. De tar ham inn og gi han et rom. They take him in and give him a room. Halvor spør dem om de vet hvor Soria Moria slott er. Halvor asks them if they know where Soria Moria castle is. Ingen av dem vet det, men den gamle dama sier at kanskje månen vet det. None of them know, but the old lady says that maybe the moon does. Hun spør månen som lyser på himmelen, men månen vet ikke hvor det er. She asks the moon that shines in the sky, but the moon does not know where it is. Etterpå spør hun vestavinden om han vet hvor Soria Moria slott er. Afterwards, she asks the West Wind if he knows where Soria Moria Castle is. Vestavinden vet hvor det er og tar med seg Halvor. Vestavinden knows where it is and takes Halvor with it. De kommer til et punkt der vestavinden skal en annen veg, og de skiller lag. They reach a point where the west wind is going another way, and they separate. Vestavinden forklarer hvordan Halvor kan finne Soria Moria. The West Wind explains how Halvor can find Soria Moria.

En stund etter kom Halvor til jentene som sto og vasket, og de spurte om han ikke hadde sett noe til vestenvinden; han skulle komme dit og tørke klær til bryllupet. After a while Halvor came to the girls who were washing, and they asked if he had seen anything of the westerly wind; he was to come there and dry clothes for the wedding. «Jo», sa Halvor, «han er bare borte og bryter ned et røfte med granskog, det varer ikke lenge før han er her», og så spurte han dem om veien til Soria Moria slott. "Yes," said Halvor, "he's just gone and breaking down a patch of fir forest, it won't be long before he's here," and then he asked them the way to Soria Moria castle. De satte ham da på veien, og da han kom fram mot slottet, var det så fullt av hester og folk at det yrte. They then set him on the road, and when he came towards the castle, it was so full of horses and people that it was bustling. Men Halvor var så fillete og sundreven av det han hadde fulgt vestenvinden både gjennom busker og kjerr, at han holdt seg avsides og ikke ville gå fram før siste dagen, da de skulle ete middag. But Halvor was so ragged and torn from what he had followed the west wind both through bushes and bogs, that he kept aloof and would not go forward until the last day, when they were to have dinner.

Da de nå, som skikk og bruk var, skulle drikke bruden av jentelaget, og skjenkeren skulle drikke dem til alle sammen, både brud og brudgom og riddere og svenner, så kom han da langt om lenge til Halvor også. When now, as was the custom, they were to drink the bride of the girls' team, and the butler was to drink them to all together, both bride and groom and knights and journeymen, then at length he came to Halvor as well. Han drakk skålen, slapp ringen som prinsessen hadde satt på fingeren hans da han lå ved vannet, oppi glasset, og ba skjenkeren skulle hilse bruden og bære den fram til henne. He drank the toast, dropped the ring which the princess had put on his finger when he lay by the water, into the glass, and asked the butler to greet the bride and carry it to her. Da sto prinsessen opp fra bordet med én gang. Then the princess got up from the table at once. «Hvem har vel best fortjent å få en av oss», sa hun, «enten den som har frelst oss, eller den som sitter brudgom?» "Who deserves to have one of us," she said, "either the one who saved us or the one who is the bridegroom?"

Det kunne det ikke være mer enn én mening om, mente alle, og da Halvor hørte det, var han ikke lenge om å få fantefillene av seg og pynte seg til brudgom. There could be no more than one opinion about it, everyone thought, and when Halvor heard it, he was not long in getting rid of the rags and dressing up as a groom.

«Ja, der er den rette!» ropte den yngste prinsessen da hun fikk se ham, og så skjøt hun den andre for glugg og holdt bryllup med Halvor. "Yes, there is the right one!" shouted the youngest princess when she saw him, and then she shot the other for gaps and held a wedding with Halvor.

Satte ham på vegen – Vise ham hvor han skulle gå. Put him on the road - Show him where to go.

Yre – Myldre eller vrimle, altså at det er svært mange folk samla på et sted. Yre - Crowded or swarming, meaning that there are very many people gathered in one place.

