40 – Høyrepopulisme i Norge 40 – Rechtspopulismus in Norwegen 40 – Right-wing populism in Norway 40 – Populisme de droite en Norvège 40 – Prawicowy populizm w Norwegii 40 – Populismo de direita na Noruega 40 – Правий популізм у Норвегії

Før vi begynner vi jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Before we begin, I'll just remind you that you can find the text of the episode on the podcast's website. Robin fra Nederland har laga et helt nytt nettsted til podcasten og jeg synes han har gjort et veldig bra arbeid. Robin from the Netherlands has made a brand new website for the podcast and I think he has done a very good job. Så jeg vil anbefale alle å sjekke ut det nye nettstedet, også vil jeg bare takke Robin for den utrolig gode jobben som han har gjort! So I would recommend everyone to check out the new site, also I just want to thank Robin for the incredibly good job he has done! Jeg legger ved en link til nettstedet i deskripsjonen under. I attach a link to the site in the description below. I tillegg vil jeg bare nevne at det er mulig å støtte podcasten via patreon; jeg setter veldig pris på de som allerede har valgt å gjøre det, tusen takk. In addition, I just want to mention that it is possible to support the podcast via patreon; I really appreciate those who have already chosen to do so, thank you very much. Dere finner en link til patreon i deskripsjonen under  1 . You will find a link to the patron in the description under 1. Kos dere med episoden! Enjoy the episode!

Politikken blir til vanlig skilt i venstre og høyre, der venstrepartiene tradisjonelt har vært mer innretta mot arbeiderklassen, mens høyrepartiene gjerne har vært mer konservative. Politics are usually divided into left and right, where the left parties have traditionally been more oriented towards the working class, while the right parties have often been more conservative. Dette klare politiske skillet holder på å bryte sammen i mange land i verden i dag. This clear political divide is collapsing in many countries of the world today. Globalisering, global oppvarming og finanskriser gjør at det er større usikkerhet i politikken i dag. Globalization, global warming and financial crises mean that there is greater uncertainty in politics today. Dette skaper utilfredshet, usikkerhet og frykt blant store deler av befolkningen. This creates dissatisfaction, insecurity and fear among large sections of the population. Ekstreme høyre og høyrepopulistiske partier har gjerne vært de flinkeste til å utnytte disse endringene. Extreme right-wing and right-wing populist parties have often been the best at exploiting these changes. I denne episoden tenkte jeg at vi kunne se litt nærmere på høyrepopulisme i Norge, men først skal vi prøve å definere begrepet. In this episode, I thought we could take a closer look at right-wing populism in Norway, but first we will try to define the term.

Hva er høyrepopulisme? What is right-wing populism? Det er vanskelig å definere det som bare én ideologisk tilhørighet, altså det virker som om høyrepopulisme er et ganske bredt og vidt begrep. It is difficult to define it as just one ideological affiliation, ie it seems that right-wing populism is a fairly broad and broad concept. De partiene som til vanlig bli kalt for høyrepopulistiske kaller seg selv gjerne for nasjonalister, patrioter, nasjonalkonservative, alternative eller liberalister. The parties that are usually called right-wing populists often call themselves nationalists, patriots, national conservatives, alternatives or liberals. Ofte inngår navnet på landet som en del av partinavnet, som for eksempel Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti, New Zealand First og United Kingdom Independent Party (ofte forkorta til UKIP). The name of the country is often included as part of the party name, such as the Sweden Democrats, the Danish People's Party, New Zealand First and the United Kingdom Independent Party (often abbreviated to UKIP). Man ser spesielt tre kjennetegn ved høyrepopulisme: One sees in particular three characteristics of right-wing populism:

En sterk retorikk knytte til «folket» som man anser som ensarta, altså som en samla enhet. A strong rhetoric related to the "people" which is considered as uniform, ie as a unified unit. Partiene pleier å være nasjonalistiske og anti-globalistiske. The parties tend to be nationalist and anti-globalist. For eksempel er det mange høyrepopulistiske partier som kritiserer frihandel. For example, many right-wing populist parties criticize free trade. De europeiske høyrepopulisitske partiene pleier også å være skeptiske til EU, den Europeiske Union. The European right-wing populist parties also tend to be skeptical of the EU, the European Union. De pleier også å være skeptiske til globaloppvarming og klimakrisa. They also tend to be skeptical of global warming and the climate crisis. Utgrupper, kanskje spesielt innvandrere, blir ekskludert. Groups, perhaps especially immigrants, are excluded. I Europa vil dette for eksempel si motstand mot innvandrere, skepsis til Islam og eurosentrisme. In Europe, for example, this means opposition to immigrants, skepticism of Islam and Eurocentrism. Høyrepopulistiske bevegelser pleier å være svært kritiske til eliten og eksperter. Right-wing populist movements tend to be very critical of the elite and experts. De setter gjerne denne eliten opp mot folket som to forskjellige enheter som er i konflikt med hverandre. They like to set this elite up against the people as two different entities that are in conflict with each other. Retorikken bygger et fiendebildet av den «andre» som i dette tilfellet er eliten. The rhetoric builds an enemy image of the "other" who in this case is the elite. Det er likevel interessant at høyrepopulistiske partier ofte pleier å støtte velferdsstaten. It is nevertheless interesting that right-wing populist parties often tend to support the welfare state. Tradisjonelle konservative og høyrevridde partier pleier kanskje å være mer kritiske til velferdsstaten og ønsker å kutte ned på skatt og avgifter, men dette stemmer ikke alltid for høyrepopulistiske bevegelser. Traditional conservative and right-wing parties may tend to be more critical of the welfare state and want to cut taxes and fees, but this is not always the case for right-wing populist movements. Dette viser at høyrepopulistiske bevegelser ikke alltid er like lett å plassere i den klassiske politikken. This shows that right-wing populist movements are not always as easy to place in classical politics. Høyrepopulistiske partier har særlig vokst seg større etter 1990. Right-wing populist parties in particular have grown larger since 1990. De aller fleste høyrepopulistiske partier er overrepresentert av menn, altså det er langt flere menn enn kvinner i dem. The vast majority of right-wing populist parties are overrepresented by men, ie there are far more men than women in them. I tillegg har de gjerne lavere utdanning, er en del av arbeiderklassen og bor utenfor de store byene. In addition, they often have a lower education, are part of the working class and live outside the big cities. Ofte er framveksten av slike partiet knytta til en karismatisk leder som Marine le Pen i Frankrike eller Jair Bolsonaro i Brasil. Often the emergence of such parties is linked to a charismatic leader such as Marine le Pen in France or Jair Bolsonaro in Brazil.

Selv om man ofte snakker om høyrepopulistiske partier, er det viktig å nevne at det også finnes venstrepopulistiske partier. Although one often talks about right-wing populist parties, it is important to mention that there are also left-wing populist parties. Disse partiene deler trekk med høyrepopulistiske partier, men er mer venstrevridde i mye av politikken sin. These parties share features with right-wing populist parties, but are more left-wing in much of their politics. Eksempler på slike venstrepopulistiske partier er Syriza i Hellas og Podemos i Spania. Examples of such left-wing populist parties are Syriza in Greece and Podemos in Spain. I denne episoden skal vi derimot fokusere på høyrepopulisme som generelt også er større enn venstrepopulisme. In this episode, however, we will focus on right-wing populism, which is generally also greater than left-wing populism.

