×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 38 – Presidentvalget i USA

38 – Presidentvalget i USA

Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finner en link i deskripsjonen under. I tillegg vil jeg bare nevne at det er mulig å støtte podcasten via patreon. Dere finner en link i deskripsjonen under1. Takk!

Tirsdag 3. november 2020 avholdes neste presidentvalg i USA. Når denne episoden blir laget, er det bare noen dager til. Kanskje du som hører på episoden nå allerede vet hvem som har vunnet? Uansett tenkte jeg at dette var en god anledning til å se litt nærmere på presidentvalget i USA. Presidenten i USA er kanskje den mektigste personen i verden, og hvem som vinner vil ha stor betydning også utenfor USA. Presidentvalget i 2020 står mellom det Demokratiske Partiets Joe Biden og kandidaten til det Republikanske Partiet og sittende president Donald Trump.

Jeg tenkte å dele denne episoden i tre deler. Den første vil se på presidentvalget i USA generelt – altså hvordan det fungerer og prosessene bak. Den andre delen vil se mer på presidentvalget nå i 2020. Til slutt tenkte jeg vi kunne se litt på hvordan de norske mediene dekker presidentvalget. Altså hva de skriver om presidentkandidatene og hva de fokuserer på.

Presidentvalget i USA Før man i det hele tatt kan stille til presidentvalget, er det noen forutsetninger man må tilfredsstille; det finnes noen krav som en presidentkandidat må dekke for å kunne stille:

1. Personen må være født i USA eller dekke kravene til fødselsrettlig borgerskap.

2. Personen må være minst 35år gammel.

3. Personen må ha bodd i USA i minst 14år.

I tillegg er det en grense på hvor mange perioder en president kan sitte. Man kan ikke sitte mer enn 2 perioder som president. En periode varer 4år. Dette ble skrevet inn i grunnloven etter at president Franklin D. Roosevelt vant en fjerde presidentperiode i 1944 valget. For å hindre at noe lignende skulle skje igjen, altså at en person skulle kunne sitte mer enn to perioder, ble dette skrevet inn i grunnloven.

Det er vanlig at en person som ønsker å bli president melder sitt kandidatur lenge før valget. Kanskje et og et halvt år eller mer. Til forskjell fra mange andre land, er det ikke partiene selv som bestemmer hvilken kandidat de ønsker skal representere dem. Det Demokratiske Partiet eller det Republikanske Partiet bestemmer ikke selv hvilke kandidater som skal representere dem. I stedet er det såkalte primærvalg som bestemmer hvem som kommer til å bli presidentkandidaten for partiet. I primærvalgene er det folket som bestemmer hvem som skal være presidentkandidaten for partiene. Primærvalgene blir avholdt på ulike tidspunkter fra stat til stat, og Iowa og New Hampshire har tradisjonelt vært først ute. Hvordan valgene fungerer og reglene for valgene varierer fra stat til stat.

Primærvalgene i USA er indirekte valg. Dette vil si at man egentlig ikke stemmer på en kandidat, men man stemmer på en representant som sier at han eller hun vil stemme på denne kandidaten. Denne representanten er likevel ikke bundet til å stemme på kandidaten. Uansett pleier det aldri å skje at de stemmer på noen andre. Den siste delen av nominasjonsprosessen, etter at alle primærvalgene er ferdige, er de to partienes president konvensjoner. Det er her den offisielle nominasjonen av presidentkandidaten skjer, selv om man allerede vet hvem som kommer til å representere partiet ettersom valgene er ferdige. Disse konvensjonene var viktigere før, men er i dag mer en måte å gjøre kandidaten klar til valget på og få støtte av partiet.

Etter primærvalget og nominasjonen på sommeren er det det virkelige valget begynner. Fra sommeren til begynnelsen av november er det en haug med kampanjer og debatter for å prøve å vinne flest stemmer. Presidentkandidatene oppholder seg ikke like lenge i hver stat. Grunnen til dette er at presidentvalget er et indirekte valg. Velgerne stemmer på valgmenn som er knyttet til en av statene. Det er disse valgmennene som velger presidenten ved valgmannskollegiet. De aller fleste statene i USA gir alle sine valgmenn til den kandidaten som får mest stemmer i staten. Hver stat får et antall valgmenn etter hvor mange kandidater de har i kongressen. California har derfor flest valgmenn ettersom de har flest innbyggere og derfor flest representanter i kongressen.

