×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.

image

Jø Nesbø - Snømannen, Jø Nesbø - Snømannen Part 7 (1)

Jø Nesbø - Snømannen Part 7 (1)

Harry trådte til høyre, inn i Katrines skuddlinje.

Han hørte et oljet, glatt klikk bak seg. Lyden av hanen på en revolver som blir senket igjen, av fingeren som letter presset på avtrekkeren.

Beckers hånd som var presset mot gulvet like ved pistolen. Fingrene var hvite ved knokene og overgangen til hånden. Som betydde at Becker lente kroppstyngden på dem. Den andre hånden – høyre hånd – holdt rundt en fjernkontroll. Hvis Becker grep etter pistolen med den høyre slik han satt nå, ville han miste balansen.

«Ikke rør deg,» sa Harry høyt.

Den eneste bevegelsen hos Becker var øynene som blunket to ganger, som om han ville at synet av Harry og Katrine skulle gå bort. Harry gikk fram, gjorde bevegelsene rolige, men effektive. Bøyde seg og plukket opp pistolen som var overraskende lett. Så lett at det slo ham at det umulig kunne være patroner i magasinet. Han stakk pistolen i jakkelomma, ved siden av sin egen revolver og ble sittende på huk. I TV-skjermen kunne han se at Katrine fremdeles siktet på dem, at hun skiftet tyngden urolig fra den ene til den andre foten. Han strakte ut en hånd mot Becker som trakk seg bakover som et sky dyr, fikk tak i den ene øreklokka og trakk av ham hodetelefonene.

«Hvor er Jonas?» spurte Harry.

Becker så på Harry som om han verken begrep situasjonen eller språket.

«Jonas?» gjentok Harry. Så ropte han: «Jonas! Jonas, er du her?»

«Hysj,» sa Becker. «Han sover.» Stemmen hans var søvngjengeraktig, som om han hadde tatt noe beroligende.

Becker pekte på hodetelefonene. «Han må ikke våkne.»

Harry svelget. «Hvor er han?»

«Hvor?» Becker la det bulkete hodet på skakke og så på Harry som om han først nå kjente ham igjen. «I sengen sin, selvfølgelig. Alle gutter må sove i sengen sin.» Tonefallet steg og sank som om han siterte fra en sang.

Harry grep ned i den andre jakkelomma og tok ut håndjernene. «Rekk fram hendene,» sa han.

Becker blunket igjen.

«Det er for din egen sikkerhet,» sa Harry.

Det var en innøvd replikk, en de drillet inn allerede på Politihøyskolen, og var først og fremst ment for å roe ned arrestanter. Men da Harry hørte seg selv si det, skjønte han plutselig hvorfor han hadde trådt inn i skuddlinjen. Og det var ikke på grunn av spøkelser.

Becker løftet hendene mot Harry som til bønn, og stålet smekket sammen rundt de smale, hårete håndleddene hans.

«Sitt,» sa Harry. «Hun passer på deg.»

Harry reiste seg og gikk mot døråpningen og Katrine. Hun hadde senket revolveren og smilte til ham med et underlig skinn i øynene. Som om det ulmet i glør langt der inne.

«Er du OK?» spurte Harry lavt. «Katrine?»

«Selvfølgelig,» lo hun.

Harry nølte. Så fortsatte han opp trappa. Han husket hvor gutterommet til Jonas var, men åpnet de andre dørene først. Som om han ville utsette det. På Beckers soverom var lyset slukket, men han kunne se dobbeltsenga. Sengetøyet var fjernet på den ene siden. Som om han alt visste at hun aldri ville komme tilbake.

Så sto Harry utenfor Jonas' rom. Han tømte hodet for tanker og bilder før han åpnet. En skakk samling toner klang sprøtt i mørket, og selv om han ikke så noe, visste han at lufttrykket fra døra hadde satt bevegelse i et lite arrangement av tynne metallrør. Fordi Oleg også hadde et slikt klokkespill hengende fra taket på rommet sitt. Harry gikk inn og skimtet noen eller noe under dyna i senga. Han lyttet etter pust. Men alt han hørte var tonene som fortsatte å vibrere, som ikke ville dø. Han la hånden på dyna. Og et øyeblikk lammet redselen ham. Selv om ingenting her inne utgjorde noen fysisk fare for ham, visste han hva han var redd for. Fordi en annen person, hans tidligere sjef Bjarne Møller, en gang hadde formulert det for ham. Han var redd for sin menneskelighet.

Han dro dyna forsiktig av kroppen som lå der. Det var Jonas. I mørket så han virkelig ut som han sov. Bortsett fra øynene som var åpne og stirret i taket. Harry la merke til et plaster på underarmen hans. Han lente seg ned mot guttens halvåpne munn samtidig som han la en hånd på pannen hans. Og skvatt da han kjente at huden var varm og en strøm av luft mot øret sitt. Og hørte en søvndrukken stemme mumle: «Mamma?»

Harry var helt uforberedt på sin egen reaksjon. Kanskje var det fordi han tenkte på Oleg. Eller kanskje fordi han tenkte på seg selv en gang da han var en liten gutt som våknet og trodde at hun fortsatt levde, og stormet inn på foreldrenes soverom på Oppsal og så dobbeltsenga hvor sengetøyet var fjernet på den ene siden.

Harry greide i alle fall ikke å stoppe tårene som plutselig skjøt opp i øynene hans, fylte dem til Jonas' ansikt svømte foran ham og så rant nedover kinnet hvor de trakk varme striper før de fant furer som ledet dem til munnvikene og Harry kunne kjenne den salte smaken av seg selv.

DEL IV

Kapittel 20

Dag 17. Solbrillene

Klokka var sju om morgenen da Harry låste seg inn på celle 23 på Arresten. Becker satt fullt påkledd på brisken og så uttrykksløst på ham. Harry satte stolen han hadde tatt med fra vaktrommet i midten av de fem kvadratmeterne som ble tildelt overnattingsgjester på glattceller og varetektsfanger på Politihuset. Satte seg overskrevs og bød Becker en sigarett fra sin krøllete Camel-pakke.

«Det er neppe lovlig å røke her,» sa Becker.

«Hadde jeg sittet her med utsikt til livsvarig,» sa Harry, «tror jeg at jeg hadde tatt den sjansen.»

Becker bare så på ham.

«Kom igjen,» sa Harry. «Du finner ikke noe bedre sted for smugrøyking.»

Professoren smilte skjevt og dro ut sigaretten Harry hadde vippet fram.

«Jonas har det etter forholdene bra,» sa Harry og tok fram lighteren. «Jeg har snakket med Bendiksen, og de har sagt ja til å ha ham hos seg noen dager. Jeg måtte krangle litt med barnevernet, men de gikk med på det. Og vi har ikke gått ut til pressen med arrestasjonen ennå.»

«Hvorfor ikke?» sa Becker og inhalerte forsiktig over lighterflammen.

«Jeg kommer tilbake til det. Men du skjønner sikkert at om du ikke samarbeider, kan jeg ikke fortsette å holde nyheten tilbake.»

«Aha, du er den snille purken. Og han som avhørte meg i går var den slemme, ikke sant?»

«Det er riktig, Becker, jeg er den snille purken. Og jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål 'Off the record'. Det du forteller, verken kan eller vil bli brukt mot deg. Er du med på det?»

Becker trakk på skuldrene.

«Espen Lepsvik som avhørte deg i går, mener du juger,» sa Harry og blåste blå sigarettrøyk mot røykvarsleren i taket.

«Om hva?»

«Om at du bare snakket med Camilla Lossius i garasjen og så gikk derfra.»

«Det er sant. Hva tror han?»

«Det han sa til deg i går natt. At du har bortført, drept og skjult henne.»

«Det er jo sinnssvakt!» utbrøt Becker. «Vi bare snakket, det er sant!»

«Hvorfor nekter du da å fortelle oss om hva dere snakket om?»

«Det er en privatsak, har jeg sagt.»

«Og du innrømmer at du ringte Idar Vetlesen den dagen han ble funnet død, men hva dere snakket om, betrakter du også som en privatsak, skjønner jeg?»

Becker så seg rundt som om han mente det skulle være et askebeger her et sted. «Hør her. Jeg har ikke gjort noe ulovlig, men jeg ønsket ikke å besvare flere spørsmål uten min advokat til stede. Og han kommer først senere i dag.»

«I går kveld tilbød vi deg en advokat som kunne komme med en gang.»

«Jeg vil ha en ordentlig advokat, ikke en av de der … kommuneansatte. Er det ikke på tide dere forteller meg hvorfor dere tror jeg har gjort noe med denne kona til Lossius?»

Harry stusset på formuleringen. Eller nærmere bestemt; på tituleringen. Kona til Lossius.

«Hvis hun er borte, burde dere vel arrestere Erik Lossius,» fortsatte Becker. «Er det ikke slik at det alltid er ektemannen?»

«Jo,» sa Harry. «Men han har alibi, han var på jobb i tidsrommet hun forsvant. Grunnen til at du sitter her, er at vi tror du er Snømannen.»

Beckers munn gled halvt opp, og han blunket slik han hadde gjort i stua i Hoffsveien kvelden i forveien. Harry pekte på sigaretten som hang osende mellom fingertuppene hans. «Du må inhalere litt av det der så vi ikke setter i gang røykvarsleren.»

«Snømannen?» utbrøt Becker. «Det var jo Vetlesen.»

«Nei,» sa Harry. «Det vet vi at det ikke er.»

Becker blunket to ganger til før han brast ut i en latter så tørr og bitter at den lød som hoste. «Så det er derfor dere ikke har lekket noe til pressen. De skal ikke få vite at dere har tabbet dere ut. Og imens er dere desperate etter å finne den riktige. Eller en potensiell riktig.»

«Korrekt,» sa Harry og sugde på sin egen sigarett. «Og i øyeblikket er det deg.»

«I øyeblikket? Jeg trodde din rolle var å overbevise meg om at du er sikker i din sak, at jeg like godt kan tilstå først som sist.»

«Men jeg er ikke sikker,» sa Harry.

Becker knep et øye sammen. «Er dette et knep?»

Harry trakk på skuldrene. «Det er bare en magefølelse. Jeg trenger at du overbeviser meg om at du er uskyldig. Det korte avhøret styrket bare inntrykket av at du er en mann som har mye å skjule.»

«Jeg hadde ingenting å skjule. Jeg mener, jeg har ingenting å skjule. Jeg ser bare ikke noen grunn til at jeg skal fortelle dere om private ting så lenge jeg ikke har gjort noe galt.»

«Hør nøye etter nå, Becker. Jeg tror du verken er Snømannen eller har tatt livet av Camilla Lossius. Og jeg tror du er en rasjonelt tenkende person. Som skjønner at det vil volde deg mindre skade å avsløre de private tingene for meg her og nå enn å få presseoppslagene i morgen om at professor Filip Becker er arrestert, mistenkt for å være tidenes seriemorder i Norge. Fordi du veit at selv om du blir reinvaska og løslatt i overmorgen, vil de presseoppslagene alltid hefte ved ditt navn. Og din sønns.»

Harry så Beckers adamseple stige og synke på den ubarberte halsen. Så hjernen gjøre de logiske slutningene. De enkle slutningene. Og så kom det, med en forpint stemme som Harry først trodde skyldtes den uvante sigaretten:

«Birte, min kone, var en hore.»

«Ja vel?» Harry prøvde å skjule overraskelsen.

Becker la fra seg sigaretten på sementgulvet, lente seg fram og fra baklomma dro han opp en svart notisbok. «Jeg fant denne dagen etter at hun forsvant. Den lå i skrivebordsskuffen hennes, var ikke engang gjemt. Ved første øyeblikk så den da også helt uskyldig ut. Dagligdagse huskebeskjeder til seg selv og telefonnumre. Det var bare det at da jeg sjekket telefonnumrene hos opplysningen, så fantes de ikke. Det var koder. Men min kone var ingen stor kodemaker, er jeg redd. Jeg brukte knapt en dag på å løse dem alle.»

Erik Lossius eide og drev Rydd & Flytt, et flyttebyrå som hadde posisjonert seg i den ellers lite lukrative bransjen ved hjelp av standardiserte priser, aggressiv markedsføring, billig, utenlandsk arbeidskraft og kontrakter hvor han forlangte kontant oppgjør etter at flyttelasset var i bilene, men før de kjørte til bestemmelsesstedet. Han hadde aldri tapt penger på en kunde, blant annet fordi kontraktens mindre skrift sa at klage på eventuelle skader og tyveri måtte gjøres innen to dager, noe som i praksis gjorde at nitti prosent av de relativt mange klagene kom for sent og dermed kunne avvises. Når det gjaldt de siste ti prosentene, hadde Erik Lossius utviklet rutiner for å gjøre seg utilgjengelig eller trenere vanlig saksgang som var så utmattende at selv folk som hadde fått vraket pianoet og mistet plasma-TV-en under flyttingen, til slutt ga opp.

Erik Lossius hadde startet i bransjen i ung alder hos den tidligere eieren av Rydd & Flytt. Eieren var en venn av Eriks far, og det var faren som hadde fått ham inn der.

«Gutten er for rastløs til å gå på skole og for smart til å bli kjeltring,» hadde faren sagt til eieren. «Kan du ta ham?»

Som selger på provisjonsbasis hadde Erik fort utmerket seg med sin sjarme, effektivitet og brutalitet. Han hadde arvet morens brune øyne og farens tette, krøllete hår, var atletisk bygget og det var særlig kvinnene som droppet planene om å innhente anbud fra andre flyttebyråer og signerte på stedet. Og han var gløgg og flink med tall og taktikk når de en sjelden gang ble bedt om å legge inn anbud på større jobber. Prisen ble lagt lavt og kundens egenandel på skader og tap høyt. Etter fem år gikk firmaet med solid overskudd, og Erik var blitt eierens høyre hånd i det meste som angikk driften. Men under en relativt enkel flytteoperasjon like før jul – å flytte et bord opp til Eriks nye kontor ved siden av sjefens i annen etasje – fikk eieren et hjerteinfarkt og falt om, aldeles død. I dagene som kom, trøstet Erik eierens hustru så godt han kunne – og han kunne ganske godt – og en uke etter begravelsen var de blitt enige om en nærmest symbolsk overdragelsessum som reflekterte det Erik hadde understreket var «en liten butikk i en lite lukrativ bransje med høy risiko og ikke-eksisterende marginer». Men han bedyret at det viktigste for ham var at hennes manns livsverk likevel ble drevet videre av noen. Det hadde blinket en tåre i hans brune øyne da han sa det, og hun hadde lagt en sitrende hånd oppå hans og sagt at han i tilfelle personlig måtte komme til henne for å holde henne underrettet. Dermed var Erik Lossius eier av Rydd & Flytt, og det første han gjorde var å kaste alle skade- og tapsklager i søpla, skrive om kontraktene, sende direktebrev til alle husstander på Oslos rike vestkant, hvor man både flyttet mest og var mest opptatt av pris.

Ved fylte tretti hadde Erik Lossius fått råd til to BMW-er, et sommersted rett nord for Cannes og et halvt tusen kvadratmeter villa et sted på Tveita, hvor blokkene han hadde vokst opp i ikke skygget for sola. Kort sagt; han hadde fått råd til Camilla Sandén.

Camilla kom fra fallert konfeksjonsadel på vestkanten, fra Blommenholm, et miljø som var arbeidersønnen like fremmed som den franske vinen han nå hadde stablet meterhøyt i kjelleren på Tveita. Men da han kom inn i det store huset og så alle tingene som skulle flyttes, oppdaget han det han ennå ikke hadde og derfor måtte ha; klasse, stil, fordums prakt og en uanstrengt overlegenhet som høfligheten og smilene bare understreket. Og alt dette var personifisert i datteren Camilla, som satt på balkongen og så utover Oslofjorden gjennom et par store solbriller som for alt Erik visste kunne være kjøpt på nærmeste bensinstasjon, men som på henne uansett ble Gucci, Dolce & Gabbana og hva nå alle de merkene het.

Nå visste han hva alle de merkene het.

Han hadde flyttet alle tingene deres minus et par malerier som skulle selges, til et mindre hus på en mindre fasjonabel adresse, og hadde aldri mottatt noen tapsmelding på den ene tingen han rappet fra lasset. Selv ikke da Camilla Lossius sto brud utenfor Tveita kirke med blokkene som tause vitner, røpet hennes foreldre med så mye som en mine at de misbilliget datterens valg. Kanskje fordi de så at Erik og Camilla på sett og vis utfylte hverandre; han manglet stil og hun penger.

Erik behandlet Camilla som en prinsesse, og hun lot ham gjøre det. Han ga henne det hun ville ha, lot henne i fred på soverommet når hun ønsket det og forlangte ikke annet enn at hun skulle ta seg ut når de gikk ut eller inviterte såkalte vennepar – det vil si hans venner fra oppveksten – over på middag. Hun lurte av og til på om han rett og slett elsket henne, og begynte etter hvert å utvikle en dyp affeksjon for den målbevisste, hardt arbeidende østkantgutten.

Erik på sin side var såre fornøyd. Han hadde skjønt fra starten av at Camilla ikke var av den varmblodige typen, det var faktisk en av de tingene som i hans øyne plasserte henne i en annen og høyere sfære enn de jentene han var vant til. De fysiske behovene fikk han uansett dekket gjennom nær kundekontakt. Erik hadde kommet fram til at det måtte være noe i flyttingens og oppbruddets natur som gjør mennesker sentimentale, opprevne og åpne for nye erfaringer. I alle fall knullet han single damer, separerte damer, samboende og gifte damer på spisebord, på trappeavsatser, på madrasser pakket inn i plast og nyvaskede parkettgulv blant teipete pappkartonger og nakne vegger som kastet ekko, mens han lurte på hva han skulle kjøpe til Camilla neste gang.

Det geniale var at det lå i sakens natur at dette var kvinner han ikke skulle se igjen. De skulle flytte og bli borte. Og det gjorde de. Bortsett fra én.

Birte Olsen var mørk, søt og hadde penthousekropp. Hun var yngre enn han, og den lyse stemmen og setningene de formulerte fikk henne til å virke enda yngre. Hun var gravid i andre måned, skulle flytte innenfor byen, fra hans eget nabolag på Tveita til Hoffsveien sammen med barnets vordende far, en vestkantfyr hun skulle gifte seg med. Det var en flytting Erik Lossius kunne identifisere seg med. Og – skjønte han etter å ha hatt henne på en enkel pinnestol midt i den ribbede stua – sex han ikke kunne være foruten.

Erik Lossius hadde kort sagt møtt sin likemann.

Ja, for han tenkte på henne som mann, en som ikke lot som hun ville noe annet enn det han ville; å knulle vettet av den andre. Og på sett og vis greide de det. I alle fall begynte de å møtes i folketomme leiligheter som skulle flyttes fra eller til, minst én gang i måneden og alltid med en viss risiko for å bli oppdaget. De var raske, effektive og ritualene deres var faste og uten variasjon. Likevel gledet Erik Lossius seg til disse møtene som et barn til julaften, det vil si med en uforstilt, ukomplisert forventning som bare ble forsterket av vissheten om at alt skulle være likt, at forventningene ville bli innfridd. De levde parallelle liv, hadde parallelle virkeligheter, og det syntes å passe henne like godt som ham. Og slik fortsatte de å treffes, bare avbrutt av fødselen som heldigvis ble foretatt med keisersnitt, noen lengre ferier og en uskyldig kjønnssykdom han verken kunne eller prøvde å finne kilden til. Og nå var det gått ti år, og foran Erik Lossius, sittende på en pappkasse i en halvtømt leilighet på Torshov, spurte en høy, snauklipt fyr med gressklipperstemme om han hadde kjent Birte Becker.

Erik Lossius svelget.

Fyren hadde presentert seg som Harry Hole, førstebetjent ved Voldsavsnittet, men så mer ut som en av flyttekarene hans enn første-noe-som-helst. De politifolkene Erik hadde hatt kontakt med etter at han hadde meldt fra om Camillas forsvinning, var fra Savnetgruppa. Men da fyren hadde vist fram ID-skiltet sitt, hadde Eriks første tanke likevel vært at han kom med nyheter om Camilla. Og – siden politimannen foran ham ikke hadde ringt, men lett ham opp her – fryktet han at det var dårlige nyheter. Derfor hadde han sendt flyttefolkene ut og bedt førstebetjenten sette seg mens han tok fram en sigarett og prøvde å forberede seg på det som måtte komme.

«Nå?» sa førstebetjenten.

«Birte Becker?» gjentok Erik Lossius og prøvde å få fyr på sigaretten og samtidig tenke fort. Han greide ikke noen av delene. Herregud, han greide ikke engang å tenke sakte.

«Jeg skjønner at du må summe deg,» sa førstebetjenten og tok fram sin egen sigarettpakke. «Så gjør det.»

Erik så på mens førstebetjenten fyrte opp en Camel og rykket til da han strakk hånden ut mot Erik med lighteren fortsatt tent.