FrP, Fremskrittspartiet, er et norsk parti som ofte blir kalt for et norsk høyrepopulistisk parti, selv om det er mange som er uenige i dette. FrP, the Progress Party, is a Norwegian party that is often called a Norwegian right-wing populist party, although there are many who disagree with this. Partiet blei oppretta i 1973 med navnet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. The party was established in 1973 with the name Anders Lange's Party to sharply reduce taxes, fees and public intervention. Det blei oppretta som et parti som var kritiske til høye skatter og generelt til den politiske eliten. It was established as a party that was critical of high taxes and of the political elite in general. Kritikk mot en elite er et typisk kjennetegn ved høyrepopulisme. Criticism of an elite is a typical feature of right-wing populism. De kritiserte velferdsstaten som utvikla seg i Norge etter andre verdenskrig. They criticized the welfare state that developed in Norway after World War II. For eksempel ville de ha billigere brennevin, mindre reguleringer og avgifter, ingen utviklingshjelp til «svarte» som de sa det på 1970-tallet. For example, they wanted cheaper liquor, less regulation and taxes, no development aid for "blacks" as they said in the 1970s. De mente også at kvinner var uegnede for politisk arbeid; i dag har derimot FrP, som partiet heter i dag, en kvinnelig leder, noe som viser at partiet har endra seg mye siden det blei oppretta. They also believed that women were unfit for political work; today, on the other hand, the FrP, as the party is called today, has a female leader, which shows that the party has changed a lot since it was established.

Partiet ser ganske annerledes ut i dag. The party looks quite different today. FrP satt i regjeringa fra 2013 fram til de gikk ut i januar 2020. FrP sat in the government from 2013 until they left in January 2020. FrP fikk 15% av stemmene i  Stortingsvalget, altså valget av nasjonalforsamlinga i 2017, og blei da det tredje største partiet i Norge bare bak Arbeiderpartiet, det største venstrepartiet, og Høyre, det største høyrepartiet. The FrP received 15% of the votes in the Storting election, ie the election of the National Assembly in 2017, and then became the third largest party in Norway just behind the Labor Party, the largest left party, and the Conservatives, the largest right party.

FrP blei oppretta i 1973, ei tid som var prega av mange store forandringer i norsk politikk. FrP was established in 1973, a time that was marked by many major changes in Norwegian politics. Den første folkeavstemningen om Norge skulle være en del av EEC, eller EU (den Europeiske Union) som det heter nå. The first referendum on Norway should be part of the EEC, or EU (the European Union) as it is now called. Dette var med på å polarisere det norske samfunnet mellom de som var for norsk medlemskap i EU og de som var imot. This helped to polarize Norwegian society between those who were in favor of Norwegian membership of the EU and those who were against it. Ved valget i 1973 fikk FrP 5% av stemmene, mens de i 1977, fire år seinere, bare fikk 2% av stemmene. In the 1973 election, the FrP received 5% of the vote, while in 1977, four years later, they received only 2% of the vote. Det er altså tydelig at FrP var et parti som blei skapt i ei spent tid i norsk politikk, akkurat som mange nye høyrepopulistiske partier blir skapt nå i ei tid med politisk uro mange steder. It is thus clear that the FrP was a party that was created at a tense time in Norwegian politics, just as many new right-wing populist parties are being created now at a time of political unrest in many places.

FrP blei oppretta som et opprørsparti, men har gått i gjennom en stor forandring siden det blei oppretta. The FrP was established as a rebel party, but has undergone a major change since it was established. På 1980-tallet og 90-tallet skjedde det store endringer i partiet. In the 1980s and 90s, major changes took place in the party. For eksempel adopterte partiet den nyliberale politikken til Thatcher og Reagan på 80-tallet. For example, the party adopted the neoliberal policies of Thatcher and Reagan in the 1980s. Dette er en politisk ideologi som ønsker å åpne økonomien slik at det blir mer frihandel med andre land og mindre reguleringer i egen økonomi. This is a political ideology that wants to open up the economy so that there is more free trade with other countries and less regulation in one's own economy. Altså er partiet sterk tilhenger av økonomisk globalisering og frihandel. In other words, the party is a strong supporter of economic globalization and free trade. Dette vil si at FrP er ulikt mange andre europeiske høyrepopulistiske partier som har gått i en sterkere nasjonalistisk retning imot frihandel og økonomisk globalisering. This means that the FrP is unlike many other European right-wing populist parties that have gone in a stronger nationalist direction against free trade and economic globalization.

