×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 84 – Stortingsvalget i Norge 2021

84 – Stortingsvalget i Norge 2021

God dag alle sammen. Nå er valget i Norge ferdig. Valget var mandag 13. september. I denne episoden skal vi se litt nærmere på resultatet av valget. Før vi begynner vil jeg bare anbefale at alle hører Episode 83 – Stortingsvalg 1 og Episode 76 – Norsk Politikk: Et overblikk.2 Der går jeg mer innpå hva Stortingsvalget er og hvordan det fungerer. Episode 76 er et mer generelt overblikk over norsk politikk og norske partier. La oss bare kjapt ta litt om de norske partiene.

De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. Det er et ganske lite parti.

Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget.

Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.

Valgdeltagelsen var 77% av de som kan stemme. Det er ganske høyt, men lavere enn ved forrige valg i 2017 som hadde 78% valgdeltagelse. Kanskje skyldes den litt lavere valgdeltagelsen at vi fortsatt har koronarestriksjoner. Likevel er dette lavere deltagelse enn i både Danmark og Sverige som begge hadde over 80% i sine forrige valg.

La oss begynne med å se enda litt mer på valgresultatet. I forrige episode nevnte jeg at fire partier ville kjempe om å komme over sperregrensa på 4%. De partiene som kommer over sperregrensa er med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Dette har mye å si for et lite parti. De fire partiene var Kristeligfolkeparti, Venstre, Miljøpartiet de grønne og Rødt. Kristeligfolkeparti og Venstre var begge med i den forrige regjeringa og er partier med lang historie. Venstre er faktisk det eldste partiet i Norge. Miljøpartiet og Rødt har derimot aldri vært over sperregrensa før.

Det var bare Rødt og Venstre som kom over sperregrensa. Rødt fikk 4,7% av stemmene og fikk 8 mandater. Det er 2,3% bedre enn ved forrige valg, altså over en dobling. Av de 8 mandatene Rødt fikk, var 4 utjevningsmandater. Venstre fikk 4,61% av stemmene, ca. det sanne som forrige valg. Venstre er dermed det eneste regjeringspartiet som ikke fikk færre stemmer enn ved forrige valg. De fikk også 8 mandater der 5 av dem er utjevningsmandater.

Kristeligfolkeparti og Miljøpartiet de grønne er de store taperne ved dette valget. Kristeligfolkeparti fikk 3,8% av stemmene og kom under sperregrensa. Dette er første gang KrF er under sperregrensa siden 1936. Det var altså et svært dårlig valg for partiet, men mange av målingene viste at dette kunne skje, så det var ikke så overraskende. KrF fikk tre mandater, 6 færre enn ved forrige valg.

Mer overraskende var det at Miljøpartiet de grønne kom under sperregrensa. MDG fikk 3,9% av stemmene og kom akkurat under sperregrensa. Dette var riktignok 0,7% bedre enn ved forrige valg, men fortsatt langt dårligere enn målingene før valget. Likevel får partiet tre mandater, to mer enn ved forrige valg. Likevel var det overraskende at de ikke kom seg over. Rett før valget var det stort fokus på klima og klimaendringer i debattene. FNs klimarapport hadde nettopp blitt publisert og det var dyster lesing. Klimarapporten var klar på at vi nå er i en vanskelig situasjon. Til tross for alt dette klarte ikke MDG å komme over sperregrensa. Hvordan kan dette ha seg?

Jeg tror mye av grunnen er at MDG har en tendens til å formulere seg på en litt ekstrem måte. Av mange blir de oppfatta som et ekstremt parti, og kanskje som et parti for klimaaktivister, ikke «vanlige» folk. Retorikken som MDG bruker er kanskje til tider litt for hard og konfronterende. Dette gjør det også vanskeligere for de andre partiene å samarbeide med dem. I tillegg får partiet først og fremst stemmer i de største byene: Oslo, Bergen og Trondheim. På bygda er det nesten ingen som stemmer på MDG. Partiet framstår altså som et parti for de store byene, ikke som et folkeparti. Men vi må uansett huske på at MDG har gjort det beste valget i sin historie. Kanskje klarer de å komme over sperregrensa ved neste valg?

De borgerlige partiene Høyre og Fremskrittspartiet gikk begge mye ned. Det er veldig naturlig for regjeringsparti å gå ned, spesielt etter å ha styrt i åtte år. Høyre fikk 20,4% av stemmene, 4,7% dårligere enn forrige valg og 9 færre mandater. FrP fikk 11,6%, 3,6% dårligere enn ved forrige valg og mister seks mandater. Disse partiene tror jeg kommer til å vokse seg sterkere i opposisjon.