For å oppsummere kjapt: Velgerne stemmer på en av kandidat i sin stat. Den kandidaten som får flest stemmer, vinner alle valgmennene i den staten. For eksempel vinner Trump alle valgmennene i Texas dersom han får flere stemmer enn Biden i den staten. Texas er en stat som generelt som stemmer republikansk, mens California har vært en demokratisk stat. Dette gjør at presidentkandidatene bruker mindre ressurser på slike stater som de nok uansett kommer til å vinne eller tape.

Når alle stemmene er talt opp og alle valgmennene er fordelt, møtes valgmannskollegiet. Valgmennene i valgmannskollegiet, på engelsk «electoral collage», stemmer på den kandidaten de har lovet å gi sin stemme til. Etter dette er ferdig, er det valgt en ny president i USA. Systemet med valgmenn og valgmannskollegiet gjør det mulig at kandidaten med færrest stemmer vinner valget. Dette skjedde for eksempel i valget i 2016 mellom Trump og Clinton. Trump vant valget ettersom han fikk 79 flere valgmenn enn Clinton. Likevel var det Clinton som vant flest stemmer; hun fikk over 2,8 millioner stemmer mer enn Trump. Mange har kritisert det amerikanske systemet for dette.

Presidentvalget i 2020 Presidentvalget i 2020 står mellom Donald Trump, representaten for det Republikanske Partiet og sittende president, og Joe Biden, representanten for det Demokratiske Partiet. Dette blir et litt uvanlig valg på grunn av COVID-19 pandemien som gjør at det er vanskelig å samle veldig mange mennesker på valgdagen. Dette har gjort at mange har stemt via posten. Donald Trump har vært svært kritisk til dette; han mener at dette gjør det mer sannsynlig med valgfusk, altså juks i valget. Likevel er ekspertene uenige med dette, og dersom vi skal være litt kildekritiske så har Trump klare interesser bak dette. De fleste Trump supportere har sagt at de ønsker å stemme fysisk, mens det sannsynligvis er en langt større del av demokratene som kommer til å stemme via post.

Uansett gjør dette at valget kommer til å bli litt annerledes enn vanlig. For eksempel er det ikke sikkert at vi kommer til å få en vinner 3. november, på valgdagen, som vanlig. Dette er fordi det vil ta lengre tid å telle opp stemmene som kommer via posten. Flere eksperter mener at man kan få en såkalt skift mot blått. Det betyr at det kan være at Trump får flest stemmer etter at de fysiske stemmene er talt opp, men at Biden får flere stemmer fra posten som gjør at han vinner valget. Dersom du hører på denne episoden etter valget, vet du sannsynligvis allerede hvem som har vunnet.

La oss se på noen av sakene som har fått størst oppmerksomhet i dette valget:

COVID-19 pandemien og hvordan USA har respondert. Biden er svært kritisk til Trumps håndtering av pandemien. Han mener at Trumps sene respons og manglende tiltak har ført til mange unødige dødsfall i USA. USA er et av landene med flest døde av COVID-19 per innbygger, og 232 000 har dødd innen 28. oktober 2020. Trump på sin side mener at koronaviruset ikke er så farlig som mange eksperter mener. Han mener at Biden kommer til å skade økonomien ved å iverksette for strenge tiltak mot korona; for eksempel sier han at Biden kommer til å stenge landet. Protestene etter drapet på George Floyd og andre afro-amerikanere har vært et hett tema i USA i den siste tiden. Black Lives Matter har vært et stort tema i USA og har fått mye oppmerksomhet før valget. Det har også vært demonstrasjoner flere steder i USA og i verden. I Norge var det for eksempel demonstrasjoner i Oslo for å støtte Black Lives Matter bevegelsen. Høyreekstreme grupper som Proud Boys. Proud Boys har vært svært tydelige i det amerikanske samfunnet i det siste. Det er en gjeng som går svært tungt bevæpnet, med automatiske eller halv-automatiske skytevåpen og tunge vester. De har vært svært kritiske til tiltakene mot koronaepidemien og de er store tilhengere av Trump. Trump har blitt kritisert for at han ikke har fordømt organisasjonen. I en presidentdebatt sa han blant annet «Proud Boys, stand back and stand by.» uten at det er tydelig hva dette skal bety. Globaloppvarming. Trump har flere ganger sagt at han ikke tror på menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming. Han har også påbegynt prosessen med å melde USA ut av Paris avtalen som de underskrev i 2015 under Obama. Biden på sin side har sagt at han ønsker å føre USA tilbake til Paris avtalen. Framtida til den såkalte «Affordable Care Act», ofte kjent som Obamacare. Trump ønsker å fjerne deler av den eller hele, mens Biden ønsker å beskytte den og gjøre den enda videre. Dødsfallet til høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg rett før valget har også skapt kontroverser i USA. Trump nominerte Amy Coney Barrett som nå har blitt sverget inn til høyesteretten. Det har aldri skjedd i amerikansk historie at en høyesterettsdommer har blitt sverget inn så kort tid før valget. Det er mange som bryr seg om det amerikanske valget, også utenfor USA. Blant annet har Russland, Kina og Iran alle blitt beskyldt for å prøve å påvirke valget. Hackere fra alle disse landene har vært aktive i å prøve å angripe amerikanske politikere og dermed påvirke valget. Det kan virke som om Russland prøver å få Trump gjenvalgt. Kina på sin side har støttet Biden. Det var lignende beskyldninger i presidentvalget i 2016 da det ser ut som om Russland var svært aktive i å påvirke valget i Trumps favør.

Ellers har det vært snakk om at Trump ikke kommer til å akseptere valgresultatet. Han har aldri sagt rett ut at han kommer til å akseptere valgresultatet. For eksempel har han hintet om at valget er rigget. Det Republikanske Partiet har derimot sagt tydelig at de kommer til å respektere valgresultatet. Det er likevel foruroligende at Trump ikke har sagt rett ut at han kommer til å respektere valgresultatet. Foruroligende betyr urovekkende. For at et demokrati skal fungere er det helt nødvendig at begge partier aksepterer valgresultatet. Trumps uttalelser kan derfor være med på å svekke det amerikanske demokratiet; dette er skummelt.

Dekningen av det amerikanske valget i Norge Norske media skriver mye om presidentvalget i USA. Ingen andre valg, utenom det norske stortingsvalget, blir dekket så godt som det amerikanske i norsk media. I Norge vet vi generelt mye mer om amerikansk politikk enn svensk eller dansk. Grunnen til dette er nok at USA er verdens største økonomi. Det er også verdens største supermakt, selv om de nå begynner å få konkurranse fra Kina. Dette gjør at hvem som vinner i valget i USA også kan få konsekvenser for Norge. For eksempel har Trumps handelskrig også gått ut over EU, noe som også påvirker Norge.

Jeg vil si at mediene generelt i Norge er svært kritiske til det Republikanske Partiet og særlig Trump. Norsk politikk er langt mer venstrevridd enn USA. Så å si alle de store norske partiene ville ha vært på venstresiden i amerikansk politikk. I Norge står sosialdemokratisk sosialisme sterkt som ideologi og konsept. Dette er noe vi er oppvokste med som en del av den norske kulturen. Dette gjør at nordmenn generelt er svært kritiske til Trump. Trump ligger generelt langt fra det som vi i norsk politikk er vant med å høre. Folk i Norge er derfor generelt imot Trump og håper at Joe Biden kommer til å vinne valget.

Norske media dekker presidentvalget fra et norsk perspektiv. Dette gjør at man generelt er mer kritiske til Trump enn Biden. Det er også stort fokus på personene, altså på Trump og på Biden. Selv om begge personer får mye oppmerksomhet i norsk media, er det kanskje flere saker om Trump enn det er om Biden. Jeg vil anbefale deg å sjekke ut norske medier og se hva de skriver om det amerikanske valget. NRK og Aftenposten er nok de mest seriøse avisene. Slik kan dere få bedre innsikt i hvordan valget ser ut fra et norsk perspektiv.

Avslutning Dersom du kommer fra USA vil jeg bare ønske deg et riktig godt valg! Resten av verden følger spent med, også Norge.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Dersom du har noen spørsmål, kan du sende dem til meg på epost. Epostadressen finner dere i deskripsjonen under. Ellers vil jeg bare ønske dere en riktig god dag videre. Ha det bra!

