31 – Tyske låneord på norsk 31 – Deutsche Lehnwörter auf Norwegisch 31 – German loanwords in Norwegian 31 – Préstamos alemanes en noruego 31 – Mots d'emprunt allemands en norvégien 31 – Duitse leenwoorden in het Noors 31 – Zapożyczenia niemieckie w języku norweskim 31 – Empréstimos alemães em norueguês 31 – немецкие заимствования на норвежском языке. 31 – німецькі запозичення в норвезькій

Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til episoden på nettstedet til podcasten. Before we begin, I want to remind you that you can find the text of the episode on the podcast's website. Antes de comenzar, quiero recordarles que pueden encontrar el texto del episodio en el sitio web del podcast. Da kan dere følge med på teksten mens dere hører. Then you can follow the text while you listen. Luego puede seguir el texto mientras escucha. Dere finner en link i deskripsjonen under. You will find a link in the description below. Encontrará un enlace en la descripción a continuación. Takk. Thanks.

I dag skal vi snakke om tyske låneord på norsk. Today we will talk about German loanwords in Norwegian. Hoy hablaremos de préstamos alemanes en noruego. Tysk og norsk er to språk som ligner ganske mye på hverandre; de er for eksempel i samme språkgrein, den germanske. German and Norwegian are two languages that are quite similar to each other; they are, for example, in the same branch of language, the Germanic. El alemán y el noruego son dos idiomas que se parecen bastante; están, por ejemplo, en la misma rama lingüística, el germánico. I tillegg ligger ikke Norge og Tyskland så veldig langt i fra hverandre. In addition, Norway and Germany are not very far apart. Además, Noruega y Alemania no están muy alejadas. Dette var grunnen til at mange tyske handelsfolk reiste opp til Norge for å kjøpe og selge varer. This was the reason why many German traders traveled to Norway to buy and sell goods. Esta fue la razón por la que muchos comerciantes alemanes viajaron a Noruega para comprar y vender mercancías. Mange av de tyske låneorda på norsk kommer fra disse handelsmennene eller via dansk. Many of the German loanwords in Norwegian come from these merchants or via Danish. Muchos de los préstamos alemanes en noruego provienen de estos comerciantes o del danés. Som dere kanskje vet var Norge lenge i en union med Danmark. As you may know, Norway has long been in a union with Denmark. Como sabrán, Noruega estuvo unida a Dinamarca durante mucho tiempo. Danmark grenser til Tyskland og tok da inn mange tyske låneord. Denmark borders Germany and then took in many German loanwords. Dinamarca limita con Alemania y luego tomó muchos préstamos alemanes. Ettersom dansk blei skriftspråket i Norge, altså det språket vi skreiv på, var det mange tyske ord som spredde seg fra dansk til norsk. As Danish became the written language in Norway, ie the language we wrote in, there were many German words that spread from Danish to Norwegian. Cuando el danés se convirtió en el idioma escrito en Noruega, es decir, el idioma en el que escribimos, muchas palabras alemanas se extendieron del danés al noruego.

De aller fleste tyske låneordene på norsk kommer fra nedertysk. The vast majority of German loanwords in Norwegian come from Low German. La gran mayoría de los préstamos alemanes en noruego provienen del bajo alemán. Dette kalles også for lavtysk eller platt-tysk. This is also called Low German or Low German. Esto también se llama bajo alemán o bajo alemán. Dette var slik de snakka i den nordlige delen av Tyskland, for eksempel i Hamburg. This was how they spoke in the northern part of Germany, for example in Hamburg. Así hablaban en la parte norte de Alemania, por ejemplo en Hamburgo. Så mye som 30% av norske dagligord kommer faktisk fra nedertysk. As much as 30% of Norwegian everyday words actually come from Low German. Hasta el 30% de las palabras cotidianas en noruego provienen del bajo alemán. Dagligord er ord man bruker til vanlig i dagligtalen. Common words are words that are commonly used in everyday speech. Las palabras coloquiales son palabras que se usan comúnmente en el habla cotidiana. Nedertysk blei aldri gjort om til et skriftspråk. Low German was never turned into a written language. El bajo alemán nunca se convirtió en un idioma escrito. Man kan altså ikke lese eller skrive nedertysk. So you cannot read or write Low German. Así que no puedes leer ni escribir bajo alemán. Standard tysk eller skrevet tysk er av den såkalte høytyske varianten. Standard German or written German is of the so-called High German variety. El alemán estándar o alemán escrito es de la llamada variedad de alto alemán. Nedertysk er altså ikke det samme som tysk. Low German is therefore not the same as German. Por lo tanto, el bajo alemán no es lo mismo que el alemán. I dag snakker ca. Hoy, aprox. 2,5 millioner folk nedertysk, altså en ganske liten del av befolkningen i Tyskland. 2.5 million people Low German, i.e. a fairly small part of the population in Germany. 2,5 millones de personas de bajo alemán, es decir, una parte bastante pequeña de la población de Alemania.

