36 – Kildekritikk og “fake news” 36 – Quellenkritik und „Fake News“ 36 – Criticism of sources and “fake news” 36 – Critique des sources et « fake news » 36 – Krytyka źródeł i „fałszywe wiadomości” 36 – Críticas às fontes e “fake news” 36 – Критика джерел і «фейкові новини»

Hei! Velkommen til en ny episode av «Lær norsk nå!». I denne episoden skal vi snakke om viktigheten av kildekritikk i det moderne samfunnet vi lever i. Før vi begynner vil jeg bare minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. In this episode we will talk about the importance of source criticism in the modern society we live in. Before we begin, I just want to remind you that you can find the text of the episode on the website of the podcast. Dere finnere en link i deskripsjonen under. You will find a link in the description below. Takk.

Først og fremst må vi si hva kildekritikk er. First of all, we must say what source criticism is. Så, la oss begynne med å definere hva kildekritikk er. So, let's start by defining what source criticism is. Kildekritikk vil si å vurdere hvor troverdig en kilde er. Source criticism means assessing how credible a source is. Troverdig betyr om man kan stole på kilden eller ikke. Credible means whether one can trust the source or not. Kilden kan være alt fra en tekst, for eksempel er avisartikkel, en podcastepisode, en tale, altså veldig mye forskjellig. The source can be anything from a text, for example a newspaper article, a podcast episode, a speech, ie very much different. Kildekritikk kan man bruke til å vurdere hvor troverdig noe eller noen er. Source criticism can be used to assess how credible something or someone is. Det er viktig å være kritisk til alt som prøver å gi oss informasjon. It is important to be critical of anything that tries to give us information. I samfunnet vi lever i nå i dag er det så mye informasjon overalt. In the society we live in today, there is so much information everywhere. På internett finnes det veldig mye informasjon. There is a lot of information on the internet. Man kan finne ut så utrolig mye om alt mulig. One can find out so much about everything. Problemet er at mye av denne informasjonen rett og slett ikke stemmer. The problem is that much of this information is simply not true. Vi drukner i «fake news», altså det er helt utrolig mye falske nyheter på nettet og rundt oss. We are drowning in "fake news", ie there is an incredible amount of fake news online and around us. Dette gjør det ekstra viktig med god kildekritikk for å beskytte oss selv og andre mot falsk informasjon. This makes it extra important to have good source criticism to protect ourselves and others from false information.

Det er svært viktig med kildekritikk i vårt digitale samfunn. Source criticism is very important in our digital society. Da er det ekstra skummelt at det er mange som ikke helt vet hva god kildekritikk innebærer. Then it is extra scary that there are many who do not quite know what good source criticism entails. For eksempel har forskere i et nytt forskningsprosjekt på norske 8. klassinger funnet ut at norske 15-åringer har mindre kjennskap til god kildekritikk enn danske og svenske skoleelever på samme alder. For example, researchers in a new research project on Norwegian 8th graders have found that Norwegian 15-year-olds have less knowledge of good source criticism than Danish and Swedish school students of the same age. Norske elever er dårligere til å vurdere om en tekst er troverdig eller ikke, og begrunner sjeldent sine synspunkter for hvorfor en tekst eventuelt er til å stole på eller ikke. Norwegian students are less able to assess whether a text is credible or not, and rarely justify their views on why a text may be reliable or not. Norske elever ligger likevel ca. Norwegian students are still approx. på OECD gjennomsnittet på kildekritikk. on the OECD average on source criticism. OECD er en samlebetegnelse på flere av de mest utvikla landene i verden. OECD is a collective term for several of the most developed countries in the world. Dette vil si at 15-åringer generelt har ganske dårlig kildekritikk. This means that 15-year-olds generally have quite poor source criticism. 15-åringer er generelt ganske mye på nettet og bør derfor lære mye mer om kildekritikk på skolen. 15-year-olds are generally quite a lot online and should therefore learn a lot more about source criticism at school. God kildekritikk og evne til kritisk tekning er noen av de viktigste egenskapene man kan ha i et moderne samfunn. Good source criticism and the ability to think critically are some of the most important qualities one can have in a modern society.