Partiet var likevel fortsatt anti-elite, anti-byråkrati, anti-stat og stadig mer anti-innvandring på 1980-tallet og 1990-tallet. Nevertheless, the party remained anti-elite, anti-bureaucracy, anti-state and increasingly anti-immigration in the 1980s and 1990s. Dette er trekk som man finner i mange andre høyrepopulistiske partier. These are features that are found in many other right-wing populist parties. Partilederen i FrP i denne perioden, Carl I. Hagen, prøvde å dempe noen av disse tendensene for å gjøre partiet mer moderat. The party leader in FrP during this period, Carl I. Hagen, tried to curb some of these tendencies to make the party more moderate.

Mange av de høyrepopulistiske partiene i Europa har hatt stor suksess etter at innvandringen til Europa økte. Many of the right-wing populist parties in Europe have had great success after immigration to Europe increased. På Norge begynte innvandringen å øke etter 1987. In Norway, immigration began to increase after 1987. Dette gjorde at FrP begynte å vokse seg stadig større; FrP vant mange stemmer på å være imot den økte innvandringen til Norge. This caused FrP to start growing bigger and bigger; FrP won many votes in favor of the increased immigration to Norway. I denne perioden var det likevel et problem at det fortsatt var flere i partiet som var ekstremt anti-innvandring. During this period, however, it was a problem that there were still more in the party who were extremely anti-immigration. I løpet av 1990-tallet blei disse personene fjerna fra FrP, og partiet blei mer moderat. During the 1990s, these people were removed from the FrP, and the party became more moderate. Det er fremdeles et parti som er kritisk til innvandring. There is still a party that is critical of immigration. De er kritiske til flerkulturalisme, altså at innvandrere i Norge fritt skal få dyrke sin egen kultur. They are critical of multiculturalism, ie that immigrants in Norway should be free to cultivate their own culture. FrP mener dette er en trussel for den norske kulturen og norske tradisjoner. FrP believes this is a threat to Norwegian culture and Norwegian traditions. Likevel har de klart å luke ut det verste elementene av fremmedfiendtlighet. Yet they have managed to weed out the worst elements of xenophobia. Det vil si at det har klart å fjerne de verste tilfellene av rasisme i partiet. That is, it has managed to remove the worst cases of racism in the party.

Er FrP et høyrepopulistisk parti i dag? Is the FrP a right-wing populist party today? Partiet mener selv at de ikke er et høyrepopulistisk parti. The party itself believes that they are not a right-wing populist party. Blant annet har FrP tatt avstand til andre europeiske høyrepopulistiske partier i Europa som fransk Nasjonal Front i Frankrike, Frihetspartiet i Østerriket, Sverigedemokratene i Sverige og Dansk Folkeparti i Danmark. Among other things, the FrP has distanced itself from other European right-wing populist parties in Europe such as the French National Front in France, the Freedom Party in Austria, the Sweden Democrats in Sweden and the Danish People's Party in Denmark. FrP er nok et av de mer moderate høyrepopulistiske partiene i Europa, og mange mener at FrP egentlig ikke er et høyrepopulistisk parti på lik linje med andre europeiske høyrepopulistiske partier. The FrP is probably one of the more moderate right-wing populist parties in Europe, and many believe that the FrP is not really a right-wing populist party on a par with other European right-wing populist parties.