Det var størst kontakt mellom norsk og nedertysk gjennom tyske handelsfolk i Hansaforbundet på midten av 1300-tallet og 1400-tallet. There was the greatest contact between Norwegian and Low German through German traders in the Hanseatic League in the mid-14th and 15th centuries. Hubo el mayor contacto entre noruego y bajo alemán a través de comerciantes alemanes en la Liga Hanseática a mediados del siglo XIV y el siglo XV. Altså ganske lenge siden. So quite a long time ago. Así que hace bastante tiempo. Hansaforbundet var en organisasjon av nordlige tyske handelsbyer som handla mye i Nordsjøen og Østersjøen med land som Sverige, England, Norge, Danmark og til og med litt i Russland. The Hanseatic League was an organization of northern German trading towns that traded extensively in the North Sea and the Baltic Sea with countries such as Sweden, England, Norway, Denmark and even a little in Russia. La Liga Hanseática era una organización de ciudades comerciales del norte de Alemania que comerciaba extensamente en el Mar del Norte y el Mar Báltico con países como Suecia, Inglaterra, Noruega, Dinamarca e incluso un poco con Rusia. I Norge var Hansaforbundet spesielt stort i Bergen som da var hovedstaden og den største byen i Norge. In Norway, the Hanseatic League was particularly large in Bergen, which was then the capital and largest city in Norway. En Noruega, la Liga Hanseática era particularmente grande en Bergen, que entonces era la capital y la ciudad más grande de Noruega. De hadde for eksempel et eget område i byen der de eide fabrikker, handelshus og lignende. For example, they had a separate area in the city where they owned factories, trading houses and the like. Por ejemplo, tenían un área separada en la ciudad donde poseían fábricas, casas comerciales y similares. Det var først på midten av 1500-tallet at de tyske kjøpmennene og håndverkerne i Bergen ble en del av det norske borgersamfunnet; de ble assimilert i den norske kulturen. It was not until the middle of the 16th century that the German merchants and artisans in Bergen became part of the Norwegian civil society; they were assimilated into Norwegian culture. Størsteparten av tyske låneord komme altså derfor fra nedertysk fra denne perioden (ca. The majority of German loanwords therefore come from Low German from this period (approx. 1400-tallet).

Bare for å få et lite innblikk i hvor vanlige mange av de nedertyske ordene har blitt på norsk i dag tenkte jeg vi kunne ta noen eksempler. Just to get a little insight into how common many of the Low German words have become in Norwegian today, I thought we could take some examples.

Snakke kommer fra det nedertyske ordet snacken. Talk comes from the Low German word snacken. Det opprinnelige norrøne ordet var «å tale». The original Norse word was "to speak". I dag bruker vi ordet «snakke» i dagligtalen, mens «å tale» blir i dag mer brukt om å snakke foran mange mennesker i en mer formell sammenheng. Today we use the word "speak" in everyday speech, while "to speak" is nowadays more used to speak in front of many people in a more formal context.