Jeg tenkte derfor å se litt mer på kildekritikk. I therefore thought to look a little more at source criticism. Hvordan kan man vurdere om en kilde er troverdig eller ikke? How can one assess whether a source is credible or not? 5G-nettverksutbygging fører til korona. 5G network development leads to corona. Globaloppvarming er oppfunnet av Kina for å svekke USA. Global warming was invented by China to weaken the United States. Månelandingen fant aldri sted, men var iscenesatt av amerikanerne. The moon landing never took place, but was staged by the Americans. Epler er kjempefarlig for helsa di. Apples are very dangerous for your health. Dette er flere konspirasjoner som overraskende mange tror på. These are several conspiracies that surprisingly many believe in. Nettsteder som Facebook har fylt sidene til ulike folk med falske nyheter og tull. Websites like Facebook have filled the pages of various people with fake news and nonsense.

Flere konspirasjonsteorier som rett og slett ikke stemmer florerer på Facebook. Several conspiracy theories that are simply not true abound on Facebook. Florere betyr at de er overalt der. Flourish means they are everywhere. Facebook lager også ekkokamre for folk. Facebook also makes echo chambers for people. Det vil si at de gir deg bare informasjon som du allerede tror på. That is, they only give you information that you already believe in. For eksempel kan nettstedet gi deg masse informasjon om hvorfor global oppvarming ikke stemmer dersom du allerede tror at global oppvarming bare er tull. For example, the site can give you lots of information on why global warming is not true if you already think that global warming is just nonsense. Altså forsterker den meningene mange folk allerede har, og dette er farlig for et demokrati. In other words, it reinforces the opinions many people already have, and this is dangerous for a democracy. Vi må tåre å utfordre våre egne meninger. We must dare to challenge our own opinions. Her er kildekritikk svært viktig! Source criticism is very important here! Så la oss se litt mer på hva god kildekritikk er. So let's look a little more at what good source criticism is.

Forfatter Det første man bør spørre seg selv er hvem som står bak teksten. Author The first thing you should ask yourself is who is behind the text. Hvem er det som har skrevet teksten? Who wrote the text? Eller hvilken organisasjon er det som står bak teksten? Or which organization is behind the text? Her bør man prøve å finne ut bakgrunnen til personen. Here one should try to find out the background of the person. Hva jobber han eller hun som? What does he or she work as? Hvilken utdannelse har han eller hun? What education does he or she have? Hva slags personlige faktorer kan spille inn på det han eller hun skriver? What kind of personal factors can affect what he or she writes? Har personen egne interesser i det han eller hun skriver? Does the person have their own interests in what he or she writes? Eieren av Statoil, et av de største oljeselskapene i verden, vil nok skrive litt annerledes om oljeutvinning enn lederen for WWF, en internasjonal organisasjon for naturvern. The owner of Statoil, one of the largest oil companies in the world, will probably write a little differently about oil extraction than the leader of WWF, an international organization for nature conservation. Kanskje eieren av Statoil skriver en tekst der han fokuserer på de økonomiske sidene oljeutvinning har. Perhaps the owner of Statoil is writing a text in which he focuses on the economic aspects of oil extraction. At det er en kilde til velferd og rikdom for Norge som gjør at vi har det så godt. That it is a source of welfare and wealth for Norway that makes us feel so good. Likevel skriver han lite om de negative sidene oljeutvinning har; olje er en av de største kildene til menneskelig CO2 utslipp, og er en direkte kilde til global oppvarming. Yet he writes little about the negative aspects of oil extraction; Oil is one of the largest sources of human CO2 emissions, and is a direct source of global warming.