38 – Presidentvalget i USA 38 – Die Präsidentschaftswahl in den Vereinigten Staaten 38 – The presidential election in the United States 38 – L'élection présidentielle aux États-Unis 38 – Wybory prezydenckie w Stanach Zjednoczonych 38 – As eleições presidenciais nos Estados Unidos 38 – Президентські вибори в США

Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finner en link i deskripsjonen under. I tillegg vil jeg bare nevne at det er mulig å støtte podcasten via patreon. Dere finner en link i deskripsjonen under1. Takk!

Tirsdag 3. november 2020 avholdes neste presidentvalg i USA. The next presidential election in the USA will be held on Tuesday 3 November 2020. Når denne episoden blir laget, er det bare noen dager til. When this episode is made, it's only a few days away. Kanskje du som hører på episoden nå allerede vet hvem som har vunnet? Maybe you who are listening to the episode now already know who won? Uansett tenkte jeg at dette var en god anledning til å se litt nærmere på presidentvalget i USA. Presidenten i USA er kanskje den mektigste personen i verden, og hvem som vinner vil ha stor betydning også utenfor USA. The president of the United States is perhaps the most powerful person in the world, and who wins will have great significance outside the United States as well. Presidentvalget i 2020 står mellom det Demokratiske Partiets Joe Biden og kandidaten til det Republikanske Partiet og sittende president Donald Trump.

Jeg tenkte å dele denne episoden i tre deler. I thought I'd split this episode into three parts. Den første vil se på presidentvalget i USA generelt – altså hvordan det fungerer og prosessene bak. The first will look at the presidential election in the US in general - i.e. how it works and the processes behind it. Den andre delen vil se mer på presidentvalget nå i 2020. The second part will look more at the presidential election now in 2020. Til slutt tenkte jeg vi kunne se litt på hvordan de norske mediene dekker presidentvalget. Finally, I thought we could take a look at how the Norwegian media cover the presidential election. Altså hva de skriver om presidentkandidatene og hva de fokuserer på.

Presidentvalget i USA Før man i det hele tatt kan stille til presidentvalget, er det noen forutsetninger man må tilfredsstille; det finnes noen krav som en presidentkandidat må dekke for å kunne stille: Presidential Elections in the United States Before you can run for president at all, there are some prerequisites that you must meet; There are some requirements that a presidential candidate must meet in order to apply:

1\\. Personen må være født i USA eller dekke kravene til fødselsrettlig borgerskap. The person must be born in the United States or meet the requirements for citizenship by birth.

2\\. Personen må være minst 35år gammel. The person must be at least 35 years old.

3\\. Personen må ha bodd i USA i minst 14år. The person must have lived in the USA for at least 14 years.

I tillegg er det en grense på hvor mange perioder en president kan sitte. In addition, there is a limit to how many terms a president can serve. Man kan ikke sitte mer enn 2 perioder som president. You cannot serve more than 2 terms as president. En periode varer 4år. A term lasts 4 years. Dette ble skrevet inn i grunnloven etter at president Franklin D. Roosevelt vant en fjerde presidentperiode i 1944 valget. This was written into the Constitution after President Franklin D. Roosevelt won a fourth presidential term in the 1944 election. For å hindre at noe lignende skulle skje igjen, altså at en person skulle kunne sitte mer enn to perioder, ble dette skrevet inn i grunnloven. In order to prevent something similar from happening again, i.e. a person being able to serve more than two terms, this was written into the constitution.

Det er vanlig at en person som ønsker å bli president melder sitt kandidatur lenge før valget. It is common for a person who wants to become president to announce his candidacy long before the election. Kanskje et og et halvt år eller mer. Maybe a year and a half or more. Til forskjell fra mange andre land, er det ikke partiene selv som bestemmer hvilken kandidat de ønsker skal representere dem. Unlike many other countries, it is not the parties themselves who decide which candidate they want to represent them. Det Demokratiske Partiet eller det Republikanske Partiet bestemmer ikke selv hvilke kandidater som skal representere dem. The Democratic Party or the Republican Party do not themselves decide which candidates will represent them. I stedet er det såkalte primærvalg som bestemmer hvem som kommer til å bli presidentkandidaten for partiet. Instead, there are so-called primaries that decide who will be the party's presidential candidate. I primærvalgene er det folket som bestemmer hvem som skal være presidentkandidaten for partiene. In the primaries, it is the people who decide who will be the presidential candidate for the parties. Primærvalgene blir avholdt på ulike tidspunkter fra stat til stat, og Iowa og New Hampshire har tradisjonelt vært først ute. The primaries are held at different times from state to state, and Iowa and New Hampshire have traditionally been first. Hvordan valgene fungerer og reglene for valgene varierer fra stat til stat. How the elections work and the rules for the elections vary from state to state.

