×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Lær Norsk Nå Podcast, 23 – Maraton

23 – Maraton

Hei! Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til denne episoden på nettstedet til podcasten. Jeg legger ved link i deskripsjonen. Takk.

I denne episoden skal vi snakke om den legendariske distansen 42,195 kilometer, eller 26 miles og 385 yards om man ikke bruker det metriske systemet. Jeg snakker selvsagt om et maraton. Fra Sørpolen til Nordpolen, i Sahara ørkenen og i isen på Grønland. I dag avholdes maraton løp over hele verden. Man kan springe et maraton nesten uansett hvor i verden man skulle være. Det blir også stadig mer populært blant mer vanlige folke å løpe et maraton. Hva er det som får folk til å pine seg i time etter time? Hvorfor vil noen frivillig springe et maraton? Noen gjør det kanskje for å presse seg? For å vise at de klarer det. Andre har det som et personlig mål i løpet av livet. Jeg har selv løpt et maraton og kan si at det er grusomt tungt! Svette, blod og tårer, jeg opplevde alt. Men følelsen av å være ferdig etterpå var helt utrolig.

I år 490 f.Kr., altså for ca. 2500år siden, angrep perserne de greske bystatene. Perserne kom fra det som er dagens Iran, og hadde erobret enorme områder – det var nok det sterkeste imperiet i verden på dette tidspunktet. Det persiske riket holdt på å marsjere vestover i leting etter nytt land, og møtte da på de greske bystatene. De greske bystatene var mange greske byer som var spredd rundt omkring, men spesielt i dagens Hellas og Tyrkia, men det var også greske bystater i det som er dagens Spania og Italia. Disse bystatene hadde stor grad av autonomi. Det betyr at det styrte seg selv, altså at de hadde egne styrer og ledere som bestemte over byen uten at en høyere sentralmakt bestemte over dem. De sterkeste greske bystaten i denne perioden var Sparta og Athen.

I 490 f.Kr. ble Athen angrepet av perserne. Høydepunktet i konflikten mellom de greske bystatene og perserne var Athens kamp mot perserne i Slaget ved Maraton. Athenerne vant slaget og drev perserne tilbake – de måtte flykte tilbake til Iran. Athenerne hadde vunnet! Hva har dette med løpet maraton å gjøre? Vel, ifølge legenden løp et gresk sendebud helt ifra Maraton til Athen for å fortelle om seieren. Sendebudet hadde nettopp kjempet i slaget og må ha vært helt utslitt fra før av. Likevel sprang han hele distansen uten å stoppe. Det er ca. 40 km fra Maraton til Athen, noe som er grunnen til at et moderne maraton er på denne distansen. Da sendebudet kom til Athen, kom han til rådet som styrte byen. Han ropte «nenikēkamen», «vi har vunnet!», før han kollapset der han stod. Død. Kroppen hadde ikke tålt mer etter den store kraftanstrengelsen av å løpe et helt maraton så kjapt han klarte etter først å ha utkjempet et slag. Tenk å kjempe et helt slag i mange timer med rustning og sverd, til etterpå å løpe et maraton. Det er slitsomt nok å bare springe et maraton!

Dette er legenden bak løpet maraton, men det er en debatt om hvorvidt legenden er sann eller ikke. Den første gjengivelsen av legenden, som har overlevd, ble først skrevet ned 500år etter at slaget ble utkjempet. Herodot, en gresk historiker som skreiv om krigen mot perserne da det skjedde, nevner en budbringer som sprang fra Athen til Sparta for å spørre om hjelp. Likevel er det 240 kilometer, og ikke 40. Herodot skriver aldri om en budbringer som sprang fra Maraton til Athen. Sannsynligvis er nok historien bare en myte. Hvorfor skulle en mann springe til han døde for å fortelle byen at de hadde vunnet? Hæren kunne jo bare marsjere tilbake og fortelle det selv! I tillegg er det svært vanskelig å springe til man faller om. Sannsynligvis hadde løperen kollapset av utmattelse før han kunne ha sprunget seg i hjel, altså sprunget seg til døde.

Det er likevel en god historie og det er vel derfor vi fortsatt forteller den i dag. Det har ikke vært vanlig å løpe et maraton før derimot. For eksempel var det ingen som sprang et maraton i middelalderen. Det første moderne maraton ble sprunget i 1896 som en del av det første moderne OL (de Olympiske Leker). Spyrdion Louis, en gresk vannbærer, vant det første moderne maraton med tiden 2 timer, 58 minutter og 50 sekunder. Han er i dag en gresk nasjonalhelt. Da OL ble avholdt i Athen igjen i 2004 brukte man den originale distansen fra Maraton til Athen. Løperne begynte altså i Maraton og sprang til stadionet i Athen.

