37 – Depresjon 37 – Depression 37 – Depression 37 – Dépression 37 – Depresja 37 – Depressão 37 – Депрессия 37 – Депресія

Før me sett i gang med episoden vil eg minna dykk på at de kan finna teksten til episoden på nettsteden til podcasten. Before I get started with the episode, I would like to remind you that you can find the text of the episode on the website of the podcast. De finn ein link til nettstaden i deskripsjonen av episoden. You will find a link to the website in the description of the episode. Takk.

I denne episoden skal me snakka om ein psykisk liding, nemleg depresjon. In this episode, I'm going to talk about a mental illness, namely depression. Depresjon vil seie å vera trist og lei seg over ein lenger tidsperiode. Depression means being sad and sad over a longer period of time. Alle kjenner på at dei er meir lei seg eller mindre motiverte enkelte dagar. Everyone knows that they are more sad or less motivated on certain days. Humøret vårt vil gå opp og ned. Our mood will go up and down. Det er noko alle opplev. It is something everyone experiences. Depresjon er karakterisert av at det varer i ein lenger tidsperiode, minst to veker. Depression is characterized by the fact that it lasts for a longer period of time, at least two weeks. Dei som er deprimerte har lågare sjølvkjensle, altså lågare tru på seg sjølv, dei har ofte mindre interesse av aktivitetar som til vanleg gjer dei glede, dei er ofte tristare og har mindre energi. Those who are depressed have lower self-esteem, i.e. lower self-confidence, they often have less interest in activities that usually make them happy, they are often sadder and have less energy. Det finnes ikkje ein enkelt test som kan gjerast for å sjekka om ein har depresjon. There is no single test that can be done to check if you have depression. For å diagnostisera, altså sjekka om ein person er deprimert, må ein basera seg på kva personen seier og føler sjølv. In order to diagnose, i.e. check whether a person is depressed, you have to base yourself on what the person says and feels themselves. Depresjon har ikkje naudsynleg ein openbar orsak, akkurat som tristleik ikkje har det. Depression does not necessarily have an obvious cause, just as sadness does not. Av og til er ein berre trist, og dette kan også vara ein lenger periode. Sometimes you are just sad, and this can also last for a longer period. La oss sjå litt nærmare på kva depresjon er, korleis det påverkar oss og kva ein kan gjera for å bli frisk igjen. Let's take a closer look at what depression is, how it affects us and what you can do to get well again.

Depresjon er ein vanleg liding på verdsbasis. Depression is a common affliction worldwide. I verda er det 264 millionar som lid av depresjon, altså er ein ikkje aleine om ein lid av depresjon. There are 264 million people worldwide who suffer from depression, so you are not alone if you suffer from depression. Depresjon kan delast inn i tre gradar, alt etter kor mange symptom ein person har på depresjon, og kor sterke desse er. Depression can be divided into three degrees, depending on how many symptoms a person has of depression, and how strong these are. Ein deler inn i mild, moderat og alvorleg depresjon. It is divided into mild, moderate and severe depression. Nokre symptom på depresjon er: Some symptoms of depression are:

Låg sinnsstemning. Low mood. Dette vil seie at ein person er meir passiv og mindre motiverte til å gjera ting. Trist og svært trist. Sad and very sad. Mangel på interesse. Lack of interest. Ein person som til vanleg synes det er kjekt å springa eller snakka med andre, har mindre lyst til å gjere dette og får mindre glede ut av det. A person who usually finds it fun to run or talk to others has less desire to do this and gets less pleasure out of it. Redusert energi. Ein orkar mindre og alt er tyngre, både fysisk og psykisk. One can bear less and everything is heavier, both physically and mentally. Lågare nivå av endorfinar og andre biokjemiske signalstoff i hjernen som gjer oss lykkelege. Lower levels of endorphins and other biochemical signaling substances in the brain that make us happy. Endringar i appetitt. Changes in appetite. Ein kan gå opp i vekt eller ned i vekt, alt etter korleis depresjonen påverkar appetitten, altså kor lyst ein har på mat. You can gain or lose weight, depending on how the depression affects your appetite, i.e. how much you want food. Søvnmangel eller for mykje søvn. Lack of sleep or too much sleep. Mange som er deprimerte, slit også med å sova. Many people who are depressed also struggle to sleep. Alternativt kan dei sova for mykje. Alternatively, they may sleep too much. Auke i meiningslause aktivitetar. Increase in meaningless activities. Deprimerte personar kan visa seg å gjera meir meiningslause handlingar som for eksempel å gå fram og tilbake utan mål og meining. Depressed people may turn out to do more meaningless actions such as walking back and forth without aim or meaning. Treigare rørsler (det tyder bevegelser) og seinare snakk. Slower movements (this indicates movements) and later talk. For at folk skal merka desse symptoma må dei ver ganske sterke. For people to notice these symptoms, they have to be quite strong. Kjensle av å vera verdilaus, altså ikkje vera verdt noko, og ei kjensle av skuld. Feeling of being worthless, i.e. not worth anything, and a feeling of guilt. Større sannsyn for å klandra seg sjølv for negative hendingar, og samtidig ikkje ta æra for positive utfall. Greater honesty to blame oneself for negative events, and at the same time not take credit for positive outcomes. Altså har ein deprimert person større sannsyn for å forklara hendingar på ein pessimistisk måte. In other words, a depressed person has a greater sense of truth to explain events in a pessimistic way. Slik blir opplevingane av det å mislykkast forsterka. In this way, the experiences of failing are reinforced. Det blir vanskelegare å tenka og konsentrera seg. It becomes more difficult to think and concentrate. Mange deprimerte slit også med å ta avgjerd, noko som ofte gjer at dei blir meir passive og mindre handlingskraftige. Many depressed people also struggle to make decisions, which often makes them more passive and less able to take action. Tankar om død og sjølvmord. Thoughts of death and suicide. Nokre av desse symptoma kan skyldast enkelte medisinske orsakar som for eksempel ein hjernesvulst. Some of these symptoms may be due to certain medical causes, such as a brain tumour. Nokre sjukdommar kan nemleg føra til liknande symptom og desse må ein behandla på ein annan måte enn ein depresjon. Some diseases can indeed lead to similar symptoms and these must be treated in a different way than depression. Dersom det ikkje er nokre openbare medisinske grunnar til symptoma er det sannsynlegvis depresjon. If there are no obvious medical reasons for the symptoms, it is probably depression.

Depresjon er svært vanleg. Depression is very common. Omtrent ein av femten (det vil sei 6.7%) av vaksne er deprimerte, og ein av seks (16.6%) vil oppleva depresjon i løpet av livet sitt. Approximately one in fifteen (that is 6.7%) of adults are depressed, and one in six (16.6%) will experience depression during their lifetime. Ein kan oppleva depresjon i alle livsfasar, uavhengig av alder. One can experience depression at any stage of life, regardless of age. Likevel er det vanlegast at det først skjer frå tenåra til midten av 20åra. Nevertheless, it is most common that it first happens from the teenage years to the mid-20s. Kvinner er meir utsette for depresjon. Women are more prone to depression. Faktisk er det sannsynleg at så mange som ein av tre, det vil sei 33,3%, av alle kvinner kjem til å oppleva ein stor depressiv episode i løpet av livet. In fact, it is likely that as many as one in three, that is 33.3%, of all women will experience a major depressive episode during their lifetime. Kva er orsaka til at ein blir deprimert? What causes one to become depressed? Kvifor blir folk deprimerte? Why do people get depressed?

