90 – Hester 90 – Pferde 90 – Horses 90 – Chevaux 90 — Лошади 90 – Коні

Heihei! I dag skal vi snakke om hester. Før vi gjør det, dere kan støtte podkasten på Patreon. Jeg legger ved ei lenke i deskripsjonen.1. Der finner dere også ei lenke til nettstedet til podkasten. La oss sette i gang med episoden

Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. When they gallop over with their manes flapping in the wind, you see how beautiful the animals are. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. They are fast, strong, persistent and loyal; they are the perfect house pets. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. Horses have historically been very important labor for humans. De har vært viktige både på gården og i krig. They have been important both on the farm and in war. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. Horses made farming much easier as the horse could do much of the work; horses are very strong. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. In addition, they were very important in warfare. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. For example, horses were very central in the Spanish conquistadors' conquest of America. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret.

Alle dagens hesteraser stammer fra den utdødde villhesten tarpan. All of today's horse breeds are descended from the extinct wild horse tarpan. Villhesten blei temmet av mennesker for 4,000 år siden på de russiske steppene. The wild horse was domesticated by humans 4,000 years ago on the Russian steppes. Det var jamnaja-kulturen som først temmet hestene. Denne gruppa ga opphavet til det indoeuropeiske språket. Denne tamhesten blei spredt rundt omkring i verden og klarte å utkonkurrere de lokale hesterasene. This domestic horse was spread around the world and managed to outcompete the local horse breeds. Villhestene døde til slutt ut. The wild horses eventually died out.

Dette var en helt enorm teknologisk utvikling. This was an absolutely enormous technological development. Det var svært viktig for menneskeheten. It was very important to humanity. Hesten gjorde at mennesker kunne bevege seg over store avstander mye raskere enn før. The horse allowed people to move over large distances much faster than before. Tamhesten spredte seg raskt til nye steder. The domestic horse quickly spread to new places. Man har funnet spor fra tamhest i Danmark som er 3600 år gamle. Traces of domestic horses have been found in Denmark that are 3,600 years old. Hesten ser ut til å ha spredt seg raskt til Nord- og Sentral-Europa. The horse seems to have spread quickly to Northern and Central Europe. I dag finnes hester i nesten alle land. Today, horses are found in almost every country. Det er over 60 millioner hester i verden; disse er fordelt på 800 forskjellige raser. There are over 60 million horses in the world; these are divided into 800 different breeds. De aller fleste av disse er lokale, men det finnes 70 internasjonale hesteraser. The vast majority of these are local, but there are 70 international horse breeds. Internasjonale raser vil si at de finnes i mer enn 2 land. International breeds means that they are found in more than 2 countries.

Mennesker har avla fram ulike typer hester. Humans have bred different types of horses. Dette har gjort at hesterasene kan se ganske annerledes ut i dag. This has meant that the horse breeds can look quite different today. Noen er små, mens andre er kjempestore. Engelske shirehester kan være 200cm ved manken og veie over 1000 kilo. English shire horses can be 200cm at the withers and weigh over 1000 kilos. For å sette det i perspektiv så veier de største isbjørnene 450kg. To put it in perspective, the largest polar bears weigh 450kg. En shirehest er altså dobbel så tung som de største isbjørnene. A shire horse is therefore twice as heavy as the largest polar bears.

Hesten har vært lenge i Norden. The horse has been in the Nordics for a long time. De første sporene etter hester er 3600 år gamle i Danmark. The first traces of horses are 3600 years old in Denmark. Spor fra bronse- og jernalderen viser at oksen blei bytta ut med hesten i både lette og tunge trekk. Traces from the Bronze and Iron Ages show that the bull was replaced by the horse in both light and heavy drafts. Hester er raskere enn okser, så arbeidet tar lenger tid med okser. Horses are faster than oxen, so the work takes longer with oxen. Selv om okser er sterke og har god utholdenhet, så er hester raskere. Although bulls are strong and have good endurance, horses are faster. Det er også lettere å ha god presisjon med hester ettersom de er mer smidige og lettere å styre. It is also easier to have good precision with horses as they are more agile and easier to control.