Eieren av Statoil har altså en klar egeninteresse i det han skriver. The owner of Statoil thus has a clear self-interest in what he writes. Det kan godt være at det han skriver stemmer. It may well be that what he writes is true. Olje har skapt rikdom i Norge og gjør at landet vårt er et av de rikeste i verden. Oil has created wealth in Norway and makes our country one of the richest in the world. Kildekritikk handler likevel også om hva en person utelater i tekster. Source criticism, however, is also about what a person omits in texts. Hva sier teksten og hva sier ikke teksten noe om? What does the text say and what does the text not say anything about? Dersom man skriver en tekst om oljeutvinning og positive sider ved det, er det også viktig å ta med seg negative sider med oljeutvinning. If you write a text about oil extraction and positive aspects of it, it is also important to include negative aspects of oil extraction.

Så sentrale spørsmål man må spørre seg er: So the key questions you have to ask yourself are:

Hvem har skrevet teksten jeg leser? Who wrote the text I am reading? For eksempel vil vi anta at lederen for Statoil kan en del om oljeutvinning ettersom han leder et av de største oljefirmaene i verden. For example, we would assume that the head of Statoil knows a lot about oil extraction as he heads one of the largest oil companies in the world. Vi vil derfor anta at det han skriver om oljeutvinning stemmer med vitenskapen, selv om vi også må sjekke dette. We will therefore assume that what he writes about oil extraction agrees with the science, although we also have to check this. Hva er perspektivet til forfatteren? What is the perspective of the author? Skriver han eller hun en tekst som er veldig positivt til oljeutvinning? Da er dette helt klart et perspektiv på saken. Then this is clearly a perspective on the matter. Lederen for WWF vil nok ha et helt annet perspektiv. The leader of the WWF will probably have a completely different perspective. Når blei teksten skrevet? When was the text written? I dag vet vi langt mer om globaloppvarming enn på 1970-tallet. Today we know far more about global warming than in the 1970s. Globaloppvarming blei først virkelig introdusert for allmennheten, altså for folk flest, på 1990-tallet. Global warming was only really introduced to the general public, i.e. to most people, in the 1990s. Dersom en tekst blei skrevet på 1970-tallet er det derfor lite sannsynlig at forfatteren nevner global oppvarming dersom han eller hun skriver om oljeutvinning. If a text was written in the 1970s, it is therefore unlikely that the author mentions global warming if he or she writes about oil extraction. Hvor blei teksten skrevet? Where was the text written? Hvor forfatteren kommer fra eller hvor teksten blei skrevet kan påvirke hva som står der. Where the author comes from or where the text was written can influence what is written there. En senator i USA i en stat som Alaska, som har mye olje, vil kanskje skrive annerledes om olje enn en person fra Tyskland som ikke har sterke oljetradisjoner. A US senator in a state like Alaska, which has a lot of oil, might want to write differently about oil than a person from Germany who does not have strong oil traditions. Hvorfor blei teksten skrevet? Why was the text written? Dersom lederen for Statoil har skrevet en tekst som er veldig positiv til oljeutvinning, vil kanskje lederen for WWF, en miljøorganisasjon, skrive en tekst som kritiserer Statoil lederens mangel på fokus på negative miljømessige sider ved oljeutvinning. If the head of Statoil has written a text that is very positive about oil extraction, perhaps the head of WWF, an environmental organization, will write a text that criticizes Statoil's leader's lack of focus on negative environmental aspects of oil extraction. Dette vil helt klart påvirke hva WWF lederen skriver om oljeutvinning, og det er viktig at vi vet dette dersom vi skal lese teksten i et kritisk lys. This will clearly affect what the WWF leader writes about oil extraction, and it is important that we know this if we are to read the text in a critical light. Altså utøve god kildekritikk. In other words, practice good source criticism. Og til slutt, kanskje det viktigste: Er teksten til å stole på? And finally, perhaps most importantly: Is the text reliable? Hvorfor? Why? Eller hvorfor ikke? Or why not? Hva sier forskning om oljeutvinning? What does research say about oil extraction? Hva er de positive ved oljeutvinning? Hvilke negative sider er det med oljeutvinning? Stemmer informasjonen? Is the information correct? Er forfatteren reflektert i det han eller hun skriver? Is the author reflected in what he or she writes? Kontekstualiser Å kontekstualisere vil si å sette teksten i kontekst. Contextualizing To contextualize means to put the text in context. Dette har vi allerede sagt litt om, og det handler om når og hvor en tekst blei skrevet. We have already said a little about this, and it is about when and where a text was written. Helt konkret vil dette si å se på forskjeller i tid og sted. In concrete terms, this means looking at differences in time and place. Stedet teksten blei skrevet på vil påvirke hva som blir skrevet. The place where the text was written will affect what is written. For eksempel påvirker kulturen rundt oss hva vi tenker om ulike problemer; det påvirker hvilke verdier vi har og hva som er viktig for oss. For example, the culture around us influences what we think about various problems; it affects which values we have and what is important to us. For eksempel vil en individualistisk kultur som USA ofte fokusere på helt andre ting enn en mer kollektivistisk kultur som Kina. I USA er det først og fremst individet og dets retter som er viktig, mens i Kina har man langt større fokus på hva som er best for kollektivet, altså flere mennesker sammen. Dersom en person fra USA og en person fra Kina skal skrive en tekst om «frihet» vil de nok fokusere på veldig ulike områder. If a person from the USA and a person from China were to write a text about "freedom", they would probably focus on very different areas. I tillegg er USA et demokrati med ytringsfrihet som vil si at folk kan uttrykke seg mer fritt. In addition, the United States is a democracy with freedom of speech, which means that people can express themselves more freely. I Kina er ytringsfriheten svakere, og dette gjør at en person fra Kina kanskje uttrykker seg litt annerledes i teksten om frihet. In China, freedom of expression is weaker, and this means that a person from China may express himself slightly differently in the text about freedom.

