×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.

Start learning this lesson now
image

Lær Norsk Nå Podcast, 34 – Smerteterskel

34 – Smerteterskel

Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Dere finner en link i deskripsjonen under. Takk.

Smerteterskel vil si hvor mye smerte en person tåler. Ulike folk tåler smerte ulikt. Noen tåler mer smerte enn andre. Dette har med hvor høy smerteterskel man har. Noen blir for eksempel helt fra seg dersom de blir stukket av en veps. «Helt fra seg» vil si at man har en svært sterk reaksjon. Veps er et innsekt som er gul og svart og kan fly. De ligner på bier, men er langt mindre nyttige ettersom de ikke lager honning og stikker mer med brodden sin. Noen hopper opp og ned og hyler dersom de blir stukket av en veps, mens andre sitter helt rolige, akkurat som om ingenting har skjedd. Hvorfor har vi ulik smerteterskel? Hva bestemmer smerteterskelen vår? Kan vi påvirke den på noe vis slik at vi tåler mer smerte?

Smerte består for det første av en ren biologisk del og for det andre hjernens oppfattelse av smertesignalene. Den biologiske delen er for eksempel smertesignal som blir sendt fra huden til hjernen når man blir stukket av en veps. Disse signalene blir sendt fra stedet man har blitt stukket til hjernen som oppfatter dem og tolker dem. Vår opplevelse av smerten er et resultat av hjernens tolkning av smertesignaler. Selv om smerte kan være veldig ubehagelig, er det en forsvarsmekanisme for å beskytte oss mot skade. For eksempel gjør smertesignaler at vi trekker bort hånda dersom vi tar på en varm stekepanne. Smerten beskytter oss mot mer skade. Likevel hender det at kroppen overreagerer. For eksempel har du sikkert kjent på den brennende følelsen av å spise chili. Chili er ikke farlig for oss, men kroppen overreagerer på et kjemisk stoff i chilien som gjør at det føles ut som om munnen brenner.

Sentralnervesystemet, altså nervene og hjernen sammen, er nok det viktigste som bestemmer hvor mye smerte man føler. Hvis man prikker seg selv med en nål på samme sted flere ganger, vil smerte øke i intensitet. De lokale nervene i huden der man prikker med nåla sender de samme signalene. Hjernen tolker dem likevel som verre dersom det skjer på samme sted flere ganger. I tillegg kan smerter andre steder påvirke hvor mye man tåler og føler av smerte. Folk som allerede hadde vondt i kneet hadde mer vondt av nålestikkinga enn de som ikke hadde noe vondt i utgangspunktet. Dersom man har vondt et sted kan man bli overfølsom for smerte. For eksempel rapporterte personer som hadde gjort to operasjoner på kneet sitt større smerter ved andre operasjon enn første. Det gjorde altså mer vondt å operere kneet andre gangen enn første.

En av de viktigste faktorene for hvor mye smerte vi tåler er genene våre. Likevel er det store variasjoner i hvor viktig genene er for oppfattelse av smerte. Alle typer smerte er ikke like. Det er forskjell på smerten man får når man skjærer seg med en kniv og på smerten man får av å bade i kaldt vann. Genene spiller en viktig rolle i mange typer smerte, men i varierende grad. I vår respons til kuldesmerte er genene ganske viktige. Genene bestemmer da 60% av vår respons til kuldesmerte. Dette vil si at hvor godt vi tåler smerte er også i stor grad bestemt av andre faktorer enn gener. For eksempel kan smerteterskelen vår endres eller påvirkes dersom vi opplever en kraftig smerteopplevelse, altså noe som gjorde veldig vondt. Dette er spesielt viktig tidlig i livet når man er liten. Sammenhengen man opplever smerte i er også viktig. For eksempel er det veldig vondt å føde et barn. Likevel får man noe positivt ut av smerten, nemlig et nytt familiemedlem! Å brekke et bein, derimot, er bare negativt.