«Takk,» mumlet Erik og sugde inn så hardt at det spraket i tobakken. Røyken fylte lungene hans, og det var som om nikotinen ble injisert i blodstrømmen og løste opp blokkeringen. Han hadde jo tenkt at dette før eller siden kunne komme til å skje; at politiet på en eller annen måte ville finne en link mellom ham og Birte og komme og spørre. Men da hadde han bare tenkt på hvordan han skulle greie å holde det skjult for Camilla. Nå var alt annerledes. Fra og med akkurat nå, faktisk. For det var ikke før i dette øyeblikk at det gikk opp for ham at politiet tenkte at det kunne være en sammenheng mellom de to forsvinningene.

«Birtes ektemann, Filip Becker, fant en notisbok hvor Birte hadde laget et slags kodespråk,» sa politimannen. «Som var relativt enkelt å dechiffrere. Det var telefonnumre, datoer og små beskjeder. Som etterlot relativt liten tvil om at Birte har hatt jevnlig kontakt med andre menn.»

«Menn?» datt det ut av Erik.

«Hvis det kan være noen trøst, mente Becker at du var den hun traff oftest. På svært ulike adresser, skjønte jeg?»

Erik svarte ikke, kjente bare at han satt i en båt og så på en flodbølge som vokste ut av horisonten.

«Så Becker fant adressen din, tok med seg sønnens lekepistol, en svært naturtro etterligning av en Glock 21, og dro opp til Tveita for å vente på at du kom hjem. Han ville se frykten i øynene dine, sa han. True deg til å fortelle hva du visste, før han ga navnet ditt videre til oss. Han fulgte etter bilen som kom inn i garasjen, men det viste seg å være din kone.»

«Og han … han …»

«Fortalte henne alt, ja.»

Erik reiste seg fra sin pappkasse og gikk bort til vinduet. Leiligheten hadde utsikt over Torshovparken og et Oslo badet i blek formiddagssol. Han likte ikke leiligheter med utsikt i gamle bygårder, det betydde trapper. Jo mer utsikt, desto flere trapper og dyrere leiligheter, ergo dyrere, tyngre ting, høyere skadebeløp og hyppigere sykemeldinger på karene. Men sånn var det når man utsatte seg for risikoen ved å ha faste, lave priser, man vant alltid i konkurransen om de kjipeste flytteoppdragene. Over tid har all risiko sin pris. Erik inhalerte og hørte politimannen subbe beina mot parketten. Og han visste at denne politimannen ikke kom til å la seg utmatte av noen uthalingsstrategi, at dette var en skademelding han ikke kunne kaste i søpla. At Birte Olsen, nå Becker, kom til å bli den første kunden hvor han ville ryke på et tap.

«Så han fortalte at han hadde hatt et forhold til Birte Becker i ti år,» sa Harry. «Og at første gangen de traff hverandre og lå sammen, var hun gravid med mannen sin.»

«Man er gravid med et jentebarn eller guttebarn,» sa Rakel og banket ned puta så hun kunne se ham bedre. «Ikke mannen sin.»

«Mm,» sa Harry, heiste seg opp på armen, strakte seg over henne og fikk tak i sigarettpakken på nattbordet. «Ikke mer enn åtte av ti ganger.»

«Hva?»

«De sa på radioen at et sted mellom femten og tjue prosent av alle barn i Skandinavia har en annen far enn de tror.» Han ristet en sigarett ut av pakken og holdt den opp mot ettermiddagslyset som sivet inn under rullegardinen. «Dele?»

Rakel nikket stumt. Hun røykte ikke, men da de var kjærester, var dette noe de hadde pleid å gjøre etter at de hadde elsket; å dele denne ene sigaretten. Første gangen Rakel hadde bedt om å få smake på sigaretten hans, hadde hun sagt at det var fordi hun ville føle det samme som ham, bli forgiftet og stimulert som ham, komme ham så nærme som hun kunne. Og han hadde tenkt på alle junkiejentene han hadde møtt som hadde satt sin første sprøyte av samme idiotiske grunn, og nektet. Men hun hadde overtalt ham og etter hvert var det blitt et ritual. Når de hadde elsket langsomt, dovent og lenge, var sigaretten som en forlengelse av elskoven. Andre ganger var det som å røyke fredspipe etter et slagsmål.

«Men han hadde alibi for hele den kvelden Birte forsvant,» sa Harry. «Guttefest på Tveita som startet klokka seks og varte hele natta. Minst ti vitner, de fleste riktignok dritings, men ingen hadde fått gå før klokka seks om morgenen.»

«Hvorfor må dere holde det hemmelig at Snømannen ikke er tatt?»

«Så lenge han tror at vi tror at vi har gjerningsmannen, vil han forhåpentligvis ligge lavt og ikke begå flere drap. Og han vil ikke være så på vakt om han tror jakten er avblåst. Og imens kan vi i ro og fred jobbe oss innpå ham …»

«Hører jeg ironi?»

«Kanskje,» sa Harry og rakte henne sigaretten.

«Du tror altså ikke helt på det der?»

«Jeg tror at ledelsen har flere grunner for ikke å avsløre at vi ikke har rett mann. Det var Kriminalsjefen og Hagen som holdt pressekonferansen hvor de gratulerte seg selv med at saken var løst …»

Rakel sukket. «Og likevel savner jeg av og til Politihuset.»

«Mm.»

Rakel så på sigaretten. «Har du noen gang vært utro, Harry?»

«Definer utro.»

«Å ha sex med en annen enn den du er kjæreste med.»

«Ja.»

«Mens du var sammen med meg, mener jeg.»

«Det veit du at jeg ikke kan vite helt sikkert.»

«OK, men i edru tilstand, da?»

«Nei, aldri.»

«Så hva får det deg til å tenke om meg at jeg er her nå?»

«Er dette et lurespørsmål?»

«Jeg mener det alvorlig, Harry.»

«Jeg veit det. Jeg veit bare ikke om jeg har lyst til å svare.»

«Da får du ikke mer av sigaretten.»

«Oi. OK. Jeg tenker at du tror du vil ha meg, men du skulle ønske at du ville ha ham.»

Ordene ble hengende over dem som om de var preget inn i soveromsmørket.

«Du er så jævlig … instrumentell,» utbrøt Rakel, rakte Harry sigaretten og la armene i kors.

«Kanskje vi ikke skal snakke om det?» foreslo Harry.

«Men jeg må snakke om det! Skjønner du ikke det? Ellers blir jeg gal. Herregud, jeg er jo gal allerede, være her når …» Hun trakk dyna opp til haken.

Harry snudde seg og gled inntil henne. Allerede før han hadde berørt henne, hadde hun lukket øynene, presset hodet bakover og fra mellom de halvt skilte leppene hennes kunne han høre pusten hennes raske på. Og han tenkte; hvordan greier hun det? Fra skam til kåtskap så fort? Hvordan kan hun være så … instrumentell?

«Tror du,» sa han og så at hun åpnet øynene og stirret i taket i forbauselse og frustrasjon over berøringen som ikke hadde kommet. «At dårlig samvittighet gjør oss kåte? At vi er utro ikke på tross av skam, men på grunn av?»

Hun blunket et par ganger.

«Det er noe,» sa hun til slutt. «Men ikke alt. Ikke denne gangen.»

«Denne gangen?»

«Ja.»

«Jeg spurte deg en gang og da sa du …»

«Jeg løy,» sa hun. «Jeg har vært utro før.»

«Mm.»

De lå i stillhet og lyttet til det fjerne suset av ettermiddagsrushet fra Pilestredet. Hun hadde kommet til ham rett fra jobb, han kjente rutinene til henne og Oleg og visste at hun snart måtte gå nå.

«Vet du hva jeg hater ved deg?» sa hun til slutt og dro ham hardt i øret. «At du er så fordømt stolt og sta at du ikke kan spørre om det var mot deg.»

«Vel,» sa Harry, tok imot den nedrøykte sigaretten og så på den nakne kroppen hennes idet hun svingte seg ut av senga. «Hvorfor skulle jeg ville vite det?»

«Av samme grunn som mannen til Birte. Å avsløre løgnen. Få sannheten på bordet.»

«Tror du sannheten gjør Filip Becker mindre ulykkelig?»

Hun dro genseren over hodet, en svart, tettsittende i hard ull som lå rett mot den myke huden hennes. Harry tenkte at hvis han var sjalu på noen, var det på genseren.

«Vet du hva, herr Hole? Til å være en som har som jobb å finne den ubehagelige sannheten, er du sannelig glad i livsløgner.»

«OK,» sa Harry og knuste sigaretten i askebegeret. «Få høre.»

«Det var i Moskva, mens jeg var sammen med Fjodor. Det begynte en norsk attaché på ambassaden som jeg hadde gått på aspirantkurset sammen med. Vi ble svært forelsket.»

«Og?»

«Han hadde også en kjæreste. Da vi skulle gjøre det slutt med våre respektive, kom hun ham i forkjøpet og fortalte at hun var gravid. Og ettersom jeg stort sett har bra smak når det gjelder menn …» Hun vrengte overleppen mens hun dro på seg støvlene. «Hadde jeg selvfølgelig valgt en som ikke løp fra sitt ansvar. Han søkte seg tilbake til Oslo, og vi så hverandre aldri igjen. Og Fjodor og jeg giftet oss.»

«Og like etterpå ble du gravid?»

«Ja.» Hun kneppet kåpen og så ned på ham. «Og av og til har jeg tenkt at det var for å komme over ham. At Oleg ikke er et resultat av kjærlighet, men av kjærlighetssorg. Tror du det?»

«Jeg veit ikke,» sa Harry. «Jeg veit bare at resultatet ble bra.»

Hun smilte takknemlig ned til ham, bøyde seg og ga ham et kyss på pannen: «Vi kommer aldri til å sees igjen, Hole.»

«Selvfølgelig ikke,» sa han og ble sittende i senga og stirre på den nakne murveggen til han hørte den tunge porten mot gata gå igjen bak henne med et dumpt drønn. Så gikk han inn på kjøkkenet, skrudde opp kranen og tok ned et rent glass fra overskapet. Og mens han ventet på at vannet skulle bli kaldt, gled blikket hans fra kalenderen med bildet av Oleg og Rakel i den himmelblå kjolen og ned på gulvet. Det var to våte støvelavtrykk på linoleumen. De måtte være Rakels.

Han dro på seg jakke og boots og skulle til å gå ut, snudde, hentet sin Smith & Wesson tjenesterevolver fra toppen av klesskapet og stakk den i frakkelomma.

Elskoven satt fortsatt i kroppen som et sitrende velvære, en mild beruselse. Han hadde kommet til porten da en lyd, et knepp, fikk ham til å snu seg og se inn i bakgården hvor mørket lå tettere enn ute på gata. Og han skulle til å gå videre, og ville ha gjort det. Om det ikke hadde vært for avtrykkene. Støvelavtrykkene på linoleumen. Så han gikk inn i bakgården. Det gule lyset fra vinduene over ham ble reflektert av restene av snø som fortsatt lå der sola ikke nådde. Den sto ved nedgangen til kjellerbodene. En skjev figur med hodet på skakke, med steinøyne og et glis av grus som lo av ham, en stum latter som runget mellom murveggene og gikk over i et hysterisk hvin som han skjønte var hans eget da han grep snøskuffen som sto ved siden av trappa og svingte den i vilt raseri. Den skarpe metallkanten på skuffen traff under hodet, løftet det rett av kroppen og sendte den våte snøen mot muren. Det neste hugget delte snømannens torso i to og det tredje sendte de siste restene utover den svarte asfalten i midten av gårdsplassen. Harry sto der med hivende pust da han hørte et nytt knepp bak seg. Som lyden av en revolverhane som løftes. Han kastet seg rundt, slapp snøskuffen og dro opp den svarte revolveren i én glidende bevegelse.

Ved plankegjerdet, under den gamle bjørka, sto Muhammed og Salma helt stille og stirret på naboen sin med store, redde barneøyne. I hendene holdt de hver sin tørre grein. Greinene så ut som de kunne blitt fine armer på en snømann om ikke Salma i ren forskrekkelse akkurat hadde knekket sin i to.

«Snø… snømannen vår …,» stammet Muhammed.

Harry stakk revolveren i frakkelommen og lukket øynene. Bannet inni seg mens han svelget og instruerte hjernen om å løsne grepet på skjeftet. Så åpnet han øynene igjen. Tårene sto alt i Salmas brune.

«Unnskyld,» hvisket han. «Jeg skal hjelpe dere å lage en ny.»

«Jeg vil hjem,» hvisket Salma gråtkvalt.

Muhammed tok lillesøsteren i hånden og leide henne i en bue rundt Harry.

Harry ble stående og kjenne revolverskjeftet mot hånden. Kneppet. Han hadde trodd det var lyden av en revolverhane som løftes. Men det var jo feil, den delen av avtrekket skjer lydløst. Det man hører er lyden av revolverhanen når den slippes ned, lyden av skuddet som ikke ble avfyrt, lyden av å være i live. Han tok opp tjenesterevolveren igjen. Rettet den mot bakken og presset inn avtrekket. Hanen hvilte mot revolvertønnens bakside. Presset avtrekkeren videre. Hanen rørte seg fortsatt ikke. Først da han hadde presset avtrekkeren en tredjedels vei tilbake og han tenkte at skuddet kunne gå av når som helst, begynte hanen å løfte seg. Han slapp avtrekkeren. Hanen falt ned igjen med et metallisk klikk. Og han kjente igjen lyden. Og skjønte at en som presser avtrekkeren så lang tilbake at hanen løfter seg, har til hensikt å skyte.

Harry så opp mot sine egne vinduer i tredje. De var mørke, og en tanke slo ham; at han ikke ante hva som foregikk bak dem når han ikke var der.

Erik Lossius satt virkesløs og så ut av vinduet på kontoret sitt og undret seg. Over hvor lite han hadde visst om hva som hadde foregått bak Birtes brune blikk. Over at det kjentes verre at hun hadde hatt andre menn enn at hun var forsvunnet og muligens død. Og over at han heller ville ha mistet Camilla til en morder enn på denne måten. Men mest tenkte Erik Lossius på at han må ha elsket Camilla. Og fortsatt gjorde det. Han hadde ringt foreldrene hennes, men de hadde heller ikke hørt noe fra henne. Kanskje bodde hun hos en av disse vestkantvenninnene han bare kjente av omtale.

Han så på ettermiddagsmørket som sakte skled nedover Groruddalen, fylte det og visket ut detaljene. Det var ikke mer å gjøre her i dag, men han ville ikke dra hjem til det altfor store og altfor tomme huset. Ikke ennå. Det sto en kasse assortert sprit i skapet bak ham, såkalt svinn fra diverse barskap i transitt. Men ikke noe blandevann. Han skjenket gin i kaffekruset og rakk en liten slurk før telefonen foran ham ringte. Han kjente igjen landskoden fra Frankrike på displayet. Nummeret sto ikke på listen over klagere, altså tok han den.

Han kjente henne igjen på pusten før hun hadde sagt et ord.

«Hvor er du?» spurte han.

«Hva tror du?» Stemmen hennes hørtes langt borte ut.

«Og hvor ringer du fra?»

«Fra Casper.»

Det var kafeen tre kilometer fra landstedet deres.

«Camilla, du er ettersøkt.»

«Er jeg?»

Hun hørtes ut som om hun lå og døste i en solseng. Kjedet seg og bare spilte interessert, med den høflige, distanserte kjøligheten som han hadde forelsket seg i den gangen på terrassen på Blommenholm.

«Jeg …,» begynte han. Men stoppet. Hva skulle han egentlig si?

«Jeg syntes det var riktig å ringe deg før advokaten vår gjør det,» sa hun.

«Advokaten vår?»

«Min families,» sa hun. «En av de dyktigste i sånne saker, er jeg redd. Han vil gå inn for en deling langs midten når det gjelder alle eiendeler og pengemidler. Vi kommer til å forlange huset og vi kommer til å få det, selv om jeg ikke skal legge skjul på at jeg har til hensikt å selge det.»

Selvfølgelig, tenkte han.

«Jeg kommer hjem om fem dager. Da regner jeg med at du har flyttet ut.»

«Det var kort varsel,» sa han.

«Du får det nok til. Jeg har hørt at ingen gjør jobben raskere og billigere enn Rydd & Flytt.»

Det siste sa hun med en forakt som fikk ham til å krympe seg. Slik han hadde krympet helt siden samtalen med førstebetjent Hole. Han var et plagg vasket på for høy varme, han var blitt for liten for henne, blitt ubrukelig. Og med samme sikkerhet som han visste at han nå, i denne stund, elsket henne høyere enn noensinne, visste han at han ugjenkallelig hadde mistet henne, at det aldri kom til å bli noen forsoning.

Learn languages from TV shows, movies, news, articles and more! Try LingQ for FREE

Jø Nesbø - Snømannen Part 7 (1) Jø|Nesbø|Snømannen|Part Jø Nesbø - The Snowman Part 7 (1) Йо Несбё - Снеговик, часть 7 (1) Jø Nesbø - Snemanden Del 7 (1)

Harry trådte til høyre, inn i Katrines skuddlinje. |stepped||||||line of fire Harry|trådte|til|højre|ind|i|Katrines|skudlinje Harry trådte til højre, ind i Katrines sigtelinje.

Han hørte et oljet, glatt klikk bak seg. |||oiled|||| han|hørte|et|oljet|glat|klik|bag|sig Han hørte et olieret, glat klik bag sig. Lyden av hanen på en revolver som blir senket igjen, av fingeren som letter presset på avtrekkeren. |||||||||||||lifts|||trigger lyden|af|hanen|på|en|revolver|som|bliver|sænket|igen|af|fingeren|som|letter|presset|på|aftrækkeren Lyden af hammeren på en revolver, der sænkes igen, af fingeren der letter presset på aftrækkeren.

Beckers hånd som var presset mot gulvet like ved pistolen. Beckers|hånd|som|var|presset|mod|gulvet|lige|ved|pistolen Beckers hånd som var presset mod gulvet lige ved pistolen. Fingrene var hvite ved knokene og overgangen til hånden. ||||the knuckles||the transition|| fingrene|var|hvide|ved|knoerne|og|overgangen|til|hånden Fingerne var hvide ved knoerne og overgangen til hånden. Som betydde at Becker lente kroppstyngden på dem. |||||body weight|| som|betød|at|Becker|lænede|kropsvægten|på|dem Som betød at Becker lænede kropsvægten på dem. Den andre hånden – høyre hånd – holdt rundt en fjernkontroll. ||||||||remote control den|anden|hånd|højre|hånd|holdt|om|en|fjernbetjening Den anden hånd – højre hånd – holdt rundt om en fjernbetjening. Hvis Becker grep etter pistolen med den høyre slik han satt nå, ville han miste balansen. hvis|Becker|greb|efter|pistolen|med|den|højre|sådan|han|sad|nu|ville|han|miste|balancen Hvis Becker greb efter pistolen med den højre, som han sad nu, ville han miste balancen.

«Ikke rør deg,» sa Harry høyt. ikke|rør|dig|sagde|Harry|højt "Don't move," Harry said loudly. «Rør dig ikke,» sagde Harry højt.

Den eneste bevegelsen hos Becker var øynene som blunket to ganger, som om han ville at synet av Harry og Katrine skulle gå bort. den|eneste|bevægelse|hos|Becker|var|øjnene|som|blinkede|to|gange|som|som|han|ville|at|synet|af|Harry|og|Katrine|skulle|gå|væk Den eneste bevægelse hos Becker var øjnene, der blinkede to gange, som om han ønskede, at synet af Harry og Katrine skulle forsvinde. Harry gikk fram, gjorde bevegelsene rolige, men effektive. Harry|gik|frem|gjorde|bevægelserne|rolige|men|effektive Harry gik frem, gjorde bevægelserne rolige, men effektive. Bøyde seg og plukket opp pistolen som var overraskende lett. bøjede|sig|og|plukkede|op|pistolen|som|var|overraskende|let Bøjede sig og samlede pistolen op, som var overraskende let. Så lett at det slo ham at det umulig kunne være patroner i magasinet. så|let|at|det|slog|ham|at|det|umuligt|kunne|være|patroner|i|magasinet Så let, at det slog ham, at der umuligt kunne være patroner i magasinet. Han stakk pistolen i jakkelomma, ved siden av sin egen revolver og ble sittende på huk. han|stak|pistolen|i|jakkelommen|ved|siden|af|sin|egen|revolver|og|blev|siddende|på|huk Han stak pistolen i jakkelommen, ved siden af sin egen revolver, og blev siddende på hug. I TV-skjermen kunne han se at Katrine fremdeles siktet på dem, at hun skiftet tyngden urolig fra den ene til den andre foten. på|||kunne|han|se|at|Katrine|stadig|sigtede|på|dem|at|hun|skiftede|vægten|uroligt|fra|den|ene|til|den|anden|fod På TV-skærmen kunne han se, at Katrine stadig sigtede på dem, at hun uroligt skiftede vægten fra den ene til den anden fod. Han strakte ut en hånd mot Becker som trakk seg bakover som et sky dyr, fikk tak i den ene øreklokka og trakk av ham hodetelefonene. ||||||||||||||||||||ear cup|||||the headphones han|strakte|ud|en|hånd|mod|Becker|som|trak|sig|bagud|som|et|sky|dyr|fik|fat|i|den|ene|øreklokke|og|trak|af|ham|hovedtelefonerne Han strakte en hånd ud mod Becker, som trak sig tilbage som et sky dyr, fik fat i den ene øreklokke og tog hovedtelefonerne af ham.

