×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 80 – Janteloven

80 – Janteloven

Heihei! I denne episoden skal vi snakke om janteloven, en svært kjent norsk litteratur- og kulturreferanse. Før vi begynner: Dere kan støtte podkasten via patreon eller ved en valgfri donasjon 1. Ei lenke til Patreon og til hvor dere kan donere i deskripsjonen. Der finner dere også ei lenke til teksten til episoden. La oss begynne!

Janteloven stammer fra boka En flykning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Boka blei publisert i 1933 og er aller mest kjent for janteloven, et sett av lover om hva man ikke skal gjøre. Lovene er en litterær oppfinnelse av Sandemose, men det beskriver ganske godt noe av den egalitære naturen man finner i nordiske samfunn. Man kan si at det er en kritikk av noen av disse egalitære tendensene i nordiske samfunn. Lovene sier at det å gjøre noe annerledes; eller å ha personlige ambisjoner; eller å ikke tilpasse seg storsamfunnet er upassende og galt. Janteloven består av ti bud:

Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss. Du skal ikke tro du er klokere enn oss. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss. Du skal ikke tro du vet mere enn oss. Du skal ikke tro du er mere enn oss. Du skal ikke tro at du duger til noe. Du skal ikke le av oss. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Janteloven er altså flere kommandoer om at individet ikke skal heve seg over kollektivet. Fellesskapet er viktigere enn individet. At det er 10 slike bud, er nok ikke tilfeldig. Sannsynligvis er det en referanse til de ti bud i bibelen.

Janteloven blir presentert i Aksel Sandemose sitt verk En flyktning krysser sitt spor. Ifølge Sandemose gir boka et godt innblikk i «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned».

Janteloven har fått navnet etter den fiktive lille danske byen Jante. Jante er basert på byen Sandemose vokste opp i, nemlig Nykøbing Mors i Danmark. Ingen var anonyme i denne byen; alle kjente alle. Dette er vanlig i slike små samfunn. Sandemose er likevel klart negativt innstilt til slike fellesskap. Janteloven viser hvor undertrykkende presset kan være mot individet. Selv skreiv Sandemose om Janteloven at:

«Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Kristiansund, Tromsø og Viborg.» [Arendal, Kristiansund og Tromsø er alle norske byer. Viborg er en dansk by. Sandemose tar ofte i bruk både danske og norske eksempler. Han blei født i Danmark, men emigrerte til Norge i 1929 og skreiv på norsk.]

Uansett, Sandemose skriver tydelig at mange i både Norge og Danmark kjente seg igjen i janteloven. Selv sier Sandemose at han ikke fant på reglene selv, men at han bare formulerte normer som allerede fantes i Norge og Danmark.

Janteloven har i dag blitt langt større enn bare en fiktiv oppfinnelse. Det har blitt et uttrykk for å beskrive et fenomen i nordiske land. I nordiske land står fellesskapet tradisjonelt sterkt. Vi er sosial-demokratiske land med veldig gode velferdsordninger. Likevel kan denne sterke fellesskapsfølelsen skape problemer. I janteloven viser det hvordan fellesskapet prøver å undertrykke personlige ambisjoner, uttrykk og suksess. Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke tro at du er bedre enn noen andre. Dette er en klar kritikk av samfunnet fra Sandemoses side.

I dag blir ofte janteloven brukt i dagligtalen i Norge. Vi referer ofte til janteloven. Det er en sterk del av vår kultur, og du vil utvilsomt møte referanser til janteloven i Norge. For eksempel kan vi referere til janteloven for å kritisere et fellesskap som er for dømmende og undertrykkende. Vi kan også referere til janteloven når noen har stor suksess og viser det tydelig. Den tidligere skiløperen Petter Northug er et godt eksempel. Han var lenge en av de beste skiløperne i verden. Men han var også selvgod og ikke redd for å bruke store ord om seg selv. Det var mange som kritiserte han i Norge, men da var det mange som mente at dette var et uttrykk for janteloven. Nemlig at noen ønsker å trykke ned en person som oppnår suksess.

I tillegg kan janteloven brukes til å kritisere konformitet. Det kan brukes til å kritisere folk som ønsker å kle seg helt likt, ha like biler og innreder husene sine på lignende vis. Altså kan janteloven brukes til å kritisere folk som ikke tårer å være annerledes og å skille seg ut.