Genetikk spelar ein viktig rolle. Genetics play an important role. Nokre personar er meir utsette for depresjon enn andre på grunn av gena dei har. Some people are more prone to depression than others because of their genes. Dersom ein har fleire i nær familie som har hatt depresjon, er det større sannsyn at ein sjølv kjem til å få depresjon. If you have several people in your close family who have had depression, it is more likely that you will get depression yourself. Stress og stressfulle hendingar kan gjer at personar med visse gen blir deprimerte, medan andre som opplev liknande hendingar ikkje blir deprimerte. Stress and stressful events can cause people with certain genes to become depressed, while others who experience similar events do not become depressed. Ein studie frå 2019 fant 102 variantar i genomet som kan koplast til depresjon. A study from 2019 found 102 variants in the genome that can be linked to depression. Studiar på einegga tvillingar, det vil seie tvillingar med same DNA, visar at dersom ein av dei blir deprimert er det ein 70% sjanse for at den andre i løpet av livet også blir deprimert. Studies on identical twins, i.e. twins with the same DNA, show that if one of them becomes depressed, there is a 70% chance that the other will also become depressed during their lifetime. Gena våre spelar altså ein viktig rolle, men andre faktorar spelar også inn. Our genes thus play an important role, but other factors also play a role. La oss sjå på nokre andre faktorar enn genitikk som gjer det meir sannsynleg å få depresjon. Let's look at some factors other than genetics that make depression more likely.

Biokjemien i hjernen, det vil seie dei kjemiske signalstoffa i hjernen, kan påverka og gjera det meir sannsynleg at ein blir deprimert. The biochemistry in the brain, that is to say the chemical signaling substances in the brain, can affect and make it more likely that one will become depressed. Personlegdom kan også påverka om ein blir deprimert. Personality can also affect whether one becomes depressed. Personar med dårlegare sjølvtillit og sjølvbilete og som er meir pessimistiske har større sannsyn for å utvikla depresjon på eit tidspunkt i livet. People with poorer self-esteem and self-image and who are more pessimistic are more likely to develop depression at some point in their lives. Kor god ein er til å takla stress er også ein viktig faktor; folk som er dårlegare til å takla stress har større sannsyn for å bli deprimerte. How well one copes with stress is also an important factor; People who are worse at coping with stress are more likely to become depressed. Fleire faktorar i miljøet rundt oss er også viktige. Several factors in the environment around us are also important. For eksempel vil personar som blir utsette for vald og mishandling vera meir sårbare for depresjon. For example, people who are exposed to violence and mistreatment will be more vulnerable to depression.

Personar som har opplevd fysisk eller psykisk mishandling som barn er i større risiko for å få depresjon seinare i livet. People who have experienced physical or psychological abuse as children are at greater risk of developing depression later in life. Andre lidingar kan også gjere det meir sannsynleg å utvikla depresjon. Other disorders can also make it more likely to develop depression. For eksempel gjer angst det meir sannsynleg at ein også får depresjon. For example, anxiety makes it more likely that one will also get depression. Narkotikamisbruk kan også føra til depresjon hjå enkelte. Drug abuse can also lead to depression in some people. Sjølv om mange av desse faktorane gjer det meir sannsynleg at ein person utviklar depresjon, er det ikkje slik at alle får det. Although many of these factors make it more likely that a person will develop depression, it is not the case that everyone gets it. Nokre har gen som gjer at dei taklar slike situasjonar betre og blir ikkje deprimerte. Some people have genes that make them cope with such situations better and do not become depressed.

I Noreg er det ikkje uvanleg at fleire får det som heitar mørketidsdepresjon, spesielt lenger nord i Noreg. In Norway, it is not unusual for several people to get what is called dark-time depression, especially further north in Norway. Denne typen depresjon er knytt til sollyset. This type of depression is linked to sunlight. I Noreg har me veldig lite sollys på vinteren og i Nord-Noreg er det fleire stader som ikkje har sol i ein periode. In Norway, we have very little sunlight in the winter and in northern Norway there are several places that have no sun for a period of time. Dette gjer at det er veldig mørkt store deler av døgnet. This means that it is very dark for large parts of the day. Folk som fungerer heilt normalt størsteparten av året, kan i denne mørkeperioden utvikla depresjonsliknande symptom på mørkaste vinteren. People who function quite normally for the majority of the year can, during this dark period, develop depression-like symptoms of the darkest winter. Sollyset er altså veldig viktig for oss, og det er kanskje ekstra viktig å ta godt vare på kvarandre på den mørkaste tida av året. Sunlight is therefore very important to us, and it is perhaps extra important to take good care of each other at the darkest time of the year.