«Hvor er Jonas?» spurte Harry. hvor|er|Jonas|spurgte|Harry «Hvor er Jonas?» spurgte Harry.

Becker så på Harry som om han verken begrep situasjonen eller språket. ||||||||understood||| Becker|så|på|Harry|som|om|han|hverken|begreb|situationen|eller|sproget Becker så på Harry, som om han hverken forstod situationen eller sproget.

«Jonas?» gjentok Harry. Jonas|gentog|Harry «Jonas?» gentog Harry. Så ropte han: «Jonas! så|han råbte|han|Jonas Så råbte han: «Jonas! Jonas, er du her?» Jonas|er|du|her Jonas, er du her?»

«Hysj,» sa Becker. hysj|han sagde|Becker «Hysj,» sagde Becker. «Han sover.» Stemmen hans var søvngjengeraktig, som om han hadde tatt noe beroligende. |||||sleepwalking-like||||||| han|sover|stemmen|hans|var|søvngængeragtig|som|hvis|han|han havde|taget|noget|beroligende «Han sover.» Hans stemme var søvngængeragtig, som om han havde taget noget beroligende.

Becker pekte på hodetelefonene. Becker|pegede|på|hovedtelefonerne Becker pegede på hovedtelefonerne. «Han må ikke våkne.» han|må|ikke|vågne «Han må ikke vågne.»

Harry svelget. |swallowed Harry|svarede Harry svarede. «Hvor er han?» hvor|er|han «Hvor er han?»

«Hvor?» Becker la det bulkete hodet på skakke og så på Harry som om han først nå kjente ham igjen. hvor|Becker|han lagde|det|bullede|hovedet|på|skrå|og|han så|på|Harry|som|som|han|først|nu|han genkendte|ham|igen «Hvor?» Becker lagde det bulerede hoved på skrå og så på Harry, som om han først nu genkendte ham. «I sengen sin, selvfølgelig. i|sengen|sin|selvfølgelig «I sin seng, selvfølgelig. Alle gutter må sove i sengen sin.» Tonefallet steg og sank som om han siterte fra en sang. |||||||The tone of voice|||||||was quoting||| alle|drenge|skal|sove|i|sengen|sin|tonefaldet|det steg|og|det sank|som|som|han|han citerede|fra|en|sang Alle drenge skal sove i deres egen seng.» Tonefaldet steg og faldt, som om han citerede fra en sang.

Harry grep ned i den andre jakkelomma og tok ut håndjernene. Harry|han greb|ned|i|den|anden|jakkelommen|og|han tog|ud|håndjernene Harry greb ned i den anden jakkelomme og tog håndjernene frem. «Rekk fram hendene,» sa han. stretch|||| stræk|frem|hænderne|sagde|han «Ræk hænderne frem,» sagde han.

Becker blunket igjen. |blinked| Becker|blinkede|igen Becker blinkede igen.

«Det er for din egen sikkerhet,» sa Harry. det|er|for|din|egen|sikkerhed|sagde|Harry «Det er for din egen sikkerhed,» sagde Harry.

Det var en innøvd replikk, en de drillet inn allerede på Politihøyskolen, og var først og fremst ment for å roe ned arrestanter. |||rehearsed|replie|||||||||||||||||| det|var|en|indøvet|replik|en|de|trænede|ind|allerede|på|Politihøjskolen|og|var|først|og|fremmest|ment|for|at|berolige|ned|arrestanter Det var en indøvet replik, en de trænede allerede på Politiskolen, og var først og fremmest ment til at berolige anholdte. Men da Harry hørte seg selv si det, skjønte han plutselig hvorfor han hadde trådt inn i skuddlinjen. ||||||||||||||stepped|||the firing line men|da|Harry|hørte|sig|selv|sige|det|han forstod|han||||han havde|trådt|ind|i|skudlinjen Men da Harry hørte sig selv sige det, forstod han pludselig, hvorfor han var trådt ind i skudlinjen. Og det var ikke på grunn av spøkelser. |||||||ghosts og|det|var|ikke|på|grund|af|spøgelser And it wasn't because of ghosts. Og det var ikke på grund af spøgelser.

Becker løftet hendene mot Harry som til bønn, og stålet smekket sammen rundt de smale, hårete håndleddene hans. Becker|han løftede|hænderne|mod|Harry|som|til|bøn|og|stålet|det smækkede|sammen|om|de|smalle|hårede|håndleddene|hans Becker løftede hænderne mod Harry som til bøn, og stålet smækkede sammen omkring de smalle, hårede håndled.

«Sitt,» sa Harry. sidde|han sagde|Harry «Sid,» sagde Harry. «Hun passer på deg.» hun|passer|på|dig «Hun passer på dig.»

Harry reiste seg og gikk mot døråpningen og Katrine. Harry|rejste|sig|og|gik|mod|døråbningen|og|Katrine Harry rejste sig og gik mod døråbningen og Katrine. Hun hadde senket revolveren og smilte til ham med et underlig skinn i øynene. hun|havde|sænket|revolveren|og|smilede|til|ham|med|et|underligt|skin|i|øjnene Hun havde sænket revolveren og smilede til ham med et underligt skær i øjnene. Som om det ulmet i glør langt der inne. |||||embers||| som|om|det|ulmede|i|gløder|langt|der|inde Som om det ulmede i gløder langt derinde.

«Er du OK?» spurte Harry lavt. du||OK|spurgte|Harry|lavt «Er du OK?» spurgte Harry lavt. «Katrine?» Katrine «Katrine?»

«Selvfølgelig,» lo hun. selvfølgelig|lo|hun «Selvfølgelig,» lo hun.

Harry nølte. Harry|tøvede Harry tøvede. Så fortsatte han opp trappa. så|fortsatte|han|op|trappen Så fortsatte han op ad trappen. Han husket hvor gutterommet til Jonas var, men åpnet de andre dørene først. han|huskede|hvor|drengeværelset|til|Jonas|var|men|åbnede|de|andre|døre|først Han huskede, hvor Jonas' værelse var, men åbnede de andre døre først. Som om han ville utsette det. som|om|han|ville|udsætte|det Som om han ville udsætte det. På Beckers soverom var lyset slukket, men han kunne se dobbeltsenga. på|Beckers|soveværelse|var|lyset|slukket|men|han|kunne|se|dobbeltsengen På Beckers soveværelse var lyset slukket, men han kunne se dobbeltsengen. Sengetøyet var fjernet på den ene siden. the bedding|||||| sengetøjet|var|fjernet|på|den|ene|side Sengetøjet var fjernet på den ene side. Som om han alt visste at hun aldri ville komme tilbake. som|om|han|allerede|vidste|at|hun||ville|komme| Som om han allerede vidste, at hun aldrig ville komme tilbage.

Så sto Harry utenfor Jonas' rom. så|stod|Harry|udenfor|Jonas'|værelse Så stod Harry udenfor Jonas' værelse. Han tømte hodet for tanker og bilder før han åpnet. han|tømte|hovedet|for|tanker|og|billeder|før|han|åbnede Han tømte hovedet for tanker og billeder, før han åbnede. En skakk samling toner klang sprøtt i mørket, og selv om han ikke så noe, visste han at lufttrykket fra døra hadde satt bevegelse i et lite arrangement av tynne metallrør. |crooked||||strangely|||||||||||||the air pressure||||||||||||metal tubes en|skakkk|samling|toner|klang|sprøjt|i|mørket|og|selv|om|han|ikke|så|noget|vidste|han|at|lufttrykket|fra|døren|havde|sat|bevægelse|i|et|lille|arrangement|af|tynde|metalrør En skæv samling toner klang sprødt i mørket, og selvom han ikke så noget, vidste han, at lufttrykket fra døren havde sat bevægelse i et lille arrangement af tynde metalrør. Fordi Oleg også hadde et slikt klokkespill hengende fra taket på rommet sitt. ||||||carillon|||||| fordi|Oleg|også|havde|et|sådant|klokkeslæt|hængende|fra|loftet|på|værelset|sit Fordi Oleg også havde et sådant klokkeslæt hængende fra loftet i sit værelse. Harry gikk inn og skimtet noen eller noe under dyna i senga. Harry|gik|ind|og|skimted|nogen|eller|noget|under|dynen|i|sengen Harry gik ind og skimmede nogle eller noget under dynen i sengen. Han lyttet etter pust. han|lyttede|efter|åndedrag Han lyttede efter vejrtrækning. Men alt han hørte var tonene som fortsatte å vibrere, som ikke ville dø. |||||the tones|||||||| men|alt|han|hørte|var|tonerne|som|fortsatte|at|vibrere|som|ikke|ville|dø Men alt han hørte var tonerne, der fortsatte med at vibrere, som ikke ville dø. Han la hånden på dyna. han|lagde|hånden|på|dynen Han lagde hånden på dynen. Og et øyeblikk lammet redselen ham. og|et|øjeblikk|lammede|frygten|ham Og et øjeblikk lammede frygten ham. Selv om ingenting her inne utgjorde noen fysisk fare for ham, visste han hva han var redd for. selv|om|ingenting|her|inde|udgjorde|nogen|fysisk|fare|for|ham|vidste|han|hvad|han|var|bange|for Selvom der ikke var nogen fysisk fare for ham herinde, vidste han, hvad han var bange for. Fordi en annen person, hans tidligere sjef Bjarne Møller, en gang hadde formulert det for ham. ||||||||||||formulated||| fordi|en|anden|person|hans|tidligere|chef|Bjarne|Møller|en|gang|havde|formuleret|det|for|ham Fordi en anden person, hans tidligere chef Bjarne Møller, engang havde formuleret det for ham. Han var redd for sin menneskelighet. |||||humanity han|var|bange|for|sin|menneskelighed Han var bange for sin menneskelighed.

Han dro dyna forsiktig av kroppen som lå der. han|trak|dynen|forsigtigt|af|kroppen|som|lå|der Han trak forsigtigt dynen af kroppen, som lå der. Det var Jonas. det|var|Jonas Det var Jonas. I mørket så han virkelig ut som han sov. i|mørket|så|han|virkelig|ud|som|han|sov I mørket så han virkelig ud som om han sov. Bortsett fra øynene som var åpne og stirret i taket. bortset|fra|øjnene|som|var|åbne|og|stirrede|i|loftet Bortset fra øjnene der var åbne og stirrede op i loftet. Harry la merke til et plaster på underarmen hans. |||||band-aid||| Harry|lagde|mærke|til|et|plaster|på|underarmen|hans Harry lagde mærke til et plaster på hans underarm. Han lente seg ned mot guttens halvåpne munn samtidig som han la en hånd på pannen hans. ||||||half-open|||||||||| han|lænede|sig|ned|mod|drengens|halvåbne|mund|samtidig|som|han|lagde|en|hånd|på|panden|hans Han lænede sig ned mod drengens halvåbne mund samtidig med at han lagde en hånd på hans pande. Og skvatt da han kjente at huden var varm og en strøm av luft mot øret sitt. og|han skvatt|da|han|han følte|at|huden|var|varm|og|en|strøm|af|luft|mod|øret|sit Og fik et chok, da han mærkede, at huden var varm, og en strøm af luft mod sit øre. Og hørte en søvndrukken stemme mumle: «Mamma?» |||sleepy||| og|han hørte|en|søvndrukken|stemme|mumle|Mamma Og hørte en søvndrukken stemme mumle: «Mor?»

Harry var helt uforberedt på sin egen reaksjon. |||unprepared|||| Harry|var|helt|uforberedt|på|sin|egen|reaktion Harry var helt uforberedt på sin egen reaktion. Kanskje var det fordi han tenkte på Oleg. måske|var|det|fordi|han|han tænkte|på|Oleg Måske var det fordi, han tænkte på Oleg. Eller kanskje fordi han tenkte på seg selv en gang da han var en liten gutt som våknet og trodde at hun fortsatt levde, og stormet inn på foreldrenes soverom på Oppsal og så dobbeltsenga hvor sengetøyet var fjernet på den ene siden. |||||||||||||||||||||||||stormed||||bedroom|||||||bedding|||||| eller|måske|fordi|han|tænkte|på|sig|selv|en|gang|da|han|var|en|lille|dreng|som|vågnede|og|troede|at|hun|stadig|levede|og|stormede|ind|til|forældrenes|soveværelse|på|Oppsal|og|så|dobbeltsengen|hvor|sengetøjet|var|fjernet|på|den|ene|side Eller måske fordi han tænkte på sig selv en gang, da han var en lille dreng, der vågnede og troede, at hun stadig levede, og stormede ind på forældrenes soveværelse på Oppsal og så dobbeltsengen, hvor sengetøjet var fjernet på den ene side.

Harry greide i alle fall ikke å stoppe tårene som plutselig skjøt opp i øynene hans, fylte dem til Jonas' ansikt svømte foran ham og så rant nedover kinnet hvor de trakk varme striper før de fant furer som ledet dem til munnvikene og Harry kunne kjenne den salte smaken av seg selv. |managed|||||||the tears||||||||||||||||||||cheek|||||||||furrow|||||the corners of his mouth|||||||||| Harry|lykkedes|i|alle|fald|ikke|at|stoppe|tårerne|som|pludselig|skød|op|i|øjnene|hans|fyldte|dem|til|Jonas'|ansigt|svømmede|foran|ham|og|så|flød|ned ad|kind|hvor|de|trak|varme|striber|før|de|fandt|furer|som|førte|dem|til|mundvigerne|og|Harry|kunne|mærke|den|salte|smagen|af|sig|selv Harry kunne i hvert fald ikke stoppe tårerne, der pludselig skød op i hans øjne, fyldte dem, så Jonas' ansigt svømmede foran ham, og så løb de ned ad kinden, hvor de trak varme striber, før de fandt furer, der førte dem til mundvigen, og Harry kunne smage den salte smag af sig selv.

DEL IV del|IV DEL IV

Kapittel 20 kapitel Kapitel 20

Dag 17. dag Dag 17. Solbrillene solbrillerne Solbrillerne

Klokka var sju om morgenen da Harry låste seg inn på celle 23 på Arresten. |||||||||||||the police station klokken|var|syv|om|morgenen|da|Harry|låste|sig|ind|på|celle|på|arresten Klokken var syv om morgenen, da Harry låste sig ind på celle 23 i arresten. Becker satt fullt påkledd på brisken og så uttrykksløst på ham. |||dressed|on|the sofa|||expressionless|| Becker|sad|fuldt|påklædt|på|bænken|og|så|udtryksløst|på|ham Becker sad fuldt påklædt på briksen og så udtryksløst på ham. Harry satte stolen han hadde tatt med fra vaktrommet i midten av de fem kvadratmeterne som ble tildelt overnattingsgjester på glattceller og varetektsfanger på Politihuset. ||||||||the guard room||||||square meters||||overnight guests||holding cells||pretrial detainees|| Harry|satte|stolen|han|havde|taget|med|fra|vagtværelset|i|midten|af|de|fem|kvadratmeterne|som|blev|tildelt|overnattende gæster|på|glatte celler|og|varetægtsfanger|på|Politihuset Harry satte den stol, han havde taget med fra vagtstuen, i midten af de fem kvadratmeter, der blev tildelt overnattende gæster på glatte celler og varetægtsfanger på Politihuset. Satte seg overskrevs og bød Becker en sigarett fra sin krøllete Camel-pakke. |||||||||||Camel| satte|sig|overskrev|og|bød|Becker|en|cigaret|fra|sin|krøllede|| Han satte sig overskrævs og tilbød Becker en cigaret fra sin krøllede Camel-pakke.

«Det er neppe lovlig å røke her,» sa Becker. ||hardly|||smoke||| det|er|næppe|lovligt|at|ryge|her|sagde|Becker «Det er næppe lovligt at ryge her,» sagde Becker.

«Hadde jeg sittet her med utsikt til livsvarig,» sa Harry, «tror jeg at jeg hadde tatt den sjansen.» havde|jeg|siddet|her|med|udsigt|til|livsvarigt|sagde|Harry|tror|jeg|at|jeg|havde|taget|den|chance «Hvis jeg sad her med udsigt til livsvarigt,» sagde Harry, «tror jeg, at jeg ville tage den chance.»

Becker bare så på ham. Becker|bare|så|på|ham Becker kiggede bare på ham.

«Kom igjen,» sa Harry. kom|igen|sagde|Harry «Kom nu,» sagde Harry. «Du finner ikke noe bedre sted for smugrøyking.» |||||||smuggling cigarettes du|finder|ikke|noget|bedre|sted|til|smugrøgning «Du finder ikke et bedre sted til smugrøgning.»

Professoren smilte skjevt og dro ut sigaretten Harry hadde vippet fram. ||crookedly|||||||tipped| professoren|smilede|skævt|og|trak|ud|cigaretten|Harry|havde|vippede|frem Professoren smilede skævt og tog cigaretten, som Harry havde vippet frem.

«Jonas har det etter forholdene bra,» sa Harry og tok fram lighteren. Jonas|han har|det|efter|forholdene|godt|han sagde|Harry|og|han tog|frem|lighteren "Jonas is fine considering the conditions," Harry said, taking out the lighter. «Jonas har det efter omstændighederne godt,» sagde Harry og tog sin lighter frem. «Jeg har snakket med Bendiksen, og de har sagt ja til å ha ham hos seg noen dager. jeg|jeg har|jeg har talt|med|Bendiksen|og|de|de har|de har sagt|ja|til|at|have|ham|hos|dem|nogle|dage «Jeg har talt med Bendiksen, og de har sagt ja til at have ham hos sig i nogle dage. Jeg måtte krangle litt med barnevernet, men de gikk med på det. |||||child welfare services|||agreed||| jeg|jeg måtte|jeg kæmpede|lidt|med|børnebeskyttelsen|men|de|de gik|de gik med|til|det Jeg måtte kæmpe lidt med børnebeskyttelsen, men de gik med til det. Og vi har ikke gått ut til pressen med arrestasjonen ennå.» og|vi|vi har|ikke|vi er gået|ud|til|pressen|med|anholdelsen|endnu Og vi har ikke gået ud til pressen med anholdelsen endnu.»

«Hvorfor ikke?» sa Becker og inhalerte forsiktig over lighterflammen. |||||inhaled||| hvorfor|ikke|sagde|Becker|og|inhalerede|forsigtigt|over|lighterflammen «Hvorfor ikke?» sagde Becker og inhalerede forsigtigt over lighterflammen.

«Jeg kommer tilbake til det. jeg|kommer|tilbage|til|det «Jeg kommer tilbage til det. Men du skjønner sikkert at om du ikke samarbeider, kan jeg ikke fortsette å holde nyheten tilbake.» men|du|forstår|sikkert|at|hvis|du|ikke|samarbejder|kan|jeg|ikke|fortsætte|at|holde|nyheden|tilbage Men du forstår sikkert, at hvis du ikke samarbejder, kan jeg ikke fortsætte med at holde nyheden tilbage.»

«Aha, du er den snille purken. Aha|du|er|den|flinke|betjent «Aha, du er den flinke betjent. Og han som avhørte meg i går var den slemme, ikke sant?» |||interrogated||||||naughty|| og|han|som|afhørte|mig|i|går|var|den|slemme|ikke|sant Og han som afhørte mig i går var den slemme, ikke sandt?»

«Det er riktig, Becker, jeg er den snille purken. det|er|rigtigt|Becker|jeg|er|den|flinke|purken «Det er rigtigt, Becker, jeg er den søde purk. Og jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål 'Off the record'. ||||||||off|| og|jeg|vil|gerne|stille|dig|nogle|spørgsmål|Off|the|record Og jeg vil gerne stille dig nogle spørgsmål 'Off the record'. Det du forteller, verken kan eller vil bli brukt mot deg. det|du|fortæller|hverken|kan|eller|vil|blive|brugt|imod|dig Det du fortæller, hverken kan eller vil blive brugt imod dig. Er du med på det?» du|med|på|det| Er du med på det?»

Becker trakk på skuldrene. Becker|trak|på|skuldrene Becker trak på skuldrene.

«Espen Lepsvik som avhørte deg i går, mener du juger,» sa Harry og blåste blå sigarettrøyk mot røykvarsleren i taket. |||interrogated||||||||||||||the smoke detector|| Espen|Lepsvik|som|afhørte|dig|i|går|mener|du|lyver|sagde|Harry|og|blæste|blå|cigaretrøg|mod|røgvarsleren|i|loftet «Espen Lepsvik, som afhørte dig i går, mener du lyver,» sagde Harry og blæste blå cigaretrøg mod røgdetektoren i loftet.

«Om hva?» om|hvad «Om hvad?»

«Om at du bare snakket med Camilla Lossius i garasjen og så gikk derfra.» at|du|bare|snakket|med|Camilla|Lossius|i|garasjen|og|så|gikk|derfra| «Om at du bare snakkede med Camilla Lossius i garagen og så gik derfra.»

«Det er sant. det|er|sandt «Det er sandt. Hva tror han?» hvad|tror|han Hvad tror han?»

«Det han sa til deg i går natt. det|han|sagde|til||i|nat| «Det han sagde til dig i går nat. At du har bortført, drept og skjult henne.» |||abducted|||| at|du|har|bortført|dræbt|og|skjult|hende At du har bortført, dræbt og skjult hende.