Primærvalgene i USA er indirekte valg. The primaries in the United States are indirect elections. Dette vil si at man egentlig ikke stemmer på en kandidat, men man stemmer på en representant som sier at han eller hun vil stemme på denne kandidaten. This means that you do not really vote for a candidate, but you vote for a representative who says that he or she will vote for this candidate. Denne representanten er likevel ikke bundet til å stemme på kandidaten. This representative is nevertheless not bound to vote for the candidate. Uansett pleier det aldri å skje at de stemmer på noen andre. In any case, it never happens that they vote for someone else. Den siste delen av nominasjonsprosessen, etter at alle primærvalgene er ferdige, er de to partienes president konvensjoner. The final part of the nominating process, after all the primaries are finished, are the two parties' presidential conventions. Det er her den offisielle nominasjonen av presidentkandidaten skjer, selv om man allerede vet hvem som kommer til å representere partiet ettersom valgene er ferdige. This is where the official nomination of the presidential candidate takes place, although you already know who will represent the party as the elections are over. Disse konvensjonene var viktigere før, men er i dag mer en måte å gjøre kandidaten klar til valget på og få støtte av partiet. These conventions were more important before, but today are more a way to get the candidate ready for the election and get the support of the party.

Etter primærvalget og nominasjonen på sommeren er det det virkelige valget begynner. After the primary election and the nomination in the summer, the real election begins. Fra sommeren til begynnelsen av november er det en haug med kampanjer og debatter for å prøve å vinne flest stemmer. From the summer until the beginning of November, there are a lot of campaigns and debates to try to win the most votes. Presidentkandidatene oppholder seg ikke like lenge i hver stat. The presidential candidates do not stay as long in each state. Grunnen til dette er at presidentvalget er et indirekte valg. The reason for this is that the presidential election is an indirect election. Velgerne stemmer på valgmenn som er knyttet til en av statene. The electors vote for electors who are linked to one of the states. Det er disse valgmennene som velger presidenten ved valgmannskollegiet. It is these electors who elect the president at the electoral college. De aller fleste statene i USA gir alle sine valgmenn til den kandidaten som får mest stemmer i staten. The vast majority of states in the United States give all their electorate to the candidate who gets the most votes in the state. Hver stat får et antall valgmenn etter hvor mange kandidater de har i kongressen. Each state gets a number of electors based on how many candidates they have in Congress. California har derfor flest valgmenn ettersom de har flest innbyggere og derfor flest representanter i kongressen. California therefore has the most electors because they have the most residents and therefore the most representatives in Congress.

For å oppsummere kjapt: Velgerne stemmer på en av kandidat i sin stat. To summarize quickly: Voters vote for one of the candidates in their state. Den kandidaten som får flest stemmer, vinner alle valgmennene i den staten. The candidate who receives the most votes wins all the electors in that state. For eksempel vinner Trump alle valgmennene i Texas dersom han får flere stemmer enn Biden i den staten. For example, Trump wins all the Texas electorate if he gets more votes than Biden in that state. Texas er en stat som generelt som stemmer republikansk, mens California har vært en demokratisk stat. Texas is a state that generally votes Republican, while California has been a Democratic state. Dette gjør at presidentkandidatene bruker mindre ressurser på slike stater som de nok uansett kommer til å vinne eller tape. This means that the presidential candidates spend less resources on states that they will probably win or lose anyway.