Spise kommer også fra et nedertysk ord. Det opprinnelige norrøne ordet er «å ete». The original Norse word is "to eat". Mange dialekter i Norge foretrekker «ete» framfor «spise», men her er det mange regionale forskjeller. Many dialects in Norway prefer "ete" to "spise", but here there are many regional differences. Folk fra ulike steder i landet har sine preferanser. Spise er likevel et veldig vanlig ord på norsk. Både «spise» og «snakke» er så integrerte ord i norsk at vi ikke engang tenker på dem som låneord. Both "eat" and "talk" are such integrated words in Norwegian that we don't even think of them as loanwords.

Begynne som kommer fra det nedertyske ordet beginnenen. Begin which comes from the Low German word beginneren. Dette ligner mye på det engelske ordet «begin» og det er fordi begge har samme opphav. This is very similar to the English word "begin" and that is because both have the same origin. Det kommer fra det vest germanske ordet «ginnan». It comes from the West Germanic word "ginnan". Faktisk består ordet av en prefiks be-. In fact, the word consists of a prefix be-. Dette er en prefiks som er veldig vanlig på norsk, men som opprinnelig kommer ifra nedertysk. This is a prefix that is very common in Norwegian, but originally comes from Low German. Den kom inn i norsk på 1300-tallet. Andre ord som begynner med be- er beskjed, befale og bekrefte. Other words beginning with be- are message, command and confirm. Alle disse kommer fra nedertysk. Hvis du ser et ord på norsk som begynner med be- er det stor sannsynlighet for at det kommer ifra nedertysk. If you see a word in Norwegian that begins with be-, there is a high probability that it comes from Low German. På nynorsk prøver man gjerne å unngå slike be- ord. In Nynorsk, one tries to avoid such words. For eksempel så skriver man gjerne «stadfeste» i stedet for «bekrefte» på nynorsk. For example, you like to write "stadfeste" instead of "verkefte" in Nynorsk. Stadfeste kommer ifra norrønt. Confirmation comes from Norse.

Som dere ser er dette veldig vanlig ord på norsk i dag, og det fantes allerede ord for «spise» og «snakke» på norsk, nemlig «ete» og «tale». As you can see, this is a very common word in Norwegian today, and there were already words for "eat" and "speak" in Norwegian, namely "eat" and "speak". Hvorfor blei disse ordene lånt inn på norsk på 1300- og 1400-tallet når vi allerede hadde ord for dem? Dette kan nok ha litt med prestisje å gjøre. Handelsmennene som kom til Norge var ofte velstående. De hadde mye penger som de hadde tjent via handelen. They had a lot of money that they had earned through trading. Dette gjorde at mange i Norge kanskje så opp til dem og ønska å snakke mer som dem. This made many in Norway perhaps look up to them and want to talk more like them. I tillegg kan det jo høres litt kult og eksotisk ut å bruke utenlandske ord når man snakker. In addition, it can sound a bit cool and exotic to use foreign words when speaking. I dag er det mange som bruker engelske låneord på ord som vi allerede har på norsk som for eksempel «nice» i stedet for «bra». Å ta inn låneord betyr også at man får flere synonymer på språket, noe som kan være med på å berike det. Taking in loanwords also means that you get more synonyms in the language, which can help to enrich it. I dag har for eksempel «å snakke» og «å tale» to ganske ulike betydninger. Today, for example, "to speak" and "to speak" have two quite different meanings.

Akkurat som det finnes folk som ikke liker engelske låneord på norsk i dag, var det folk som ikke likte de nedertyske låneordene på norsk på 1400-tallet. Just as there are people who do not like English loanwords in Norwegian today, there were people who did not like the Low German loanwords in Norwegian in the 15th century. I dag tenker vi derimot ikke på disse opprinnelige nedertyske ordene som låneord engang. Today, however, we do not even think of these original Low German words as loanwords. I framtida vil nok akkurat det samme skje med mange av de engelske låneorda som man finner på norsk i dag. In the future, exactly the same thing will probably happen with many of the English loanwords that are found in Norwegian today. Kanskje «nice» blir et vanlig norsk ord i framtida?