Selv om distansen i dag er 42,195km, har det ikke alltid vært slik. I det første moderne maraton sprang de bare 40km. Distansen vi kjenner som et maraton, 42,195km, ble først sprunget i OL i London i 1908. Distansen ble forlenget slik at løpet kunne starte i Windsor Castle og avslutte i White City Stadium, en distanse på 42,195km. IAAF, det Internasjonale friidrettsforbundet, den øverste styrende organisasjonen for friidrett, bestemte i 1921 at man fra nå av skulle bruke distansen fra London OL i 1908. Så egentlig springer vi ikke den originale distansen som den greske budbringer sprang i 490 f.Kr. fra Maraton til Athen. Det er nemlig 40km mellom dem. Egentlig springer vi fra Windsor Castle til en stadion i London når vi springer et maraton. Men det høres jo ikke like kult ut!

Tradisjonelt er maraton et løp man springer. Det finnes likevel alternativet. I 1974 i Toledo, Ohio maratonnet ble det første rullestol-maraton avholdt. I dag er det rullestol-maraton flere steder i verden. I et rullestol-maraton sitter utøverne i hver sine sykkellignende rullestoler og bruer armene til å skyve seg framover. Dette går svært kjapt – faktisk enda kjappere enn å løpe. Rekorden for rullestol-maraton er 1 time, 18minutter og 27sekunder. Det er en gjennomsnittsfart på 32,5 km/h. Gjennomsnittsfarten på rekordholderen for løpere er på 21 km/h. Det er altså en stor fordel å kunne rulle i stedet for å springe. Men la oss nå gå over til springing igjen og se litt på utviklingen av verdensrekorden for maraton.

Den første vinneren av det første moderne OL, greske Spiridon Louis, satte verdensrekord på 40km distansen med tiden 2:58:50. Likevel var dette 2,195km kortere enn et moderne maraton. Den første verdensrekorden på et moderne maraton ble satt av amerikaneren Johnny Hayes i 1908 OL i London med tiden 2:55:18. Dette var altså kjappere enn Spiridon, selv om Hayes løp over 2km lengre. Den første løperen til å springe under 2 timer og 30 minutter var Albert Michelsen fra USA som sprang på tiden 2:29:01 i Port Chester maraton i USA. Den første ikke vestlige-mannen med verdensrekorden, altså ikke fra Europa eller USA, var koreaneren Sohn Kee-Chung som tok rekorden i 1935 i Tokyo med tiden 2:26:14.

Den første afrikaneren til å ta rekorden var Abebe Bikila fra Etiopia med tiden 2:15:16 i OL i Roma i 1960. Bikila var en av de første virkelig gode afrikanske distanseløperne, og han var en viktig faktor i å skape den senere dominansen i distanseløp av afrikanske løpere. Bikilas seier i OL i 1960 var det aller første OL gullet til Etiopia noensinne. På denne tiden var det svært få afrikanske land som egentlig hadde OL medaljer. Det mest utrolige er nok likevel at Bikila sprang distansen barføtt, altså uten sko! Tenk å springe et maraton på asfalt barføtt! Og ikke nok med at du springer den, men du tar jammen meg verdensrekord i tillegg. Faktisk er fortsatt Bikilas løp fra 1960 det kjappeste maratonnet sprunget barføtt noensinne. Bikila ble også den første til å forsvare sitt OL gull på maraton i 1964 da han igjen vant maratonnet, denne gangen i OL i Tokyo 1964. Ingen hadde vunnet to maraton etter hverandre i to ulike OL. Ikke nok med at han igjen vant i 1964 – han tok også ny verdensrekord med tiden 2:12:11. Denne gangen hadde han derimot sko da han sprang. Den legendariske løperen fra Etiopia vant 12 av 13 maraton han fullførte mellom 1960 og 1966. Han klarte ikke å vinne i Boston maraton i 1963 da han kom på 5. plass, men ellers vant han alle maratonnene han noen gang var med i!

De 7 siste maraton rekordene har blitt satt av løpere fra enten Kenya eller Etiopia. Sist gang en ikke-afrikaner holdt rekorden var i 2002 da Khalid Khannouchi fra USA tok rekorden med 2:05:38. Eliud Kipchoge fra Kenya har nå den offisielle rekorden på maraton med tiden 2:01:39. Denne rekorden tok han i Berlin Maraton i 2018. Kipchoge har også den uoffisielle rekorden på maraton som han satte 12 oktober 2019 i Wien i Østerrike. Dette skjedde etter Nikes «Breaking2» som var et prosjekt for å slå 2timers grensen i maraton. Ingen hadde da sprunget distansen på under 2timer. Så på en formel-1 bane i Italia sprang Kipchoge inn på tiden 2 timer og 25 sekunder. Framfor seg hadde han en bil som viste hvilken fart han burde holde. Han var svært nære, men klarte ikke å bryte to timers grensen.

I 2019 prøvde han igjen, men denne gangen var alt optimalisert. Man passet på at luftfuktigheten var perfekt, at temperaturen var slik den skulle og man valgte en bane med minst mulig høydevariasjoner. I tillegg hadde de leid inn flere løpere som fungerte som luftskjold rundt Kipchoge slik at han skulle få så lite luftmotstand som mulig. De fungerte også som harer, altså regulerte tempoet. Disse løperne skiftet på omgang, men Kipchoge hadde alltid en 5-6 løpere rundt seg. Dette gjorde at han klarte å springe inn til tiden 1:59:40 og ble dermed det første mennesket til å springe distansen 42,195km på under to timer. Likevel er det ikke en offisiell maraton-rekord ettersom det var for mange forhold som ble optimalisert.