Jeg tror alltid det vil være en viss spenning mellom et individs ønsker og kollektivets ønsker. Janteloven er en måte å beskrive de destruktive sidene ved at kollektivet overkjører individet. En interessant måte å beskrive dette på er krabbementalitet. Krabbementalitet er henta fra en metafor om krabber i ei bøtte. Flere krabber som er fanga i ei bøtte vil alle prøve å komme seg ut. Én enkelt krabbe alene kan enkelt komme seg ut, men krabbene vil ødelegge for hverandre slik at hele kollektivet går under. Man kan også se krabbementalitet i menneskelige atferdsmønster. Medlemmer i ei gruppe kan prøve å ødelegge selvtilliten til et enkeltmedlem som opplever suksess på grunn av misunnelse og konkurranse. Dette er en form for janteloven.

Spenningen mellom kollektivet og individet kan også gå i andre retning. Det vil si at individer setter seg selv framfor kollektivet i for stor grad. En slik individualisme kan være svært skadelig for et kollektiv. Det er derfor nødvendig med en viss balanse mellom kollektivet og individet for at de ikke skal undergrave hverandre.

Janteloven er tett knytta til nordisk kultur med sterke sosial-demokratiske tradisjoner. Likevel er det ikke bare i Norge at man finner Jante-lignende prinsipper. I Ny Zealand snakker man for eksempel om «Tall poppy syndrome» som vil si at blomster som vokser høyere enn resten blir kutta ned. I Japan finnes det et ordtak som sier: «en spiker som stikker opp må slås ned». Det er altså ikke bare i Norden at man har denne spenningen mellom kollektivet og individet.

80 – Janteloven 80 – Janteloven 80 – Janteloven 80 – Janteloven 80 – Janteloven 80 – Janteloven 80 – Janteloven 80 – Янтеловен 80 – Янтеловен

Heihei! I denne episoden skal vi snakke om janteloven, en svært kjent norsk litteratur- og kulturreferanse. Før vi begynner: Dere kan støtte podkasten via patreon eller ved en valgfri donasjon 1. Ei lenke til Patreon og til hvor dere kan donere i deskripsjonen. Der finner dere også ei lenke til teksten til episoden. La oss begynne!

Janteloven stammer fra boka En flykning krysser sitt spor av Aksel Sandemose. Der Janteloven stammt aus dem Buch A Flight Crosses His Track von Aksel Sandemose. The Janteloven originates from the book A flight crosses its track by Aksel Sandemose. Boka blei publisert i 1933 og er aller mest kjent for janteloven, et sett av lover om hva man ikke skal gjøre. Das Buch wurde 1933 veröffentlicht und ist vor allem für den Janteloven bekannt, eine Reihe von Gesetzen darüber, was man nicht tun sollte. The book was published in 1933 and is best known for the Janteloven, a set of laws about what not to do. Lovene er en litterær oppfinnelse av Sandemose, men det beskriver ganske godt noe av den egalitære naturen man finner i nordiske samfunn. The laws are a literary invention of Sandemose, but it describes quite well some of the egalitarian nature found in Nordic societies. Man kan si at det er en kritikk av noen av disse egalitære tendensene i nordiske samfunn. One could say that it is a criticism of some of these egalitarian tendencies in Nordic societies. Lovene sier at det å gjøre noe annerledes; eller å ha personlige ambisjoner; eller å ikke tilpasse seg storsamfunnet er upassende og galt. Die Gesetze besagen, dass man etwas anderes tun muss; oder persönliche Ambitionen haben; oder sich nicht an die Gesellschaft als Ganzes anzupassen, ist unangemessen und falsch. The laws say that doing something different; or having personal ambitions; or not adapting to society at large is inappropriate and wrong. Janteloven består av ti bud: Janteloven besteht aus zehn Geboten: Janteloven consists of ten commandments:

Du skal ikke tro at du er noe. You should not think that you are something. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss. You should not think that you are as much as us. Du skal ikke tro du er klokere enn oss. Don't think you're smarter than us. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss. You should not imagine that you are better than us. Du skal ikke tro du vet mere enn oss. Don't think you know more than us. Du skal ikke tro du er mere enn oss. You should not think you are more than us. Du skal ikke tro at du duger til noe. You should not think that you are good for anything. Du skal ikke le av oss. You shall not laugh at us. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg. Don't think anyone cares about you. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. Glauben Sie nicht, dass Sie uns etwas beibringen können. Don't think you can teach us anything. Janteloven er altså flere kommandoer om at individet ikke skal heve seg over kollektivet. Janteloven is thus several commands that the individual should not rise above the collective. Fellesskapet er viktigere enn individet. The community is more important than the individual. At det er 10 slike bud, er nok ikke tilfeldig. That there are 10 such bids is probably not accidental. Sannsynligvis er det en referanse til de ti bud i bibelen. It is probably a reference to the Ten Commandments in the Bible.