La oss se på noen flere nedertyske ord:

Beløp som betyr pengesum. Amount meaning sum of money. Dette er et vanlig ord å høre i butikken og når man handler. This is a common word to hear in the store and when shopping. Sluttbeløpet betyr den pengesummen man skal betale til slutt for alle varene man handler. The final amount means the sum of money you have to pay in the end for all the goods you buy. Det er ganske greit å se at dette er et opprinnelig nedertysk ord ettersom det begynner med prefisken be-. It is quite nice to see that this is an original Low German word as it begins with the prefix be-.

Klage som betyr å uttrykke misnøye til noe. Complain which means to express dissatisfaction with something. Ettersom mange av de nedertyske ordene kom til norsk via handelsmenn, er mange av ordene knyttet til handel, kjøpe og selge. As many of the Low German words came to Norwegian via traders, many of the words are related to trade, buying and selling. Det var nok ikke uvanlig at folk klaga på noen varer de hadde fått kjøpt av de nedertyske handelsmennene. It was probably not uncommon for people to complain about some goods they had bought from the Low German merchants. Eller kanskje det var de nedertyske handelsmennene som klaga på de norske varene de kjøpte? Or perhaps it was the Dutch traders who complained about the Norwegian goods they bought? Sannsynligvis gikk det begge veier. It probably went both ways.

Vakker som kommer fra det nedertyske wacker. Beautiful that comes from the Low German wacker. Ordet blir i dag mest brukt om å beskrive noe som er pent. Today, the word is mostly used to describe something that is pretty. Før blei det derimot også brukt som et ord for «modig» eller «dyktig». Before, however, it was also used as a word for "brave" or "skilled". For eksempel skreiv den kjente norske forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson at «vågner alle, vågner vakre venner», altså våkne alle, våkner modige venner. For example, the famous Norwegian writer Bjørnstjerne Bjørnson wrote that "wake up all, wake up beautiful friends", meaning wake up everyone, wake up brave friends. Ordet blir sjeldent brukt slikt i moderne norsk. The word is rarely used in modern Norwegian. Det opprinnelige ordet betydde våken, hurtig eller kjekk. The original word meant awake, fast or handsome. Det kan nok likevel diskuteres om dette er et låneord eller ikke. It can probably still be discussed whether this is a loanword or not. Det fantes nemlig et norrønt ord som betydde det samme, nemlig vakr. There was a Norse word that meant the same thing, namely beautiful.

Kort. Card. Vi har også lånt et nedertysk uttrykk som bruker ordet «kort» og som er svært vanlig på moderne norsk, nemlig «å komme til kort». We have also borrowed a Low German expression that uses the word "short" and which is very common in modern Norwegian, namely "to come short". Dette kommer fra det nedertyske «to kort kommen». This comes from the Low German «two cards come». Det betyr at man taper eller at man ikke klarer å gjør tilstrekkelig for å klare noe. It means that you lose or that you are unable to do enough to manage something. For eksempel kan jeg si at jeg kom til kort i løpekonkurransen, det var noen andre som slo meg. For example, I can say that I fell short in the running competition, someone else beat me.

Slott som er de større steinbygningene fra middelalderen som tilhørte de adelige og overklassen. Castles which are the larger stone buildings from the Middle Ages that belonged to the nobility and the upper class. Det er også et nedertysk ord. Dette er kanskje ikke så merkelig ettersom vi hadde veldig få slott i Norge. This is perhaps not so strange as we had very few castles in Norway. I Norge var føydalsystemet mye svakere enn i resten av Europa. In Norway, the feudal system was much weaker than in the rest of Europe. Føydalsystemet var systemet der man hadde ufribønder nederst som tilhørte en adelsmann som kanskje hadde sverget troskap til en enda høyere adelsmann, for eksempel en baron, som igjen hadde sverget troskap til kongen. The feudal system was the system where there were free peasants at the bottom who belonged to a nobleman who might have sworn allegiance to an even higher nobleman, for example a baron, who in turn had sworn allegiance to the king. Det var altså et nettverk av gjensidige troskapsbånd. It was thus a network of mutual bonds of fidelity. I Norge var det vanligere at bøndene var frie, altså at de ikke var bundet til landet det jobba på. In Norway, it was more common for farmers to be free, meaning that they were not bound to the land they worked on. Dette er fordi Norge er et land med fjell og mye landskap som gjorde det vanskeligere for noen adelsmenn å ha kontroll på bøndene. This is because Norway is a country with mountains and a lot of landscape that made it more difficult for some nobles to have control over the farmers. Norge var også et ganske fattig land i Europa i denne perioden på grunn av at det er kaldt og ligger langt nord, noe som gjør det vanskeligere å drive jordbruk. Norway was also a fairly poor country in Europe during this period due to the fact that it is cold and located far north, which makes farming more difficult. Dermed var det veldig få slott i Norge, og det er naturlig at vi har fått ordet fra et utenlandsk låneord. Thus there were very few castles in Norway, and it is natural that we got the word from a foreign loanword.