Selv om man ennå ikke har hatt et offisielt maraton på under to timer, sier forskerne at det skal være fysisk mulig for menn. Mange tror faktisk at det er stor sjanse for at det kan skje før 2032. Flere forskere mener at 1:58:05 er den kjappeste tiden et menneske kan fullføre et maraton. For kvinner kan nok aldri to timers grensen brytes. Den offisielle kvinnerekorden er 2:14:04 og ble satt av Brigid Kosgei fra Kenya. Dermed har Kenya rekorden for raskeste maraton både for kvinner og for menn. Forskerne mener at den raskeste tiden en kvinne kan springe et maraton på er 2.05.31.

Det har aldri vært en norsk verdensrekord holder på maraton for menn, men Sondre Nordstad Moen tok europeisk rekord i 2017 med tiden 2:05:48. Rekorden ble slått senere og er i dag holdt av Kaan Kigen Ozbilen fra Tyrkia med tiden 2:04:16. På kvinnesiden ser det derimot bedre ut. Grete Waitz, en av de beste norske langdistanse løperne noen sinne, tok maraton rekorden for kvinner første gang i 1978 med tiden 2:32:29. Seinere slo hun rekorden. Hun har slått verdensrekorden 4 ganger og hadde den sist i 1983. Ikke lenge etter Waitz slo en ny nordmann verdensrekorden. Ingrid Kristiansen tok ny verdensrekord i 1984 og tok året etterpå, i 1985, og slo verdensrekorden sin igjen med tiden 2:21:06.

Har dere sprunget maraton selv? Send meg en epost til «Laernorsknaa@gmail.com» med hvor dere sprang og når, og gjerne også tiden deres.

Og til slutt tenkte jeg å komme med noen tips til noen maraton det er mulig å springe i Norge om dere har lyst til å prøve dere på et maraton her. En av de mest unike maratonnene det går an å springe i Norge er Tromsø midnattssol maraton som avholdes i slutten av juni. Maratonnet løpes midt på natta. Da er det jo sikkert mørkt og kaldt tenker du? Vel, kaldt kan det nok være, men Tromsø ligger så langt nord at det er nesten like lyst på natta som på dagen, og sola er framme til og med ved midnatt. Dette er derfor en unik mulighet til å oppleve midnattssolen mens man springer.

Et annet unikt maraton er Spitsbergen Maraton på Svalbard, en øy langt, langt nord rett ved Nordpolen. Her får du oppleve vakker polarnatur, men det kan fort bli kaldt, selv om løpet avholdes i juni. Vanlig sommertemperatur på Svalbard er mellom 0 og 10 grader Celsius. Noe unikt med Spitsbergen Maraton er at det må være isbjørnvakter langs hele løypa for å beskytte løperne mot isbjørner som kan komme. På Svalbard er det nemlig mange isbjørner og for de som bor der er det påbud om å ha med seg skytevåpen når de skal ut i naturen – altså, de må ha med seg et gevær dersom de skal ut i naturen i tilfelle en isbjørn kommer.

Andre fine maraton i fin norsk natur er for eksempel Hardangervidda Maraton der man kan nyte noe av den vakreste naturen i Norge mens man springer. Andre fine maraton i norsk natur er Blefjells Beste i Buskerud og Fjellmaraton som avholdes fra Beitostølen i Valdres. Alle disse tre er veldig tunge maraton med mye stigning og natur. Dersom du ønsker å slå bestetiden din på maraton er det neppe disse maratonnene du bør springe. Men du får en unik løpeopplevelse i vakker natur mens du springer. Selv elsker jeg å løpe i naturen! Dersom man foretrekker å springe i by kan man jo prøve seg på det største maratonnet i Norge, nemlig Oslo Maraton. Dette er en fin måte å se byen på, men det skiller nok seg lite ut fra andre lignende by maraton rundt omkring i verden.

Takk for at du har hørt på denne episoden av lær norsk nå. Du kan kontakte meg via email på «Laernorsknaa@gmail.com» om du har noen spørsmål. Lykke til med springingen. Ha det bra!


23 – Maraton 23 – Marathon 23 – Marathon 23 – Maratón 23 – Marathon 23 – Marathon 23 – Maratona 23 – Марафон 23 – Марафон

Hei! Hi! ¡Hola! Før vi begynner vil jeg minne dere på at dere kan finne teksten til denne episoden på nettstedet til podcasten. Before we begin, I want to remind you that you can find the text of this episode on the podcast's website. Antes de comenzar, quiero recordarles que pueden encontrar la transcripción de este episodio en el sitio web del podcast. Jeg legger ved link i deskripsjonen. I attach a link to the description. Adjunto enlace en la descripción. Takk. Thanks.