Man må også sette teksten inn i sin historiske kontekst. One must also put the text into its historical context. Når blei teksten skrevet? When was the text written? Skjedde det noe viktig i denne perioden som kan ha påvirka hva som blei skrevet. Did something important happen during this period that may have influenced what was written. Hva var annerledes og hva var likt i denne perioden? What was different and what was similar in this period? Norge på 1800-tallet var langt mer religiøst enn det er i dag. Norway in the 19th century was far more religious than it is today. Religionen var luthersk kristendom. Og i den norske grunnloven, som blei skrevet i 1814, var det en egen paragraf om blasfemi. And in the Norwegian constitution, which was written in 1814, there was a separate section on blasphemy. Man hadde ikke lov til å spotte Gud, altså si noe stygt om Gud. You were not allowed to blaspheme God, i.e. say something bad about God. Dersom man leser en norsk tekst fra 1856 som er kritisk til religion må vi ta dette med i betraktning når vi leser teksten. If you read a Norwegian text from 1856 that is critical of religion, we must take this into account when we read the text. Kanskje en forfatter fra denne perioden ikke tårer å skrive alt det han mener om Gud og religion ettersom han kan bli straffet for det. Perhaps a writer from this period does not tear up to write everything he thinks about God and religion because he might be punished for it.

Den historiske konteksten vi lever i nå i dag vil også påvirke hva vi skriver. The historical context we live in today will also influence what we write. Det er viktig å vite at også vi er en del av den tiden vi lever i. Historikere i framtiden vil nok trekke fram en rekke faktorer og hendelser når de leser tekstene vi har skrevet. It is important to know that we too are part of the time we live in. Historians in the future will probably point out a number of factors and events when they read the texts we have written. Historien stopper altså ikke med oss, og dette er noe vi kan og bør ta med i egne analyser av tekster. History does not stop with us, and this is something we can and should include in our own analyzes of texts. En person som skriver om viktigheten av smittevern i en sykdomsepidemi i 2019 vil nok ha et ganske annet perspektiv enn en som skriver i 2020 etter koronaepidemien. A person who writes about the importance of infection control in a disease epidemic in 2019 will probably have a quite different perspective than someone who writes in 2020 after the corona epidemic.