En annen faktor som spiller inn er kjønn. Flere studier viser at kvinner opplever større smerte og har lavere smerteterskel enn menn. Menn tåler altså i gjennomsnitt smerte bedre enn kvinner. Grunnen til dette er ulike hormoner hos kjønnene, fysiske forskjeller, ulikheter i hvordan hjernen er bygd opp og sosiale faktorer. Sosiale faktorer kan være vanskelige å måle, men det han hende at menn er mer motiverte til å tåle smerte på grunn av deres maskuline kjønnsrolle. Mange vil nok assosiere høy smerteterskel med maskulinitet. Kanskje er det mindre sosialt viktig for kvinner å tåle smerte enn det er for menn? Det er nok mange faktorer som må til for å forklare forskjellene på kjønnene. Likevel er dette bare gjennomsnittstall. Det vil si at det er store individuelle forskjeller både blant menn og blant kvinner i hvor mye smerte vi tåler.

Alder er en annen biologisk faktor som påvirker smerteterskelen. Eldre personer tåler i gjennomsnitt mer smerte enn yngre personer. Dette kan faktisk være farlig ettersom eldre ofte har en mer skjør kropp. Skjør betyr at noe tåler mindre. En eldre person som faller kan skade seg skikkelig, men vil gjerne ha en høyere smerteterskel. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at de oppsøker hjelpen de trenger.

Stress er en viktig psykologisk faktor som påvirker hvor mye smerte vi tåler. Mye stress gjør at en person forventer mer smerte. Smerten kan derfor føles verre ut. Forventing til smerte er faktisk viktig generelt til hvordan den føles ut. En person som forventer høy smerte kan faktisk føle den mer intens enn den kanskje hadde følts ut uten denne forventingen. Kanskje du har opplevd det selv? Legen eller tannlegen kan av og til si at noe kommer til å gjøre litt vondt. Når man da forventer smerte, kan det faktisk føles verre ut enn om den hadde kommet uforventa. Likevel kan også det motsatte være sant. Smerten kan oppleves som mer positiv dersom den var mindre enn forventa. Dersom man forventa at det skulle gjøre vondere å ta en sprøyte hos legen enn det egentlig var, kan det faktisk oppleves som behagelig. Man blir letta over at smerten ikke var verre.

Den smerten vi er utsatt for tidligere har også mye å si. For eksempel kan dette påvirke hvordan vi opplever temperatur. En person som bor i et veldig varmt eller veldig kaldt klima vil nok oppleve temperatur litt annerledes. Etter å ha bodd på et varmt sted i lenger tid kan det være et sjokk å flytte til et kaldere land. Se for dere å flytte fra 30 grader ved ekvator til -30 grader i Nord-Norge. For en person som er vant med 30 grader og sol kan jo 10 grader nesten føles uutholdelig ut. -30 vil da være et stort sjokk.

Depresjon kan føre til at smerte føles sterkere ut. De samme stedene som er involvert i depresjon er også involvert i smerte. Det er derfor ikke merkelig at den ene påvirker den andre. Man finner også lavere smerteterskel hos personer med bipolar personlighetsforstyrrelse. I tillegg vil man tåle dårligere smerte dersom man sliter med å få sove, altså insomnia. I et eksperiment tålte deltakere som hadde opplevd insomnia mer enn en gang i uka mindre smerte enn de som sov normalt.

Hvor mye man trener kan påvirke hvor godt man tåler smerte. Etter å ha hatt en treningsøkt hadde personer en høyere smerteterskel enn før treningsøkta. Dette kan kanskje ha med endorfinene, lykke hormonet, som kommer etter ei treningsøkt. Man vil gjerne føle seg oppstemt og glad etter ei treningsøkt, og da vil man kanskje også være i stand til å tåle mer smerte. Det kan også ha med at man allerede har vær igjennom en del smerte i treningsøkta. Kanskje man rett og slett blir herda? Herda vil si at man blir tøffere og tåler mer.

Noen medisiner som i utgangspunktet skal kurere smerte kan faktisk føre til mer smerte dersom man tar dem over lenger tid. Opioider er kjente for å være smertestillende. Etter hvert, dersom man tar opioider over lenger tid, kan kroppen bli mer vant med stoffet og trenge en større dose for å få smertelindring. I begynnelsen var kanskje en tabbelett nok til å ta bort smerten. Etter hvert må man kanskje økte til to og deretter tre tabbeletter for å få samme smertelindrende effekt. Økende doser av opioider fører til at hjernen endrer seg. Da vil hjernen bli mer sensitiv for smerte, og man vil dermed få lavere smerteterskel. Dette er grunnen til at man må være forsiktige med å ta for mange slike opioider over lenger tid.