I denne episoden skal vi snakke om den legendariske distansen 42,195 kilometer, eller 26 miles og 385 yards om man ikke bruker det metriske systemet. In this episode we will talk about the legendary distance of 42,195 kilometers, or 26 miles and 385 yards if you do not use the metric system. En este episodio hablaremos sobre la distancia legendaria de 42,195 kilómetros, o 26 millas y 385 yardas si no usas el sistema métrico. Jeg snakker selvsagt om et maraton. Of course, I'm talking about a marathon. Por supuesto, estoy hablando de un maratón. Fra Sørpolen til Nordpolen, i Sahara ørkenen og i isen på Grønland. From the South Pole to the North Pole, in the Sahara desert and in the ice of Greenland. Del Polo Sur al Polo Norte, en el desierto del Sahara y en los hielos de Groenlandia. I dag avholdes maraton løp over hele verden. Today, marathon races are held all over the world. Hoy en día, las carreras de maratón se llevan a cabo en todo el mundo. Man kan springe et maraton nesten uansett hvor i verden man skulle være. You can run a marathon almost anywhere in the world. Puedes correr un maratón casi en cualquier lugar del mundo. Det blir også stadig mer populært blant mer vanlige folke å løpe et maraton. It is also becoming increasingly popular among more ordinary people to run a marathon. También se está volviendo cada vez más popular entre la gente común correr un maratón. Hva er det som får folk til å pine seg i time etter time? What is it that makes people torment themselves hour after hour? ¿Qué es lo que hace que la gente se atormente durante horas y horas? Hvorfor vil noen frivillig springe et maraton? Why would anyone volunteer to run a marathon? ¿Por qué alguien se ofrecería como voluntario para correr un maratón? Noen gjør det kanskje for å presse seg? Maybe someone is doing it to push themselves? ¿Quizás alguien lo hace para esforzarse? For å vise at de klarer det. To show that they can do it. Andre har det som et personlig mål i løpet av livet. Others have it as a personal goal throughout their lives. Jeg har selv løpt et maraton og kan si at det er grusomt tungt! I myself have run a marathon and can say that it is cruelly heavy! Svette, blod og tårer, jeg opplevde alt. Sweat, blood and tears, I experienced everything. Men følelsen av å være ferdig etterpå var helt utrolig. But the feeling of being done afterwards was incredible.

I år 490 f.Kr., altså for ca. In the year 490 BC, ie for approx. 2500år siden, angrep perserne de greske bystatene. 2,500 years ago, the Persians attacked the Greek city-states. Perserne kom fra det som er dagens Iran, og hadde erobret enorme områder – det var nok det sterkeste imperiet i verden på dette tidspunktet. The Persians came from what is today Iran, and had conquered vast territories - it was probably the strongest empire in the world at this time. Det persiske riket holdt på å marsjere vestover i leting etter nytt land, og møtte da på de greske bystatene. The Persian Empire was marching west in search of new land, and then encountered the Greek city-states. De greske bystatene var mange greske byer som var spredd rundt omkring, men spesielt i dagens Hellas og Tyrkia, men det var også greske bystater i det som er dagens Spania og Italia. The Greek city-states were many Greek cities scattered around, but especially in present-day Greece and Turkey, but there were also Greek city-states in what is today Spain and Italy. Disse bystatene hadde stor grad av autonomi. These city-states had a great degree of autonomy. Det betyr at det styrte seg selv, altså at de hadde egne styrer og ledere som bestemte over byen uten at en høyere sentralmakt bestemte over dem. This means that it ruled itself, ie that they had their own boards and leaders who ruled over the city without a higher central power ruling over them. De sterkeste greske bystaten i denne perioden var Sparta og Athen. The strongest Greek city-states in this period were Sparta and Athens.

I 490 f.Kr. In 490 BC. ble Athen angrepet av perserne. Athens was attacked by the Persians. Høydepunktet i konflikten mellom de greske bystatene og perserne var Athens kamp mot perserne i Slaget ved Maraton. The highlight of the conflict between the Greek city-states and the Persians was Athens' battle against the Persians at the Battle of Marathon. Athenerne vant slaget og drev perserne tilbake – de måtte flykte tilbake til Iran. The Athenians won the battle and drove the Persians back - they had to flee back to Iran. Athenerne hadde vunnet! The Athenians had won! Hva har dette med løpet maraton å gjøre? What does this have to do with the marathon race? Vel, ifølge legenden løp et gresk sendebud helt ifra Maraton til Athen for å fortelle om seieren. Well, according to legend, a Greek envoy ran all the way from the Marathon to Athens to tell about the victory. Sendebudet hadde nettopp kjempet i slaget og må ha vært helt utslitt fra før av. The envoy had just fought in the battle and must have been completely exhausted from before. Likevel sprang han hele distansen uten å stoppe. Still, he ran the entire distance without stopping. Det er ca. It is approx. 40 km fra Maraton til Athen, noe som er grunnen til at et moderne maraton er på denne distansen. 40 km from Marathon to Athens, which is why a modern marathon is at this distance. Da sendebudet kom til Athen, kom han til rådet som styrte byen. When the messenger came to Athens, he came to the council that ruled the city. Han ropte «nenikēkamen», «vi har vunnet!», før han kollapset der han stod. He shouted "nenikēkamen", "we have won!", Before collapsing where he stood. Død. Death. Kroppen hadde ikke tålt mer etter den store kraftanstrengelsen av å løpe et helt maraton så kjapt han klarte etter først å ha utkjempet et slag. The body had not endured more after the great effort of running an entire marathon so quickly he managed after first fighting a battle. Tenk å kjempe et helt slag i mange timer med rustning og sverd, til etterpå å løpe et maraton. Imagine fighting a whole battle for many hours with armor and swords, and then running a marathon. Det er slitsomt nok å bare springe et maraton! It's tiring enough to just run a marathon!