Senterpartiet og kanskje spesielt Rødt er valgets store vinnere. Senterpartiet fikk 13,5% av stemmene, 3,2% bedre enn ved forrige valg. Senterpartiet er et parti som står for desentralisering og en sterk bygdepolitikk. Partiet gjorde det bra i hele landet, fra sør til nord. Dette viser kanskje litt at distriktene står sterkt i Norge. Mange ønsker å ta vare på bygdene. Partiet får 28 mandater på Stortinget og kommer sannsynligvis til å danne regjering sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Rødt gjorde et enormt bra valg. De kom over sperregrensa med god margin med sine 4,7% og fikk 7 flere mandater enn forrige valg. Rødt er partiet som ligger lengst på venstresida i norsk politikk. Forskjellene i Norge har økt under den forrige regjeringa. Dette er kanskje en av grunnene til at et parti som Rødt har gjort et så godt valg.

Arbeiderpartiet vant valget, men fikk færre stemmer enn ved forrige valg. Grunnen til det er kanskje at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har tatt velgere fra Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet fikk 26,3% av stemmene og får da 48 mandater. Dette er 1,1% færre stemmer enn ved forrige valg. Det er også det dårligste valgresultatet siden 2001. Likevel jubla Arbeiderpartiet for valget. Jonas Gahr Støre blir ny statsminister og Arbeiderpartiet får sannsynligvis den regjeringen de har lyst på. Likevel ser vi kanskje en tendens i at Arbeiderpartiet har blitt et mindre dominerende parti enn det lenge har vært i Norge.

Til slutt vil jeg bare nevne partiet Pasientfokus som var den store jokeren i dette valget. Pasientfokus er et parti med én eneste sak: Å få et nytt akuttsykehus i Alta. Alta er en by med 20,000 innbyggere i Finnmark i Nord-Norge. Lokalbefolkningen har lenge ønska et sykehus i Alta, men har ikke fått det. Det har vært folkeaksjoner og tog, men det har ikke blitt noe av sykehuset. Det førte til at partiet Pasientfokus blei stifta i 2020 med eneste sak om å få et sykehus til Alta. Naturlig nok fikk ikke partiet mange stemmer nasjonalt. Partiet fikk 0,2% av stemmene. Likevel fikk de 13,1% av stemmene i Finnmark og klarte dermed å få ett mandat til Stortinget. Nå får vi se om representasjon på Stortinget er nok til å få et sykehus til Alta.

Det har vært et ryddig og bra valg uten noen kontroverser. Erna Solberg anerkjente kjapt Støre som vinner av valget og som ny statsminister. Støre takka Solberg for den gode jobben hun og regjeringa har gjort i å styre Norge i flere vanskelige kriser. Det ser ut som maktovertagelsen vil skje uten noen problemer. Det er fint å se at det norske demokratiet fungerer bra. Takk for valget!

84 – Stortingsvalget i Norge 2021 84 – Parlamentswahlen in Norwegen 2021 84 – Parliamentary elections in Norway 2021 84 – Elecciones parlamentarias en Noruega 2021 84 – Élections parlementaires en Norvège 2021 84 – Парламентські вибори в Норвегії 2021

God dag alle sammen. Nå er valget i Norge ferdig. Valget var mandag 13. september. I denne episoden skal vi se litt nærmere på resultatet av valget. Før vi begynner vil jeg bare anbefale at alle hører Episode 83 – Stortingsvalg 1 og Episode 76 – Norsk Politikk: Et overblikk.2 Der går jeg mer innpå hva Stortingsvalget er og hvordan det fungerer. Episode 76 er et mer generelt overblikk over norsk politikk og norske partier. La oss bare kjapt ta litt om de norske partiene.

De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. It is almost always these two parties that fight to get the prime minister. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. On the right side of Norwegian politics, we also find the Progress Party, which is one of the closest we can get to a right-wing populist party in Norway. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. In addition to all these parties, we have the Green Party, which is often placed in the middle, but which also leans to the left on many sides. Det er et ganske lite parti.

Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Right, then we have a certain overview of the parties. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. The previous government consisted of the Conservative Party, the Liberal Party and the Christian People's Party with the support of the Progress Party. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget. The government is based on the results of the general election.

Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. The left side got a total of 100 mandates, while the right side got 68 mandates. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. It is therefore the Labor Party's leader, Jonas Gahr Støre, to create a new government. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. The Labor Party said before the election results that they would prefer a government with the Socialist Left Party and the Center Party. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. To have a majority, the parties must together have more than 84 mandates. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. This will probably be the next government in Norway. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.

Valgdeltagelsen var 77% av de som kan stemme. The turnout was 77% of those who can vote. Det er ganske høyt, men lavere enn ved forrige valg i 2017 som hadde 78% valgdeltagelse. It is quite high, but lower than in the previous election in 2017, which had 78% turnout. Kanskje skyldes den litt lavere valgdeltagelsen at vi fortsatt har koronarestriksjoner. Perhaps the slightly lower turnout is due to the fact that we still have coronary restrictions. Likevel er dette lavere deltagelse enn i både Danmark og Sverige som begge hadde over 80% i sine forrige valg.