Hva kan man gjøre for å øke smerteterskelen sin? En av de mest effektive måtene er faktisk å ha en annen person ved siden av seg. Denne aktive og passive støtten gjør at man klarer å tåle mer smerte enn dersom man hadde vært aleine. Dette gjaldt både dersom den andre personen var en venn eller en ukjent. Altså betydde det ikke noe om man kjente person på forhånd. Det viktigste var at det var en annen person der mens man opplevde smerte. Mennesker er sosiale dyr og dette viser hvor viktig det sosiale er for oss.

Det finnes også måter å trene opp smerteterskelen sin. Yoga, en blanding av pusteøvelser, meditasjon og mentaltrening, kan øke smerteterskelen. Personer som drev med yoga fast hadde høyere smerteterskel enn de som ikke drev med det. I hjerneskanninger for å se hvordan hjernen til en person er bygd opp, viste det seg at personer som drev med yoga hadde mer grå substans i de delene av hjernen som hadde med prosessering av smerte å gjøre. Yoga ser ut til å kunne endre den delen av hjernen som regulerer hvordan smerten kjennes ut og i tillegg oppmerksomheten. Dersom man driver med yoga kjennes nok smerten mindre ut i tillegg til at man er flinkere til å fokusere på noe annet.

Aerobisk trening, det vil utholdenhetstrening, kan også øke smerteterskelen. Selv om smerten er den samme, tåler man mer av den ved å trene utholdenhet. Utholdenhetstrening er veldig vondt når man holder på, og det kan være en fin og sunn måte å trene seg opp til å tåle mer smerte. Det er også mer vondt å begynne å springe dersom man ikke har gjort det så mye fra før av. Dersom man løper på jevn basis er det ikke like vondt lenger å løpe.

Dersom du faller og slår deg brøler du kanskje ut noe. Kanskje du banner høyt eller bare sier «au». Det er en ganske naturlig reaksjon. Likevel kan denne reaksjonen faktisk hjelpe oss til å tåle mer smerte. Smerteterskelen øker ved at man vokaliserer smerten i et høyt brøl, et «au» eller noen saftige banneord. Smerte handler mye om psyken og hvordan hjernen opplever den. En annen psykisk faktor som kan spille inn er å se for seg et mentalt bilde knyttet til smerten. For eksempel kan man se for seg en rød, pulserende og pumpende ball når man har det veldig vondt. Så kan man se for seg at denne røde ballen bare blir mindre og mindre. Ballen representerer smerten og dersom man krymper det mentale bildet, vil også ofte smerten bli mindre. Et annet alternativ er at man ser for seg at man er på et behagelig sted. For eksempel kan man se for seg at man ligger i en hengekøye som går fram og tilbake ved en vakker sandstrand. Dette kan hjelpe kroppen til å slappe mer av, og gjør at smerteterskelen øker.

Biofeedback er en type terapi som kan øke smerteterskelen. Denne typen terapi prøver å øke bevisstheten vår på hvordan kroppen vår responderer på smerte og andre stimuli. En terapeut vil hjelpe en til å bruke avslappende teknikker, pusteøvelser og mentale øvelser som gjør det lettere å håndtere, altså tåle, smerten. Dette kan være spesielt aktuelt for personer som sliter med kroniske smerter. Kroniske smerter er smerter som varer over veldig lange perioder. Dersom man har vondt hver eneste dag, hele døgnet, kan det være nødvendig å prøve en slik biofeedbak terapi.

Selv om en høy smerteterskel kan være greit å ha, vil man ikke ha en for høy smerteterskel. Smerte er en forsvarsmekanisme som skal beskytte kroppen mot skader. Smerte er altså helt nødvendig for at vi skal ta vare på kroppen og reagere rett. En person med svært høy smerteterskel kan undervurdere skaden ettersom han eller hun ikke kjenner smerten som veldig intens. Dette kan føre til store skader. Det er viktig å huske på at selv om smerten kjennes negativ ut, er den der for å beskytte oss mot noe verre.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «lær norsk nå». Dersom du har noen spørsmål eller har lyst til å ta kontakt kan du sende meg en email til «laernorsknaa@gmail.com». Dere finner epostadressen i deskripsjonen under. Ha en fin dag videre. Ha det bra!