Det er viktig å skilja mellom tristleik og sorg på den eine sida og depresjon på den andre. It is important to distinguish between sadness and grief on the one hand and depression on the other. Sorg er ikkje det same som depresjon. Grief is not the same as depression. Å mista eit nært familiemedlem, som for eksempel eit sysken, eller å avslutta eit kjærasteforhald med nokon kan føra til at ein blir trist og følar sorg. Losing a close family member, such as a sibling, or ending a relationship with someone can cause one to become sad and feel grief. Mange som har opplevd dødsfall i nær familie skildrar seg sjølv som deprimert. Many people who have experienced death in their close family describe themselves as depressed. Likevel er det viktig å skilja mellom desse to. Nevertheless, it is important to distinguish between these two. Å føla sorg er ikkje det same som å vera deprimert. Feeling sad is not the same as being depressed. Sorg er ein naturleg prosess og skjer på grunn av ei hending eller noko spesielt som har skjedd. Grief is a natural process and happens because of an event or something special that has happened. Det er ikkje rart at mange folk ikkje klarer å skilja depresjon og sorg ettersom dei delar nokre viktige fellestrekk. It is no wonder that many people are unable to separate depression and grief as they share some important common features. Både deprimerte personar og personar som er i sorg kan føla på stor tristleik og tilbaketrekking frå aktivitetar ein vanlegvis er med på. Both depressed people and people who are grieving can feel great sadness and withdrawal from activities they usually take part in.

Dei er likevel forskjellige. They are nevertheless different. La oss sjå på nokre skilnadar: Let's look at some differences:

I sorg vil ein føla at dei vonde kjenslene kjem i bylgjer, altså at ein ikkje har dei vonde kjenslene heile tida, men at dei kjem kraftig av og til. In grief, you will feel that the bad feelings come in waves, i.e. that you don't have the bad feelings all the time, but that they come strongly from time to time. Desse vonde kjenslene vil også sannsynleg vera blanda med positive minner om den døde. These bad feelings will probably also be mixed with positive memories of the deceased. Ein deprimert person vil oppleva å ha dårlegare humør og tristleik meir konstant over ein lenger tidsperiode. A depressed person will experience having a worse mood and sadness more constantly over a longer period of time. Sorg er meir av og på når det kjem til tristleik. Grief is more off and on when it comes to sadness. Når ein sørger, er det vanleg at ein opprettheld sjølvkjensla. When grieving, it is common to maintain self-esteem. Altså følar ein seg ikkje mindre verdt dersom ein sørger. In other words, one does not feel less valuable if one is grieving. Folk som slit med depresjon vil ha større sannsyn for å ha dårlegare sjølvkjensle og slita med sjølvklandring og kjensle av å ikkje vera verdt noko. People who struggle with depression are more likely to have poorer self-esteem and struggle with self-blame and the feeling of not being worth anything. Tankar om død er ofte annleis når ein sørger samanlikna med ein deprimert person. Thoughts about death are often different when someone is grieving compared to a depressed person. Sorg kan føra til at ein har fantasiar eller drøymar om å foreinast med den døde når ein sjølv dør. Grief can cause one to have fantasies or dreams of being reunited with the dead when one dies. Ved alvorleg depresjon vil desse tankane vera meir fokusert på å ta sitt eige liv på grunn av ein kjensle av å ikkje vera verdt noko eller ikkje fortena å leva. In severe depression, these thoughts will be more focused on taking one's own life due to a feeling of not being worth anything or not deserving to live. Ein klarer ikkje å handtera den vonde kjensla som depresjonen skapar. One cannot handle the bad feeling that depression creates. Sjølv om sorg og depresjon er ulike, kan ein person oppleva båe to på same tid. Although grief and depression are different, a person can experience both at the same time. Ein kan altså vera deprimert og sørga på same tid. One can therefore be depressed and sad at the same time. I tillegg kan det å mista nokon ein var glad i føra til depresjon. In addition, losing someone you loved can lead to depression. Når depresjon og sorg hendar på likt, vil sorga vera djupare og vara over ein lenger periode enn sorg utan depresjon. When depression and grief happen at the same time, the grief will be deeper and last over a longer period than grief without depression. Folk som sørger og personar med depresjon treng ulik hjelp, og det er difor viktig å skilja desse to. People who are grieving and people with depression need different help, and it is therefore important to separate the two.