Dette er legenden bak løpet maraton, men det er en debatt om hvorvidt legenden er sann eller ikke. This is the legend behind the marathon, but there is a debate about whether the legend is true or not. Den første gjengivelsen av legenden, som har overlevd, ble først skrevet ned 500år etter at slaget ble utkjempet. The first rendition of the legend, which has survived, was not written down until 500 years after the battle was fought. Herodot, en gresk historiker som skreiv om krigen mot perserne da det skjedde, nevner en budbringer som sprang fra Athen til Sparta for å spørre om hjelp. Herodotus, a Greek historian who wrote about the war against the Persians when it happened, mentions a messenger who ran from Athens to Sparta to ask for help. Likevel er det 240 kilometer, og ikke 40. Still, it's 240 kilometers, not 40. Herodot skriver aldri om en budbringer som sprang fra Maraton til Athen. Herodotus never writes about a messenger who ran from Marathon to Athens. Sannsynligvis er nok historien bare en myte. Probably the story is just a myth. Hvorfor skulle en mann springe til han døde for å fortelle byen at de hadde vunnet? Why would a man run until he died to tell the city that they had won? Hæren kunne jo bare marsjere tilbake og fortelle det selv! The army could only march back and tell it itself! I tillegg er det svært vanskelig å springe til man faller om. In addition, it is very difficult to run until you fall over. Sannsynligvis hadde løperen kollapset av utmattelse før han kunne ha sprunget seg i hjel, altså sprunget seg til døde. Probably the runner had collapsed from exhaustion before he could have jumped to his death, that is, jumped to his death.

Det er likevel en god historie og det er vel derfor vi fortsatt forteller den i dag. It is still a good story and that is probably why we still tell it today. Det har ikke vært vanlig å løpe et maraton før derimot. It has not been common to run a marathon before, however. For eksempel var det ingen som sprang et maraton i middelalderen. For example, no one ran a marathon in the Middle Ages. Det første moderne maraton ble sprunget i 1896 som en del av det første moderne OL (de Olympiske Leker). The first modern marathon was run in 1896 as part of the first modern Olympics (the Olympic Games). Spyrdion Louis, en gresk vannbærer, vant det første moderne maraton med tiden 2 timer, 58 minutter og 50 sekunder. Spyrdion Louis, a Greek water carrier, won the first modern marathon with a time of 2 hours, 58 minutes and 50 seconds. Han er i dag en gresk nasjonalhelt. He is today a Greek national hero. Da OL ble avholdt i Athen igjen i 2004 brukte man den originale distansen fra Maraton til Athen. When the Olympics were held in Athens again in 2004, the original distance from the Marathon to Athens was used. Løperne begynte altså i Maraton og sprang til stadionet i Athen. The runners thus started in the Marathon and ran to the stadium in Athens.

Selv om distansen i dag er 42,195km, har det ikke alltid vært slik. Although the distance today is 42,195km, it has not always been like that. I det første moderne maraton sprang de bare 40km. In the first modern marathon they ran only 40km. Distansen vi kjenner som et maraton, 42,195km, ble først sprunget i OL i London i 1908. The distance we know as a marathon, 42.195km, was first run at the London Olympics in 1908. Distansen ble forlenget slik at løpet kunne starte i Windsor Castle og avslutte i White City Stadium, en distanse på 42,195km. The distance was extended so that the race could start at Windsor Castle and end at White City Stadium, a distance of 42.195km. IAAF, det Internasjonale friidrettsforbundet, den øverste styrende organisasjonen for friidrett, bestemte i 1921 at man fra nå av skulle bruke distansen fra London OL i 1908. The IAAF, the International Athletics Federation, the supreme governing body for athletics, decided in 1921 that from now on the distance from the London Olympics in 1908 would be used. Så egentlig springer vi ikke den originale distansen som den greske budbringer sprang i 490 f.Kr. So we are not really running the original distance that the Greek messenger ran in 490 BC. fra Maraton til Athen. from Marathon to Athens. Det er nemlig 40km mellom dem. There are in fact 40km between them. Egentlig springer vi fra Windsor Castle til en stadion i London når vi springer et maraton. Actually, we jump from Windsor Castle to a stadium in London when we run a marathon. Men det høres jo ikke like kult ut! But it does not sound as cool!