34 – Smerteterskel 34 – Schmerzgrenze 34 - Pain threshold 34 – Umbral del dolor 34 – Seuil de douleur 34 – Próg bólu 34 – Limiar de dor 34 — Болевой порог 34 – Больовий поріг

Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Before we begin, I want to remind you that you can find the text of the episode on the podcast's website. Dere finner en link i deskripsjonen under. Takk.

Smerteterskel vil si hvor mye smerte en person tåler. Pain threshold means how much pain a person can tolerate. Ulike folk tåler smerte ulikt. Different people tolerate pain differently. Noen tåler mer smerte enn andre. Some tolerate more pain than others. Dette har med hvor høy smerteterskel man har. This has to do with how high the pain threshold is. Noen blir for eksempel helt fra seg dersom de blir stukket av en veps. For example, some people get completely lost if they are stung by a wasp. «Helt fra seg» vil si at man har en svært sterk reaksjon. "Completely" means that you have a very strong reaction. Veps er et innsekt som er gul og svart og kan fly. A wasp is an insect that is yellow and black and can fly. De ligner på bier, men er langt mindre nyttige ettersom de ikke lager honning og stikker mer med brodden sin. They are similar to bees, but are far less useful as they do not make honey and stick more with their sting. Noen hopper opp og ned og hyler dersom de blir stukket av en veps, mens andre sitter helt rolige, akkurat som om ingenting har skjedd. Some jump up and down and howl if they are stung by a wasp, while others sit completely still, just as if nothing has happened. Hvorfor har vi ulik smerteterskel? Why do we have different pain thresholds? Hva bestemmer smerteterskelen vår? What determines our pain threshold? Kan vi påvirke den på noe vis slik at vi tåler mer smerte? Can we influence it in any way so that we can endure more pain?

Smerte består for det første av en ren biologisk del og for det andre hjernens oppfattelse av smertesignalene. Pain firstly consists of a purely biological part and secondly the brain's perception of the pain signals. Den biologiske delen er for eksempel smertesignal som blir sendt fra huden til hjernen når man blir stukket av en veps. The biological part is, for example, the pain signal that is sent from the skin to the brain when you are stung by a wasp. Disse signalene blir sendt fra stedet man har blitt stukket til hjernen som oppfatter dem og tolker dem. These signals are sent from the place one has been stabbed to the brain that perceives them and interprets them. Vår opplevelse av smerten er et resultat av hjernens tolkning av smertesignaler. Our experience of pain is a result of the brain's interpretation of pain signals. Selv om smerte kan være veldig ubehagelig, er det en forsvarsmekanisme for å beskytte oss mot skade. Although pain can be very unpleasant, it is a defense mechanism to protect us from harm. For eksempel gjør smertesignaler at vi trekker bort hånda dersom vi tar på en varm stekepanne. For example, pain signals cause us to pull our hand away if we touch a hot frying pan. Smerten beskytter oss mot mer skade. The pain protects us from more damage. Likevel hender det at kroppen overreagerer. Nevertheless, it happens that the body overreacts. For eksempel har du sikkert kjent på den brennende følelsen av å spise chili. For example, you have probably felt the burning sensation of eating chili. Chili er ikke farlig for oss, men kroppen overreagerer på et kjemisk stoff i chilien som gjør at det føles ut som om munnen brenner. Chili is not dangerous for us, but the body overreacts to a chemical substance in the chili that makes it feel as if the mouth is on fire.

Sentralnervesystemet, altså nervene og hjernen sammen, er nok det viktigste som bestemmer hvor mye smerte man føler. The central nervous system, i.e. the nerves and the brain together, is probably the most important thing that determines how much pain you feel. Hvis man prikker seg selv med en nål på samme sted flere ganger, vil smerte øke i intensitet. If you prick yourself with a needle in the same place several times, the pain will increase in intensity. De lokale nervene i huden der man prikker med nåla sender de samme signalene. The local nerves in the skin where you prick with the needle send the same signals. Hjernen tolker dem likevel som verre dersom det skjer på samme sted flere ganger. The brain still interprets them as worse if it happens in the same place several times. I tillegg kan smerter andre steder påvirke hvor mye man tåler og føler av smerte. In addition, pain elsewhere can affect how much you tolerate and feel pain. Folk som allerede hadde vondt i kneet hadde mer vondt av nålestikkinga enn de som ikke hadde noe vondt i utgangspunktet. People who already had a sore knee had more pain from the needle stitching than those who did not have any pain in the first place. Dersom man har vondt et sted kan man bli overfølsom for smerte. If you have pain somewhere, you can become hypersensitive to pain. For eksempel rapporterte personer som hadde gjort to operasjoner på kneet sitt større smerter ved andre operasjon enn første. For example, people who had had two operations on their knee reported greater pain during the second operation than the first. Det gjorde altså mer vondt å operere kneet andre gangen enn første. So it hurt more to operate on the knee the second time than the first.