Sundreven – Revet i stykker, spesielt brukt om klær som er veldig slitte. Sundreven - Torn to pieces, especially used for clothes that are very worn.

Kjerr – Tett småskog. Marsh - Dense small forest.

Avsides – Langt borte fra vegen. Remote - Far away from the road.

Som skikk og bruk var – Noe som er vanlig å gjøre som en del av en tradisjon. As was the custom - something that is common to do as part of a tradition.

Drikke bruden av jentelaget – Dette er et uttrykk som betyr å feire at en kvinne skal gifte seg. Drink the bride of the girls team - This is an expression that means to celebrate that a woman is getting married.

Skjenkeren – Den personen som forsyner folk med alkoholdig drikke. The bartender - The person who provides people with alcoholic beverages.

Brud og brudgom – Brud er kvinnen som skal gifte seg og brudgom er mannen som skal gifte seg. Bride and groom - Bride is the woman who is getting married and groom is the man who is getting married.

Svenn – En ung mann. Svenn - A young man.

Skjøt hun den andre for glugg – Et uttrykk som betyr å vrake, altså forkaste. Did she shoot the other for the gap - An expression that means to reject, that is, to reject.

Halvor får vite at det skal holdes et bryllup og han skynder seg der. Halvor learns that a wedding is to be held and he hurries there. Han er likevel redd for å vise seg ettersom klærne hans er ødelagte etter å ha reist med vinden. He is still afraid to show up as his clothes are broken after traveling with the wind. På bryllupsdagen overrasker han gjestene ved å vise en ring. On the wedding day, he surprises the guests by showing a ring. Ringen blir vist til den yngste prinsessa, som skal gifte seg. The ring is shown to the youngest princess, who is getting married. Det blir da bestemt at den yngste prinsessa skal gifte seg med Halvor. It is then decided that the youngest princess will marry Halvor. Hun kaster derfor den stakkars brudgommen til side å gifter seg med Halvor i stedet. She therefore throws the poor groom aside to marry Halvor instead. Halvor pynter seg og gifter seg med den yngste prinsessa. Halvor adorns himself and marries the youngest princess.

Hvordan kan vi forstå eventyret? How can we understand the fairy tale? Soria Moria slottet kan være et symbol for den perfekte lykke. Soria Moria Castle can be a symbol of perfect happiness. Veien der er ofte ikke klar og det kan være vanskelig å komme seg der. The road there is often not clear and it can be difficult to get there. På veien kan man møte flere hindringer og det er ikke sikkert at man bare går framover. On the way you can meet several obstacles and it is not certain that you just go forward. I tillegg må man reise aleine på store deler av ferden ettersom veien til lykke er ulik for alle. In addition, one must travel alone on large parts of the journey as the path to happiness is different for everyone. Eventyr inneholder alltid verdier, ider og karakteristikker fra de samfunnene de oppstår i. For eksempel ser vi her hvordan en person klarer å stige opp fra fattigdom og gifte seg med ei prinsesse. Fairy tales always contain values, ideas and characteristics from the societies in which they arise. For example, we see here how a person manages to rise from poverty and marry a princess.

Vi avslutter der. We end there. Takk for at du har hørt på denne episoden. Thank you for listening to this episode. Også vil jeg bare takke Sarah som fikk meg til å lage denne episoden. Also, I just want to thank Sarah who made me make this episode. Dersom du har lyst til at jeg skal lage en episode om et bestemt tema må du bare ta kontakt. If you would like me to make an episode about a certain topic, just get in touch. Dere finner eposten i deskripsjonen under. Til slutt legger jeg ved en sang av Sissel Kyrkjebø som heter «Soria Moria» som handler om eventyret. Finally, I attach a song by Sissel Kyrkjebø called "Soria Moria" which is about the fairy tale. Dere finner en link til sangen i deskripsjonen. You will find a link to the song in the description. Ha det bra!