La oss begynne med å se enda litt mer på valgresultatet. I forrige episode nevnte jeg at fire partier ville kjempe om å komme over sperregrensa på 4%. In the previous episode, I mentioned that four parties would fight to get over the blocking limit of 4%. De partiene som kommer over sperregrensa er med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. The parties that get over the blocking limit are included in the distribution of the 19 equalization mandates. Dette har mye å si for et lite parti. De fire partiene var Kristeligfolkeparti, Venstre, Miljøpartiet de grønne og Rødt. Kristeligfolkeparti og Venstre var begge med i den forrige regjeringa og er partier med lang historie. Kristeligfolkeparti and Venstre were both in the previous government and are parties with a long history. Venstre er faktisk det eldste partiet i Norge. Miljøpartiet og Rødt har derimot aldri vært over sperregrensa før. The Green Party and Rødt, on the other hand, have never been above the barrier before.

Det var bare Rødt og Venstre som kom over sperregrensa. Rødt fikk 4,7% av stemmene og fikk 8 mandater. Det er 2,3% bedre enn ved forrige valg, altså over en dobling. That is 2.3% better than at the last election, i.e. more than doubling. Av de 8 mandatene Rødt fikk, var 4 utjevningsmandater. Venstre fikk 4,61% av stemmene, ca. det sanne som forrige valg. the true as the last election. Venstre er dermed det eneste regjeringspartiet som ikke fikk færre stemmer enn ved forrige valg. Venstre is thus the only government party that did not receive fewer votes than in the previous election. De fikk også 8 mandater der 5 av dem er utjevningsmandater.

Kristeligfolkeparti og Miljøpartiet de grønne er de store taperne ved dette valget. Kristeligfolkeparti fikk 3,8% av stemmene og kom under sperregrensa. Dette er første gang KrF er under sperregrensa siden 1936. Det var altså et svært dårlig valg for partiet, men mange av målingene viste at dette kunne skje, så det var ikke så overraskende. KrF fikk tre mandater, 6 færre enn ved forrige valg.

Mer overraskende var det at Miljøpartiet de grønne kom under sperregrensa. It was more surprising that the Green Party came under the blocking limit. MDG fikk 3,9% av stemmene og kom akkurat under sperregrensa. Dette var riktignok 0,7% bedre enn ved forrige valg, men fortsatt langt dårligere enn målingene før valget. This was admittedly 0.7% better than at the last election, but still far worse than the measurements before the election. Likevel får partiet tre mandater, to mer enn ved forrige valg. Likevel var det overraskende at de ikke kom seg over. Still, it was surprising that they didn't get over it. Rett før valget var det stort fokus på klima og klimaendringer i debattene. FNs klimarapport hadde nettopp blitt publisert og det var dyster lesing. The UN climate report had just been published and it was grim reading. Klimarapporten var klar på at vi nå er i en vanskelig situasjon. Til tross for alt dette klarte ikke MDG å komme over sperregrensa. Hvordan kan dette ha seg? How can this be?

Jeg tror mye av grunnen er at MDG har en tendens til å formulere seg på en litt ekstrem måte. I think much of the reason is that the MDGs tend to formulate themselves in a slightly extreme way. Av mange blir de oppfatta som et ekstremt parti, og kanskje som et parti for klimaaktivister, ikke «vanlige» folk. Retorikken som MDG bruker er kanskje til tider litt for hard og konfronterende. The rhetoric that MDG uses is perhaps a little too harsh and confrontational at times. Dette gjør det også vanskeligere for de andre partiene å samarbeide med dem. I tillegg får partiet først og fremst stemmer i de største byene: Oslo, Bergen og Trondheim. In addition, the party primarily receives votes in the largest cities: Oslo, Bergen and Trondheim. På bygda er det nesten ingen som stemmer på MDG. Partiet framstår altså som et parti for de store byene, ikke som et folkeparti. The party thus appears as a party for the big cities, not as a people's party. Men vi må uansett huske på at MDG har gjort det beste valget i sin historie. Kanskje klarer de å komme over sperregrensa ved neste valg?

De borgerlige partiene Høyre og Fremskrittspartiet gikk begge mye ned. The bourgeois parties Høyre and Fremskrittspartiet both went down a lot. Det er veldig naturlig for regjeringsparti å gå ned, spesielt etter å ha styrt i åtte år. It is very natural for the ruling party to decline, especially after ruling for eight years. Høyre fikk 20,4% av stemmene, 4,7% dårligere enn forrige valg og 9 færre mandater. The Conservative Party received 20.4% of the vote, 4.7% worse than the previous election and 9 fewer mandates. FrP fikk 11,6%, 3,6% dårligere enn ved forrige valg og mister seks mandater. Disse partiene tror jeg kommer til å vokse seg sterkere i opposisjon. I think these parties will grow stronger in opposition.