Bekreftelse Bekreftelse vil si å lese en tekst og sammenligne den med andre tekster som er skrevet om det samme. Confirmation Confirmation means reading a text and comparing it with other texts that have been written about the same thing. Dersom onkelen din skriver et sint innlegg på Facebook der han kritiserer Greta Thunberg og globaloppvarming uten å ha noen ekspertkunnskap om det, kan det være lurt å lese hva fagfolk mener om globaloppvarming. If your uncle writes an angry post on Facebook criticizing Greta Thunberg and global warming without having any expert knowledge about it, you might want to read what professionals think about global warming. I tillegg kan man lese andre tekster som kritiserer Thunberg og hvordan hun blir brukt som et ikon for en sak. In addition, you can read other texts that criticize Thunberg and how she is used as an icon for a cause. Hva sier ulike fageksperter om emnet? What do different subject experts say about the subject? Er det enighet i det vitenskapelig miljøet? Is there agreement in the scientific community? Det er alltid lurt å sjekke med hva eksperter mener og har funnet ut av. It is always a good idea to check with what experts think and have found out. Vi må stole på vitenskapen. We must trust science.

Dersom vi skal vurdere om en tekst som skriver om hvordan en hendelse skjedde, er det svært viktig å sammenligne med andre tekster. If we are to evaluate a text that writes about how an event happened, it is very important to compare it with other texts. Folk som skriver om samme hendelse vil ofte fokusere på ulike detaljer. People writing about the same event will often focus on different details. De vil skrive litt ulikt om hva som skjedde. They will write slightly differently about what happened. Kanskje ikke alle detaljene stemmer overens med hverandre. Maybe not all the details agree with each other. «Å stemme overens med» vil si at de inneholder ulikheter i innhold. "To agree with" means that they contain differences in content. For å finne ut om en vitneberettelse, altså en som har sett hendelsen, er troverdig, bør vi sammenligne teksten med andre vitneberettelser, altså andre som har sett hendelsen, dersom det er mulig. In order to find out whether an eyewitness account, i.e. someone who has seen the event, is credible, we should compare the text with other eyewitness accounts, i.e. others who have seen the event, if possible. Da kan vi finne ut om de stemmer overens med hverandre. Then we can find out if they agree with each other. I tillegg bør vi vurdere hvilke vitneberetninger som er mer troverdige basert på hva de skriver, hvem som skriver osv. In addition, we should consider which testimonies are more credible based on what they write, who writes, etc. Dersom det er ulikheter er det viktig å prøve å forstå hvorfor. If there are differences, it is important to try to understand why. Menneskeminnet er ikke perfekt, og kan gjøre at ulike folk husker ulikt. Human memory is not perfect, and can cause different people to remember differently. Likevel kan det også være at den man snakker med har egne interesser i hendelsen som gjør at han eller hun beskriver den på en bestemt måte. Nevertheless, it may also be that the person you are talking to has their own interests in the event which causes him or her to describe it in a certain way.

Les kilden nøye! Read the source carefully! Til slutt må man lese kilden man jobber med nøye. Finally, you must read the source you are working with carefully. Hva er det forfatteren skriver? What is the author writing? Hva slags informasjon er tatt med, og hva er ikke tatt med? What kind of information is included, and what is not included? Hvilke beviser bygger forfatteren sine argumenter på? What evidence does the author base his arguments on? Hva slags språkbruk dominerer i teksten? What kind of language dominates in the text? Er det noen symboler, ord, fraser eller lignende som skiller seg ut? Are there any symbols, words, phrases or the like that stand out? Hvordan påvirker dette troverdigheten til teksten? How does this affect the credibility of the text? For eksempel kan veldig sterke adjektiv påvirke teksten. For example, very strong adjectives can affect the text. Dersom vi beskriver et tre som en «vidunderlig levende skapning» vil det påvirke tekstens perspektiv. If we describe a tree as a "wonderful living creature" it will affect the perspective of the text. Her er det viktig å se på om forfatteren bevisst bruker språket i teksten for å prøve å overbevise den som leser om et synspunkt. Here it is important to look at whether the author deliberately uses the language in the text to try to convince the reader of a point of view. Språk er alltid brukt bevisst. Language is always used consciously. Det er umulig å være helt objektiv og nøytral når man skriver. It is impossible to be completely objective and neutral when writing. Dette må vi ta med når vi leser en kilde kritisk. We must take this into account when we read a source critically.