En av de viktigste faktorene for hvor mye smerte vi tåler er genene våre. One of the most important factors in how much pain we tolerate is our genes. Likevel er det store variasjoner i hvor viktig genene er for oppfattelse av smerte. Nevertheless, there are large variations in how important the genes are for the perception of pain. Alle typer smerte er ikke like. All types of pain are not the same. Det er forskjell på smerten man får når man skjærer seg med en kniv og på smerten man får av å bade i kaldt vann. There is a difference between the pain you get when you cut yourself with a knife and the pain you get from bathing in cold water. Genene spiller en viktig rolle i mange typer smerte, men i varierende grad. Genes play an important role in many types of pain, but to varying degrees. I vår respons til kuldesmerte er genene ganske viktige. In our response to cold pain, genes are quite important. Genene bestemmer da 60% av vår respons til kuldesmerte. The genes then determine 60% of our response to cold pain. Dette vil si at hvor godt vi tåler smerte er også i stor grad bestemt av andre faktorer enn gener. This means that how well we tolerate pain is also largely determined by factors other than genes. For eksempel kan smerteterskelen vår endres eller påvirkes dersom vi opplever en kraftig smerteopplevelse, altså noe som gjorde veldig vondt. For example, our pain threshold can be changed or affected if we experience a severe pain experience, ie something that hurt a lot. Dette er spesielt viktig tidlig i livet når man er liten. This is especially important early in life when you are little. Sammenhengen man opplever smerte i er også viktig. The context in which you experience pain is also important. For eksempel er det veldig vondt å føde et barn. For example, giving birth to a child is very painful. Likevel får man noe positivt ut av smerten, nemlig et nytt familiemedlem! Still, you get something positive out of the pain, namely a new family member! Å brekke et bein, derimot, er bare negativt. Breaking a bone, on the other hand, is only negative.

En annen faktor som spiller inn er kjønn. Another factor that comes into play is gender. Flere studier viser at kvinner opplever større smerte og har lavere smerteterskel enn menn. Several studies show that women experience greater pain and have a lower pain threshold than men. Menn tåler altså i gjennomsnitt smerte bedre enn kvinner. Men on average tolerate pain better than women. Grunnen til dette er ulike hormoner hos kjønnene, fysiske forskjeller, ulikheter i hvordan hjernen er bygd opp og sosiale faktorer. The reason for this is different hormones in the sexes, physical differences, differences in how the brain is built up and social factors. Sosiale faktorer kan være vanskelige å måle, men det han hende at menn er mer motiverte til å tåle smerte på grunn av deres maskuline kjønnsrolle. Social factors can be difficult to measure, but men may be more motivated to endure pain because of their masculine gender role. Mange vil nok assosiere høy smerteterskel med maskulinitet. Many will probably associate a high pain threshold with masculinity. Kanskje er det mindre sosialt viktig for kvinner å tåle smerte enn det er for menn? Maybe it is less socially important for women to endure pain than it is for men? Det er nok mange faktorer som må til for å forklare forskjellene på kjønnene. There are probably many factors that are needed to explain the differences between the sexes. Likevel er dette bare gjennomsnittstall. Still, these are just average numbers. Det vil si at det er store individuelle forskjeller både blant menn og blant kvinner i hvor mye smerte vi tåler. That is, there are large individual differences both among men and among women in how much pain we tolerate.

Alder er en annen biologisk faktor som påvirker smerteterskelen. Age is another biological factor that affects the pain threshold. Eldre personer tåler i gjennomsnitt mer smerte enn yngre personer. Older people on average tolerate more pain than younger people. Dette kan faktisk være farlig ettersom eldre ofte har en mer skjør kropp. This can actually be dangerous as the elderly often have a more fragile body. Skjør betyr at noe tåler mindre. Fragile means that something can withstand less. En eldre person som faller kan skade seg skikkelig, men vil gjerne ha en høyere smerteterskel. An elderly person who falls can injure himself properly, but would like to have a higher pain threshold. Dette kan gjøre det mindre sannsynlig at de oppsøker hjelpen de trenger. This can make them less likely to seek the help they need.