Når alle stemmene er talt opp og alle valgmennene er fordelt, møtes valgmannskollegiet. When all the votes have been counted and all the electors have been distributed, the electoral college meets. Valgmennene i valgmannskollegiet, på engelsk «electoral collage», stemmer på den kandidaten de har lovet å gi sin stemme til. The electors in the electoral college, in English "electoral collage", vote for the candidate they have promised to vote for. Etter dette er ferdig, er det valgt en ny president i USA. After this is finished, a new president of the United States is elected. Systemet med valgmenn og valgmannskollegiet gjør det mulig at kandidaten med færrest stemmer vinner valget. The system of electors and the Electoral College make it possible for the candidate with the fewest votes to win the election. Dette skjedde for eksempel i valget i 2016 mellom Trump og Clinton. This happened, for example, in the 2016 election between Trump and Clinton. Trump vant valget ettersom han fikk 79 flere valgmenn enn Clinton. Trump won the election as he got 79 more voters than Clinton. Likevel var det Clinton som vant flest stemmer; hun fikk over 2,8 millioner stemmer mer enn Trump. Still, it was Clinton who won the most votes; she received over 2.8 million more votes than Trump. Mange har kritisert det amerikanske systemet for dette. Many have criticized the American system for this.

Presidentvalget i 2020 Presidentvalget i 2020 står mellom Donald Trump, representaten for det Republikanske Partiet og sittende president, og Joe Biden, representanten for det Demokratiske Partiet. Dette blir et litt uvanlig valg på grunn av COVID-19 pandemien som gjør at det er vanskelig å samle veldig mange mennesker på valgdagen. This will be a somewhat unusual election due to the COVID-19 pandemic, which makes it difficult to gather very many people on election day. Dette har gjort at mange har stemt via posten. This has meant that many people have voted by post. Donald Trump har vært svært kritisk til dette; han mener at dette gjør det mer sannsynlig med valgfusk, altså juks i valget. Donald Trump has been very critical of this; he believes that this makes it more likely with election fraud, ie cheating in the election. Likevel er ekspertene uenige med dette, og dersom vi skal være litt kildekritiske så har Trump klare interesser bak dette. Nevertheless, experts disagree with this, and if we are to be a little critical of sources, Trump has clear interests behind this. De fleste Trump supportere har sagt at de ønsker å stemme fysisk, mens det sannsynligvis er en langt større del av demokratene som kommer til å stemme via post. Most Trump supporters have said they want to vote physically, while a much larger proportion of Democrats are likely to vote by mail.

Uansett gjør dette at valget kommer til å bli litt annerledes enn vanlig. In any case, this means that the choice will be a little different than usual. For eksempel er det ikke sikkert at vi kommer til å få en vinner 3. november, på valgdagen, som vanlig. For example, it is not certain that we will get a winner on November 3, on election day, as usual. Dette er fordi det vil ta lengre tid å telle opp stemmene som kommer via posten. This is because it will take longer to count the votes that come by post. Flere eksperter mener at man kan få en såkalt skift mot blått. Several experts believe that you can get a so-called shift to blue. Det betyr at det kan være at Trump får flest stemmer etter at de fysiske stemmene er talt opp, men at Biden får flere stemmer fra posten som gjør at han vinner valget. This means that it may be that Trump gets the most votes after the physical votes have been counted, but that Biden gets more votes from the post which means that he wins the election. Dersom du hører på denne episoden etter valget, vet du sannsynligvis allerede hvem som har vunnet. If you listen to this episode after the election, you probably already know who won.

La oss se på noen av sakene som har fått størst oppmerksomhet i dette valget: Let's look at some of the issues that have received the most attention in this election:

COVID-19 pandemien og hvordan USA har respondert. The COVID-19 pandemic and how the US has responded. Biden er svært kritisk til Trumps håndtering av pandemien. Biden is highly critical of Trump's handling of the pandemic. Han mener at Trumps sene respons og manglende tiltak har ført til mange unødige dødsfall i USA. He believes that Trump's late response and lack of action has led to many unnecessary deaths in the United States. USA er et av landene med flest døde av COVID-19 per innbygger, og 232 000 har dødd innen 28. oktober 2020. The United States is one of the countries with the highest number of deaths from COVID-19 per capita, with 232,000 deaths by October 28, 2020. Trump på sin side mener at koronaviruset ikke er så farlig som mange eksperter mener. Trump, for his part, believes that the coronavirus is not as dangerous as many experts believe. Han mener at Biden kommer til å skade økonomien ved å iverksette for strenge tiltak mot korona; for eksempel sier han at Biden kommer til å stenge landet. He believes that Biden is going to damage the economy by taking too strict measures against corona; for example, he says Biden is going to shut down the country. Protestene etter drapet på George Floyd og andre afro-amerikanere har vært et hett tema i USA i den siste tiden. The protests following the murder of George Floyd and other African-Americans have been a hot topic in the United States in recent times. Black Lives Matter har vært et stort tema i USA og har fått mye oppmerksomhet før valget. Black Lives Matter has been a big topic in the US and has received a lot of attention before the election. Det har også vært demonstrasjoner flere steder i USA og i verden. There have also been demonstrations in several places in the US and around the world. I Norge var det for eksempel demonstrasjoner i Oslo for å støtte Black Lives Matter bevegelsen. In Norway, for example, there were demonstrations in Oslo to support the Black Lives Matter movement. Høyreekstreme grupper som Proud Boys. Far-right groups such as Proud Boys. Proud Boys har vært svært tydelige i det amerikanske samfunnet i det siste. Proud Boys have been very evident in American society lately. Det er en gjeng som går svært tungt bevæpnet, med automatiske eller halv-automatiske skytevåpen og tunge vester. It is a gang that goes very heavily armed, with automatic or semi-automatic firearms and heavy vests. De har vært svært kritiske til tiltakene mot koronaepidemien og de er store tilhengere av Trump. They have been very critical of the measures against the corona epidemic and they are big supporters of Trump. Trump har blitt kritisert for at han ikke har fordømt organisasjonen. Trump has been criticized for not condemning the organization. I en presidentdebatt sa han blant annet «Proud Boys, stand back and stand by.» uten at det er tydelig hva dette skal bety. In a presidential debate, he said, among other things, "Proud Boys, stand back and stand by." without it being clear what this is going to mean. Globaloppvarming. Trump har flere ganger sagt at han ikke tror på menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming. Trump has said several times that he does not believe in man-made climate change and global warming. Han har også påbegynt prosessen med å melde USA ut av Paris avtalen som de underskrev i 2015 under Obama. He has also begun the process of withdrawing the US from the Paris Agreement, which it signed in 2015 under Obama. Biden på sin side har sagt at han ønsker å føre USA tilbake til Paris avtalen. Biden, for his part, has said that he wants to lead the United States back to the Paris agreement. Framtida til den såkalte «Affordable Care Act», ofte kjent som Obamacare. The future of the so-called "Affordable Care Act", commonly known as Obamacare. Trump ønsker å fjerne deler av den eller hele, mens Biden ønsker å beskytte den og gjøre den enda videre. Trump wants to remove part or all of it, while Biden wants to protect it and make it even further. Dødsfallet til høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg rett før valget har også skapt kontroverser i USA. The death of Supreme Court Justice Ruth Bader Ginsburg just before the election has also caused controversy in the United States. Trump nominerte Amy Coney Barrett som nå har blitt sverget inn til høyesteretten. Trump nominated Amy Coney Barrett who has now been sworn in to the Supreme Court. Det har aldri skjedd i amerikansk historie at en høyesterettsdommer har blitt sverget inn så kort tid før valget. Never in American history has a Supreme Court justice been sworn in so shortly before an election. Det er mange som bryr seg om det amerikanske valget, også utenfor USA. There are many who care about the American election, also outside the United States. Blant annet har Russland, Kina og Iran alle blitt beskyldt for å prøve å påvirke valget. Among others, Russia, China and Iran have all been accused of trying to influence the election. Hackere fra alle disse landene har vært aktive i å prøve å angripe amerikanske politikere og dermed påvirke valget. Hackers from all these countries have been active in trying to attack US politicians and thus influence the election. Det kan virke som om Russland prøver å få Trump gjenvalgt. It may appear that Russia is trying to get Trump re-elected. Kina på sin side har støttet Biden. China, for its part, has supported Biden. Det var lignende beskyldninger i presidentvalget i 2016 da det ser ut som om Russland var svært aktive i å påvirke valget i Trumps favør. There were similar accusations in the 2016 presidential election when it appears that Russia was very active in influencing the election in Trump's favor.

