91 – Norges Grunnlov 91 – Die norwegische Verfassung 91 – The Norwegian Constitution 91 – La Constitution norvégienne 91 – Konstytucja Norwegii 91 – Конституція Норвегії

I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. At the end of 1813, Norway was still in a union with Denmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. No final de 1813, ficou claro que a Dinamarca-Noruega havia perdido a guerra. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Eles estiveram do lado da França e de Napoleão na guerra contra a Rússia e a Grã-Bretanha. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. A Suécia estava do lado da Grã-Bretanha e da Rússia na guerra e foi prometida à Noruega como recompensa por isso. 13\. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. 13\. On January 1814, the King of Denmark-Norway Frederik VI and the Swedish heir to the throne Karl Johan signed the Treaty of Kiel. 13\\. Em janeiro de 1814, o rei da Dinamarca-Noruega Frederik VI e o herdeiro sueco do trono Karl Johan assinaram o Tratado de Kiel. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Dizia que a Noruega seria dada ao rei da Suécia. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. The union with Denmark was thus over, but there was a lot to happen in Norway before we entered into a union with Sweden. A união com a Dinamarca acabou, mas havia muito o que acontecer na Noruega antes de entrarmos em uma união com a Suécia. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814.

Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. When the Treaty of Kiel was signed at the beginning of 1814, it was the Danish heir to the throne, Christina Fredrik, who ruled Norway. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. He did not want Norway to be handed over to Sweden, and there were also many in Norway who did not want that. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. Christian Fredrik, portanto, reuniu várias das pessoas mais poderosas da Noruega para falar sobre a situação. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. They agreed that Norway should become an independent constitutional monarchy, and that representatives from all over Norway should be called to Eidsvoll in Eastern Norway to draw up a Norwegian constitution and elect a Norwegian king. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814. Christian Fredrik was the main character in this and without him Norway probably would not have had a constitution in 1814.

Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll.

Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Well, the reason for that was that Sweden was promised to get Norway. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Sweden, on the other hand, was busy with the end of the Napoleonic War, but it was soon over. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven. This is important to remember in the work behind the Constitution.

Christian Magnus Falsen var for den norske Grunnloven som Thomas Jefferson var for den amerikanske. Christian Magnus Falsen var den viktigste personen i å skrive den faktiske norske Grunnloven. Christian Magnus Falsen was the most important person in writing the actual Norwegian Constitution. Førsteutkastet blei skrevet av Falsen sammen med Johan Gunder Adler og har fått navnet Adler-Falsenske grunnlovsutkast. The first draft was written by Falsen together with Johan Gunder Adler and has been named the Adler-Falsen draft constitution. Deretter jobba en komité bestående av 15 personer og leda av Falsen med å skrive et endelig utkast for grunnloven. A committee consisting of 15 people and led by Falsen then worked on writing a final draft for the constitution.

Komitéen jobba iherdig. The committee worked hard. Det vil at de jobba energisk og med stor utholdenhet. It wants them to work energetically and with great perseverance. 16\. mai la de fram et siste utkast for grunnloven i plenum på Eidsvoll for å stemme over den. 16\. In May, they presented a final draft of the constitution in plenum at Eidsvoll to vote on it. Den blei vedtatt. It was adopted. Grunnloven blei offisielt innført 17. mai 1814 etter at presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll skreiv under på den. The constitution was officially introduced on 17 May 1814 after the presidency of the National Assembly at Eidsvoll signed it. Christian Fredrik blei også enstemmig valgt til Norges konge den 17. mai. Christian Fredrik was also unanimously elected King of Norway on 17 May. Den offisielle innføringen av Grunnloven 17. mai 1814 er i dag Norges nasjonaldag. The official introduction of the Constitution on 17 May 1814 is today Norway's National Day. Det er helt utrolig å tenke på at den norske Grunnloven, som vi fortsatt bruker i dag, blei laga på litt over én måned.