Tradisjonelt er maraton et løp man springer. Traditionally, a marathon is a race you run. Det finnes likevel alternativet. There is still the alternative. I 1974 i Toledo, Ohio maratonnet ble det første rullestol-maraton avholdt. In 1974, the first wheelchair marathon was held in the Toledo, Ohio marathon. I dag er det rullestol-maraton flere steder i verden. Today, there are wheelchair marathons in several places in the world. I et rullestol-maraton sitter utøverne i hver sine sykkellignende rullestoler og bruer armene til å skyve seg framover. In a wheelchair marathon, athletes sit in their respective bicycle-like wheelchairs and bridge their arms to push themselves forward. Dette går svært kjapt – faktisk enda kjappere enn å løpe. This goes very fast - in fact even faster than running. Rekorden for rullestol-maraton er 1 time, 18minutter og 27sekunder. The record for the wheelchair marathon is 1 hour, 18 minutes and 27 seconds. Det er en gjennomsnittsfart på 32,5 km/h. It has an average speed of 32.5 km / h. Gjennomsnittsfarten på rekordholderen for løpere er på 21 km/h. The average speed on the record holder for runners is 21 km / h. Det er altså en stor fordel å kunne rulle i stedet for å springe. It is therefore a great advantage to be able to roll instead of running. Men la oss nå gå over til springing igjen og se litt på utviklingen av verdensrekorden for maraton. But now let's go over to running again and take a look at the development of the world record for marathons.

Den første vinneren av det første moderne OL, greske Spiridon Louis, satte verdensrekord på 40km distansen med tiden 2:58:50. The first winner of the first modern Olympics, Greek Spiridon Louis, set a world record in the 40km distance with a time of 2:58:50. Likevel var dette 2,195km kortere enn et moderne maraton. Still, this was 2,195km shorter than a modern marathon. Den første verdensrekorden på et moderne maraton ble satt av amerikaneren Johnny Hayes i 1908 OL i London med tiden 2:55:18. The first world record for a modern marathon was set by the American Johnny Hayes at the 1908 London Olympics with a time of 2:55:18. Dette var altså kjappere enn Spiridon, selv om Hayes løp over 2km lengre. This was faster than Spiridon, even though Hayes ran over 2km longer. Den første løperen til å springe under 2 timer og 30 minutter var Albert Michelsen fra USA som sprang på tiden 2:29:01 i Port Chester maraton i USA. The first runner to run under 2 hours and 30 minutes was Albert Michelsen from the USA who ran in the time 2:29:01 in the Port Chester marathon in the USA. Den første ikke vestlige-mannen med verdensrekorden, altså ikke fra Europa eller USA, var koreaneren Sohn Kee-Chung som tok rekorden i 1935 i Tokyo med tiden 2:26:14. The first non-Western man with the world record, ie not from Europe or the USA, was the Korean Sohn Kee-Chung who broke the record in 1935 in Tokyo with a time of 2:26:14.

Den første afrikaneren til å ta rekorden var Abebe Bikila fra Etiopia med tiden 2:15:16 i OL i Roma i 1960. The first African to break the record was Abebe Bikila from Ethiopia with a time of 2:15:16 at the Olympics in Rome in 1960. Bikila var en av de første virkelig gode afrikanske distanseløperne, og han var en viktig faktor i å skape den senere dominansen i distanseløp av afrikanske løpere. Bikila was one of the first really good African distance runners, and he was an important factor in creating the later dominance in distance running of African runners. Bikilas seier i OL i 1960 var det aller første OL gullet til Etiopia noensinne. Bikila's victory in the 1960 Olympics was the very first Olympic gold for Ethiopia ever. På denne tiden var det svært få afrikanske land som egentlig hadde OL medaljer. At this time, very few African countries actually had Olympic medals. Det mest utrolige er nok likevel at Bikila sprang distansen barføtt, altså uten sko! The most incredible thing is probably that Bikila ran the distance barefoot, ie without shoes! Tenk å springe et maraton på asfalt barføtt! Imagine running a marathon on asphalt barefoot! Og ikke nok med at du springer den, men du tar jammen meg verdensrekord i tillegg. And not only do you run it, but you take my world record as well. Faktisk er fortsatt Bikilas løp fra 1960 det kjappeste maratonnet sprunget barføtt noensinne. In fact, Bikila's race from 1960 is still the fastest marathon to run barefoot ever. Bikila ble også den første til å forsvare sitt OL gull på maraton i 1964 da han igjen vant maratonnet, denne gangen i OL i Tokyo 1964. Bikila was also the first to defend his Olympic gold at the 1964 marathon when he again won the marathon, this time at the 1964 Tokyo Olympics. Ingen hadde vunnet to maraton etter hverandre i to ulike OL. No one had won two marathons in a row in two different Olympics. Ikke nok med at han igjen vant i 1964 – han tok også ny verdensrekord med tiden 2:12:11. Not only did he win again in 1964 - he also set a new world record with a time of 2:12:11. Denne gangen hadde han derimot sko da han sprang. This time, however, he was wearing shoes when he ran. Den legendariske løperen fra Etiopia vant 12 av 13 maraton han fullførte mellom 1960 og 1966. The legendary Ethiopian runner won 12 of the 13 marathons he completed between 1960 and 1966. Han klarte ikke å vinne i Boston maraton i 1963 da han kom på 5. plass, men ellers vant han alle maratonnene han noen gang var med i! He failed to win the Boston Marathon in 1963 when he came in 5th place, but otherwise he won all the marathons he ever took part in!