Janteloven blir presentert i Aksel Sandemose sitt verk En flyktning krysser sitt spor. The Jantelawen is presented in Aksel Sandemose's work A refugee crosses his track. Ifølge Sandemose gir boka et godt innblikk i «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned». Laut Sandemose gibt das Buch einen guten Einblick in „das inhärente Böse der Menschen und ihre Fähigkeit, sich gegenseitig zu unterdrücken“. According to Sandemose, the book gives a good insight into "people's inherent evil and ability to suppress each other".

Janteloven har fått navnet etter den fiktive lille danske byen Jante. Der Janteloven ist nach der fiktiven dänischen Kleinstadt Jante benannt. The Janteloven is named after the fictional small Danish town of Jante. Jante er basert på byen Sandemose vokste opp i, nemlig Nykøbing Mors i Danmark. Jante is based on the town Sandemose grew up in, namely Nykøbing Mors in Denmark. Ingen var anonyme i denne byen; alle kjente alle. No one was anonymous in this city; everyone knew everyone. Dette er vanlig i slike små samfunn. This is common in such small communities. Sandemose er likevel klart negativt innstilt til slike fellesskap. Sandemose is nevertheless clearly negative towards such communities. Janteloven viser hvor undertrykkende presset kan være mot individet. The Janteloven shows how oppressive the pressure can be against the individual. Selv skreiv Sandemose om Janteloven at:

«Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Kristiansund, Tromsø og Viborg.» [Arendal, Kristiansund og Tromsø er alle norske byer. „Dies zeigt sich vielleicht am besten daran, dass viele ihre eigene Heimatstadt wiedererkannt haben – bekanntermaßen ist es Menschen aus Arendal, Kristiansund, Tromsø und Viborg passiert.“ [Arendal, Kristiansund und Tromsø sind allesamt norwegische Städte. "This is perhaps best shown by the fact that many have recognized their own hometown, - notoriously it has happened to people from Arendal, Kristiansund, Tromsø and Viborg." [Arendal, Kristiansund and Tromsø are all Norwegian cities. Viborg er en dansk by. Sandemose tar ofte i bruk både danske og norske eksempler. Sandemose often uses both Danish and Norwegian examples. Han blei født i Danmark, men emigrerte til Norge i 1929 og skreiv på norsk.]

Uansett, Sandemose skriver tydelig at mange i både Norge og Danmark kjente seg igjen i janteloven. Wie auch immer, Sandemose schreibt deutlich, dass sowohl in Norwegen als auch in Dänemark viele das Jante-Gesetz anerkannten. Anyway, Sandemose clearly writes that many in both Norway and Denmark recognized the Jante law. Selv sier Sandemose at han ikke fant på reglene selv, men at han bare formulerte normer som allerede fantes i Norge og Danmark. Sandemose himself says that he did not come up with the rules himself, but that he only formulated norms that already existed in Norway and Denmark.

Janteloven har i dag blitt langt større enn bare en fiktiv oppfinnelse. The Janteloven Act has today become far greater than just a fictional invention. Det har blitt et uttrykk for å beskrive et fenomen i nordiske land. It has become an expression to describe a phenomenon in the Nordic countries. I nordiske land står fellesskapet tradisjonelt sterkt. In Nordic countries, the community is traditionally strong. Vi er sosial-demokratiske land med veldig gode velferdsordninger. We are a social democratic country with very good welfare systems. Likevel kan denne sterke fellesskapsfølelsen skape problemer. Yet this strong sense of community can create problems. I janteloven viser det hvordan fellesskapet prøver å undertrykke personlige ambisjoner, uttrykk og suksess. In the jante law, it shows how the community tries to suppress personal ambitions, expression and success. Du skal ikke tro at du er noe. Du skal ikke tro at du er bedre enn noen andre. Dette er en klar kritikk av samfunnet fra Sandemoses side. This is a clear criticism of society on Sandemose's part.