Ellers har det vært snakk om at Trump ikke kommer til å akseptere valgresultatet. Otherwise, there has been talk that Trump will not accept the election results. Han har aldri sagt rett ut at han kommer til å akseptere valgresultatet. He has never said outright that he will accept the election results. For eksempel har han hintet om at valget er rigget. For example, he has hinted that the election is rigged. Det Republikanske Partiet har derimot sagt tydelig at de kommer til å respektere valgresultatet. The Republican Party, on the other hand, has clearly said that they will respect the election results. Det er likevel foruroligende at Trump ikke har sagt rett ut at han kommer til å respektere valgresultatet. It is still disturbing that Trump has not said outright that he will respect the election results. Foruroligende betyr urovekkende. Disturbing means disturbing. For at et demokrati skal fungere er det helt nødvendig at begge partier aksepterer valgresultatet. For a democracy to function, it is absolutely necessary that both parties accept the election results. Trumps uttalelser kan derfor være med på å svekke det amerikanske demokratiet; dette er skummelt. Trump's statements can therefore help to weaken American democracy; this is scary.

Dekningen av det amerikanske valget i Norge Norske media skriver mye om presidentvalget i USA. Coverage of the American election in Norway Norwegian media write a lot about the presidential election in the United States. Ingen andre valg, utenom det norske stortingsvalget, blir dekket så godt som det amerikanske i norsk media. No other election, apart from the Norwegian general election, is covered as well as the American one in the Norwegian media. I Norge vet vi generelt mye mer om amerikansk politikk enn svensk eller dansk. In Norway, we generally know much more about American politics than Swedish or Danish. Grunnen til dette er nok at USA er verdens største økonomi. The reason for this is probably that the USA is the world's largest economy. Det er også verdens største supermakt, selv om de nå begynner å få konkurranse fra Kina. It is also the world's largest superpower, although they are now getting competition from China. Dette gjør at hvem som vinner i valget i USA også kan få konsekvenser for Norge. This means that whoever wins the election in the USA can also have consequences for Norway. For eksempel har Trumps handelskrig også gått ut over EU, noe som også påvirker Norge. For example, Trump's trade war has also spilled over into the EU, which also affects Norway.

Jeg vil si at mediene generelt i Norge er svært kritiske til det Republikanske Partiet og særlig Trump. Norsk politikk er langt mer venstrevridd enn USA. Norwegian politics is far more left-wing than the United States. Så å si alle de store norske partiene ville ha vært på venstresiden i amerikansk politikk. Virtually all the major Norwegian parties would have been on the left in American politics. I Norge står sosialdemokratisk sosialisme sterkt som ideologi og konsept. In Norway, social democratic socialism stands strong as an ideology and concept. Dette er noe vi er oppvokste med som en del av den norske kulturen. This is something we grew up with as part of Norwegian culture. Dette gjør at nordmenn generelt er svært kritiske til Trump. Trump ligger generelt langt fra det som vi i norsk politikk er vant med å høre. Trump is generally far from what we in Norwegian politics are used to hearing. Folk i Norge er derfor generelt imot Trump og håper at Joe Biden kommer til å vinne valget.

Norske media dekker presidentvalget fra et norsk perspektiv. Dette gjør at man generelt er mer kritiske til Trump enn Biden. This means that people are generally more critical of Trump than Biden. Det er også stort fokus på personene, altså på Trump og på Biden. There is also a big focus on the people, i.e. on Trump and on Biden. Selv om begge personer får mye oppmerksomhet i norsk media, er det kanskje flere saker om Trump enn det er om Biden. Although both people get a lot of attention in the Norwegian media, there are perhaps more cases about Trump than there are about Biden. Jeg vil anbefale deg å sjekke ut norske medier og se hva de skriver om det amerikanske valget. NRK og Aftenposten er nok de mest seriøse avisene. Slik kan dere få bedre innsikt i hvordan valget ser ut fra et norsk perspektiv. This way you can get a better insight into how the election looks from a Norwegian perspective.

Avslutning Dersom du kommer fra USA vil jeg bare ønske deg et riktig godt valg! Conclusion If you come from the USA, I just want to wish you a really good choice! Resten av verden følger spent med, også Norge. The rest of the world is eagerly following along, including Norway.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Dersom du har noen spørsmål, kan du sende dem til meg på epost. If you have any questions, you can send them to me by e-mail. Epostadressen finner dere i deskripsjonen under. Ellers vil jeg bare ønske dere en riktig god dag videre. Otherwise, I just want to wish you a really good day ahead. Ha det bra!