De 7 siste maraton rekordene har blitt satt av løpere fra enten Kenya eller Etiopia. The last 7 marathon records have been set by runners from either Kenya or Ethiopia. Sist gang en ikke-afrikaner holdt rekorden var i 2002 da Khalid Khannouchi fra USA tok rekorden med 2:05:38. The last time a non-African held the record was in 2002 when Khalid Khannouchi from the United States broke the record with 2:05:38. Eliud Kipchoge fra Kenya har nå den offisielle rekorden på maraton med tiden 2:01:39. Eliud Kipchoge from Kenya now holds the official marathon record with a time of 2:01:39. Denne rekorden tok han i Berlin Maraton i 2018. He broke this record in the Berlin Marathon in 2018. Kipchoge har også den uoffisielle rekorden på maraton som han satte 12 oktober 2019 i Wien i Østerrike. Kipchoge also holds the unofficial record for the marathon he set on October 12, 2019 in Vienna, Austria. Dette skjedde etter Nikes «Breaking2» som var et prosjekt for å slå 2timers grensen i maraton. This happened after Nike's "Breaking2" which was a project to beat the 2 hour limit in marathons. Ingen hadde da sprunget distansen på under 2timer. No one had then run the distance in less than 2 hours. Så på en formel-1 bane i Italia sprang Kipchoge inn på tiden 2 timer og 25 sekunder. Then on a Formula 1 track in Italy, Kipchoge ran in time of 2 hours and 25 seconds. Framfor seg hadde han en bil som viste hvilken fart han burde holde. In front of him was a car that showed what speed he should keep. Han var svært nære, men klarte ikke å bryte to timers grensen. He was very close, but failed to break the two-hour limit.

I 2019 prøvde han igjen, men denne gangen var alt optimalisert. In 2019, he tried again, but this time everything was optimized. Man passet på at luftfuktigheten var perfekt, at temperaturen var slik den skulle og man valgte en bane med minst mulig høydevariasjoner. They made sure that the humidity was perfect, that the temperature was as it should be and they chose a path with the least possible height variations. I tillegg hadde de leid inn flere løpere som fungerte som luftskjold rundt Kipchoge slik at han skulle få så lite luftmotstand som mulig. In addition, they had hired several runners who acted as air shields around Kipchoge so that he would have as little air resistance as possible. De fungerte også som harer, altså regulerte tempoet. They also acted as hares, thus regulating the pace. Disse løperne skiftet på omgang, men Kipchoge hadde alltid en 5-6 løpere rundt seg. These runners took turns, but Kipchoge always had 5-6 runners around him. Dette gjorde at han klarte å springe inn til tiden 1:59:40 og ble dermed det første mennesket til å springe distansen 42,195km på under to timer. This meant that he managed to run to the time of 1:59:40 and thus became the first person to run the distance of 42.195 km in less than two hours. Likevel er det ikke en offisiell maraton-rekord ettersom det var for mange forhold som ble optimalisert. However, it is not an official marathon record as too many conditions were optimized.

Selv om man ennå ikke har hatt et offisielt maraton på under to timer, sier forskerne at det skal være fysisk mulig for menn. Although one has not yet had an official marathon of less than two hours, the researchers say that it should be physically possible for men. Mange tror faktisk at det er stor sjanse for at det kan skje før 2032. In fact, many believe that there is a good chance that it could happen before 2032. Flere forskere mener at 1:58:05 er den kjappeste tiden et menneske kan fullføre et maraton. Several researchers believe that 1:58:05 is the fastest time a person can complete a marathon. For kvinner kan nok aldri to timers grensen brytes. For women, the two-hour limit can probably never be broken. Den offisielle kvinnerekorden er 2:14:04 og ble satt av Brigid Kosgei fra Kenya. The official women's record is 2:14:04 and was set by Brigid Kosgei from Kenya. Dermed har Kenya rekorden for raskeste maraton både for kvinner og for menn. Thus, Kenya holds the record for fastest marathon for both women and men. Forskerne mener at den raskeste tiden en kvinne kan springe et maraton på er 2.05.31. The researchers believe that the fastest time a woman can run a marathon is 2.05.31.

Det har aldri vært en norsk verdensrekord holder på maraton for menn, men Sondre Nordstad Moen tok europeisk rekord i 2017 med tiden 2:05:48. There has never been a Norwegian world record holder in a marathon for men, but Sondre Nordstad Moen set a European record in 2017 with a time of 2:05:48. Rekorden ble slått senere og er i dag holdt av Kaan Kigen Ozbilen fra Tyrkia med tiden 2:04:16. The record was broken later and is today held by Kaan Kigen Ozbilen from Turkey with a time of 2:04:16. På kvinnesiden ser det derimot bedre ut. On the women's side, however, it looks better. Grete Waitz, en av de beste norske langdistanse løperne noen sinne, tok maraton rekorden for kvinner første gang i 1978 med tiden 2:32:29. Grete Waitz, one of the best Norwegian long-distance runners ever, broke the marathon record for women for the first time in 1978 with a time of 2:32:29. Seinere slo hun rekorden. Later she broke the record. Hun har slått verdensrekorden 4 ganger og hadde den sist i 1983. She has broken the world record 4 times and last held it in 1983. Ikke lenge etter Waitz slo en ny nordmann verdensrekorden. Not long after Waitz, a new Norwegian broke the world record. Ingrid Kristiansen tok ny verdensrekord i 1984 og tok året etterpå, i 1985, og slo verdensrekorden sin igjen med tiden 2:21:06. Ingrid Kristiansen set a new world record in 1984 and took the following year, in 1985, and broke her world record with a time of 2:21:06.