Det er også viktig å se på hva slags type tekst det er. It is also important to look at what type of text it is. Er det fra en lærebok? Is it from a textbook? Er det en nyhetsartikkel? Er det en vitenskapelig akademisk artikkel? Is it a scientific academic article? Er det en blogg? Hva slags tekst det er vil påvirke hva som blir skrevet og hvordan det blir skrevet. What kind of text it is will affect what is written and how it is written. En vitenskapelig akademisk artikkel vil også bli sjekket av andre eksperter på temaet før den blir publisert, noe som gjør den mer troverdig. A scientific academic article will also be checked by other experts on the subject before it is published, which makes it more credible. Et blogginnlegg kan derimot alle skrive. A blog post, on the other hand, can be written by anyone. Da er det ekstra viktig å være kildekritisk.

Avslutning Kildekritikk er svært viktig for å sjekke om en tekst er troverdig eller ikke. Conclusion Source criticism is very important to check whether a text is credible or not. For at vi skal sjekke informasjon er det viktig å vite hvor den kommer fra og hvem som er bak. In order for us to check information, it is important to know where it comes from and who is behind it. For at et moderne samfunn skal fungere, er det helt nødvendig at folk klarer å skille dårlig fra god informasjon. For a modern society to function, it is absolutely necessary that people are able to distinguish bad from good information. Kildekritikk bør derfor bli en integrert del av alle fagene på skolen. Det er viktig å være kildekritisk uansett hva det omhandler. It is important to be critical of the source no matter what it is about. Jeg tror derfor det er viktig at skoleelever, som tross alt er framtida, får god opplæring i kildekritikk. I therefore believe it is important that school pupils, who are, after all, the future, receive good training in source criticism. Slik blir de bedre utrusta til å vurdere om en tekst er troverdig eller ikke. In this way, they are better equipped to assess whether a text is credible or not. De blir altså bedre til å utøve god kildekritikk. They thus become better at exercising good source criticism.

Jeg tror at god kildekritikk er en av de viktigste kunnskapene og egenskapene en kan lære seg. I believe that good source criticism is one of the most important knowledge and skills one can learn. Så jeg håpet at dere har fått et litt bedre bilde av hva god kildekritikk innebærer. Dersom dere har noen spørsmål eller ønsker å ta kontakt med meg kan dere sende meg en epost til «Laernorsknaa@gamil.com». Dere finner epostadressen i deskripsjonen under. Så håper jeg dere får en riktig god dag videre. Ha det bra!

Vocabulary (Takk til Dianne da Silva) Vocabulary (Thanks to Dianne da Silva)

Vurdere – Consider Consider - Consider

troverdig – Reliable

Synspunkt – Point of view

Kritisk tenkning – Critical thinking

Forsterker – Reinforce

Egeninteresse – Self-interest

Allmennheten – The public

Utøve – Execute/exercise

I et kritisk lys – In a critical light

Ytringsfrihet – Freedom of speech

Uttrykke seg – Express oneself

Ta med i betraktning – Take into consideration

Trekke fram – Highlight

Bekreftelse – Confirmation

Sammenligne – Compare

Fagfolk – Professionals Professionals – Professionals

Enighet – Agreement

Det er alltid lurt – It is always smart

Stemmer overens – Concur with

Skiller seg ut – Stand out

Overbevise – Convince

Klare å skille – Be able to distinguish Be able to distinguish - Be able to distinguish

Opplæring – Training

Utrustet – Equipped (with skills)