Depresjon er ein alvorleg sjukdom som i dei verste tilfella kan føra til død ved sjølvmord. Depression is a serious illness that in the worst cases can lead to death by suicide. Veldig mange personar vil også oppleva depresjon minst ein gong i løpet av livet. Many people will also experience depression at least once in their lifetime. Då er det viktig å veta at det finnes måtar å behandla depresjon på. Then it is important to know that there are ways to treat depression. Faktisk opplev 80 til 90% av folk med depresjon ei betring etter behandling, og så og sei alle opplev ei forbetring av fleire symptom. In fact, 80 to 90% of people with depression experience an improvement after treatment, and practically everyone experiences an improvement in several symptoms. Dersom ein har hatt symptom på depresjon over ein lenger tidsperiode bør ein vurdera å oppsøka hjelp. If you have had symptoms of depression over a longer period of time, you should consider seeking help. Studiar viser ganske tydeleg at det er mykje ein kan gjera for å dempa eller til og med bli kvitt depresjonen. Studies show quite clearly that there is much one can do to reduce or even get rid of depression. La oss sjå litt meir på kva ein kan gjera for å behandla depresjon: Let's look a little more at what you can do to treat depression:

Som me har sett kan biokjemien påverka om ein får depresjon eller ikkje. As we have seen, biochemistry can influence whether or not you get depression. I desse tilfella kan ein få medikament, altså medisinar, som kan hjelpa å modifisera biokjemien. In these cases, you can get medicine, i.e. medicines, which can help modify the biochemistry. Ein kan altså få tablettar som kan hjelpa å regulera biokjemien i hjernen slik at ein kan bli frisk igjen. You can therefore get tablets that can help regulate the biochemistry in the brain so that you can get well again. Desse medisinane har ingen stimulerande effekt for folk som ikkje lid av depresjon, og dei er heller ikkje vanedannande. These medicines have no stimulating effect for people who do not suffer from depression, and they are not addictive either. Det kan ta ei til to veker før ein kjenner noko betring, men dei fulle fordelane kjem ikkje før to til tre månadar. It may take one to two weeks before you feel any improvement, but the full benefits do not come for two to three months. Som me kan sjå kan det ta litt tid før ein blir betre. As I can see, it can take some time before you get better. Ein annan vanleg form for å behandla depresjon er psykoterapi. Another common form of treating depression is psychotherapy. Dette kan av og til brukast aleine når det er snakk om mild depresjon. This can sometimes be used alone when it comes to mild depression. Ved moderat eller alvorleg depresjon brukar ein ofte medisinar i tillegg til psykoterapi. In the case of moderate or severe depression, medication is often used in addition to psychotherapy. CBT (engelsk forkorting), kognitiv åtferds terapi på norsk, er ein form for terapi som fokuserer på å løya problem her og no. CBT (English abbreviation), cognitive behavioral therapy in Norwegian, is a form of therapy that focuses on lying about problems here and now. Slik kan personar med depresjon bli medvitne om negative tankar. This is how people with depression can become aware of negative thoughts. Dei kan då prøva å endra desse negative tankane og prøva å møta utfordringar på ein meir positiv måte. They can then try to change these negative thoughts and try to face challenges in a more positive way. Av og til prøvar ein elektrokonvulsiv terapi ( ECT) på personar med alvorleg depresjon som ikkje har respondert noko særleg på tidlegare behandlingar. Occasionally, electroconvulsive therapy (ECT) is tried on people with severe depression who have not responded particularly well to previous treatments. Elektrokonvulsiv terapi er ein form for behandling som utsett ein pasient for kort elektrisk stimulering i hjernen medan pasienten er medvitslaus, altså utan at han eller ho kjenner noko. Electroconvulsive therapy is a form of treatment that exposes a patient to brief electrical stimulation in the brain while the patient is unconscious, i.e. without him or her feeling anything. Her har me sett på fleire måtar som ein kan få hjelp av profesjonelle til å behandla depresjon. Here we have looked at several ways in which you can get help from professionals to treat depression. Likevel kan ein også gjera ein del sjølv. Nevertheless, you can also do something yourself. La oss sjå litt på kva ein kan gjera sjølv for å behandla og førebyggja depresjon. Let's take a look at what you can do yourself to treat and prevent depression. Desse vil særleg vera effektive for folk med mildare depresjon. These will be particularly effective for people with milder depression. Ved moderat eller meir alvorlege formar for depresjon er det ofte naudsynt med profesjonell hjelp. In moderate or more severe forms of depression, professional help is often necessary. Sjølv med mildare symptom kan det vera lurt å oppsøka profesjonell hjelp. Even with milder symptoms, it may be wise to seek professional help. Det er viktig å veta at det er mogleg å oppsøka hjelp og at dette faktisk hjelper. It is important to know that it is possible to seek help and that this actually helps. Uansett, la oss sjå på nokre ting ein kan gjera sjølv: Anyway, let's look at some things you can do yourself:

Fysisk trening kan ha svært positiv verknad på å motverka depresjon og også hjelpa folk som slit med depresjon. Physical exercise can have a very positive effect on counteracting depression and also help people who struggle with depression. Ein metaanalyse av fleire studiar viste at folk med ulike symptom på depresjon som dreiv med styrketrening fleire gonger i veka hadde betre humør, større interesse for ulike aktivitetar utanom og mindre kjensle av verdilausheit. A meta-analysis of several studies showed that people with various symptoms of depression who did strength training several times a week had a better mood, greater interest in various outside activities and less feelings of worthlessness. Desse betringane galdt båe kjønna, ulike aldrar og helsetilstandar. These ailments affected both sexes, different ages and health conditions. Dei med mild til moderat depresjon fekk dei største positive verknadane. Those with mild to moderate depression received the greatest positive effects. Å få nok kvalitetssøvn er viktig for å fungera optimalt og er også viktig for å unngå depresjon. Getting enough quality sleep is important to function optimally and is also important to avoid depression. Alkohol inneheld stoff som har endorofindempande effektar. Alcohol contains substances that have endorphin-suppressing effects. Dette vil sei at ein kan føla seg meir depressiv dagen etter at ein har drukke alkohol. This means that you may feel more depressed the day after you have drunk alcohol. Ein bør kanskje spesielt tenka på dette om ein allereie har fleire symptom på depresjon. One should perhaps especially think about this if one already has several symptoms of depression. Eit sunt kosthald er viktig for at kroppen og hjernen skal fungera som den skal. A healthy diet is important for the body and brain to function properly. Eit dårleg kosthald kan påverka biokjemiske stoff i hjernen. A poor diet can affect biochemical substances in the brain. Kostholdet vårt påverkar båe det fysiske og psykiske. Our diet affects both the physical and psychological. La oss avslutta der. Let's end there. Depresjon er ein ekte sjukdom som me må ta seriøst. Depression is a real illness that I have to take seriously. Mange vil oppleva depresjon på eit tidspunkt i løpet av livet. Many people will experience depression at some point in their lives. Då er det viktig å veta at det finnes hjelp og ein må ikkje vera redd for å oppsøka denne hjelpa. Then it is important to know that there is help and one must not be afraid to seek this help.

Elles vil eg berre minna dykk på at de kan kontakta meg på epost. Otherwise, I just want to remind you that they can contact me by email. Epostadressa er «Laernorsknaa@gmail.com». The email address is "Laernorsknaa@gmail.com". Om de har nokre spørsmål eller berre har lyst til å ta kontakt, må de gjerne senda ein epost. If they have any questions or just want to get in touch, please feel free to send an email. Ha ein fin dag vidare. Have a nice day ahead. Eg håpar at de vil høyra på neste episode også. I hope they will listen to the next episode as well. Ha det bra!