«Det er jo sinnssvakt!» utbrøt Becker. det|er|jo|sindssygt|udbrød|Becker «Det er jo sindssygt!» udbrød Becker. «Vi bare snakket, det er sant!» vi|bare|snakkede|det|er|sandt «Vi talte bare, det er sandt!»

«Hvorfor nekter du da å fortelle oss om hva dere snakket om?» hvorfor|nægter|du|så|at|fortælle|os|om|hvad|I|snakkede|om «Hvorfor nægter du så at fortælle os om, hvad I talte om?»

«Det er en privatsak, har jeg sagt.» det|er|en|privatsag|har|jeg|sagt «Det er en privatsag, har jeg sagt.»

«Og du innrømmer at du ringte Idar Vetlesen den dagen han ble funnet død, men hva dere snakket om, betrakter du også som en privatsak, skjønner jeg?» ||admit|||||||||||||||||considers||||||| og|du|indrømmer|at|du|ringede|Idar|Vetlesen|den|dag|han|blev|fundet|død|men|hvad|I|talte|om|betragter|du|også|som|en|privatsag|forstår|jeg «Og du indrømmer, at du ringede til Idar Vetlesen den dag, han blev fundet død, men hvad I talte om, betragter du også som en privatsag, forstår jeg?»

Becker så seg rundt som om han mente det skulle være et askebeger her et sted. Becker|så|sig|rundt|som|om|han|mente|det|skulle|være|et|askebæger|her|et|sted Becker så sig omkring, som om han mente, der skulle være et askebæger her et sted. «Hør her. hør|her «Hør her. Jeg har ikke gjort noe ulovlig, men jeg ønsket ikke å besvare flere spørsmål uten min advokat til stede. ||||||||||||||||||present jeg|har|ikke|gjort|noget|ulovligt|men|jeg|ønskede|ikke|at|besvare|flere|spørgsmål|uden|min|advokat|til|stede Jeg har ikke gjort noget ulovligt, men jeg ønskede ikke at besvare flere spørgsmål uden min advokat til stede. Og han kommer først senere i dag.» og|han|kommer|først|senere|i|dag Og han kommer først senere i dag.»

«I går kveld tilbød vi deg en advokat som kunne komme med en gang.» i|går|aften|tilbød|vi|dig|en|advokat|som|kunne|komme|med|en|gang «I går aftes tilbød vi dig en advokat, som kunne komme med det samme.»

«Jeg vil ha en ordentlig advokat, ikke en av de der … kommuneansatte. |||||||||||municipal employees jeg|vil|have|en|ordentlig|advokat|ikke|en|af|de|der|kommuneansatte «Jeg vil have en ordentlig advokat, ikke en af de der … kommuneansatte. Er det ikke på tide dere forteller meg hvorfor dere tror jeg har gjort noe med denne kona til Lossius?» det||ikke|på|tide|I|fortæller|mig|hvorfor|I|tror|jeg|har|gjort|noget|med|denne|kone|til|Lossius Er det ikke på tide I fortæller mig, hvorfor I tror, jeg har gjort noget med denne kone til Lossius?

Harry stusset på formuleringen. |||the wording Harry|stussede|på|formuleringen Harry undrede sig over formuleringen. Eller nærmere bestemt; på tituleringen. ||||the titling eller|nærmere|bestemt|på|tituleringen Eller nærmere bestemt; over tituleringen. Kona til Lossius. kone|til|Lossius Konen til Lossius.

«Hvis hun er borte, burde dere vel arrestere Erik Lossius,» fortsatte Becker. hvis|hun|er|væk|burde|I|vel|anholde|Erik|Lossius|fortsatte|Becker «Hvis hun er væk, burde I vel anholde Erik Lossius,» fortsatte Becker. «Er det ikke slik at det alltid er ektemannen?» ||||||||the husband er|det|ikke|sådan|at|det|altid|er|ægtemanden «Er det ikke sådan, at det altid er ægtemanden?»

«Jo,» sa Harry. jo|sagde|Harry «Jo,» sagde Harry. «Men han har alibi, han var på jobb i tidsrommet hun forsvant. |||||||||the time frame|| men|han|har|alibi|han|var|på|arbejde|i|tidsrummet|hun|forsvandt «Men han har alibi, han var på arbejde i den periode, hun forsvandt. Grunnen til at du sitter her, er at vi tror du er Snømannen.» grunden|til|at|du|sidder|her|er|at|vi|tror|du|er|Snømannen Grunden til at du sidder her, er at vi tror du er Snemanden.

Beckers munn gled halvt opp, og han blunket slik han hadde gjort i stua i Hoffsveien kvelden i forveien. |||||||blinked||||||the living room||||| Beckers|mund|gled|halvt|op|og|han|blinkede|sådan|han|havde|gjort|i|stuen|i|Hoffsveien|aften|i|forvejen Beckers mund gled halvt op, og han blinkede som han havde gjort i stuen i Hoffsveien aftenen før. Harry pekte på sigaretten som hang osende mellom fingertuppene hans. ||||||smoking||| Harry|pegede|på|cigaretten|som|hang|røgende|mellem|fingertupperne|hans Harry pegede på cigaretten, der hang røgende mellem hans fingerspidser. «Du må inhalere litt av det der så vi ikke setter i gang røykvarsleren.» |||||||||||||the smoke detector du|skal|inhalere|lidt|af|det|der|så|vi|ikke|sætter|i|gang|røgalarmer «Du skal inhalere lidt af det der, så vi ikke sætter røgalarmerne i gang.»

«Snømannen?» utbrøt Becker. |exclaimed| snemanden|udbrød|Becker «Snemanden?» udbrød Becker. «Det var jo Vetlesen.» det|var|jo|Vetlesen «Det var jo Vetlesen.»

«Nei,» sa Harry. nej|sagde|Harry «Nej,» sagde Harry. «Det vet vi at det ikke er.» det|ved|vi|at|det|ikke|er «Det ved vi, at det ikke er.»

Becker blunket to ganger til før han brast ut i en latter så tørr og bitter at den lød som hoste. Becker|blinket|to|gange|til|før|han|brast|ud|i|en|latter|så|tør|og|bitter|at|den|lød|som|hoste Becker blinkede to gange, før han brast ud i en latter så tør og bitter, at den lød som hoste. «Så det er derfor dere ikke har lekket noe til pressen. så|det|er|derfor|I|ikke|har|lækket|noget|til|pressen «Så det er derfor I ikke har lækket noget til pressen. De skal ikke få vite at dere har tabbet dere ut. ||||||||messed|| de|skal|ikke|få|vide|at|I|har|tabt|jer|ud De skal ikke få at vide, at I har tabt ansigt. Og imens er dere desperate etter å finne den riktige. og|imens|er|I|desperate|efter|at|finde|den|rigtige Og imens er I desperate efter at finde den rigtige. Eller en potensiell riktig.» eller|en|potentiel|rigtig Eller en potentiel rigtig.

«Korrekt,» sa Harry og sugde på sin egen sigarett. korrekt|sagde|Harry|og|sugede|på|sin|egen|cigaret «Korrekt,» sagde Harry og sugede på sin egen cigaret. «Og i øyeblikket er det deg.» og|i|øjeblikket|er|det|dig «Og i øjeblikket er det dig.»

«I øyeblikket? i|øjeblikket «I øjeblikket? Jeg trodde din rolle var å overbevise meg om at du er sikker i din sak, at jeg like godt kan tilstå først som sist.» ||||||convince|||||||||||||||||| jeg|troede|din|rolle|var|at|overbevise|mig|om|at|du|er|sikker|i|din|sag|at|jeg|lige|godt|kan|tilstå|først|som|sidst Jeg troede din rolle var at overbevise mig om, at du er sikker i din sag, at jeg lige så godt kan tilstå først som sidst.

«Men jeg er ikke sikker,» sa Harry. men|jeg|er|ikke|sikker|sagde|Harry «Men jeg er ikke sikker,» sagde Harry.

Becker knep et øye sammen. Becker|klemte|et|øje|sammen Becker klemte det ene øje sammen. «Er dette et knep?» er|dette|et|knep «Er dette et trick?»

Harry trakk på skuldrene. Harry|trak|på|skuldrene Harry trak på skuldrene. «Det er bare en magefølelse. ||||gut feeling det|er|bare|en|mavefornemmelse «Det er bare en mavefornemmelse. Jeg trenger at du overbeviser meg om at du er uskyldig. ||||||||||innocent jeg|har brug for|at|du|overbeviser|mig|om|at|du|er|uskyldig Jeg har brug for, at du overbeviser mig om, at du er uskyldig. Det korte avhøret styrket bare inntrykket av at du er en mann som har mye å skjule.» ||||||||||||||||hide det|korte|forhør|styrkede|bare|indtrykket|af|at|du|er|en|mand|som|har|meget|at|skjule Det korte afhør styrkede kun indtrykket af, at du er en mand, der har meget at skjule.»

«Jeg hadde ingenting å skjule. jeg|havde|ingenting|at|skjule «Jeg havde ingenting at skjule. Jeg mener, jeg __har__ ingenting å skjule. jeg|mener|jeg|har|ingenting|at|skjule Jeg mener, jeg har ingenting at skjule. Jeg ser bare ikke noen grunn til at jeg skal fortelle dere om private ting så lenge jeg ikke har gjort noe galt.» jeg|ser|bare|ikke|nogen|grund|til|at|jeg|skal|fortælle|jer|om|private|ting|så|længe|jeg|ikke|har|gjort|noget|galt Jeg ser bare ikke nogen grund til, at jeg skal fortælle jer om private ting, så længe jeg ikke har gjort noget galt.»

«Hør nøye etter nå, Becker. hør|nøje|efter|nu|Becker “Listen carefully now, Becker. «Hør nøje efter nu, Becker. Jeg tror du verken er Snømannen eller har tatt livet av Camilla Lossius. jeg|tror|du|hverken|er|Snømannen|eller|har|taget|livet|af|Camilla|Lossius Jeg tror du hverken er Snemanden eller har taget livet af Camilla Lossius. Og jeg tror du er en rasjonelt tenkende person. |||||||thinking| og|jeg|tror|du|er|en|rationelt|tænkende|person Og jeg tror, du er en rationelt tænkende person. Som skjønner at det vil volde deg mindre skade å avsløre de private tingene for meg her og nå enn å få presseoppslagene i morgen om at professor Filip Becker er arrestert, mistenkt for å være tidenes seriemorder i Norge. |||||cause you less harm|||||||||||||||||the press coverage||||||||||suspected||||||| som|forstår|at|det|vil|volde|dig|mindre|skade|at|afsløre|de|private|ting|for|mig|her|og|nu|end|at|få|presseopslagene|i|morgen|om|at|professor|Filip|Becker|er|arresteret|mistænkt|for|at|være|tidernes|seriemorder|i|Norge Who realizes that it will cause you less harm to reveal the private things to me here and now than to receive the press reports tomorrow that Professor Filip Becker has been arrested, suspected of being the serial killer of all time in Norway. Som forstår, at det vil forvolde dig mindre skade at afsløre de private ting for mig her og nu end at få presseopslagene i morgen om, at professor Filip Becker er arresteret, mistænkt for at være tidens seriemorder i Norge. Fordi du veit at selv om du blir reinvaska og løslatt i overmorgen, vil de presseoppslagene alltid hefte ved ditt navn. ||||||||cleaned up||||the day after tomorrow|||the press coverage||stick||| fordi|du|ved|at|selv|om|du|bliver|renvasket|og|løsladt|i|overmorgen|vil|de|presseopslagene|altid|hæfte|ved|dit|navn Fordi du ved, at selvom du bliver renset og løsladt i overmorgen, vil de presseopslag altid hæfte ved dit navn. Og din sønns.» ||son's og|din|søns Og din søns.

Harry så Beckers adamseple stige og synke på den ubarberte halsen. Harry så Beckers adamseple stige og synke på den ubarberede hals. Så hjernen gjøre de logiske slutningene. Så hjernen laver de logiske slutninger. De enkle slutningene. De enkle slutninger. Og så kom det, med en forpint stemme som Harry først trodde skyldtes den uvante sigaretten: ||||||tormented||||||||unfamiliar| og|så|kom|det|med|en|forpint|stemme|som|Harry|først|troede|skyldtes|den|uvante|cigaret Og så kom det, med en forpint stemme som Harry først trodde skyldtes den uvante sigaretten:

«Birte, min kone, var en hore.» Birte|min|kone|var|en|hore «Birte, min kone, var en hore.»

«Ja vel?» Harry prøvde å skjule overraskelsen. ||||||the surprise ja|vel|Harry|prøvede|at|skjule|overraskelsen «Ja vel?» Harry prøvde å skjule overraskelsen.

Becker la fra seg sigaretten på sementgulvet, lente seg fram og fra baklomma dro han opp en svart notisbok. ||||||||||||back pocket||||||notebook Becker|lagde|fra|sig|cigaret|på|cementgulvet|lænede|sig|frem|og|fra|baglommen|trak|han|op|en|sort|notesbog Becker lagde sigaretterne fra sig på cementgulvet, lænede sig frem og fra baglommen trak han en sort notesbog op. «Jeg fant denne dagen etter at hun forsvant. jeg|fandt|denne|dag|efter|at|hun|forsvandt «Jeg fandt denne dagen efter at hun forsvandt. Den lå i skrivebordsskuffen hennes, var ikke engang gjemt. den|lå|i|skrivebordsskuffen|hendes|var|ikke|engang|gemt Den lå i skrivebordsskuffen hendes, var ikke engang gemt. Ved første øyeblikk så den da også helt uskyldig ut. ved|første|øjeblik|så|den|da|også|helt|uskyldig|ud At first glance, it also looked completely innocent. Ved første øjeblik så den da også helt uskyldig ud. Dagligdagse huskebeskjeder til seg selv og telefonnumre. |reminders|||||phone numbers dagligdags|huskebeskeder|til|sig|selv|og|telefonnumre Dagligdags huskebeskeder til sig selv og telefonnumre. Det var bare det at da jeg sjekket telefonnumrene hos opplysningen, så fantes de ikke. ||||||||the phone numbers|||||| det|var|bare|det|at|da|jeg|tjekkede|telefonnumrene|hos|oplysningen|så|fandtes|de|ikke Det var bare det at da jeg tjekkede telefonnumrene hos oplysningen, så fandtes de ikke. Det var koder. ||codes det|var|koder Det var koder. Men min kone var ingen stor kodemaker, er jeg redd. ||||||code maker||| men|min|kone|var|ingen|stor|kodemaker|er|jeg|bange Men min kone var ingen stor kodemaker, er jeg bange for. Jeg brukte knapt en dag på å løse dem alle.» ||bare||||||| jeg|brugte|knap|en|dag|på|at|løse|dem|alle Jeg brugte knap en dag på at løse dem alle.

Erik Lossius eide og drev Rydd & Flytt, et flyttebyrå som hadde posisjonert seg i den ellers lite lukrative bransjen ved hjelp av standardiserte priser, aggressiv markedsføring, billig, utenlandsk arbeidskraft og kontrakter hvor han forlangte kontant oppgjør etter at flyttelasset var i bilene, men før de kjørte til bestemmelsesstedet. ||owned|||Rydd|Move||moving company|||positioned||||||lucrative|||||standardized|prices||marketing|||labor||contracts|||demanded|cash|settlement|||moving load|||||||||destination Erik|Lossius|ejede|og|drev|Rydd|Flytt|et|flyttefirma|som|havde|positioneret|sig|i|den|ellers|lidt|lukrative|branche|ved|hjælp|af|standardiserede|priser|aggressiv|markedsføring|billig|udenlandsk|arbejdskraft|og|kontrakter|hvor|han|forlangte|kontant|betaling|efter|at|flyttelæsset|var|i|bilerne|men|før|de|kørte|til|bestemmelsesstedet Erik Lossius ejede og drev Rydd & Flytt, et flyttefirma som havde positioneret sig i den ellers lidt lukrative branche ved hjælp af standardiserede priser, aggressiv markedsføring, billig, udenlandsk arbejdskraft og kontrakter, hvor han krævede kontant betaling efter at flyttelasten var i bilerne, men før de kørte til bestemmelsesstedet. Han hadde aldri tapt penger på en kunde, blant annet fordi kontraktens mindre skrift sa at klage på eventuelle skader og tyveri måtte gjøres innen to dager, noe som i praksis gjorde at nitti prosent av de relativt mange klagene kom for sent og dermed kunne avvises. |||lost||||||||of the contract||small print||||||||||||||||||||ninety||||||the complaints|||||||was rejected han|havde|aldrig|tabt|penge|på|en|kunde|blandt|andet|fordi|kontraktens|mindre|skrift|sagde|at|klage|på|eventuelle|skader|og|tyveri|måtte|gøres|inden|to|dage|noget|som|i|praksis|gjorde|at|halvtreds|procent|af|de|relativt|mange|klager|kom|for|sent|og|dermed|kunne|afvises Han havde aldrig tabt penge på en kunde, blandt andet fordi kontraktens med småt skrev, at klage over eventuelle skader og tyveri skulle indgives inden for to dage, hvilket i praksis betød, at halvfems procent af de relativt mange klager kom for sent og dermed kunne afvises. Når det gjaldt de siste ti prosentene, hadde Erik Lossius utviklet rutiner for å gjøre seg utilgjengelig eller trenere vanlig saksgang som var så utmattende at selv folk som hadde fått vraket pianoet og mistet plasma-TV-en under flyttingen, til slutt ga opp. ||||||||||||||||unavailable||trainers||case process||||exhausting|||||||the wreck of||||plasma|||||||| når|det|gjaldt|de|sidste|ti|procent|havde|Erik|Lossius|udviklet|rutiner|for|at|gøre|sig|utilgængelig|eller|træne|almindelig|sagsbehandling|som|var|så|udmattende|at|selv|folk|som|havde|fået|vraget|klaveret|og|mistet||||under|flytningen|til|slut|gav|op Når det gjaldt de sidste ti procent, havde Erik Lossius udviklet rutiner for at gøre sig utilgængelig eller forsinke den normale sagsgang, som var så udmattende, at selv folk, der havde fået ødelagt klaveret og mistet plasma-TV'et under flytningen, til sidst gav op.

Erik Lossius hadde startet i bransjen i ung alder hos den tidligere eieren av Rydd & Flytt. ||||||||||||||Clear| Erik|Lossius|havde|startet|i|branchen|i|ung|alder|hos|den|tidligere|ejer|af|Rydd|Flytt Erik Lossius var startet i branchen i ung alder hos den tidligere ejer af Rydd & Flytt. Eieren var en venn av Eriks far, og det var faren som hadde fått ham inn der. ejeren|var|en|ven|af|Eriks|far|og|det|var|faren|som|havde|fået|ham|ind|der Ejeren var en ven af Eriks far, og det var faren, der havde fået ham ind der.

«Gutten er for rastløs til å gå på skole og for smart til å bli kjeltring,» hadde faren sagt til eieren. |||||||||||||||a criminal||||| drengen|er|for|rastløs|til|at|gå|i|skole|og|for|smart|til|at|blive|skurk|havde|faren|sagt|til|ejeren «Drengen er for rastløs til at gå i skole og for smart til at blive skurk,» havde faren sagt til ejeren. «Kan du ta ham?» kan|du|tage|ham «Kan du tage ham?»