Likevel er det klart at FrP også har flere av trekkene som karakteriserer høyrepopulisme. Nevertheless, it is clear that FrP also has several of the features that characterize right-wing populism. De er fiendtlige til innvandring; partiet blei oppretta som et opprørsparti; det er et parti som bruker en anti-elite og anti-establishment retorikk, til og med da de var i regjering selv – de kritiserte altså den samme eliten som de var en del av; partiet bruker retorikk som ligner mye på andre høyrepopulistiske bevegelser og som ofte er karakterisert av å gi veldig forenkla svar på svært kompliserte problemer; velgerbasen til FrP, altså de som stemmer på FrP, ligner på den velgerbasen som stemmer på høyrepopulistiske partier i andre europeiske land. They are hostile to immigration; the party was established as a rebel party; it is a party that uses anti-elite and anti-establishment rhetoric, even when they were in government themselves - they criticized the same elite of which they were a part; the party uses rhetoric that is very similar to other right-wing populist movements and is often characterized by providing very simplified answers to very complicated problems; the voter base of the FrP, ie those who vote for FrP, is similar to the voter base that votes for right-wing populist parties in other European countries.

Så hva er konklusjonen? So what is the conclusion? Er FrP et høyrepopulistisk parti? Vi konkluderer høyt og tydelig: Tja. We conclude loud and clear: Well. Tja betyr verken ja eller nei, men noe midt imellom. Well, neither means yes nor no, but something in between. Det har mange høyrepopulistiske elementer i seg, men det er mer moderat enn mange andre høyrepopulistiske bevegelser. It has many right-wing populist elements in it, but it is more moderate than many other right-wing populist movements. La oss se litt på hva FrP gjorde mens de var med i regjeringa, altså styresmaktene i Norge. Let's take a look at what the FrP did while they were part of the government, ie the government in Norway. FrP gikk sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2013 i ei regjering. FrP joined forces with the Conservatives, the Liberals and the Christian People's Party in 2013 in a government. Partiet har vært svært høylytte i mindre viktige saker som skattefrie alkoholkvoter på flyplasser og ubegrensa bruk av vannscooter på sjøen. The party has been very vocal in minor issues such as tax-free alcohol quotas at airports and unlimited use of personal watercraft at sea. Вечеринка громко высказывалась по второстепенным вопросам, таким как квоты на беспошлинный алкоголь в аэропортах и неограниченное использование водных мотоциклов в море. De større økonomiske problemene og mer strukturelle spørsmåla ble behandla bak lukka dører, altså mindre i offentligheten. The larger economic problems and more structural issues were dealt with behind closed doors, ie less in public.

Som regjeringsparti var det klart at FrP måtte gå med på kompromiss og gjerne bli enda mer moderate i mye av sin politikk. As a governing party, it was clear that the FrP had to compromise and often become even more moderate in much of its policy. For at partiet ikke skulle miste sine mer populistiske medlemmer, var det vanlig at FrP bruke en slags dobbel kommunikasjon; de utrykte seg på en måte som kunne tolkes som om det var både for og imot en sak. In order for the party not to lose its more populist members, it was common for the FrP to use a kind of double communication; they expressed themselves in a way that could be interpreted as if it were both for and against a case. Når partiet sliter eller er i hardt vær, er det vanlig at de spiller på frykten for innvandring for å ikke miste velgere. When the party is struggling or in bad weather, it is common for them to play on the fear of immigration in order not to lose voters.

FrP er et parti som har eksistert siden begynnelsen av 1970-tallet. FrP is a party that has existed since the early 1970s. Dette er eldre enn mange andre europeiske høyrepopulistiske partier. This is older than many other European right-wing populist parties. Sverigedemokratene ble for eksempel oppretta i 1988 og Dansk Folkeparti i 1995. The Sweden Democrats, for example, were established in 1988 and the Danish People's Party in 1995. Kanskje framtida til mange av disse europeiske høyrepopulistiske partiene vil ligne på utviklinga til FrP? Perhaps the future of many of these European right-wing populist parties will be similar to the development of the FrP? Altså at partiene på sikt vil bli mer moderate og kanskje begynne å samarbeide med de tradisjonelle partiene i landet. In other words, the parties will eventually become more moderate and perhaps start cooperating with the traditional parties in the country. Dette vil nok avhenge av hvordan samfunnene, globaliseringa og global oppvarming vil utvikle seg i framtida. This will probably depend on how societies, globalization and global warming will develop in the future. Kanskje vil vi i framtida se helt nye politiske partier som vi ikke har sett for oss nå. Maybe in the future we will see completely new political parties that we have not envisioned now.