Senterpartiet og kanskje spesielt Rødt er valgets store vinnere. The center party and perhaps especially Rødt are the election's big winners. Senterpartiet fikk 13,5% av stemmene, 3,2% bedre enn ved forrige valg. Senterpartiet er et parti som står for desentralisering og en sterk bygdepolitikk. The Center Party is a party that stands for decentralization and a strong rural policy. Partiet gjorde det bra i hele landet, fra sør til nord. The party did well throughout the country, from south to north. Dette viser kanskje litt at distriktene står sterkt i Norge. This perhaps shows a little that the districts are strong in Norway. Mange ønsker å ta vare på bygdene. Many people want to take care of the villages. Partiet får 28 mandater på Stortinget og kommer sannsynligvis til å danne regjering sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Rødt gjorde et enormt bra valg. Red made a tremendously good choice. De kom over sperregrensa med god margin med sine 4,7% og fikk 7 flere mandater enn forrige valg. They got over the barrier by a good margin with their 4.7% and got 7 more mandates than the last election. Rødt er partiet som ligger lengst på venstresida i norsk politikk. Rødt is the party furthest to the left in Norwegian politics. Forskjellene i Norge har økt under den forrige regjeringa. The differences in Norway have increased under the previous government. Dette er kanskje en av grunnene til at et parti som Rødt har gjort et så godt valg. This is perhaps one of the reasons why a party like Rødt has made such a good choice.

Arbeiderpartiet vant valget, men fikk færre stemmer enn ved forrige valg. The Labor Party won the election, but received fewer votes than in the previous election. Grunnen til det er kanskje at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har tatt velgere fra Arbeiderpartiet. The reason for that is perhaps that the Center Party, Socialist Left Party and Red have taken voters from the Labor Party. Arbeiderpartiet fikk 26,3% av stemmene og får da 48 mandater. Dette er 1,1% færre stemmer enn ved forrige valg. Det er også det dårligste valgresultatet siden 2001. Likevel jubla Arbeiderpartiet for valget. Nevertheless, the Labor Party cheered the election. Jonas Gahr Støre blir ny statsminister og Arbeiderpartiet får sannsynligvis den regjeringen de har lyst på. Likevel ser vi kanskje en tendens i at Arbeiderpartiet har blitt et mindre dominerende parti enn det lenge har vært i Norge.

Til slutt vil jeg bare nevne partiet Pasientfokus som var den store jokeren i dette valget. Finally, I just want to mention the Patient Focus party which was the big joker in this election. Pasientfokus er et parti med én eneste sak: Å få et nytt akuttsykehus i Alta. Patient Focus is a party with one single issue: To get a new emergency hospital in Alta. Alta er en by med 20,000 innbyggere i Finnmark i Nord-Norge. Alta is a city with 20,000 inhabitants in Finnmark in northern Norway. Lokalbefolkningen har lenge ønska et sykehus i Alta, men har ikke fått det. Local residents have long wanted a hospital in Alta, but have not received it. Det har vært folkeaksjoner og tog, men det har ikke blitt noe av sykehuset. There have been public actions and trains, but nothing has come of the hospital. Det førte til at partiet Pasientfokus blei stifta i 2020 med eneste sak om å få et sykehus til Alta. This led to the establishment of the Patient Focus party in 2020 with the sole aim of getting a hospital to Alta. Naturlig nok fikk ikke partiet mange stemmer nasjonalt. Naturally, the party did not get many votes nationally. Partiet fikk 0,2% av stemmene. Likevel fikk de 13,1% av stemmene i Finnmark og klarte dermed å få ett mandat til Stortinget. Nå får vi se om representasjon på Stortinget er nok til å få et sykehus til Alta. Now we will see if representation in the Storting is enough to get a hospital to Alta.

Det har vært et ryddig og bra valg uten noen kontroverser. It has been an orderly and good election without any controversy. Erna Solberg anerkjente kjapt Støre som vinner av valget og som ny statsminister. Erna Solberg immediately recognized Støre as the winner of the election and as the new prime minister. Støre takka Solberg for den gode jobben hun og regjeringa har gjort i å styre Norge i flere vanskelige kriser. Støre thanked Solberg for the good job she and the government have done in steering Norway through several difficult crises. Det ser ut som maktovertagelsen vil skje uten noen problemer. It looks like the takeover will happen without any problems. Det er fint å se at det norske demokratiet fungerer bra. Takk for valget!