Norges Grunnlov var en av de mest liberale i verden i 1814. Få andre land hadde så inkluderende stemmerettigheter som Norge i 1814. Few other countries had such inclusive voting rights as Norway in 1814. Tankene og ideene var inspirert av Frankrike og USA. For eksempel bygger Grunnloven på folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Folkesuverenitetsprinsippet vil si at all legitim statsmyndighet må utgå fra folket. The principle of popular sovereignty means that all legitimate state authority must emanate from the people. Det vil si at myndighetene må være valgt av folket. This means that the authorities must be elected by the people. Maktfordelingsprinsippet vil, som dere sikkert allerede vet, si at makta skal deles i tre mellom den utøvendemakta (regjering), den lovgivende makta (Stortinget) og den dømmende makta (domstolene). The separation of powers principle will, as you probably already know, say that power must be divided into three parts between the executive power (government), the legislative power (the Storting) and the judicial power (the courts). I 1814 var det kongen og ei regjering utpekt av kongen som var den utøvende makta. In 1814, the executive power was the king and a government appointed by the king. Dette blei seinere på 1800-tallet endra til at regjeringa måtte utgå fra det folkevalgte Stortinget. Later in the 19th century, this changed to the government having to be based on the popularly elected Stortinget.

Den breie stemmeretten i 1814 var nok det mest revolusjonerende med den norske Grunnloven. The broad right to vote in 1814 was probably the most revolutionary thing about the Norwegian Constitution. Mellom 40 og 45% av norske menn kunne stemme i Norge i 1814. Between 40 and 45% of Norwegian men could vote in Norway in 1814. Det var mer enn noen andre i Europa. It was more than anyone else in Europe. For å stemme i Norge måtte man være mann og minst 25år gammel. To vote in Norway, you had to be male and at least 25 years old. Dette var likevel ikke nok. This was still not enough. Alle embetsmenn, som for eksempel prester, dommere, offiserer og andre med andre universitetsutdanninger, hadde stemmerett. All civil servants, such as priests, judges, officers and others with other university degrees, had the right to vote. I tillegg fikk alle som eide land på landet stemmerett. In addition, everyone who owned land in the countryside was given the right to vote. Forretningsmenn fikk også stemmerett. Businessmen were also given the right to vote. Til sammen utgjorde dette ca. Altogether, this amounted to approx. 40-45% av alle menn i 1814. 40-45% of all men in 1814. De som ikke hadde stemmerett, var de som ikke eide land. Those who did not have the right to vote were those who did not own land. I Norge blir de kalt for husmenn og antall husmenn vokste i løpet av 1800-tallet. In Norway, they are called householders and the number of householders grew during the 19th century. Det gjorde at færre og færre hadde stemmerett i Norge fram til den blei utvida igjen. As a result, fewer and fewer people had the right to vote in Norway until it was expanded again.

Noen viktige paragrafer i den norske Grunnloven er § 96 som sier at ingen kan dømmes uten lov eller straffes uten dom. Some important paragraphs in the Norwegian Constitution are § 96 which states that no one can be judged without a law or punished without a sentence. § 93 inneholder forbud mot tortur. Section 93 contains a prohibition against torture. Det er også forbud mot tilbakevirkende lover i § 97; det vil si at man ikke kan dømmes for noe man har gjort før en ny lov har blitt vedtatt. Section 97 also prohibits retroactive laws; that is to say, you cannot be convicted for something you have done before a new law has been passed. Dette skal beskytte folk mot en stat som lager nye lover for å straffe folk. This is to protect people from a state making new laws to punish people. § 100 sa at det skulle være pressefrihet i Norge. Section 100 said that there should be freedom of the press in Norway. Grunnloven i 1814 bestod av 110 paragrafer. I dag består Grunnloven av 121 paragrafer, og hele 2/3 av paragrafene fra 1814 har blitt endra siden den gang. Today, the Constitution consists of 121 sections, and fully 2/3 of the sections from 1814 have been amended since then. Den norske Grunnloven er altså levende og foranderlig, selv om det er vanskelig og krever et flertall på 2/3 i Stortinget. The Norwegian Constitution is thus alive and changeable, even if it is difficult and requires a majority of 2/3 in the Storting.