Som jeg har vært inne på er FrP kanskje ikke et høyrepopulistisk parti på lik linje med mange andre europeiske høyrepopulistiske partier. As I have mentioned, the FrP may not be a right-wing populist party on a par with many other European right-wing populist parties. Likevel finnes det et parti i Norge som ligner mer på disse. Nevertheless, there is a party in Norway that is more similar to these. Det heter «Demokratene». It's called "The Democrats". Partiet er et nasjonalistisk og konservativt parti som er veldig fiendtlige til innvandring. The party is a nationalist and conservative party that is very hostile to immigration. De er også mye mer skeptiske til globalisering i kontrast til FrP. They are also much more skeptical of globalization in contrast to the FrP. «Demokratene» er imot EU og Schengen og EØS Avtalen. The "Democrats" are against the EU and Schengen and the EEA Agreement. Norge er ikke med i EU, men landet er svært nært knytta til EU gjennom Schengen Avtalen og EØS Avtalen. Norway is not a member of the EU, but the country is very closely linked to the EU through the Schengen Agreement and the EEA Agreement. Dette gjør at Norge får mange av de samme fordelene som andre EU land når det gjelder handelsavtaler, økonomi og innvandring. This means that Norway gets many of the same benefits as other EU countries when it comes to trade agreements, economics and immigration. «Demokratene» ønsker ikke at Norge skal være med i dette. The "Democrats" do not want Norway to be part of this.

«Demokratene» er også et parti som ønsker tøffere lov- og ordensregler. The "Democrats" are also a party that wants tougher rules of law and order. Dette er et trekk de deler med mange andre høyrepopulistiske partier. This is a move they share with many other right-wing populist parties. I tillegg mener partiet at de baser sine verdier på norsk kulturarv og kristendommen. In addition, the party believes that they base their values on Norwegian cultural heritage and Christianity. Altså har det et nasjonalistisk og konservativt fokus i sin politikk. In other words, it has a nationalist and conservative focus in its policy. «Demokratene» er likevel et veldig lite parti i Norge. The "Democrats" are still a very small party in Norway. Det har bare 3500 medlemmer. It has only 3,500 members. FrP har 18 000 medlemmer for å sammenligne. FrP has 18,000 members to compare. I tillegg har «Demokratene» ingen medlemmer i Stortinget, nasjonalforsamlinga i Norge. In addition, the "Democrats" have no members in the Storting, the national assembly in Norway. FrP gir nok et bedre bilde av norsk høyrepopulisme enn «Demokratene» ettersom «Demokratene» er et såpass lite parti. The FrP gives a better picture of Norwegian right-wing populism than the "Democrats" since the "Democrats" are such a small party.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Dersom du har lyst til å kontakte meg kan du gjøre det via eposten. Dere finner en link i deskripsjonen under. Jeg vil også bare gi en liten «shoutout» til Stefanie og de som studerer skandinavisk litteratur og kultur ved universitetet i Köln; det var de som foreslo å ha en episode om høyrepopulisme i Norge, så takk for et godt forslag. I also just want to give a little "shoutout" to Stefanie and those who study Scandinavian literature and culture at the University of Cologne; they were the ones who suggested having an episode about right-wing populism in Norway, so thank you for a good suggestion. Ellers så håper jeg vi treffes i neste episode også. Otherwise, I hope we meet in the next episode as well. Ha det bra!