Stress er en viktig psykologisk faktor som påvirker hvor mye smerte vi tåler. Stress is an important psychological factor that affects how much pain we tolerate. Mye stress gjør at en person forventer mer smerte. A lot of stress makes a person expect more pain. Smerten kan derfor føles verre ut. The pain may therefore feel worse. Forventing til smerte er faktisk viktig generelt til hvordan den føles ut. Expectation of pain is actually important in general to how it feels. En person som forventer høy smerte kan faktisk føle den mer intens enn den kanskje hadde følts ut uten denne forventingen. A person who expects high pain may actually feel it more intensely than they might have felt without this expectation. Kanskje du har opplevd det selv? Maybe you have experienced it yourself? Legen eller tannlegen kan av og til si at noe kommer til å gjøre litt vondt. The doctor or dentist may sometimes say that something is going to hurt a little. Når man da forventer smerte, kan det faktisk føles verre ut enn om den hadde kommet uforventa. When you then expect pain, it can actually feel worse than if it had come unexpectedly. Likevel kan også det motsatte være sant. Yet the opposite may also be true. Smerten kan oppleves som mer positiv dersom den var mindre enn forventa. The pain can be experienced as more positive if it was less than expected. Dersom man forventa at det skulle gjøre vondere å ta en sprøyte hos legen enn det egentlig var, kan det faktisk oppleves som behagelig. If one expects that it would be more painful to take a syringe from the doctor than it actually was, it can actually be experienced as comfortable. Man blir letta over at smerten ikke var verre. One is relieved that the pain was not worse.

Den smerten vi er utsatt for tidligere har også mye å si. The pain we have been exposed to in the past also has a lot to say. For eksempel kan dette påvirke hvordan vi opplever temperatur. For example, this can affect how we experience temperature. En person som bor i et veldig varmt eller veldig kaldt klima vil nok oppleve temperatur litt annerledes. A person living in a very hot or very cold climate will probably experience the temperature a little differently. Etter å ha bodd på et varmt sted i lenger tid kan det være et sjokk å flytte til et kaldere land. After living in a warm place for a long time, it can be a shock to move to a colder country. Se for dere å flytte fra 30 grader ved ekvator til -30 grader i Nord-Norge. Imagine moving from 30 degrees at the equator to -30 degrees in northern Norway. For en person som er vant med 30 grader og sol kan jo 10 grader nesten føles uutholdelig ut. For a person who is used to 30 degrees and sun, 10 degrees can feel almost unbearable. -30 vil da være et stort sjokk. -30 will then be a big shock.

Depresjon kan føre til at smerte føles sterkere ut. Depression can make pain feel stronger. De samme stedene som er involvert i depresjon er også involvert i smerte. The same places that are involved in depression are also involved in pain. Det er derfor ikke merkelig at den ene påvirker den andre. It is therefore not surprising that one influences the other. Man finner også lavere smerteterskel hos personer med bipolar personlighetsforstyrrelse. A lower pain threshold is also found in people with bipolar personality disorder. I tillegg vil man tåle dårligere smerte dersom man sliter med å få sove, altså insomnia. In addition, you will tolerate worse pain if you struggle to sleep, ie insomnia. I et eksperiment tålte deltakere som hadde opplevd insomnia mer enn en gang i uka mindre smerte enn de som sov normalt. In one experiment, participants who had experienced insomnia more than once a week tolerated less pain than those who slept normally.

Hvor mye man trener kan påvirke hvor godt man tåler smerte. How much you exercise can affect how well you tolerate pain. Etter å ha hatt en treningsøkt hadde personer en høyere smerteterskel enn før treningsøkta. After having a workout, people had a higher pain threshold than before the workout. Dette kan kanskje ha med endorfinene, lykke hormonet, som kommer etter ei treningsøkt. This may include the endorphins, the happiness hormone, which comes after a workout. Man vil gjerne føle seg oppstemt og glad etter ei treningsøkt, og da vil man kanskje også være i stand til å tåle mer smerte. You would like to feel exhilarated and happy after a training session, and then you might also be able to tolerate more pain. Det kan også ha med at man allerede har vær igjennom en del smerte i treningsøkta. It may also be that you have already been through a lot of pain during the training session. Kanskje man rett og slett blir herda? Maybe you just get hardened? Herda vil si at man blir tøffere og tåler mer. Herda means that you get tougher and endure more.