Sverige aksepterte ikke at Norge skulle være selvstendige. Sweden did not accept that Norway should be independent. Da den svenske hæren vendte tilbake fra Frankrike gikk de til angrep på Norge. When the Swedish army returned from France, they attacked Norway. Dette var på sommeren i 1814. Krigen varte fra 26. juli til 14. august. Den svenske hæren var mye sterkere enn den norske. Etter krigen måtte Norge inn i en union med Sverige. After the war, Norway had to enter a union with Sweden. Men Norge fikk beholde grunnloven sin. But Norway was allowed to keep its constitution. En viktig grunn til det var at Norge faktisk var villige til å gå i krig for den nye grunnloven. An important reason for that was that Norway was actually willing to go to war for the new constitution. Sverige ønska å ha en så kort krig som mulig; de var redde for at andre europeiske stormakter skulle blande seg inn. Sweden wished to have as short a war as possible; they were afraid that other European powers would interfere. Dette gjorde at de godtok at Norge skulle få en ganske fri rolle i unionen. This meant that they accepted that Norway should have a fairly free role in the union.

Likevel måtte grunnloven endres litt. Nevertheless, the constitution had to be changed slightly. Dette fører til den første revisjonen av Grunnloven. I november var revisjonen ferdig og denne Grunnloven har derfor blitt kalt for Novembergrunnloven. Denne var tilpassa unionen med Sverige. This was adapted to the union with Sweden. Denne fulgte ikke Grunnlovens egne regler om grunnlovsendringer, men det var helt nødvendig for at unionen skulle fungere. This did not follow the Constitution's own rules on constitutional amendments, but it was absolutely necessary for the Union to function. Den viktigste endringen var § 1 om Norges selvstendighet som blei endra til: The most important change was Section 1 on Norway's independence, which was changed to:

Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverrige under een Konge. The Kingdom of Norway is a free, independent, indivisible and independent Kingdom, united with Sweden under one King. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk. Its form of government is limited and hereditary monarchical.

Dette blei fjerna i 1905 da Norge fikk sin selvstendighet fra Sverige. This was removed in 1905 when Norway gained its independence from Sweden.

Det er mye å feire i den norske grunnloven fra 1814. There is much to celebrate in the Norwegian constitution from 1814. Den var svært liberal for sin tid. Den la grunnlaget for det demokratiske moderne Norge vi har i dag. It laid the foundation for the democratic modern Norway we have today. Likevel ser man enkelte steder at den blei laga på ei anna tid. Nevertheless, you can see in some places that it was made at a different time. Det mest notoriske eksempelet er § 2 slik den lød fra 1814 til 1851. The most notorious example is Section 2 as it read from 1814 to 1851. Paragrafen sier at den evangeliske-lutherske religionen skal være statsreligion i Norge. The paragraph states that the Evangelical Lutheran religion shall be the state religion in Norway. Det er den siste delen av paragrafen som har vært kontroversiell i etterkant. It is the last part of the paragraph that has been controversial afterwards. Den lyder slik:

Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jesuits and religious orders must not be spoken to. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Jews are still excluded from Access to the Kingdom.

Jesuitter, munkeordener og jøder skulle altså ikke få lov til å komme inn i Norge. Jesuits, religious orders and Jews were therefore not to be allowed to enter Norway. Dette er en litt merkelig paragraf, spesielt med tanke på utestengelsen av jøder. This is a somewhat strange paragraph, especially considering the exclusion of Jews. I Danmark hadde jødene allerede fått viktige borgerrettigheter i 1814. In Denmark, the Jews had already received important civil rights in 1814. På slutten av 1830-tallet begynte presset å øke mot denne paragrafen. In the late 1830s, pressure began to mount against this section. Henrik Wergeland, en av de mest kjente norske forfatterne fra perioden, var en viktig mann i dette arbeidet. Han jobba for at jøder skulle få adgang til Norge. I 1851 blei jødeparagrafen fjerna fra grunnloven, men jesuitter og munkeordener var fortsatt utestengt. Delen om munkeordener blei fjerna i 1897. The section on monastic orders was removed in 1897.