Som selger på provisjonsbasis hadde Erik fort utmerket seg med sin sjarme, effektivitet og brutalitet. |||commission basis|||||||||||brutality som|sælger|på|provisionsbasis|havde|Erik|hurtigt|udmærket|sig|med|sin|charme|effektivitet|og|brutalitet Som sælger på kommission havde Erik hurtigt udmærket sig med sin charme, effektivitet og brutalitet. Han hadde arvet morens brune øyne og farens tette, krøllete hår, var atletisk bygget og det var særlig kvinnene som droppet planene om å innhente anbud fra andre flyttebyråer og signerte på stedet. |||||||||curly|||athletic||||||||dropped|the plans|||obtain|bids|||moving companies|||| han|havde|arvet|mors|brune|øjne|og|fars|tætte|krøllede|hår|var|atletisk|bygget|og|det|var|særlig|kvinderne|som|droppede|planerne|om|at|indhente|tilbud|fra|andre|flyttefirmaer|og|underskrev|på|stedet Han havde arvet morens brune øjne og farens tætte, krøllede hår, var atletisk bygget, og det var især kvinderne, der droppede planerne om at indhente tilbud fra andre flyttefirmaer og underskrev på stedet. Og han var gløgg og flink med tall og taktikk når de en sjelden gang ble bedt om å legge inn anbud på større jobber. |||clever||||||tactics||||||||||||||| og|han|var|klog|og|dygtig|med|tal|og|taktik|når|de|en|sjælden|gang|blev|bedt|om|at|lægge|ind|tilbud|på|større|opgaver Og han var skarp og dygtig med tal og taktik, når de en sjælden gang blev bedt om at afgive tilbud på større opgaver. Prisen ble lagt lavt og kundens egenandel på skader og tap høyt. |||||the customer's|deductible||||| prisen|blev|lagt|lavt|og|kundens|egenandel|på|skader|og|tab|højt Prisen blev lagt lavt, og kundens egenandel på skader og tab højt. Etter fem år gikk firmaet med solid overskudd, og Erik var blitt eierens høyre hånd i det meste som angikk driften. ||||||||||||the owner's||||||||operations efter|fem|år|gik|firmaet|med|solid|overskud|og|Erik|var|blevet|ejerens|højre|hånd|i|det|meste|som|angik|driften Efter fem år gik firmaet med solid overskud, og Erik var blevet ejerens højre hånd i det meste, der angik driften. Men under en relativt enkel flytteoperasjon like før jul – å flytte et bord opp til Eriks nye kontor ved siden av sjefens i annen etasje – fikk eieren et hjerteinfarkt og falt om, aldeles død. |||||moving operation|||||||||||||||||||||||heart attack||||utterly| men|under|en|relativt|enkel|flytteoperation|lige|før|jul|at|flytte|et|bord|op|til|Eriks|nye|kontor|ved|siden|af|chefens|i|anden|etage|fik|ejeren|et|hjerteanfald|og|faldt|om|aldeles|død Men under en relativt enkel flytteoperation lige før jul – at flytte et bord op til Eriks nye kontor ved siden af chefens på anden sal – fik ejeren et hjerteanfald og faldt om, aldeles død. I dagene som kom, trøstet Erik eierens hustru så godt han kunne – og han kunne ganske godt – og en uke etter begravelsen var de blitt enige om en nærmest symbolsk overdragelsessum som reflekterte det Erik hadde understreket var «en liten butikk i en lite lukrativ bransje med høy risiko og ikke-eksisterende marginer». ||||comforted|||wife|||||||||||||||||||||||transfer sum||||||||||||||lucrative||||||||margins I|dagene|som|kom|trøstede|Erik|ejerens|hustru|så|godt|han|kunne|og|han|kunne|ganske|godt|og|en|uge|efter|begravelsen|var|de|blevet|enige|om|en|nærmest|symbolsk|overdragelsessum|som|reflekterede|det|Erik|havde|understreget|var|en|lille|butik|i|en|lidt|lukrativ|branche|med|høj|risiko|og|||marginer I dagene der kom, trøstede Erik ejerens hustru så godt han kunne – og han kunne ganske godt – og en uge efter begravelsen var de blevet enige om en nærmest symbolsk overdragelsessum, som reflekterede det Erik havde understreget var «en lille butik i en lidt lukrativ branche med høj risiko og ikke-eksisterende marginer». Men han bedyret at det viktigste for ham var at hennes manns livsverk likevel ble drevet videre av noen. ||swore|||||||||||||||| men|han|bekræftede|at|det|vigtigste|for|ham|var|at|hendes|mands|livsværk|alligevel|blev|drevet|videre|af|nogen Men han bedyrede, at det vigtigste for ham var, at hendes mands livsværk alligevel blev drevet videre af nogen. Det hadde blinket en tåre i hans brune øyne da han sa det, og hun hadde lagt en sitrende hånd oppå hans og sagt at han i tilfelle personlig måtte komme til henne for å holde henne underrettet. ||||||||||||||||||trembling|||||||||||||||||||informed det|havde|blinkede|en|tåre|i|hans|brune|øjne|da|han|sagde|det|og|hun|havde|lagt|en|rystende|hånd|ovenpå|hans|og|sagt|at|han|i|tilfælde|personligt|måtte|komme|til|hende|for|at|holde|hende|underrettet Der havde blinket en tåre i hans brune øjne, da han sagde det, og hun havde lagt en sitrende hånd ovenpå hans og sagt, at han i så fald personligt måtte komme til hende for at holde hende underrettet. Dermed var Erik Lossius eier av Rydd & Flytt, og det første han gjorde var å kaste alle skade- og tapsklager i søpla, skrive om kontraktene, sende direktebrev til alle husstander på Oslos rike vestkant, hvor man både flyttet mest og var mest opptatt av pris. |||||||||||||||||||damage claims||the trash|||the contracts||direct mail|||households||||west side||||||||||| dermed|var|Erik|Lossius|ejer|af|Rydd|Flytt|og|||||var|||||||||||||||||||||||||mest||||optaget|af|pris Dermed var Erik Lossius ejer af Rydd & Flytt, og det første han gjorde var at smide alle skade- og tabsklager i skraldespanden, skrive om kontrakterne, sende direkte breve til alle husstande på Oslos rige vestkyst, hvor man både flyttede mest og var mest optaget af pris.

Ved fylte tretti hadde Erik Lossius fått råd til to BMW-er, et sommersted rett nord for Cannes og et halvt tusen kvadratmeter villa et sted på Tveita, hvor blokkene han hadde vokst opp i ikke skygget for sola. |||||||||||||summer house||||Cannes||||||||||||the blocks||||||||| ved|fyldte|tredive|havde|Erik|Lossius|fået|råd|til|to|||et|sommerhus|lige|nord|for|Cannes|og|et|halvt|tusinde|kvadratmeter|villa|et|sted|på|Tveita|hvor|blokkene|han|havde|vokset|op|i|ikke|skygget|for|solen Ved fyldte tredive havde Erik Lossius fået råd til to BMW'er, et sommerhus lige nord for Cannes og et halvt tusinde kvadratmeter villa et sted på Tveita, hvor blokkene han var vokset op i ikke skyggede for solen. Kort sagt; han hadde fått råd til Camilla Sandén. ||||||||Sandén kort|sagt|han|havde|fået|råd|til|Camilla|Sandén Kort sagt; han havde fået råd til Camilla Sandén.

Camilla kom fra fallert konfeksjonsadel på vestkanten, fra Blommenholm, et miljø som var arbeidersønnen like fremmed som den franske vinen han nå hadde stablet meterhøyt i kjelleren på Tveita. |||fallen nobility|confectionery saddle||the west side||Blommenholm|||||working-class son||foreign||||||||stacked|meter-high|||| Camilla|kom|fra|faldet|konfektionsadel|på|vestkysten|fra|Blommenholm|et|miljø|som|var|arbejderdrengen||fremmed|som|den|franske|vin|han|nu|havde|stablet|meterhøjt|i|kælderen|på|Tveita Camilla kom fra faldet konfektionsadel på vestkysten, fra Blommenholm, et miljø som var arbejderdrengen lige fremmed som den franske vin han nu havde stablet meterhøjt i kælderen på Tveita. Men da han kom inn i det store huset og så alle tingene som skulle flyttes, oppdaget han det han ennå ikke hadde og derfor måtte ha; klasse, stil, fordums prakt og en uanstrengt overlegenhet som høfligheten og smilene bare understreket. |||||||||||||||moved|||||||||||||||grandeur|||unstrained|superiority||politeness|||| men|da|han|kom|ind|i|det|store|hus|og|så|alle|tingene|som|skulle|flyttes|opdagede|han|det|han|endnu|ikke|havde|og|derfor|måtte|have|klasse|stil|fordums|prakt|og|en|uanstrengt|overlegenhed|som|høfligheden|og|smilene|bare|understregede Men da han kom ind i det store hus og så alle tingene, der skulle flyttes, opdagede han det, han endnu ikke havde, og derfor måtte have; klasse, stil, forhenværende pragt og en uanstrengt overlegenhed, som høfligheden og smilene kun understregede. Og alt dette var personifisert i datteren Camilla, som satt på balkongen og så utover Oslofjorden gjennom et par store solbriller som for alt Erik visste kunne være kjøpt på nærmeste bensinstasjon, men som på henne uansett ble Gucci, Dolce & Gabbana og hva nå alle de merkene het. ||||personified|||||||the balcony||||||||||||||||||||gas station|||||||Gucci|Dolce & Gabbana|Dolce & Gabbana||||||the brands| og|alt|dette|var|personificeret|i|datteren|Camilla|som|sad|på|balkonen|og|så|ud over|Oslofjorden|gennem|et|par|store|solbriller|som|for|alt|Erik|vidste|kunne|være|købt|på|nærmeste|tankstation|men|som|på|hende|uanset|blev|Gucci|Dolce|Gabbana|og|hvad|nu|alle|de|mærkerne|hed Og alt dette var personificeret i datteren Camilla, som sad på balkonen og så ud over Oslofjorden gennem et par store solbriller, som for alt Erik vidste kunne være købt på den nærmeste tankstation, men som på hende alligevel blev Gucci, Dolce & Gabbana og hvad nu alle de mærker hed.

Nå visste han hva alle de merkene het. nu|vidste|han|hvad|alle|de|mærkerne|hed Nu vidste han, hvad alle de mærker hed.

Han hadde flyttet alle tingene deres minus et par malerier som skulle selges, til et mindre hus på en mindre fasjonabel adresse, og hadde aldri mottatt noen tapsmelding på den ene tingen han rappet fra lasset. ||||||||||||||||||||fashionable|||||||loss notification||||||||the load han|havde|flyttet|alle|tingene|deres|minus|et|par|malerier|som|skulle|sælges|til|et|mindre|hus|på|en|mindre|fashionabel|adresse|og|havde|aldrig|modtaget|nogen|tabsmelding|på|den|ene|ting|han|rappede|fra|læs Han havde flyttet alle deres ting minus et par malerier, der skulle sælges, til et mindre hus på en mindre fashionabel adresse, og havde aldrig modtaget nogen tabsmelding på den ene ting, han snuppede fra lasten. Selv ikke da Camilla Lossius sto brud utenfor Tveita kirke med blokkene som tause vitner, røpet hennes foreldre med så mye som en mine at de misbilliget datterens valg. ||||||||||||||||||||||||||disapproved of|her daughter's|choice selv|ikke|da|Camilla|Lossius|stod|brud|udenfor|Tveita|kirke|med|blokkene|som|tavse|vidner|afslørede|hendes|forældre|med|så|meget|som|en|mine|at|de|misbilligede|datterens|valg Not even when Camilla Lossius stood as a bride outside Tveita church with the blocks as silent witnesses, did her parents reveal with so much as a mine that they disapproved of their daughter's choice. Selv ikke da Camilla Lossius stod brud udenfor Tveita kirke med blokkene som tavse vidner, røbede hendes forældre med så meget som en mine, at de misbilligede datterens valg. Kanskje fordi de så at Erik og Camilla på sett og vis utfylte hverandre; han manglet stil og hun penger. ||||||||||||complemented each other||||||| måske|fordi|de|så|at|Erik|og|Camilla|på|sæt|og|vis|udfyldte|hinanden|han|manglede|stil|og|hun|penge Måske fordi de så, at Erik og Camilla på en måde udfyldte hinanden; han manglede stil, og hun penge.

Erik behandlet Camilla som en prinsesse, og hun lot ham gjøre det. Erik|behandlede|Camilla|som|en|prinsesse|og|hun|lod|ham|gøre|det Erik behandlede Camilla som en prinsesse, og hun lod ham gøre det. Han ga henne det hun ville ha, lot henne i fred på soverommet når hun ønsket det og forlangte ikke annet enn at hun skulle ta seg ut når de gikk ut eller inviterte såkalte vennepar – det vil si hans venner fra oppveksten – over på middag. |||||||||||||||||||||||||||||||||||couples|||||||upbringing||| han|gav|hende|det|hun|ville|have|lod|hende|i|fred|på|soveværelset|når|hun|ønskede|det|og|forlangte|ikke|andet|end|at|hun|skulle|tage|sig|ud|når|de|gik|ud|eller|inviterede|såkaldte|vennepar|det|vil|sige|hans|venner|fra|barndommen|over|til|middag He gave her what she wanted, left her alone in the bedroom when she wanted it and didn't demand anything other than that she go out when they went out or invited so-called couple friends – that is, his friends from growing up – over for dinner. Han gav hende det, hun ville have, lod hende være i fred på soveværelset, når hun ønskede det, og forlangte ikke andet end, at hun skulle tage sig godt ud, når de gik ud eller inviterede såkaldte vennepar – det vil sige hans venner fra barndommen – over til middag. Hun lurte av og til på om han rett og slett elsket henne, og begynte etter hvert å utvikle en dyp affeksjon for den målbevisste, hardt arbeidende østkantgutten. ||||||||||simply|||||||||||affection|||goal-oriented||working|east side boy hun|hun spekulerte|af|og|til|på|om|han|bare|og|slet|elskede|hende|og|hun begyndte|efter|hvert|at|udvikle|en|dyb|affektion|for|den|målbevidste|hårdt|arbejdende|østkantdrengen Hun undrede sig nogle gange over, om han simpelthen elskede hende, og begyndte efterhånden at udvikle en dyb affektion for den målbevidste, hårdtarbejdende dreng fra øst.

Erik på sin side var såre fornøyd. Erik|på|sin|side|var|meget|tilfreds Erik, for his part, was very pleased. Erik var på sin side meget tilfreds. Han hadde skjønt fra starten av at Camilla ikke var av den varmblodige typen, det var faktisk en av de tingene som i hans øyne plasserte henne i en annen og høyere sfære enn de jentene han var vant til. ||||||||||||||||||||||||||||||||sphere||||||| han|han havde|forstået|fra|starten|af|at|Camilla|ikke|var|af|den|varmblodige|type|det|var|faktisk|en|af|de|ting|som|i|hans|øjne|placerede|hende|i|en|anden|og|højere|sfære|end|de|piger|han|var|vant|til Han havde forstået fra starten, at Camilla ikke var af den varmblodede type, det var faktisk en af de ting, der i hans øjne placerede hende i en anden og højere sfære end de piger, han var vant til. De fysiske behovene fikk han uansett dekket gjennom nær kundekontakt. ||needs|||||||customer contact de|fysiske|behov|han fik||uanset|dækket|gennem|nær|kundekontakt De fysiske behov fik han uanset dækket gennem nær kundekontakt. Erik hadde kommet fram til at det måtte være noe i flyttingens og oppbruddets natur som gjør mennesker sentimentale, opprevne og åpne for nye erfaringer. |||||||||||of the move||of the breakup|||||sentimental|uprooted||||| Erik|han havde|kommet|frem|til|at|det|måtte|være|noget|i|flytningens|og|brudets|natur|som|gør|mennesker|sentimentale|oprevne|og|åbne|for|nye|erfaringer Erik var kommet frem til, at der måtte være noget i flytningens og opbruddets natur, som gjorde mennesker sentimentale, oprørte og åbne for nye erfaringer. I alle fall knullet han single damer, separerte damer, samboende og gifte damer på spisebord, på trappeavsatser, på madrasser pakket inn i plast og nyvaskede parkettgulv blant teipete pappkartonger og nakne vegger som kastet ekko, mens han lurte på hva han skulle kjøpe til Camilla neste gang. |||fucked||||separated||cohabiting|||||dining table||landing spots||mattresses||||||newly washed|parquet flooring||taped|cardboard boxes|||||||||||||||||| I|alle|fald|han knaldede|han|single|kvinder|separerede|kvinder|sambos|og|gifte|kvinder|på|spisebord|på|trappeafsatser|på|madrasser|pakket|ind|i|plast|og|nyvaskede|parketgulve|blandt|tapede|papkasser|og|nøgne|vægge|som|kastede|ekko|mens|han|han spekulerede|på|hvad|han|skulle|købe|til|Camilla|næste|gang I hvert fald havde han sex med single damer, separerede damer, samboende og gifte damer på spiseborde, på trappeafsatser, på madrasser pakket ind i plast og nyvaskede parketgulve blandt teipede papkasser og nøgne vægge, der kastede ekko, mens han spekulerede på, hvad han skulle købe til Camilla næste gang.

Det geniale var at det lå i sakens natur at dette var kvinner han ikke skulle se igjen. det|geniale|var|at|det|lå|i|sagens|natur|at|dette|var|kvinder|han|ikke|skulle|se|igen Det geniale var, at det lå i sagens natur, at dette var kvinder, han ikke skulle se igen. De skulle flytte og bli borte. de|skulle|flytte|og|blive|væk De skulle flytte og blive væk. Og det gjorde de. og|det|gjorde|de Og det gjorde de. Bortsett fra én. bortset fra|fra|én Bortset fra én.

Birte Olsen var mørk, søt og hadde penthousekropp. |Olsen||||||penthouse body Birte|Olsen|var|mørk|sød|og|havde|penthousekrop Birte Olsen var mørk, sød og havde penthousekrop. Hun var yngre enn han, og den lyse stemmen og setningene de formulerte fikk henne til å virke enda yngre. |||||||||||||||||seem|| hun|var|yngre|end|ham|og|den|lyse|stemme|og|sætninger|de|formulerede|fik|hende|til|at|virke|endnu|yngre Hun var yngre end ham, og den lyse stemme og de sætninger, de formulerede, fik hende til at virke endnu yngre. Hun var gravid i andre måned, skulle flytte innenfor byen, fra hans eget nabolag på Tveita til Hoffsveien sammen med barnets vordende far, en vestkantfyr hun skulle gifte seg med. |||||||||||||||Tveita||||||becoming|||west side guy||||| hun|var|gravid|i|anden|måned|skulle|flytte|indenfor|byen|fra|hans|eget|nabolag|på|Tveita|til|Hoffsveien|sammen|med|barnets|vordende|far|en|vestkantfyr|hun|skulle|gifte|sig|med Hun var gravid i anden måned, skulle flytte inden for byen, fra hans eget nabolag på Tveita til Hoffsveien sammen med barnets vordende far, en vestkantfyr hun skulle gifte sig med. Det var en flytting Erik Lossius kunne identifisere seg med. |||move|||||| det|var|en|flytning|Erik|Lossius|kunne|identificere|sig|med Det var en flytning Erik Lossius kunne identificere sig med. Og – skjønte han etter å ha hatt henne på en enkel pinnestol midt i den ribbede stua – sex han ikke kunne være foruten. ||||||||||simple|stick chair||||ribbed||||||| og|forstod|han|efter|at|have|haft|hende|på|en|enkel|pinnestol|midt|i|det|ribbede|stue|sex|han|ikke|kunne|være|foruden Og – forstod han efter at have haft hende på en enkel pinnestol midt i den ribbede stue – sex han ikke kunne være foruden.

Erik Lossius hadde kort sagt møtt sin likemann. |||||||equal Erik|Lossius|havde|kort|sagt|mødt|sin|ligemand Erik Lossius havde kort sagt mødt sin ligemand.

Ja, for han tenkte på henne som mann, en som ikke lot som hun ville noe annet enn det han ville; å knulle vettet av den andre. ||||||||||||||||||||||fuck|the wits||| ja|for|han|tænkte|på|hende|som|mand|en|som|ikke|lod|som|hun|ville|noget|andet|end|det|han|ville|at|knalde|forstanden|af|den|anden Yes, for he thought of her as a man, one who did not pretend that she wanted anything but what he wanted; to beat the wits out of the other. Ja, for han tænkte på hende som mand, en der ikke lod som hun ville noget andet end det han ville; at knalde forstanden ud af den anden. Og på sett og vis greide de det. ||||way|managed|| og|på|set|og|måde|lykkedes|de|det And in a way they succeeded. Og på en måde lykkedes det dem. I alle fall begynte de å møtes i folketomme leiligheter som skulle flyttes fra eller til, minst én gang i måneden og alltid med en viss risiko for å bli oppdaget. ||||||||empty of people|||||||||||||||||||||| i|alle|tilfælde|begyndte|de|at|mødes|i|folketomme|lejligheder|som|skulle|flyttes|fra|eller|til|mindst|én|gang|i|måneden|og|altid|med|en|vis|risiko|for|at|blive|opdaget I hvert fald begyndte de at mødes i folketomme lejligheder, der skulle flyttes fra eller til, mindst én gang om måneden og altid med en vis risiko for at blive opdaget. De var raske, effektive og ritualene deres var faste og uten variasjon. |||||their rituals||||||variation de|var|hurtige|effektive|og|ritualerne|deres|var|faste|og|uden|variation De var hurtige, effektive, og deres ritualer var faste og uden variation. Likevel gledet Erik Lossius seg til disse møtene som et barn til julaften, det vil si med en uforstilt, ukomplisert forventning som bare ble forsterket av vissheten om at alt skulle være likt, at forventningene ville bli innfridd. ||||||||||||Christmas Eve||||||unfeigned|uncomplicated|expectation||||strengthened||the certainty|||||||||||fulfilled alligevel|glædede|Erik|Lossius|sig|til|disse|møder|som|et|barn|til|juleaften|det|vil|sige|med|en|uforfalsket|ukompliceret|forventning|som|bare|blev|forstærket|af|vissheden|om|at|alt|skulle|være|ens|at|forventningerne|ville|blive|indfriet Alligevel glædede Erik Lossius sig til disse møder som et barn til juleaften, det vil sige med en uforfalsket, ukompliceret forventning som kun blev forstærket af vissheden om, at alt ville være det samme, at forventningerne ville blive indfriet. De levde parallelle liv, hadde parallelle virkeligheter, og det syntes å passe henne like godt som ham. ||parallel|||parallel|realities|||||||||| de|levede|parallelle|liv|havde|parallelle|virkeligheder|og|det|syntes|at|passe|hende|lige|godt|som|ham De levede parallelle liv, havde parallelle virkeligheder, og det syntes at passe hende lige så godt som ham. Og slik fortsatte de å treffes, bare avbrutt av fødselen som heldigvis ble foretatt med keisersnitt, noen lengre ferier og en uskyldig kjønnssykdom han verken kunne eller prøvde å finne kilden til. |||||||||||||||cesarean section|||holidays|||innocent|sexually transmitted disease||||||||the source| og|således|fortsatte|de|at|mødes|bare|afbrudt|af|fødslen|som|heldigvis|blev|foretaget|med|kejsersnit|nogle|længere|ferier|og|en|uskyldig|kønssygdom|han|hverken|kunne|eller|prøvede|at|finde|kilden|til Og sådan fortsatte de med at mødes, kun afbrudt af fødslen som heldigvis blev foretaget med kejsersnit, nogle længere ferier og en uskyldig kønssygdom han hverken kunne eller forsøgte at finde kilden til. Og nå var det gått ti år, og foran Erik Lossius, sittende på en pappkasse i en halvtømt leilighet på Torshov, spurte en høy, snauklipt fyr med gressklipperstemme om han hadde kjent Birte Becker. ||||||||||||||cardboard box|||half-empty|||Torshov||||buzz-cut|||lawn mower voice|||||| og|nu|var|det|gået|ti|år|og|foran|Erik|Lossius|siddende|på|en|papkasse|i|en|halvtømt|lejlighed|på|Torshov|spurgte|en|høj|snauklippet|fyr|med|plæneklipperstemme|om|han|havde|kendt|Birte|Becker Og nu var der gået ti år, og foran Erik Lossius, siddende på en papkasse i en halvtom lejlighed på Torshov, spurgte en høj, skaldet fyr med græsslåerstemme om han havde kendt Birte Becker.