Vi har nå sett litt på flere nedertyske låneord på norsk. We have now looked a bit at several Low German loanwords in Norwegian. De aller fleste av disse låneordene kom til norsk på 1300- og 1400-tallet. The vast majority of these loanwords came to Norwegian in the 14th and 15th centuries. Høytysk, eller det vi forbinder med tysk, kom mer og mer inn i norsk på 1500- og 1600-tallet. High German, or what we associate with German, came more and more into Norwegian in the 16th and 17th centuries. På 1500-tallet begynte de hanseatiske handelsbyene å bli mindre dominerende i norsk handel. In the 16th century, the Hanseatic trading towns began to become less dominant in Norwegian trade. Dette er grunnen til at de aller fleste nedertyske ordene som finnes på norsk ble tatt inn i språket før 1500-tallet. This is the reason why the vast majority of Low German words found in Norwegian were taken into the language before the 16th century. På 1500- og 1600-tallet bytta Norge religion fra katolsk kristendom til protestantisk Luthersk kristendom. In the 16th and 17th centuries, Norway changed religion from Catholic Christianity to Protestant Lutheran Christianity. Luthersk kristendom har sitt opphav i Martin Luther, munken som satte i gang reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet. Lutheran Christianity has its origins in Martin Luther, the monk who initiated the Reformation in the early 16th century. Han kom fra Tyskland og reformasjonen starta også i Tyskland. Da Danmark-Norge blei et Luthersk kristent land, var det mange tyske låneord fra høytysk som kom til norsk. When Denmark-Norway became a Lutheran Christian country, many German loanwords from High German came to Norwegian. Luther skreiv høytysk selv, og oversatte for eksempel bibelen fra gammel-gresk til høytysk. La oss se på noen eksempler på tyske ord som kom inn i norsk i denne perioden:

Allsidig som kommer fra det tyske allseitig. Allsidig which comes from the German allseitig. Det blir ofte brukt om personer som har mange ferdigheter og evner innenfor mange områder. It is often used for people who have many skills and abilities in many areas. En allsidig idrettsutøver er for eksempel en person som er god i mange ulike idretter. An all-round athlete is, for example, a person who is good at many different sports. Å ha allsidig kunnskap vil si å vite noe om mye forskjellig. Having versatile knowledge means knowing something about a lot of different things.

Avhengig fra tysk abhängig. Depending on the German abhängig. Ordet blir brukt i flere sammenhenger, men en av dem er at man ikke klarer seg uten noe. The word is used in several contexts, but one of them is that you cannot do without something. Dersom jeg er avhengig av sigaretter vil det si at jeg bare må røyke; det er som om jeg ikke klarer meg uten. If I am addicted to cigarettes, that means I just have to smoke; it's like I can not do without.

Fortreffelig som kommer fra vortrefflich. Excellent which comes from vortrefflich. Ordet betyr «meget bra» eller «utmerket». The word means "very good" or "excellent". Man kan for eksempel beskrive mat som fortreffelig som vil si at den var veldig god. For example, one can describe food as excellent which means that it was very good.