Det som er litt utrolig er at delen om jesuitter ikke blei fjerna før i 1956. What is a bit incredible is that the part about Jesuits was not removed until 1956. Denne paragrafen blei egentlig ikke brukt, men det er likevel litt utrolig at det gikk så lang tid. This paragraph was not actually used, but it is still a bit unbelievable that it took so long. På 1950-tallet fikk Norge problemer på grunn av denne paragrafen i internasjonale samarbeid. For eksempel gikk den imot FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 som Norge slutta seg til. For example, it went against the UN's declaration of human rights from 1948, to which Norway acceded. Likevel var det spesielt på grunn av Norges ratifisering av den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950 at jesuittdelen i Grunnloven skulle granskes igjen. Nevertheless, it was particularly because of Norway's ratification of the European Convention on Human Rights on 4 November 1950 that the Jesuit part of the Constitution was to be scrutinized again. Det blei lagt fram et forslag om å fjerne loven. A proposal was made to remove the law. Likevel var det flere i Norge som var imot dette, spesielt innenfor det kirkelige miljøet. Nevertheless, there were several people in Norway who were against this, especially within the church environment. Ole Hallesby, professor ved menighetsfakultetet, ville ikke ha jesuitter inn i Norge siden han mente jesuittenes lære «forsvarer løgn» og at «det ville være moralsk ødeleggende». Ole Hallesby, professor at the parish faculty, did not want Jesuits into Norway since he thought the Jesuits' teaching "defends a lie" and that "it would be morally destructive". Likevel var det et stort flertall i Stortinget for opphevelsen av paragrafen. Nevertheless, there was a large majority in the Storting in favor of repealing the section. 111 stemte for å fjerne den mot 31 stemmer som ønska å beholde den. 111 voted to remove it against 31 votes who wanted to keep it.

I 1964 blei § 2 endra til full religionsfrihet i Norge. I 2012 blei paragrafen endra igjen. Denne gangen var det statsreligionen som blei fjerna. This time it was the state religion that was removed. Likevel står det fremdeles at: Nevertheless, it still states that:

Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. The foundation of values remains our Christian and humanistic heritage. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne. This Basic Law shall ensure democracy, the rule of law and human rights.

Grunnloven har altså blitt endra litt siden 1814, men det er fremdeles den nest eldste grunnloven som fortsatt er i bruk. The constitution has thus been slightly amended since 1814, but it is still the second oldest constitution still in use. Det er bare den amerikanske grunnloven som er eldre. At den endrer seg litt, er nødvendig for å oppdatere den til et nytt samfunn med andre verdier. That it changes a little is necessary to update it to a new society with different values. Den siste store revisjonen av Grunnloven kom i 2014. The last major revision of the Constitution came in 2014. Dette gjaldt menneskerettigheter i den norske Grunnloven. This concerned human rights in the Norwegian Constitution. I revisjonen i 2014 skulle man oppdatere Grunnloven slik at flere menneskeretter skulle få grunnlovsrang. In the revision in 2014, the Constitution was to be updated so that more human rights would be given constitutional status.

Det som er veldig interessant er at Grunnloven lenge var skrevet på et veldig gammelt språk. What is very interesting is that the Constitution was long written in a very old language. Dette gjaldt ikke bare den originale Grunnloven fra 1814, men også revisjoner og endringer som blei gjort seinere. This applied not only to the original Constitution from 1814, but also revisions and changes that were made later. Man måtte altså oversette endringene til gammel rettskriving og språk. You therefore had to translate the changes into old orthography and language. Dette er en form for grunnlovskonservatisme som er svært interessant. This is a form of constitutional conservatism that is very interesting. Grunnen er nok at man ønska å gi Grunnloven et tidløst preg. The reason is probably that you want to give the Constitution a timeless feel. Likevel har det i det siste vært sterkt omdiskutert. Nevertheless, it has recently been heavily debated. Det gamle språket gjør at det er vanskelig å lese Grunnloven. The old language makes it difficult to read the Constitution. Det var lett å gjøre feil. It was easy to make mistakes. I 2012 oppretta man derfor et grunnlovsspråkutvalg som oversatte Grunnloven til moderne bokmål og nynorsk. In 2012, a constitutional language committee was therefore set up to translate the Constitution into modern Bokmål and Nynorsk. I 2014 blei to nye versjoner av Grunnloven på moderne nynorsk og bokmål vedtatt. In 2014, two new versions of the Constitution in modern Nynorsk and Bokmål were adopted.

Så det er en liten innføring i den norske Grunnloven. So there is a small introduction to the Norwegian Constitution. Det er et viktig dokument som har vært veldig sentral i opprettelsen av det demokratiske Norge vi kjenner i dag. Jeg synes det er veldig fint at vi kan feire dette som Norges nasjonaldag. I think it is very nice that we can celebrate this as Norway's national day. Vi feirer på en måte demokratiet. In a way, we celebrate democracy. Og med de ordene avslutter jeg denne episoden. Jeg håper vi ses i neste episode. Ha det bra!