Noen medisiner som i utgangspunktet skal kurere smerte kan faktisk føre til mer smerte dersom man tar dem over lenger tid. Some medications that are supposed to cure pain in the first place can actually lead to more pain if you take them over a longer period of time. Opioider er kjente for å være smertestillende. Opioids are known to be pain relievers. Etter hvert, dersom man tar opioider over lenger tid, kan kroppen bli mer vant med stoffet og trenge en større dose for å få smertelindring. Eventually, if you take opioids over a longer period of time, the body can become more accustomed to the drug and need a larger dose to get pain relief. I begynnelsen var kanskje en tabbelett nok til å ta bort smerten. In the beginning, maybe a tablet was enough to take away the pain. Etter hvert må man kanskje økte til to og deretter tre tabbeletter for å få samme smertelindrende effekt. Eventually, you may need to increase to two and then three tablets to get the same pain-relieving effect. Økende doser av opioider fører til at hjernen endrer seg. Increasing doses of opioids cause the brain to change. Da vil hjernen bli mer sensitiv for smerte, og man vil dermed få lavere smerteterskel. Then the brain will become more sensitive to pain, and you will thus have a lower pain threshold. Dette er grunnen til at man må være forsiktige med å ta for mange slike opioider over lenger tid. This is the reason why one must be careful about taking too many of these opioids over a longer period of time.

Hva kan man gjøre for å øke smerteterskelen sin? What can be done to increase your pain threshold? En av de mest effektive måtene er faktisk å ha en annen person ved siden av seg. In fact, one of the most effective ways is to have another person next to you. Denne aktive og passive støtten gjør at man klarer å tåle mer smerte enn dersom man hadde vært aleine. This active and passive support means that you are able to endure more pain than if you had been alone. Dette gjaldt både dersom den andre personen var en venn eller en ukjent. This applied both if the other person was a friend or an unknown. Altså betydde det ikke noe om man kjente person på forhånd. So it did not matter if you knew the person in advance. Det viktigste var at det var en annen person der mens man opplevde smerte. The most important thing was that there was another person there while experiencing pain. Mennesker er sosiale dyr og dette viser hvor viktig det sosiale er for oss. Humans are social animals and this shows how important the social is to us.

Det finnes også måter å trene opp smerteterskelen sin. There are also ways to train your pain threshold. Yoga, en blanding av pusteøvelser, meditasjon og mentaltrening, kan øke smerteterskelen. Personer som drev med yoga fast hadde høyere smerteterskel enn de som ikke drev med det. People who practiced yoga regularly had a higher pain threshold than those who did not. I hjerneskanninger for å se hvordan hjernen til en person er bygd opp, viste det seg at personer som drev med yoga hadde mer grå substans i de delene av hjernen som hadde med prosessering av smerte å gjøre. In brain scans to see how a person's brain is structured, it turned out that people who practiced yoga had more gray matter in the parts of the brain that had to do with processing pain. Yoga ser ut til å kunne endre den delen av hjernen som regulerer hvordan smerten kjennes ut og i tillegg oppmerksomheten. Yoga seems to be able to change the part of the brain that regulates how the pain feels and in addition the attention. Dersom man driver med yoga kjennes nok smerten mindre ut i tillegg til at man er flinkere til å fokusere på noe annet. If you do yoga, the pain probably feels less in addition to being better at focusing on something else.

Aerobisk trening, det vil utholdenhetstrening, kan også øke smerteterskelen. Aerobic exercise, that is, endurance training, can also increase the pain threshold. Selv om smerten er den samme, tåler man mer av den ved å trene utholdenhet. Although the pain is the same, you can tolerate more of it by training endurance. Utholdenhetstrening er veldig vondt når man holder på, og det kan være en fin og sunn måte å trene seg opp til å tåle mer smerte. Endurance training is very painful when you are doing it, and it can be a nice and healthy way to train yourself to endure more pain. Det er også mer vondt å begynne å springe dersom man ikke har gjort det så mye fra før av. It is also more painful to start running if you have not done so much before. Dersom man løper på jevn basis er det ikke like vondt lenger å løpe. If you run on a regular basis, it is no longer as painful to run.