Overdrive som kommer fra det tyske übertreiben. Overdrive which comes from the German übertreiben. Det kan bety at man vurderer noe for høyt eller gjør noe for mye. This can mean that you value something too highly or do something too much. For eksempel kan jeg overdrive hvor rask jeg er til å springe. For example, I can exaggerate how fast I am to run. Dette vil si at jeg sier at jeg springer raskere enn det jeg egentlig gjør. This means that I say I run faster than I actually do.

Det finnes altså mange ord fra tysk eller nedertysk på moderne norsk. De fleste av dem har kommet til norsk fra 1300- til 1600-tallet. Altså er de fleste av dem gamle låneord som vi ikke engang tenker på som låneord. So most of them are old loanwords that we don't even think of as loanwords. I dag er det helt vanlige norske ord som blir brukt hele tida. Today, there are completely normal Norwegian words that are used all the time. Likevel finnes det også noen moderne tyske låneord på norsk som gjerne er mindre vanlige eller som ser mer ut som låneord. Nevertheless, there are also some modern German loanwords in Norwegian which are often less common or which look more like loanwords. Dette er ord som de aller fleste er klar over egentlig ikke kommer fra norsk. These are words that most people are aware of do not really come from Norwegian. La oss se på noen eksempler.

Vorspiel ofte forkorta til vors. Vorspiel often abbreviated to vors. I Norge er det vanlig å samles i mindre grupper i hjemmet til noen før man går ut i byen når man skal ha fest og drikke alkohol. In Norway, it is common to gather in small groups in someone's home before going out on the town when having a party and drinking alcohol. Det man gjør da er at man tar med den alkoholholdige drikken til denne samlinga før byen, gjerne i 7-tida på kvelden, og drikker og hygger seg der før man går ut i byen. What you do then is that you bring the alcoholic drink to this gathering before the city, preferably at 7 o'clock in the evening, and drink and enjoy yourself there before you go out into the city. Denne samlinga kaller vi vors på norsk, som er en forkortelse av det tyske vorspiel. We call this collection vors in Norwegian, which is an abbreviation of the German vorspiel. Man kan også bruke ordet som et verb «å vorse». You can also use the word as a verb "to vorse". Etter at man har vært i byen, kan det være at man igjen går hjem til noen og holder på litt videre. After you have been in the city, it may be that you go home to someone again and move on a little further. Dette kalles på norsk for et nach, fra tysk nachspiel. This is called in Norwegian a nach, from German nachspiel.

Über. Dette er ikke et vanlig ord på norsk og det er heller ikke et ord man kommer til å finne i en norsk ordbok. This is not a common word in Norwegian, nor is it a word you will find in a Norwegian dictionary. Ordet blir derimot av og til brukt i betydningen «veldig». However, the word is sometimes used in the sense of "very". For eksempel kan man si at noe var «über skummelt» som betyr at det var veldig skummelt. For example, you can say that something was "über scary" which means that it was very scary. Dette ordet er nok i samme kategori som danke og freund (takk og venn) altså tyske ord som blir brukt for å høres litt eksotisk ut. This word is probably in the same category as danke and freund (thank you and friend), ie German words that are used to sound a bit exotic. Det er litt som å si «amigo» på engelsk. It's a bit like saying "amigo" in English. Altså er det klare tyske ord og ikke integrerte i norsk. In other words, they are clear German words and not integrated into Norwegian. Likevel er det vel ofte slik låneord begynner? Still, that's often how loanwords begin, isn't it? Kanskje «über» er et like vanlig norsk ord som «snakke» om 400år? Maybe "über" is as common a Norwegian word as "talk" in 400 years? Hvem vet. Who knows.

Takk for at du har hørt på denne episoden av «Lær norsk nå!». Om du har noen spørsmål eller har lyst til å si meg et eller annet kan du ta kontakt med meg via email. If you have any questions or would like to tell me something, you can contact me via email. Email adressen er «laernorsknaa@gmail.com». Dere finner adressen i deskripsjonen av episoden. Ha en fin dag videre, så håper jeg vi snakkes i neste episode. Have a nice day ahead, so I hope we talk in the next episode. Auf wiedersehen!