I dag blir ofte janteloven brukt i dagligtalen i Norge. Today, the jante law is often used in everyday speech in Norway. Vi referer ofte til janteloven. Det er en sterk del av vår kultur, og du vil utvilsomt møte referanser til janteloven i Norge. It is a strong part of our culture, and you will undoubtedly come across references to the janteloven in Norway. For eksempel kan vi referere til janteloven for å kritisere et fellesskap som er for dømmende og undertrykkende. Beispielsweise können wir uns auf das Jante-Gesetz berufen, um eine Gemeinschaft zu kritisieren, die zu voreingenommen und unterdrückerisch ist. For example, we can refer to the jante law to criticize a community that is too judgmental and oppressive. Vi kan også referere til janteloven når noen har stor suksess og viser det tydelig. We can also refer to the Janteloven when someone is very successful and shows it clearly. Den tidligere skiløperen Petter Northug er et godt eksempel. The former skier Petter Northug is a good example. Han var lenge en av de beste skiløperne i verden. Men han var også selvgod og ikke redd for å bruke store ord om seg selv. But he was also self-righteous and not afraid to use big words about himself. Det var mange som kritiserte han i Norge, men da var det mange som mente at dette var et uttrykk for janteloven. There were many who criticized him in Norway, but then there were many who believed that this was an expression of the jante law. Nemlig at noen ønsker å trykke ned en person som oppnår suksess. Namely that someone wants to put down a person who achieves success.

I tillegg kan janteloven brukes til å kritisere konformitet. Det kan brukes til å kritisere folk som ønsker å kle seg helt likt, ha like biler og innreder husene sine på lignende vis. It can be used to criticize people who want to dress exactly the same, have the same cars and decorate their houses in a similar way. Altså kan janteloven brukes til å kritisere folk som ikke tårer å være annerledes og å skille seg ut. In other words, the jante law can be used to criticize people who don't dare to be different and to stand out.

Jeg tror alltid det vil være en viss spenning mellom et individs ønsker og kollektivets ønsker. I think there will always be some tension between the wishes of an individual and the wishes of the collective. Janteloven er en måte å beskrive de destruktive sidene ved at kollektivet overkjører individet. Janteloven is a way of describing the destructive aspects of the collective overrunning the individual. En interessant måte å beskrive dette på er krabbementalitet. An interesting way to describe this is crab mentality. Krabbementalitet er henta fra en metafor om krabber i ei bøtte. Flere krabber som er fanga i ei bøtte vil alle prøve å komme seg ut. Én enkelt krabbe alene kan enkelt komme seg ut, men krabbene vil ødelegge for hverandre slik at hele kollektivet går under. A single crab alone can easily get out, but the crabs will destroy each other so that the whole collective goes down. Man kan også se krabbementalitet i menneskelige atferdsmønster. One can also see crab mentality in human behavior patterns. Medlemmer i ei gruppe kan prøve å ødelegge selvtilliten til et enkeltmedlem som opplever suksess på grunn av misunnelse og konkurranse. Members of a group may try to destroy the confidence of an individual member who is experiencing success due to envy and competition. Dette er en form for janteloven.

Spenningen mellom kollektivet og individet kan også gå i andre retning. The tension between the collective and the individual can also go in the other direction. Det vil si at individer setter seg selv framfor kollektivet i for stor grad. This means that individuals put themselves before the collective to a great extent. En slik individualisme kan være svært skadelig for et kollektiv. Such individualism can be very harmful to a collective. Det er derfor nødvendig med en viss balanse mellom kollektivet og individet for at de ikke skal undergrave hverandre. A certain balance between the collective and the individual is therefore necessary so that they do not undermine each other.

Janteloven er tett knytta til nordisk kultur med sterke sosial-demokratiske tradisjoner. Likevel er det ikke bare i Norge at man finner Jante-lignende prinsipper. I Ny Zealand snakker man for eksempel om «Tall poppy syndrome» som vil si at blomster som vokser høyere enn resten blir kutta ned. In New Zealand, for example, people talk about "Tall poppy syndrome", which means that flowers that grow taller than the rest are cut down. I Japan finnes det et ordtak som sier: «en spiker som stikker opp må slås ned». In Japan there is a saying that says: "a nail that sticks up must be hammered down". Det er altså ikke bare i Norden at man har denne spenningen mellom kollektivet og individet.