I Norge har vi mange kilder om hestebruk. In Norway, we have many sources about horse farming. Hesten var viktig både som offerdyr og i idrettsstevner. The horse was important both as a sacrificial animal and in sporting events. Hesten kunne brukes som offer for å blidgjøre gudene. The horse could be used as a sacrifice to appease the gods. Det er flere eksempler på hesteoffer i Norden. I tillegg var det vanlig å bruke hesten til idrett. For eksempel kunne det være å ri om kapp. For example, it could be horse racing. Seinere i middelalderen skulle hesten også bli viktig for nordisk krigføring. Later in the Middle Ages, the horse would also become important for Nordic warfare. Dette skjedde tidligere på det europeiske kontinentet. This happened earlier on the European continent. Der var ridderne svært viktige for europeisk krigføring allerede i tidlig middelalder. There, the knights were very important for European warfare already in the early Middle Ages. Etter at traktoren kom i jordbruket og man fikk moderne krigføring så har hesten blitt mindre viktige. After the tractor came into agriculture and you got modern warfare, the horse has become less important. De blir fremdeles brukt aktivt i hesteveddeløp, polo og annen idrett. I tillegg blir de også brukt litt i politivesenet.

La oss ta noen kjappe fakta om hesten. Hunnhest kalles for hoppe på norsk, mens hannen kalles for hingst. A female horse is called a mare in Norwegian, while a male is called a stallion. Barnehester kalles for føll. Children's horses are called foals. Hester er utvikla for å springe. Horses are designed to run. Dette var for å unnslippe rovdyr. This was to escape predators. De har en svært sterkt kjemp-eller-flykt respons. They have a very strong fight-or-flight response. Noe annet som er morsomt med hester er at de kan sove både stående og liggende. Something else that is funny about horses is that they can sleep both standing and lying down. Ofte pleier noen hester alltid å være våkne for å passe på dem som sover. Often, some horses tend to be always awake to look after those who are sleeping. Hester sover helt utrolig lite. Horses sleep incredibly little. De trenger bare omtrent tre timer med søvn. Her i Trondheim har vi hester utenfor huset på sommeren, og jeg kan bekrefte at det virker som om de aldri sover. Here in Trondheim, we have horses outside the house in the summer, and I can confirm that it seems as if they never sleep. Uansett når vi kom hjem eller stod opp så var hestene våkne. No matter when we got home or got up, the horses were awake.

Hester blir kjønnsmodne når de er 1 til 2 år gamle. Horses become sexually mature when they are 1 to 2 years old. Drektighetstiden hos hester er ca. The gestation period in horses is approx. 11 måneder. Det vil si at hopper går 11 måneder før et føll blir født. This means that mares go 11 months before a foal is born. Føllene klarer å reise seg å gå nesten rett etter at de har blitt født. The foals are able to stand up and walk almost immediately after they are born. Hester er fullmodne når de er 5 år gamle og lever i gjennomsnitt 25 til 30 år. Horses are fully mature when they are 5 years old and live an average of 25 to 30 years.

Hester kan deles inn i mange forskjellige raser. Horses can be divided into many different breeds. Generelt kan vi dele dem inn i tre hovedkategorier basert på temperament: In general, we can divide them into three main categories based on temperament:

Varmblodige med fart og utholdenhet. Warm-blooded with speed and endurance. Kaldblodige som passer til langsomt og tungt arbeid. Cold-blooded, suitable for slow and heavy work. En blanding av varmblodig og kaldblodig hest som ofte kalles for halvblodshest på norsk. I Norge finnes det fire nasjonale hesteraser: Dølehest, fjordhest, norsk kaldblodstraver og norldandshest. In Norway, there are four national horse breeds: Døle horse, Fjord horse, Norwegian cold blood trotter and Norldand horse. Alle hører til kaldblodshestene og har vært viktige for norsk jordbruk i mange hundre år. All belong to the cold-blooded horses and have been important to Norwegian agriculture for many hundreds of years. Alle disse rasene er avla fram fra den gamle norske hesten med større eller mindre påvirkning fra utenlandske hesteraser. All these breeds are bred from the old Norwegian horse with greater or lesser influence from foreign horse breeds. Dølehesten er den yngste av dem. Den blei avla for å dekke behovet for større trekkhester i jordbruket på slutten av 1800-tallet. It was bred to meet the need for larger draft horses in agriculture at the end of the 19th century. Man hadde behov for sterkere hester ettersom utstyret blei tyngre på 1800-tallet. There was a need for stronger horses as the equipment became heavier in the 19th century. Dette gjorde at dølehesten blei avla fram i Norge. This meant that the draft horse was bred in Norway. Nordlandshesten og fjordhesten er klassifisert internasjonalt som ponnier ettersom de har en høyde som er under 148cm; mer om det senere. The Nordland horse and Fjord horse are classified internationally as ponies as they have a height of less than 148cm; more on that later. Disse hestene er i dag sports- og hobbyhester.

Ponnier er også hester; den viktigste forskjellen er størrelsen og høyde. Ponies are also horses; the main difference is the size and height. Likevel finnes det også forskjeller i væremåte og temperament mellom hester og ponnier. Nevertheless, there are also differences in demeanor and temperament between horses and ponies. En hest som i fullvoksen alder er under 148cm blir regnet for å være en ponni. A horse that is less than 148cm when fully grown is considered to be a pony. Noen andre forskjeller på hester og ponnier er at ponnier ofte har kortere bein, tyngre bein og kortere og tykkere nakker. Some other differences between horses and ponies are that ponies often have shorter legs, heavier legs and shorter and thicker necks. Likevel er ikke høyde nødvendigvis en karakteristikk som alltid avgjør om det er en hest eller ponni. Nevertheless, height is not necessarily a characteristic that always determines whether it is a horse or a pony. For eksempel blir miniatyrhester som regel ikke høyere enn 76cm, langt under 148cm. For example, miniature horses usually do not grow taller than 76cm, well below 148cm. Likevel blir de fortsatt beskrevet som små hester og ikke som ponnier. Grunnen til det er at de andre karakteristikkene ligner mer på vanlige hester enn på ponnier. The reason for that is that the other characteristics are more similar to ordinary horses than to ponies.

I Norge er det i dag langt færre hester enn det var før. Grunnen til det er at mekaniseringa av jordbruket har gjort at det ikke lenger er behov for hester å gjøre arbeidet på gården. Vi har nå traktorer og maskiner til å gjøre arbeidet som hesten gjorde før. I 1946 var det 238,000 hester i jordbruket i Norge. På 1970-tallet var det bare ca. 20,000. Dette er enda lavere i dag. This is even lower today. Likevel er det mange som har hester til hobby- eller sportsbruk. I 2012 var det 125,000 hester i Norge. Som sportsdyr blir hestene brukt til galoppsport og travsport. As sports animals, the horses are used for galloping and trotting. Norges Rytterforbund er den største organisasjonen for hestehold i Norge og har 42,000 medlemmer og 6000 aktive hester. Norges Rytterforbund is the largest organization for horse keeping in Norway and has 42,000 members and 6,000 active horses. Det er altså en ganske stor organisasjon. It is therefore quite a large organisation. Rideskole og hobbybruk er også vanlig i Norge. Dette kan for eksempel være å ri for gøy eller for turisme. This could, for example, be riding for fun or for tourism.

Da håper jeg at du har lært litt mer om hester. Om du har noen spørsmål om episoden eller om noe annet så kan du sende en epost til epostadressen som står i deskripsjonen. Jeg håper å se deg i neste episode. Ha det bra!