Erik Lossius svelget. Erik|Lossius|han har svelget Erik Lossius havde slugt.

Fyren hadde presentert seg som Harry Hole, førstebetjent ved Voldsavsnittet, men så mer ut som en av flyttekarene hans enn første-noe-som-helst. ||presented|||||||the Violence Section||||||||movers|||||| fyren|han havde|han havde præsenteret|sig|som|Harry|Hole|førstebetjent|ved|Voldsafsnittet|men|så|mere|ud|som|en|af|flyttefolkene|hans|end|||| The guy had introduced himself as Harry Hole, first officer at the Violent Division, but looked more like one of his movers than first-anything. Fyren havde præsenteret sig som Harry Hole, førstebetjent ved Voldsafdelingen, men så mere ud som en af hans flyttemænd end første-eller-noget-som-helst. De politifolkene Erik hadde hatt kontakt med etter at han hadde meldt fra om Camillas forsvinning, var fra Savnetgruppa. |||||||||||reported|||Camilla's|disappearance||| de|politifolkene|Erik|han havde|han havde haft|kontakt|med|efter|at|han|han havde|han havde meldt|fra|om|Camillas|forsvinding|de var|fra|Savnetgruppen De politifolk, Erik havde haft kontakt med efter at han havde meldt om Camillas forsvinden, var fra Savnetgruppen. Men da fyren hadde vist fram ID-skiltet sitt, hadde Eriks første tanke likevel vært at han kom med nyheter om Camilla. |||||||sign|||||||||||||| men|da|fyren|han havde|han havde vist|frem|||sit|han havde|Eriks|første|tanke|alligevel|været|at|han|han kom|med|nyheder|om|Camilla Men da fyren havde vist sit ID-skilt, havde Eriks første tanke alligevel været, at han kom med nyheder om Camilla. Og – siden politimannen foran ham ikke hadde ringt, men lett ham opp her – fryktet han at det var dårlige nyheter. og|siden|politimanden|foran|ham|ikke|havde|ringet|men|lett|ham|op|her|frygtede|han|at|det|var|dårlige|nyheder Og – da betjenten foran ham ikke havde ringet, men lettet ham her – frygtede han, at det var dårlige nyheder. Derfor hadde han sendt flyttefolkene ut og bedt førstebetjenten sette seg mens han tok fram en sigarett og prøvde å forberede seg på det som måtte komme. ||||the movers|||||sit||||||||||||||||| derfor|havde|han|sendt|flyttefolkene|ud|og|bedt|førstebetjenten|sætte|sig|mens|han|tog|frem|en|cigaret|og|prøvede|at|forberede|sig|på|det|som|måtte|komme Derfor havde han sendt flyttefolkene ud og bedt førstebetjenten sætte sig, mens han tog en cigaret frem og prøvede at forberede sig på det, der måtte komme.

«Nå?» sa førstebetjenten. nu|sagde|førstebetjenten «Nu?» sagde førstebetjenten.

«Birte Becker?» gjentok Erik Lossius og prøvde å få fyr på sigaretten og samtidig tenke fort. Birte|Becker|gentog|Erik|Lossius|og|prøvede|at|få|ild|på|cigaretten|og|samtidig|tænke|hurtigt «Birte Becker?» gentog Erik Lossius og prøvede at få ild på cigaretten og samtidig tænke hurtigt. Han greide ikke noen av delene. han|greide|ikke|nogen|af|delene Han kunne ikke klare nogen af delene. Herregud, han greide ikke engang å tenke sakte. |||||||slowly herregud|han|greide|ikke|engang|at|tænke|langsomt Herregud, han kunne ikke engang tænke langsomt.

«Jeg skjønner at du må summe deg,» sa førstebetjenten og tok fram sin egen sigarettpakke. |||||summing||||||||| jeg|forstår|at|du|må|summe|dig|sagde|førstebetjenten|og|tog|frem|sin|egen|cigaretpakke «Jeg forstår, at du skal samle dig,» sagde betjenten og tog sin egen cigaretpakke frem. «Så gjør det.» så|gør|det «Så gør det.»

Erik så på mens førstebetjenten fyrte opp en Camel og rykket til da han strakk hånden ut mot Erik med lighteren fortsatt tent. Erik|så|på|mens|førstebetjenten|han fyrte|op|en|Camel|og|han rykkede|til|da|han|han strakte|hånden|ud|mod|Erik|med|lighteren|stadig|tændt Erik så på, mens førstebetjenten tændte en Camel og rystede på sig, da han strakte hånden ud mod Erik med lighteren stadig tændt.

«Takk,» mumlet Erik og sugde inn så hardt at det spraket i tobakken. ||||||||||||the tobacco tak|han mumlede|Erik|og|han sugede|ind|så|hårdt|at|det|det sprøjtede|i|tobaksbladet «Tak,» mumlede Erik og sugede så hårdt, at det sprøjtede i tobaksbladene. Røyken fylte lungene hans, og det var som om nikotinen ble injisert i blodstrømmen og løste opp blokkeringen. |||||||||the nicotine||||bloodstream||solved||the blockage røgen|den fyldte|lungerne|hans|og|det|det var|som|om|nikotinen|den blev|injiceret|i|blodstrømmen|og|den løste|op|blokeringen Røgen fyldte hans lunger, og det var som om nikotinen blev injiceret i blodstrømmen og opløste blokeringen. Han hadde jo tenkt at dette før eller siden kunne komme til å skje; at politiet på en eller annen måte ville finne en link mellom ham og Birte og komme og spørre. ||||||||||||||||||||||||link|||||||| han|han havde|jo|han tænkte|at|dette|før|eller|siden|det kunne|komme|til|at|ske|at|politiet|på|en|eller|anden|måde|det ville||en|forbindelse||ham|og|Birte|og|komme|og|spørge Han havde jo tænkt, at dette før eller siden kunne komme til at ske; at politiet på en eller anden måde ville finde en forbindelse mellem ham og Birte og komme og spørge. Men da hadde han bare tenkt på hvordan han skulle greie å holde det skjult for Camilla. ||||||||||||||hidden|| men|da|han havde|han|bare|tænkt|på|hvordan|han|skulle|klare|at|holde|det|skjult|for|Camilla Men da havde han kun tænkt på, hvordan han skulle klare at holde det skjult for Camilla. Nå var alt annerledes. nu|var|alt|anderledes Nu var alt anderledes. Fra og med akkurat nå, faktisk. fra|og|med|præcis|nu|faktisk Fra og med lige nu, faktisk. For det var ikke før i dette øyeblikk at det gikk opp for ham at politiet tenkte at det kunne være en sammenheng mellom de to forsvinningene. for|det|var|ikke|før|i|dette|øjeblikk|at|det|gik|op|for|ham|at|politiet|tænkte|at|det|kunne|være|en|sammenhæng|mellem|de|to|forsvindinger For det var ikke før i dette øjeblik, at det gik op for ham, at politiet mente, at der kunne være en sammenhæng mellem de to forsvindinger.

«Birtes ektemann, Filip Becker, fant en notisbok hvor Birte hadde laget et slags kodespråk,» sa politimannen. |||||||||||||code language|| Birtas|mand|Filip|Becker|fandt|en|notesbog|hvor|Birte|havde|lavet|et|slags|kodesprog|sagde|politimanden «Birtes mand, Filip Becker, fandt en notesbog, hvor Birte havde lavet en slags kodesprog,» sagde politimanden. «Som var relativt enkelt å dechiffrere. |||||decipher som|var|relativt|enkelt|at|dechifrere «Som var relativt enkelt at dechifrere. Det var telefonnumre, datoer og små beskjeder. |||dates||| det|var|telefonnumre|datoer|og|små|beskeder Det var telefonnumre, datoer og små beskeder. Som etterlot relativt liten tvil om at Birte har hatt jevnlig kontakt med andre menn.» |leaves|||||||||regularly|||| som|efterlod|relativt|lille|tvivl|om|at|Birte|har|haft|jævnlig|kontakt|med|andre|mænd Som efterlod relativt lille tvivl om, at Birte har haft jævnlig kontakt med andre mænd.»

«Menn?» datt det ut av Erik. mænd|det faldt|det|ud|af|Erik «Mænd?» faldt det ud af Erik.

«Hvis det kan være noen trøst, mente Becker at du var den hun traff oftest. ||||||||||||||most often hvis|det|kan|være|nogen|trøst|han mente|Becker|at|du|var|den|hun|hun mødte|oftest «Hvis det kan være nogen trøst, mente Becker, at du var den, hun mødte oftest. På svært ulike adresser, skjønte jeg?» |||addresses|| på|meget|forskellige|adresser|jeg forstod|jeg På meget forskellige adresser, forstod jeg?»

Erik svarte ikke, kjente bare at han satt i en båt og så på en flodbølge som vokste ut av horisonten. |||||||||||||||tidal wave|||||the horizon Erik|han svarede|ikke|han følte|bare|at|han|han sad|i|en|båd|og|han så|på|en|flodbølge|som|den voksede|ud|af|horisonten Erik svarede ikke, følte bare, at han sad i en båd og så på en flodbølge, der voksede ud af horisonten.

«Så Becker fant adressen din, tok med seg sønnens lekepistol, en svært naturtro etterligning av en Glock 21, og dro opp til Tveita for å vente på at du kom hjem. ||||||||||||realistic|replica|||||||||||||||| så|Becker|fandt|adressen|din|tog|med|sig|sønnens|legetøjspistol|en|meget|naturtro|efterligning|af|en|Glock|og|kørte|op|til|Tveita|for|at|vente|på|at|du|kom|hjem «Så Becker fandt din adresse, tog sin søns legetøjspistol med, en meget naturtro efterligning af en Glock 21, og kørte op til Tveita for at vente på, at du kom hjem. Han ville se frykten i øynene dine, sa han. han|ville|se|frygten|i|øjnene|dine|sagde|han Han ville se frygten i dine øjne, sagde han. True deg til å fortelle hva du visste, før han ga navnet ditt videre til oss. truede|dig|til|at|fortælle|hvad|du|vidste|før|han|gav|navnet|dit|videre|til|os True dig til at fortælle hvad du vidste, før han gav dit navn videre til os. Han fulgte etter bilen som kom inn i garasjen, men det viste seg å være din kone.» han|fulgte|efter|bilen|som|kom|ind|i|garagen|men|det|viste|sig|at|være|din|kone Han fulgte efter bilen, der kørte ind i garagen, men det viste sig at være din kone.»

«Og han … han …» og|han|han «Og han … han …»

«Fortalte henne alt, ja.» fortalte|hende|alt|ja «Fortalte hende alt, ja.»

Erik reiste seg fra sin pappkasse og gikk bort til vinduet. |||||cardboard box||||| Erik|rejste|sig|fra|sin|papkasse|og|gik|hen|til|vinduet Erik rejste sig fra sin papkasse og gik hen til vinduet. Leiligheten hadde utsikt over Torshovparken og et Oslo badet i blek formiddagssol. ||||Torshov Park|||||||morning sun lejligheden|havde|udsigt|over|Torshovparken|og|et|Oslo|badet|i|bleg|formiddagssol Lejligheden havde udsigt over Torshovparken og et Oslo badet i bleg formiddagssol. Han likte ikke leiligheter med utsikt i gamle bygårder, det betydde trapper. ||||||||tenement buildings|||stairs han|kunne lide|ikke|lejligheder|med|udsigt|i|gamle|bygårde|det|betød|trapper Han kunne ikke lide lejligheder med udsigt i gamle bygårde, det betød trapper. Jo mer utsikt, desto flere trapper og dyrere leiligheter, ergo dyrere, tyngre ting, høyere skadebeløp og hyppigere sykemeldinger på karene. |||||||||therefore||heavier|||damage amount||more frequent|sick leaves||the guys jo|mere|udsigt|desto|flere|trapper|og|dyrere|lejligheder|ergo|dyrere|tungere|ting|højere|skadebeløb|og|hyppigere|sygemeldinger|på|fyrene Jo mere udsigt, desto flere trapper og dyrere lejligheder, ergo dyrere, tungere ting, højere skadesbeløb og hyppigere sygemeldinger blandt mændene. Men sånn var det når man utsatte seg for risikoen ved å ha faste, lave priser, man vant alltid i konkurransen om de kjipeste flytteoppdragene. |like this|||||exposed||||||||||one|||||||cheapest|moving jobs men|sådan|var|det|når|man|udsatte|sig|for|risikoen|ved|at|have|faste|lave|priser|man|vandt|altid|i|konkurrencen|om|de|mest elendige|flytteopgaver Men sådan var det, når man udsatte sig for risikoen ved at have faste, lave priser, man vandt altid i konkurrencen om de mest kedelige flytteopgaver. Over tid har all risiko sin pris. over|tid|har|al|risiko|sin|pris Over tid har al risiko sin pris. Erik inhalerte og hørte politimannen subbe beina mot parketten. Erik|inhalerede|og|hørte|politimanden|skubbe|benene|mod|parket Erik inhalerede og hørte politimanden trække fødderne hen ad parketgulvet. Og han visste at denne politimannen ikke kom til å la seg utmatte av noen uthalingsstrategi, at dette var en skademelding han ikke kunne kaste i søpla. ||||||||||||exhaust|||stalling strategy|||||damage report|||||| og|han|vidste|at|denne|politimand|ikke|kom|til|at|lade|sig|udmatte|af|nogen|udtrækningsstrategi|at|dette|var|en|skadeseddel|han|ikke|kunne|kaste|i|skraldespanden Og han vidste, at denne politimand ikke ville lade sig udmatte af nogen udtrækningsstrategi, at dette var en skadesanmeldelse, han ikke kunne smide i skraldespanden. At Birte Olsen, nå Becker, kom til å bli den første kunden hvor han ville ryke på et tap. at|Birte|Olsen|nu|Becker|kom|til|at|blive|den|første|kunde|hvor|han|ville|ryge|på|et|tab At Birte Olsen, nu Becker, ville blive den første kunde, hvor han ville få et tab.

«Så han fortalte at han hadde hatt et forhold til Birte Becker i ti år,» sa Harry. så|han|fortalte|at|han|havde|haft|et|forhold|til|Birte|Becker|i|ti|år|sagde|Harry «Så han fortalte, at han havde haft et forhold til Birte Becker i ti år,» sagde Harry. «Og at første gangen de traff hverandre og lå sammen, var hun gravid med mannen sin.» og|at|første|gang|de|traf|hinanden|og|lå|sammen|var|hun|gravid|med|mand|sin «Og at første gang de mødte hinanden og lå sammen, var hun gravid med sin mand.»

«Man er gravid med et jentebarn eller guttebarn,» sa Rakel og banket ned puta så hun kunne se ham bedre. |||||girl child||||||||pillow|||||| man|er|gravid|med|et|jentebarn|eller|guttebarn|sagde|Rakel|og|bankede|ned|puden|så|hun|kunne|se|ham|bedre «Man er gravid med et pigebarn eller drengebarn,» sagde Rakel og bankede puden ned, så hun kunne se ham bedre. «Ikke mannen sin.» ikke|mand|sin «Ikke sin mand.»

«Mm,» sa Harry, heiste seg opp på armen, strakte seg over henne og fikk tak i sigarettpakken på nattbordet. |||heisted||||||||||||||| Mm|sagde|Harry|han hejste|sig|op|på|armen|han strakte|sig|over|hende|og|han fik|fat|i|cigaretpakken|på|natbordet «Mm,» sagde Harry, hevede sig op på armen, strakte sig over hende og fik fat i cigaretpakken på natbordet. «Ikke mer enn åtte av ti ganger.» ikke|mere|end|otte|af|ti|gange «Ikke mere end otte ud af ti gange.»

«Hva?» hvad «Hvad?»

«De sa på radioen at et sted mellom femten og tjue prosent av alle barn i Skandinavia har en annen far enn de tror.» Han ristet en sigarett ut av pakken og holdt den opp mot ettermiddagslyset som sivet inn under rullegardinen. ||||||||||||||||||||||||||||||||||||the afternoon light|||||roller de|sagde|på|radioen|at|et|sted|mellem|femten|og|tyve|procent|af|alle|børn|i|Skandinavien|har|en|anden|far|end|de|tror|han|rystede|en|cigaret|ud|af|pakken|og|holdt|den|op|mod|eftermiddagssolen|som|sivede|ind|under|rullegardinen «De sagde i radioen, at et sted mellem femten og tyve procent af alle børn i Skandinavien har en anden far, end de tror.» Han rystede en cigaret ud af pakken og holdt den op mod eftermiddagssolen, der sivede ind under rullegardinet. «Dele?» dele «Dele?»

Rakel nikket stumt. Rakel|nikkede|tavst Rakel nikkede tavst. Hun røykte ikke, men da de var kjærester, var dette noe de hadde pleid å gjøre etter at de hadde elsket; å dele denne ene sigaretten. hun|røg|ikke|men|da|de|var|kærester|var|dette|noget|de|havde|plejet|at|gøre|efter|at|de|havde|elsket|at|dele|denne|ene|cigaret Hun røg ikke, men da de var kærester, var dette noget, de plejede at gøre efter at have elsket; at dele denne ene cigaret. Første gangen Rakel hadde bedt om å få smake på sigaretten hans, hadde hun sagt at det var fordi hun ville føle det samme som ham, bli forgiftet og stimulert som ham, komme ham så nærme som hun kunne. |||||||||||||||||||||||||||poisoned||stimulated||||||||| første|gang|Rakel|havde|bedt|om|at|få|smage|på|cigaret|hans|havde|hun|sagt|at|det|var|fordi|hun|ville|føle|det|samme|som|ham|blive|forgiftet|og|stimuleret|som|ham|komme|ham|så|nær|som|hun|kunne Første gang Rakel havde bedt om at få smage på hans cigaret, havde hun sagt, at det var fordi hun ville føle det samme som ham, blive forgiftet og stimuleret som ham, komme ham så tæt på som hun kunne. Og han hadde tenkt på alle junkiejentene han hadde møtt som hadde satt sin første sprøyte av samme idiotiske grunn, og nektet. ||||||junkie girls||||||||||||||| og|han|havde||på|alle|junkiepigerne|han|havde|mødt|som|havde|sat|sin|første|sprøjte|af|samme|idiotiske|grund|og|nægtet Og han havde tænkt på alle junkiepigerne, han havde mødt, som havde taget deres første sprøjte af samme idiotiske grund, og nægtet. Men hun hadde overtalt ham og etter hvert var det blitt et ritual. ||||||||||||ritual men|hun|havde|overtalt|ham|og|efter|hvert|var|det|blevet|et|ritual Men hun havde overtalt ham, og efterhånden var det blevet et ritual. Når de hadde elsket langsomt, dovent og lenge, var sigaretten som en forlengelse av elskoven. |||||lazy|||||||extension||the love når|de|havde|elsket|langsomt|dovent|og|længe|var|cigaretten|som|en|forlængelse|af|elskoven Når de havde elsket langsomt, dovent og længe, var cigaretten som en forlængelse af elskoven. Andre ganger var det som å røyke fredspipe etter et slagsmål. |||||||peace pipe|||fight andre|gange|var|det|som|at|ryge|fredspibe|efter|et|slagsmål Andre gange var det som at ryge fredspibe efter et slagsmål.

«Men han hadde alibi for hele den kvelden Birte forsvant,» sa Harry. men|han|havde|alibi|for|hele|den|aften|Birte|forsvandt|sagde|Harry «Men han havde alibi for hele den aften, Birte forsvandt,» sagde Harry. «Guttefest på Tveita som startet klokka seks og varte hele natta. boy party|||||||||| guttefest|på|Tveita|som|startede|klokken|seks|og|varede|hele|natten «Drengefest på Tveita som startede klokken seks og varede hele natten. Minst ti vitner, de fleste riktignok dritings, men ingen hadde fått gå før klokka seks om morgenen.» mindst|ti|vidner|de|fleste|dog|fulde|men|ingen|havde|fået|gå|før|klokken|seks|om|morgenen Mindst ti vidner, de fleste dog fulde, men ingen havde fået lov til at gå før klokken seks om morgenen.»