Dersom du faller og slår deg brøler du kanskje ut noe. If you fall and hit yourself, you may roar something. Kanskje du banner høyt eller bare sier «au». Maybe you swear loudly or just say "au". Det er en ganske naturlig reaksjon. It is quite a natural reaction. Likevel kan denne reaksjonen faktisk hjelpe oss til å tåle mer smerte. Nevertheless, this reaction can actually help us to endure more pain. Smerteterskelen øker ved at man vokaliserer smerten i et høyt brøl, et «au» eller noen saftige banneord. The pain threshold increases by vocalizing the pain in a loud roar, an "au" or some juicy swear words. Smerte handler mye om psyken og hvordan hjernen opplever den. Pain is a lot about the psyche and how the brain experiences it. En annen psykisk faktor som kan spille inn er å se for seg et mentalt bilde knyttet til smerten. Another psychological factor that can come into play is imagining a mental picture related to the pain. For eksempel kan man se for seg en rød, pulserende og pumpende ball når man har det veldig vondt. For example, you can imagine a red, pulsating and pumping ball when you are in a lot of pain. Så kan man se for seg at denne røde ballen bare blir mindre og mindre. Then you can imagine that this red ball just gets smaller and smaller. Ballen representerer smerten og dersom man krymper det mentale bildet, vil også ofte smerten bli mindre. The ball represents the pain and if you shrink the mental image, the pain will often be less. Et annet alternativ er at man ser for seg at man er på et behagelig sted. Another option is to imagine that you are in a comfortable place. For eksempel kan man se for seg at man ligger i en hengekøye som går fram og tilbake ved en vakker sandstrand. For example, you can imagine lying in a hammock that goes back and forth by a beautiful sandy beach. Dette kan hjelpe kroppen til å slappe mer av, og gjør at smerteterskelen øker. This can help the body to relax more, and increases the pain threshold.

Biofeedback er en type terapi som kan øke smerteterskelen. Biofeedback is a type of therapy that can increase the pain threshold. Denne typen terapi prøver å øke bevisstheten vår på hvordan kroppen vår responderer på smerte og andre stimuli. This type of therapy tries to increase our awareness of how our body responds to pain and other stimuli. En terapeut vil hjelpe en til å bruke avslappende teknikker, pusteøvelser og mentale øvelser som gjør det lettere å håndtere, altså tåle, smerten. A therapist will help you use relaxation techniques, breathing exercises and mental exercises that make it easier to handle, i.e. tolerate, the pain. Dette kan være spesielt aktuelt for personer som sliter med kroniske smerter. Kroniske smerter er smerter som varer over veldig lange perioder. Chronic pain is pain that lasts for very long periods of time. Dersom man har vondt hver eneste dag, hele døgnet, kan det være nødvendig å prøve en slik biofeedbak terapi. If you are in pain every single day, around the clock, it may be necessary to try such a biofeedback therapy.

Selv om en høy smerteterskel kan være greit å ha, vil man ikke ha en for høy smerteterskel. Although a high pain threshold may be fine to have, one will not have too high a pain threshold. Smerte er en forsvarsmekanisme som skal beskytte kroppen mot skader. Pain is a defense mechanism to protect the body from injury. Smerte er altså helt nødvendig for at vi skal ta vare på kroppen og reagere rett. Pain is therefore absolutely necessary for us to take care of the body and react correctly. En person med svært høy smerteterskel kan undervurdere skaden ettersom han eller hun ikke kjenner smerten som veldig intens. A person with a very high pain threshold may underestimate the damage as he or she does not feel the pain as very intense. Dette kan føre til store skader. This can lead to major injuries. Det er viktig å huske på at selv om smerten kjennes negativ ut, er den der for å beskytte oss mot noe verre. It is important to remember that even if the pain feels negative, it is there to protect us from something worse.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «lær norsk nå». Thank you for listening to this episode of "learn Norwegian now". Dersom du har noen spørsmål eller har lyst til å ta kontakt kan du sende meg en email til «laernorsknaa@gmail.com». If you have any questions or would like to get in touch, you can send me an email to «laernorsknaa@gmail.com». Dere finner epostadressen i deskripsjonen under. Ha en fin dag videre. Have a nice day. Ha det bra!