«Hvorfor må dere holde det hemmelig at Snømannen ikke er tatt?» hvorfor|må|I|holde|det|hemmeligt|at|Snømannen|ikke|er|taget «Hvorfor skal I holde det hemmeligt, at Snemanden ikke er taget?»

«Så lenge han tror at vi tror at vi har gjerningsmannen, vil han forhåpentligvis ligge lavt og ikke begå flere drap. ||||||||||||||||||commit|| så|længe|han|tror|at|vi|tror|at|vi|har|gerningsmanden|vil|han|forhåbentlig|ligge|lavt|og|ikke|begå|flere|drab «Så længe han tror, at vi tror, at vi har gerningsmanden, vil han forhåbentlig ligge lavt og ikke begå flere drab. Og han vil ikke være så på vakt om han tror jakten er avblåst. |||||||||||||called off og|han|vil|ikke|være|så|på|vagt|hvis|han|tror|jagten|er|afblæst Og han vil ikke være så på vagt, hvis han tror jagten er afblæst. Og imens kan vi i ro og fred jobbe oss innpå ham …» og|imens|kan|vi|i|ro|og|fred|arbejde|os|ind på|ham Og imens kan vi i ro og fred arbejde os ind på ham …»

«Hører jeg ironi?» ||irony hører|jeg|ironi «Hører jeg ironi?»

«Kanskje,» sa Harry og rakte henne sigaretten. måske|sagde|Harry|og|rakte|hende|cigaretten «Måske,» sagde Harry og rakte hende cigaretten.

«Du tror altså ikke helt på det der?» du|tror|altså|ikke|helt|på|det|der «Du tror altså ikke helt på det der?»

«Jeg tror at ledelsen har flere grunner for ikke å avsløre at vi ikke har rett mann. |||the management||||||||||||| jeg|tror|at|ledelsen|har|flere|grunde|for|ikke|at|afsløre|at|vi|ikke|har|rigtig|mand «Jeg tror at ledelsen har flere grunner for ikke at afsløre, at vi ikke har den rette mand. Det var Kriminalsjefen og Hagen som holdt pressekonferansen hvor de gratulerte seg selv med at saken var løst …» ||||||||||congratulated||||||| det|var|kriminalchefen|og|Hagen|som|holdt|pressekonferencen|hvor|de|gratulerede|sig|selv|med|at|sagen|var|løst Det var Kriminalchefen og Hagen, der holdt pressekonferencen, hvor de tillykke med, at sagen var løst …»

Rakel sukket. Rakel|sukkede Rakel sukkede. «Og likevel savner jeg av og til Politihuset.» og|alligevel|savner|jeg|af|og|til|Politihuset "And yet I sometimes miss the Police House." «Og alligevel savner jeg nogle gange Politihuset.»

«Mm.» Mm «Mm.»

Rakel så på sigaretten. Rakel|så|på|cigaretten Rakel så på cigaretten. «Har du noen gang vært utro, Harry?» har|du|nogen|gang|været|utro|Harry «Har du nogensinde været utro, Harry?»

«Definer utro.» define| definer|utro «Definer utro.»

«Å ha sex med en annen enn den du er kjæreste med.» at|have|sex|med|en|anden|end|den|du|er|kæreste|med «At have sex med en anden end den, du er kæreste med.»

«Ja.» ja «Ja.»

«Mens du var sammen med meg, mener jeg.» mens|du|var|sammen|med|mig|mener|jeg «Mens du var sammen med mig, mener jeg.»

«Det veit du at jeg ikke kan vite helt sikkert.» it||||||||| det|ved|du|at|jeg|ikke|kan|vide|helt|sikkert «Det ved du, at jeg ikke kan vide helt sikkert.»

«OK, men i edru tilstand, da?» OK|men|i|ædru|tilstand|så «OK, men i ædru tilstand, så?»

«Nei, aldri.» nej|aldrig «Nej, aldrig.»

«Så hva får det deg til å tenke om meg at jeg er her nå?» så|hvad|får|det|dig|til|at|tænke|om|mig|at|jeg|er|her|nu "So what does it make you think of me that I'm here now?" «Så hvad får det dig til at tænke om mig, at jeg er her nu?»

«Er dette et lurespørsmål?» |||trick question dette||| «Er dette et lurespørgsmål?»

«Jeg mener det alvorlig, Harry.» mener||||Harry «Jeg mener det alvorligt, Harry.»

«Jeg veit det. veit||veit «Jeg ved det. Jeg veit bare ikke om jeg har lyst til å svare.» veit||ikke||jeg||lyst||å||svare Jeg ved bare ikke, om jeg har lyst til at svare.»

«Da får du ikke mer av sigaretten.» så|får|du|ikke|mere|af|cigaretten «Så får du ikke mere af cigaretten.»

«Oi. åh «Åh.» OK. OK OK. Jeg tenker at du tror du vil ha meg, men du skulle ønske at du ville ha ham.» jeg|tænker|at|du|tror|du|vil|have|mig|men|du|skulle|ønske|at|du|ville|have|ham Jeg tænker, at du tror, du vil have mig, men du ville ønske, at du ville have ham.»

Ordene ble hengende over dem som om de var preget inn i soveromsmørket. ||||||||||||bedroom darkness ordene|blev|hængende|over|dem|som|om|de|var|præget|ind|i|soveværelsesmørket Ordene hang over dem som om de var præget ind i soveværelsets mørke.

«Du er så jævlig … instrumentell,» utbrøt Rakel, rakte Harry sigaretten og la armene i kors. ||||instrumental|||||||||| du|er|så|jævlig|instrumentel|udbrød|Rakel|rakte|Harry|cigaretten|og|lagde|armene|i|kors "You're so bloody…instrumental," Rachel exclaimed, handing Harry the cigarette and crossing his arms. «Du er så forbandet … instrumentel,» udbrød Rakel, rakte Harry cigaretten og lagde armene over kors.

«Kanskje vi ikke skal snakke om det?» foreslo Harry. måske|vi|ikke|skal|snakke|om|det|foreslog|Harry «Måske skal vi ikke tale om det?» foreslog Harry.

«Men jeg må snakke om det! men|jeg|må|snakke|om|det «Men jeg må tale om det! Skjønner du ikke det? forstår|du|ikke|det Forstår du ikke det? Ellers blir jeg gal. ellers|bliver|jeg|gal Ellers bliver jeg gal. Herregud, jeg er jo gal allerede, være her når …» Hun trakk dyna opp til haken. herregud|jeg|er|jo|gal|allerede|være|her|når|hun|trak|dynen|op|til|hagen Herregud, jeg er jo gal allerede, at være her når …» Hun trak dynen op til hagen.

Harry snudde seg og gled inntil henne. Harry|vendte|sig|og|gled|indtil|hende Harry vendte sig og gled ind til hende. Allerede før han hadde berørt henne, hadde hun lukket øynene, presset hodet bakover og fra mellom de halvt skilte leppene hennes kunne han høre pusten hennes raske på. ||||touched||||||||||||||||||||||| allerede|før|han|havde|berørt|hende|havde|hun|lukket|øjnene|presset|hovedet|bagud|og|fra|mellem|de|halvt|adskilte|læberne|hendes|kunne|han|høre|åndedrættet|hendes|hurtigere|på Allerede før han havde rørt ved hende, havde hun lukket øjnene, presset hovedet bagud, og fra mellem hendes halvmundne læber kunne han høre hendes hurtige vejrtrækning. Og han tenkte; hvordan greier hun det? og|han|tænkte|hvordan|klarer|hun|det Og han tænkte; hvordan klarer hun det? Fra skam til kåtskap så fort? |||lust|| fra|skam|til|liderlighed|så|hurtigt Fra skam til liderlighed så hurtigt? Hvordan kan hun være så … instrumentell? hvordan|kan|hun|være|så|instrumentel Hvordan kan hun være så … instrumentel?

«Tror du,» sa han og så at hun åpnet øynene og stirret i taket i forbauselse og frustrasjon over berøringen som ikke hadde kommet. tror|du|sagde|han|og|så|at|hun|åbnede|øjnene|og|stirrede|i|loftet|i|forundring|og|frustration|over|berøringen|som|ikke|havde|kommet «Tror du,» sagde han og så, at hun åbnede øjnene og stirrede op i loftet i forbløffelse og frustration over berøringen, der ikke var kommet. «At dårlig samvittighet gjør oss kåte? |||||horny at|dårlig|samvittighed|gør|os|kåte «At dårlig samvittighed gør os kåte? At vi er utro ikke på tross av skam, men på grunn av?» at|vi|er|utro|ikke|på|trods|af|skam|men|på|grund|af At vi er utro ikke på trods af skam, men på grund af?»

Hun blunket et par ganger. hun|blinkede|et|par|gange Hun blinkede et par gange.

«Det er noe,» sa hun til slutt. det|er|noget|sagde|hun|til|slut «Det er noget,» sagde hun til sidst. «Men ikke alt. men|ikke|alt «Men ikke alt. Ikke denne gangen.» ikke|denne|gang Ikke denne gang.»

«Denne gangen?» denne|gang «Denne gang?»

«Ja.» ja «Ja.»

«Jeg spurte deg en gang og da sa du …» jeg|spurgte|dig|en|gang|og|da|sagde|du «Jeg spurgte dig en gang, og så sagde du …»

«Jeg løy,» sa hun. jeg|løj|sagde|hun «Jeg løj,» sagde hun. «Jeg har vært utro før.» jeg|har|været|utro|før «Jeg har været utro før.»

«Mm.» Mm «Mm.»

De lå i stillhet og lyttet til det fjerne suset av ettermiddagsrushet fra Pilestredet. |||||||||||the afternoon rush|| de|lå|i|stilhed|og|lyttede|til|det|fjerne|susen|af|eftermiddagstrafikken|fra|Pilestredet De lå i stilhed og lyttede til den fjerne susen af eftermiddagsrushet fra Pilestredet. Hun hadde kommet til ham rett fra jobb, han kjente rutinene til henne og Oleg og visste at hun snart måtte gå nå. ||||||||||the routines|||||||||||| hun|havde|kommet|til|ham|lige|fra|arbejde|han|kendte|rutinerne|til|hende|og|Oleg|og|vidste|at|hun|snart|måtte|gå|nu Hun var kommet til ham direkte fra arbejde, han kendte hendes og Olegs rutiner og vidste, at hun snart måtte gå nu.

«Vet du hva jeg hater ved deg?» sa hun til slutt og dro ham hardt i øret. ved|du|hvad|jeg|hader|ved|dig|sagde|hun|til|slut|og|trak|ham|hårdt|i|øret «Ved du hvad jeg hader ved dig?» sagde hun til sidst og trak ham hårdt i øret. «At du er så fordømt stolt og sta at du ikke kan spørre om det var mot deg.» at|du|er|så|fordømt|stolt|og|stædig|at|du|ikke|kan|spørge|om|det|var|imod|dig «At du er så fordømt stolt og sta at du ikke kan spørge om det var imod dig.»

«Vel,» sa Harry, tok imot den nedrøykte sigaretten og så på den nakne kroppen hennes idet hun svingte seg ut av senga. ||||||smoked||||||||||||||| nå|sagde|Harry|tog|imod|den|nedrøget|cigaret|og|så|på|den|nøgne|krop|hendes|da|hun|svingede|sig|ud|fra|seng «Nå,» sagde Harry, tog imod den nedrøget cigaret og så på hendes nøgne krop, da hun svingede sig ud af sengen. «Hvorfor skulle jeg ville vite det?» hvorfor|skulle|jeg|ville|vide|det «Hvorfor skulle jeg ville vide det?»

«Av samme grunn som mannen til Birte. af|samme|grund|som|manden|til|Birte «Af samme grund som manden til Birte. Å avsløre løgnen. at|afsløre|løgnen At afsløre løgnen. Få sannheten på bordet.» få|sandheden|på|bordet Få sandheden på bordet.

«Tror du sannheten gjør Filip Becker mindre ulykkelig?» tror|du|sandheden|gør|Filip|Becker|mindre|ulykkelig Tror du sandheden gør Filip Becker mindre ulykkelig?

Hun dro genseren over hodet, en svart, tettsittende i hard ull som lå rett mot den myke huden hennes. hun|trak|trøjen|over|hovedet|en|sort|tætsiddende|i|hård|uld|som|lå|lige|mod|den|bløde|hud| Hun trak trøjen over hovedet, en sort, tætsiddende i hård uld, som lå lige mod hendes bløde hud. Harry tenkte at hvis han var sjalu på noen, var det på genseren. Harry|tænkte|at|hvis|han|var|jaloux|på|nogen|var|det|på|trøjen Harry tænkte, at hvis han var jaloux på nogen, så var det på sweateren.

«Vet du hva, herr Hole? ved|du|hvad|hr|Hole «Ved du hvad, hr. Hole? Til å være en som har som jobb å finne den ubehagelige sannheten, er du sannelig glad i livsløgner.» ||||||||||||||||||life lies til|at|være|en|som|har|som|job|at|finde|den|ubehagelige|sandhed|er|du|sandelig|glad|i|livsløgner For someone whose job it is to find the uncomfortable truth, you really love life's lies." For at være en, der har som job at finde den ubehagelige sandhed, er du sandelig glad for livsløgne.»

«OK,» sa Harry og knuste sigaretten i askebegeret. |||||||ashtray OK|sagde|Harry|og|knuste|cigaretten|i|askebægeret «OK,» sagde Harry og knuste cigaretten i askebægeret. «Få høre.» få|høre «Lad mig høre.»

«Det var i Moskva, mens jeg var sammen med Fjodor. |||||||||Fjodor det|var|i|Moskva|mens|jeg|var|sammen|med|Fjodor «Det var i Moskva, mens jeg var sammen med Fjodor. Det begynte en norsk attaché på ambassaden som jeg hadde gått på aspirantkurset sammen med. ||||attaché||||||||the aspirant course|| det||en|norsk|attaché|på|ambassaden|som|jeg|||på|aspirantkurset|sammen|med Det begyndte en norsk attaché på ambassaden, som jeg havde gået på aspirantkurset sammen med. Vi ble svært forelsket.» vi||meget|forelsket Vi blev meget forelskede.»

«Og?» og «Og?»

«Han hadde også en kjæreste. han|havde|også|en|kæreste «Han havde også en kæreste. Da vi skulle gjøre det slutt med våre respektive, kom hun ham i forkjøpet og fortalte at hun var gravid. ||||||||respective||||||||||| da|vi|skulle|gøre|det|slut|med|vores|respektive|kom|hun|ham|i|forkøbet|og|fortalte|at|hun|var|gravid Da vi skulle gøre det slut med vores respektive, kom hun ham i forkøbet og fortalte, at hun var gravid. Og ettersom jeg stort sett har bra smak når det gjelder menn …» Hun vrengte overleppen mens hun dro på seg støvlene. ||||||||||||||||||||the boots og|eftersom|jeg|stort|set|har|god|smag|når|det|gælder|mænd|hun|vrængte|overlæben|mens|hun|tog|på|sig|støvlerne Og eftersom jeg stort set har god smag, når det gælder mænd …» Hun vrængede overlæben, mens hun tog støvlerne på. «Hadde jeg selvfølgelig valgt en som ikke løp fra sitt ansvar. havde|jeg|selvfølgelig|valgt|en|som|ikke|løb|fra|sit|ansvar «Havde jeg selvfølgelig valgt en som ikke løb fra sit ansvar. Han søkte seg tilbake til Oslo, og vi så hverandre aldri igjen. han|søgte|sig|tilbage|til|Oslo|og|vi|så|hinanden|aldrig|igen Han søgte tilbage til Oslo, og vi så aldrig hinanden igen. Og Fjodor og jeg giftet oss.» og|Fjodor|og|jeg|giftede|os Og Fjodor og jeg giftede os.»

«Og like etterpå ble du gravid?» og|lige|efterfølgende|blev|du|gravid «Og lige efter blev du gravid?»

«Ja.» Hun kneppet kåpen og så ned på ham. ja|hun|knappede|frakken|og|så|ned|på|ham «Ja.» Hun knappede frakken og så ned på ham. «Og av og til har jeg tenkt at det var for å komme over ham. og|af|og|til|har|jeg|tænkt|at|det|var|for|at|komme|over|ham «Og nogle gange har jeg tænkt, at det var for at komme over ham. At Oleg ikke er et resultat av kjærlighet, men av kjærlighetssorg. ||||||||||heartbreak at|Oleg|ikke|er|et|resultat|af|kærlighed|men|af|kærlighedssorg At Oleg ikke er et resultat af kærlighed, men af kærlighedssorg. Tror du det?» tror|du|det Tror du det?»

«Jeg veit ikke,» sa Harry. jeg|||sagde|Harry «Jeg ved ikke,» sagde Harry. «Jeg veit bare at resultatet ble bra.» jeg|ved|bare|at|resultatet|blev|godt «Jeg ved bare, at resultatet blev godt.»

Hun smilte takknemlig ned til ham, bøyde seg og ga ham et kyss på pannen: «Vi kommer aldri til å sees igjen, Hole.» hun|smilede|taknemmelig|ned|til|ham|bøjede|sig|og|gav|ham|et|kys|på|panden|vi|kommer|aldrig|til|at|ses|igen|Hole Hun smilede taknemmeligt ned til ham, bøjede sig og gav ham et kys på panden: «Vi kommer aldrig til at ses igen, Hole.»

«Selvfølgelig ikke,» sa han og ble sittende i senga og stirre på den nakne murveggen til han hørte den tunge porten mot gata gå igjen bak henne med et dumpt drønn. ||||||||||||||||||||||||||||||thud selvfølgelig|ikke|sagde|han|og|blev|siddende|i|sengen|og|stirre|på|den|nøgne|murvæggen|til|han|hørte|den|tunge|porten|mod|gaden|gå|igen|||med|et|dump|drøn «Selvfølgelig ikke,» sagde han og blev siddende i sengen og stirrede på den nøgne murvæg, indtil han hørte den tunge port mod gaden lukke bag hende med et dump brag. Så gikk han inn på kjøkkenet, skrudde opp kranen og tok ned et rent glass fra overskapet. ||||||||the tap|||||||| så|gik|han|ind|på|køkkenet|skruede|op|hanen|og|tog|ned|et|rent|glas|fra|overskabet Så gik han ind i køkkenet, skruede op for hanen og tog et rent glas ned fra overskabet. Og mens han ventet på at vannet skulle bli kaldt, gled blikket hans fra kalenderen med bildet av Oleg og Rakel i den himmelblå kjolen og ned på gulvet. ||||||||||||||||||||||||dress|||| og|mens|han|ventede|på|at|vandet|skulle|blive|koldt|gled|blikket|hans|fra|kalenderen|med|billedet|af|Oleg|og|Rakel|i|den|himmelblå|kjolen|og|ned|på|gulvet Og mens han ventede på, at vandet skulle blive koldt, gled hans blik fra kalenderen med billedet af Oleg og Rakel i den himmelblå kjole og ned på gulvet. Det var to våte støvelavtrykk på linoleumen. ||||boot prints|| det|var|to|våde|støvleaftryk|på|linoleumet Der var to våde støvleaftryk på linoleum. De måtte være Rakels. de|måtte|være|Rakels De måtte være Rakels.

Han dro på seg jakke og boots og skulle til å gå ut, snudde, hentet sin Smith & Wesson tjenesterevolver fra toppen av klesskapet og stakk den i frakkelomma. ||||||||||||||||||service revolver||||||||| han|drog|på|sig|jakke|og|støvler|og|skulle|til|at|gå|ud|han snurrede|hentede|sin|Smith|Wesson|tjenesterevolver|fra|toppen|af|klædeskabet|og|han stak|den|i|frakkelommen Han tog sin jakke og støvler på og var ved at gå ud, men vendte sig om, hentede sin Smith & Wesson tjenestepistol fra toppen af skabet og stak den i frakkelommen.

Elskoven satt fortsatt i kroppen som et sitrende velvære, en mild beruselse. |||||||||||intoxication kærligheden|sad|stadig|i|kroppen|som|en|sitrende|velvære|en|mild|beruselse Kærligheden sad stadig i kroppen som en sitrende velvære, en mild beruselse. Han hadde kommet til porten da en lyd, et knepp, fikk ham til å snu seg og se inn i bakgården hvor mørket lå tettere enn ute på gata. han|havde|kommet|til|porten|da|en|lyd|et|knæk|fik|ham|til|at|snu|sig|og|se|ind|i|baggården|hvor|mørket|lå|tættere|end|ude|på|gaden Han var nået til porten, da en lyd, et knæk, fik ham til at vende sig om og se ind i baggården, hvor mørket lå tættere end ude på gaden. Og han skulle til å gå videre, og ville ha gjort det. og|han|skulle|til|at|gå|videre|og|ville|have|gjort|det Og han var ved at gå videre, og ville have gjort det. Om det ikke hadde vært for avtrykkene. hvis|det|ikke|havde|været|for|aftrykene Hvis det ikke havde været for fodaftrykkene. Støvelavtrykkene på linoleumen. the boot prints|| støvleaftrykene|på|linoleumet Støvleaftrykkene på linoleumet. Så han gikk inn i bakgården. så|han|gik|ind|i|baggården Så han gik ind i baggården. Det gule lyset fra vinduene over ham ble reflektert av restene av snø som fortsatt lå der sola ikke nådde. ||||||||||the remnants||||||||| det|gule|lys|fra|vinduerne|over|ham|blev|reflekteret|af|resterne|af|sne|som|stadig|lå|der|solen|ikke|nåede Det gule lys fra vinduerne over ham blev reflekteret af resterne af sne, som stadig lå der, hvor solen ikke nåede. Den sto ved nedgangen til kjellerbodene. |||the descent||the basement storage rooms den|stod|ved|nedgangen|til|kælderrummene Den stod ved nedgangen til kælderrummene. En skjev figur med hodet på skakke, med steinøyne og et glis av grus som lo av ham, en stum latter som runget mellom murveggene og gikk over i et hysterisk hvin som han skjønte var hans eget da han grep snøskuffen som sto ved siden av trappa og svingte den i vilt raseri. |crooked|||||askew||stone eyes|||grin||gravel||||||silent|laughter||resounded|||||||||||||||||||snow shovel|||||||||||| en|skæv|figur|med|hovedet|på|skrå|med|stenøjne|og|et|grin|af|grus|som|lo|af|ham|et|stum|latter|som|rungede|mellem|murvæggene|og|gik|over|i|et|hysterisk|hvin|som|han|forstod|var|hans|eget|da|han|greb|sneskeen|som|stod|ved|siden|af|trappen|og|svingede|den|i|vildt|raseri En skæv figur med hovedet på skrå, med stenøjne og et grin af grus, der lo ad ham, en stum latter, der rungede mellem murvæggene og gik over i et hysterisk hvin, som han forstod var hans eget, da han greb sneskovlen, der stod ved siden af trappen, og svingede den i vildt raseri. Den skarpe metallkanten på skuffen traff under hodet, løftet det rett av kroppen og sendte den våte snøen mot muren. ||metal edge||||||||||||||||| den|skarpe|metal kanten|på|skuffen|ramte|under|hovedet|løftede|det|lige|af|kroppen|og|sendte|den|våde|sneen|mod|muren Den skarpe metalrand på skovlen ramte under hovedet, løftede det lige af kroppen og sendte den våde sne mod muren. Det neste hugget delte snømannens torso i to og det tredje sendte de siste restene utover den svarte asfalten i midten av gårdsplassen. det|næste|hug|delte|snemands|torso|i|to|og|det|tredje|sendte|de|sidste|rester|ud over|den|sorte|asfalt|i|midten|af|gårdspladsen Det næste hug delte snemændens torso i to, og det tredje sendte de sidste rester ud over den sorte asfalt i midten af gårdspladsen. Harry sto der med hivende pust da han hørte et nytt knepp bak seg. ||||heaving||||||||| Harry|han stod|der|med|hivende|åndedrag|da|han|han hørte|et|nyt|klik|bag|sig Harry stod der med hæsblæsende vejrtrækning, da han hørte et nyt klik bag sig. Som lyden av en revolverhane som løftes. ||||revolver hammer|| som|lyden|af|en|revolverhane|som|løftes Som lyden af en revolverhane, der løftes. Han kastet seg rundt, slapp snøskuffen og dro opp den svarte revolveren i én glidende bevegelse. han|han kastede|sig|rundt|han slap|sneskovlen|og|han trak|op|den|sorte|revolver|i|én|glidende|bevægelse Han kastede sig rundt, slap sneskovlen og trak den sorte revolver op i én glidende bevægelse.

Ved plankegjerdet, under den gamle bjørka, sto Muhammed og Salma helt stille og stirret på naboen sin med store, redde barneøyne. |wooden fence||||birch||||Salma|||||||||||child's eyes ved|plankeværket|under|den|gamle|bjørk|de stod|Muhammed|og|Salma|helt|stille|og|de stirrede|på|naboen|sin|med|store|bange|børneøjne Ved plankeværket, under den gamle birk, stod Muhammed og Salma helt stille og stirrede på deres nabo med store, bange børneøjne. I hendene holdt de hver sin tørre grein. |||||||branch i|hænderne|holdt|de|hver|sin|tørre|gren I hænderne holdt de hver sin tørre gren. Greinene så ut som de kunne blitt fine armer på en snømann om ikke Salma i ren forskrekkelse akkurat hadde knekket sin i to. The branches||||||||||||||||||||||| grenene|så|ud|som|de|kunne|blevet|fine|arme|på|en|snemands|hvis|ikke|Salma|i|ren|forskrækkelse|lige|havde|knækket|sin|i|to Grenene så ud som om de kunne blive fine arme på en snemænd, hvis ikke Salma i ren forskrækkelse lige havde knækket sin i to.

«Snø… snømannen vår …,» stammet Muhammed. sne|snemands|vores|stammede|Muhammed «Sne… snemænden vores …,» stammede Muhammed.

Harry stakk revolveren i frakkelommen og lukket øynene. Harry|stak|revolveren|i|frakkelommen|og|lukkede|øjnene Harry stak revolveren i frakkelommen og lukkede øjnene. Bannet inni seg mens han svelget og instruerte hjernen om å løsne grepet på skjeftet. |||||||instructed||||||| bandt|indeni|sig|mens|han|svelgede|og|instruerede|hjernen|om|at|løsne|grebet|på|skæftet Bandede indeni sig selv, mens han svelgede og instruerede hjernen om at løsne grebet om skæftet. Så åpnet han øynene igjen. så|åbnede|han|øjnene|igen Så åbnede han øjnene igen. Tårene sto alt i Salmas brune. ||||Salma's| tårerne|stod|allerede|i|Salmas|brune Tårerne stod allerede i Salmas brune.

«Unnskyld,» hvisket han. undskyld|hviskede|han «Undskyld,» hviskede han. «Jeg skal hjelpe dere å lage en ny.» ||help you to||||| jeg|skal|hjælpe|jer|at|lave|en|ny «Jeg skal hjælpe jer med at lave en ny.»

«Jeg vil hjem,» hvisket Salma gråtkvalt. jeg|vil|hjem|hviskede|Salma|grådkvalt «Jeg vil hjem,» hviskede Salma grådkvalt.

Muhammed tok lillesøsteren i hånden og leide henne i en bue rundt Harry. |||||||||||around| Muhammed|tog|lillesøsteren|i|hånden|og|førte|hende|i|en|bue|rundt|Harry Muhammed tog lillesøsteren i hånden og førte hende i en bue rundt Harry.

Harry ble stående og kjenne revolverskjeftet mot hånden. Harry|blev|stående|og|føle|revolverskæftet|mod|hånden Harry blev stående og mærkede revolverskæftet mod hånden. Kneppet. kneppet Knappen. Han hadde trodd det var lyden av en revolverhane som løftes. han|havde|troet|det|var|lyden|af|en|revolverhane|som|løftes Han havde troet, det var lyden af en revolverhane, der løftes. Men det var jo feil, den delen av avtrekket skjer lydløst. ||||||||trigger|| men|det|var|jo|forkert|den|del|af|aftrækkeren|sker|lydløst Men det var jo forkert, den del af aftrækkeren sker lydløst. Det man hører er lyden av revolverhanen når den slippes ned, lyden av skuddet som ikke ble avfyrt, lyden av å være i live. ||||||revolver hammer|||is dropped|||||||||||||| det|man|hører|er|lyden|af|revolverhane|når|den|slippes|ned|lyden|af|skuddet|som|ikke|||lyden|af|at|være|i|live Det man hører, er lyden af revolverhanen, når den slippes ned, lyden af skuddet, der ikke blev affyret, lyden af at være i live. Han tok opp tjenesterevolveren igjen. |||the service revolver| han|tog|op|tjenesterevolveren|igen Han tog tjenestepistolen op igen. Rettet den mot bakken og presset inn avtrekket. rettede|den|mod|jorden|og|pressede|ind|aftrækkeren Rettede den mod jorden og trykkede på aftrækkeren. Hanen hvilte mot revolvertønnens bakside. |||the revolver's cylinder|backside hanen|hvilede|mod|revolvertønnens|bagside Hanen hvilede mod revolverløbets bagside. Presset avtrekkeren videre. |trigger| pressede|aftrækkeren|videre Trykkede aftrækkeren videre. Hanen rørte seg fortsatt ikke. the rooster|moved||still| hanen|rørte|sig|stadig|ikke Hanen bevægede sig stadig ikke. Først da han hadde presset avtrekkeren en tredjedels vei tilbake og han tenkte at skuddet kunne gå av når som helst, begynte hanen å løfte seg. |||||||third of a|||||||shot||||||||||cock| først|da|han|havde|presset|aftrækkeren|en|tredjedels|vej|tilbage|og|han|tænkte|at|skuddet|kunne|gå|af|når|som|helst|begyndte|hanen|at|løfte|sig Først da han havde trykket aftrækkeren en tredjedel tilbage, og han tænkte, at skuddet kunne gå af når som helst, begyndte hanen at løfte sig. Han slapp avtrekkeren. ||the trigger han|slap|aftrækkeren Han slap aftrækkeren. Hanen falt ned igjen med et metallisk klikk. ||||||metallic| hanen|faldt|ned|igen|med|et|metallisk|klik Hanen faldt ned igen med et metallisk klik. Og han kjente igjen lyden. og|han|kendte|igen|lyden Og han genkendte lyden. Og skjønte at en som presser avtrekkeren så lang tilbake at hanen løfter seg, har til hensikt å skyte. |||||pulls|||||||||||intention|| og|forstod|at|en|der|presser|aftrækkeren|så|langt|tilbage|at|hanen|løfter|sig|har|til|hensigt|at|skyde Og forstod at en der trykker på aftrækkeren så langt tilbage at hanen løfter sig, har til hensigt at skyde.

Harry så opp mot sine egne vinduer i tredje. Harry|så|op|mod|sine|egne|vinduer|i|tredje Harry så op mod sine egne vinduer på tredje. De var mørke, og en tanke slo ham; at han ikke ante hva som foregikk bak dem når han ikke var der. de|var|mørke|og|en|tanke|slog|ham|at|han|ikke|anede|hvad|der|foregik|bag|dem|når|han|ikke|var|der De var mørke, og en tanke slog ham; at han ikke anede hvad der foregik bag dem når han ikke var der.

Erik Lossius satt virkesløs og så ut av vinduet på kontoret sitt og undret seg. |||idle||||||||||wondered| Erik|Lossius|sad|virkningsløs|og|så|ud|af|vinduet|på|kontoret|sit|og|undrede|sig Erik Lossius sad virkesløs og kiggede ud af vinduet på sit kontor og undrede sig. Over hvor lite han hadde visst om hva som hadde foregått bak Birtes brune blikk. over|hvor|lidt|han|havde|vidst|om|hvad|der|havde|foregået|bag|Birtes|brune|blik Over hvor lidt han havde vidst om, hvad der var sket bag Birtes brune øjne. Over at det kjentes verre at hun hadde hatt andre menn enn at hun var forsvunnet og muligens død. over|at|det|føltes|værre|at|hun|havde|haft|andre|mænd|end|at|hun|var|forsvundet|og|muligvis|død Over at det føltes værre, at hun havde haft andre mænd end at hun var forsvundet og muligvis død. Og over at han heller ville ha mistet Camilla til en morder enn på denne måten. og|over|at|han|hellere|ville|have|mistet|Camilla|til|en|morder|end|på|denne|måde Og over at han hellere ville have mistet Camilla til en morder end på denne måde. Men mest tenkte Erik Lossius på at han må ha elsket Camilla. men|mest|tænkte|Erik|Lossius|på|at|han|må|have|elsket|Camilla Men mest tænkte Erik Lossius på, at han må have elsket Camilla. Og fortsatt gjorde det. og|stadig|gjorde|det Og det gjorde han stadig. Han hadde ringt foreldrene hennes, men de hadde heller ikke hørt noe fra henne. han|havde|ringet|forældrene|hendes|men|de|havde|heller|ikke|hørt|noget|fra|hende Han havde ringet til hendes forældre, men de havde heller ikke hørt noget fra hende. Kanskje bodde hun hos en av disse vestkantvenninnene han bare kjente av omtale. |||||||west side friends|||||hearsay måske|boede|hun|hos|en|af|disse|vestkantveninderne|han|bare|kendte|af|omtale Måske boede hun hos en af disse vestkantveninder, som han kun kendte af omtale.

Han så på ettermiddagsmørket som sakte skled nedover Groruddalen, fylte det og visket ut detaljene. |||afternoon darkness|||slid||Grorud Valley|||||| han|så|på|eftermiddagsskyggen|som|langsomt|gled|ned ad|Groruddalen|fyldte|det|og|hviskede|ud|detaljerne Han så på eftermiddagsskyggen, som langsomt gled ned over Groruddalen, fyldte den og viskede detaljerne ud. Det var ikke mer å gjøre her i dag, men han ville ikke dra hjem til det altfor store og altfor tomme huset. det|var|ikke|mere|at|gøre|her|i|dag|men|han|ville|ikke|tage|hjem|til|det|alt for|store|og|alt for|tomme|hus Der var ikke mere at gøre her i dag, men han ville ikke tage hjem til det alt for store og alt for tomme hus. Ikke ennå. ikke|endnu Ikke endnu. Det sto en kasse assortert sprit i skapet bak ham, såkalt svinn fra diverse barskap i transitt. ||||assorted|||||||waste|||bar cabinet||transit det|stod|en|kasse|assorteret|spiritus|i|skabet|bag|ham|såkaldt|svind|fra|diverse|bar skabe|i|transit Der stod en kasse assorteret spiritus i skabet bag ham, såkaldt svind fra diverse barer i transit. Men ikke noe blandevann. |||mixing water men|ikke|noget|blandingsvand Men ikke noget blandingsvand. Han skjenket gin i kaffekruset og rakk en liten slurk før telefonen foran ham ringte. |poured|||the coffee mug||took|||sip||||| han|hældte|gin|i|kaffekoppen|og|nåede|en|lille|slurk|før|telefonen|foran|ham|ringede Han hældte gin i kaffekoppen og tog en lille slurk, før telefonen foran ham ringede. Han kjente igjen landskoden fra Frankrike på displayet. |||country code|||| han|genkendte|igen|landekoden|fra|Frankrig|på|displayet Han genkendte landekoden fra Frankrig på displayet. Nummeret sto ikke på listen over klagere, altså tok han den. ||||||complainants|||| nummeret|stod|ikke|på|listen|over|klagere|altså|tog|han|den Nummeret stod ikke på listen over klagere, så han tog den.

Han kjente henne igjen på pusten før hun hadde sagt et ord. han|kendte|hende|igen|på|åndedrættet|før|hun|havde|sagt|et|ord Han genkendte hende på vejret, før hun havde sagt et ord.

«Hvor er du?» spurte han. hvor|er|du|spurgte|han «Hvor er du?» spurgte han.

«Hva tror du?» Stemmen hennes hørtes langt borte ut. hvad|tror|du|stemmen|hendes|hørtes|langt|væk|ud «Hvad tror du?» Hendes stemme lød langt væk.

«Og hvor ringer du fra?» og|hvor|ringer|du|fra «Og hvor ringer du fra?»

«Fra Casper.» |from Casper fra|Casper «Fra Casper.»

Det var kafeen tre kilometer fra landstedet deres. ||||||cottage| det|var|caféen|tre|kilometer|fra|sommerhuset|deres Det var caféen tre kilometer fra deres sommerhus.

«Camilla, du er ettersøkt.» Camilla|du|er|eftersøgt «Camilla, du er efterlyst.»

«Er jeg?» er|jeg «Er jeg?»

Hun hørtes ut som om hun lå og døste i en solseng. ||||||||dozing|||sunbed hun|hørtes|ud|som|om|hun|lå|og|døste|i|en|solseng Hun lød som om hun lå og døsede i en solseng. Kjedet seg og bare spilte interessert, med den høflige, distanserte kjøligheten som han hadde forelsket seg i den gangen på terrassen på Blommenholm. ||||||||polite|distant|coolness|||||||||||| kedede|sig|og|bare|spillede|interesseret|med|den|høflige|distancerede|kølighed|som|han|havde|forelsket|sig|i|den|gang|på|terrassen|på|Blommenholm Kedede sig og spillede bare interesseret, med den høflige, distancerede kølighed, som han var blevet forelsket i dengang på terrassen på Blommenholm.

«Jeg …,» begynte han. jeg|begyndte|han «Jeg …,» begyndte han. Men stoppet. men|stoppede Men stoppede. Hva skulle han egentlig si? hvad|skulle|han|egentlig|sige Hvad skulle han egentlig sige?

«Jeg syntes det var riktig å ringe deg før advokaten vår gjør det,» sa hun. jeg|syntes|det|var|rigtigt|at|ringe|dig|før|advokaten|vores|gør|det|sagde|hun «Jeg syntes det var rigtigt at ringe til dig, før vores advokat gør det,» sagde hun.

«Advokaten __vår?__» advokaten|vores «Vores advokat?»

«Min families,» sa hun. min|families|sagde|hun «Min families,» sagde hun. «En av de dyktigste i sånne saker, er jeg redd. |||most skilled|||||| en|af|de|dygtigste|i|sådan|sager|er|jeg|bange «En af de dygtigste i sådan nogle sager, er jeg bange for. Han vil gå inn for en deling langs midten når det gjelder alle eiendeler og pengemidler. ||||||division|||||||||financial resources han|vil|gå|ind|for|en|deling|langs|midten|når|det|gælder|alle|ejendele|og|penge Han vil gå ind for en deling langs midten, når det gælder alle ejendele og penge. Vi kommer til å forlange huset og vi kommer til å få det, selv om jeg ikke skal legge skjul på at jeg har til hensikt å selge det.» ||||demand|||||||||||||||||||||||| vi|kommer|til|at|forlange|huset|og|vi|kommer|til|at|få|det|selv|om|jeg|ikke|skal|lægge|skjul|på|at|jeg|har|til|hensigt|at|sælge|det Vi kommer til at forlange huset, og vi kommer til at få det, selvom jeg ikke vil skjule, at jeg har til hensigt at sælge det.»

Selvfølgelig, tenkte han. selvfølgelig|tænkte|han Selvfølgelig, tænkte han.

«Jeg kommer hjem om fem dager. jeg|kommer|hjem|om|fem|dage «Jeg kommer hjem om fem dage. Da regner jeg med at du har flyttet ut.» da|regner|jeg|med|at|du|har|flyttet| Så regner jeg med, at du er flyttet ud.»

«Det var kort varsel,» sa han. det|var|kort|varsel|sagde|han «Det var kort varsel,» sagde han.

«Du får det nok til. du|får|det|nok|til «Du klarer det nok.» Jeg har hørt at ingen gjør jobben raskere og billigere enn Rydd & Flytt.» jeg|har|hørt|at|ingen|gør|jobbet|hurtigere|og|billigere|end|Rydd|Flytt Jeg har hørt at ingen gør jobbet hurtigere og billigere end Rydd & Flytt.

Det siste sa hun med en forakt som fikk ham til å krympe seg. ||||||contempt||||||| det|sidste|sagde|hun|med|en|foragt|som|fik|ham|til|at|krympe|sig Det sidste sagde hun med en foragt, der fik ham til at krympe sig. Slik han hadde krympet helt siden samtalen med førstebetjent Hole. sådan|han|havde|krympet|helt|siden|samtalen|med|førstebetjent|Hole Sådan som han havde krympet sig helt siden samtalen med førstebetjent Hole. Han var et plagg vasket på for høy varme, han var blitt for liten for henne, blitt ubrukelig. han|var|et|stykke tøj|vasket|på|for|høj|varme|han|var|blevet|for|lille|for|hende|blevet|ubrugelig Han var et stykke tøj, der var vasket ved for høj varme, han var blevet for lille til hende, blevet ubrugelig. Og med samme sikkerhet som han visste at han nå, i denne stund, elsket henne høyere enn noensinne, visste han at han ugjenkallelig hadde mistet henne, at det aldri kom til å bli noen forsoning. ||||||||||||||||||||||irrevocably||||||||||||reconciliation og|med|samme|sikkerhed|som|han|vidste|at|han|nu|i|dette|øjeblikk|elskede|hende|højere|end|nogensinde|vidste|han|at|han|uigenkaldeligt|havde|mistede|hende|at|det|aldrig|kom|til|at|blive|nogen|forsoning Og med samme sikkerhed som han vidste, at han nu, i dette øjeblik, elskede hende højere end nogensinde, vidste han, at han uigenkaldeligt havde mistet hende, at der aldrig ville komme nogen forsoning.

1 ai_request(all=240 err=0.00%) translation(all=477 err=0.00%) cwt(all=6012 err=1.80%) da:B7ebVoGS openai.2025-02-07 PAR_TRANS:gpt-4o-mini=7.43 PAR_CWT:B7ebVoGS=16.31