Har dere sprunget maraton selv? Have you run marathons yourself? Send meg en epost til «Laernorsknaa@gmail.com» med hvor dere sprang og når, og gjerne også tiden deres. Send me an email to "Laernorsknaa@gmail.com" with where you ran and when, and preferably also your time.

Og til slutt tenkte jeg å komme med noen tips til noen maraton det er mulig å springe i Norge om dere har lyst til å prøve dere på et maraton her. And finally, I thought I would come up with some tips for some marathons that are possible to run in Norway if you want to try your hand at a marathon here. En av de mest unike maratonnene det går an å springe i Norge er Tromsø midnattssol maraton som avholdes i slutten av juni. One of the most unique marathons that can be run in Norway is the Tromsø Midnight Sun Marathon, which is held at the end of June. Maratonnet løpes midt på natta. The marathon is run in the middle of the night. Da er det jo sikkert mørkt og kaldt tenker du? Then it's probably dark and cold do you think? Vel, kaldt kan det nok være, men Tromsø ligger så langt nord at det er nesten like lyst på natta som på dagen, og sola er framme til og med ved midnatt. Well, it may be cold, but Tromsø is so far north that it is almost as bright at night as during the day, and the sun is up even at midnight. Dette er derfor en unik mulighet til å oppleve midnattssolen mens man springer. This is therefore a unique opportunity to experience the midnight sun while running.

Et annet unikt maraton er Spitsbergen Maraton på Svalbard, en øy langt, langt nord rett ved Nordpolen. Another unique marathon is the Spitsbergen Marathon on Svalbard, an island far, far north right by the North Pole. Her får du oppleve vakker polarnatur, men det kan fort bli kaldt, selv om løpet avholdes i juni. Here you get to experience beautiful polar nature, but it can quickly get cold, even if the race is held in June. Vanlig sommertemperatur på Svalbard er mellom 0 og 10 grader Celsius. Normal summer temperature on Svalbard is between 0 and 10 degrees Celsius. Noe unikt med Spitsbergen Maraton er at det må være isbjørnvakter langs hele løypa for å beskytte løperne mot isbjørner som kan komme. Something unique about the Spitsbergen Marathon is that there must be polar bear guards along the entire trail to protect the runners from polar bears that may come. På Svalbard er det nemlig mange isbjørner og for de som bor der er det påbud om å ha med seg skytevåpen når de skal ut i naturen – altså, de må ha med seg et gevær dersom de skal ut i naturen i tilfelle en isbjørn kommer. In Svalbard, there are many polar bears and for those who live there, it is mandatory to bring firearms when they go out into nature - that is, they must bring a rifle if they are going out into nature in case a polar bear comes.

Andre fine maraton i fin norsk natur er for eksempel Hardangervidda Maraton der man kan nyte noe av den vakreste naturen i Norge mens man springer. Other fine marathons in fine Norwegian nature are, for example, the Hardangervidda Marathon where you can enjoy some of the most beautiful nature in Norway while running. Andre fine maraton i norsk natur er Blefjells Beste i Buskerud og Fjellmaraton som avholdes fra Beitostølen i Valdres. Other fine marathons in Norwegian nature are Blefjells Beste in Buskerud and Fjellmaraton which is held from Beitostølen in Valdres. Alle disse tre er veldig tunge maraton med mye stigning og natur. All three are very heavy marathons with a lot of climbing and nature. Dersom du ønsker å slå bestetiden din på maraton er det neppe disse maratonnene du bør springe. If you want to beat your best time in a marathon, it is hardly these marathons you should run. Men du får en unik løpeopplevelse i vakker natur mens du springer. But you get a unique running experience in beautiful nature while you run. Selv elsker jeg å løpe i naturen! I myself love to run in nature! Dersom man foretrekker å springe i by kan man jo prøve seg på det største maratonnet i Norge, nemlig Oslo Maraton. If you prefer to run in the city, you can try your hand at the biggest marathon network in Norway, namely the Oslo Marathon. Dette er en fin måte å se byen på, men det skiller nok seg lite ut fra andre lignende by maraton rundt omkring i verden. This is a great way to see the city, but it probably differs little from other similar city marathons around the world.

Takk for at du har hørt på denne episoden av lær norsk nå. Thank you for listening to this episode of Learn Norwegian Now. Du kan kontakte meg via email på «Laernorsknaa@gmail.com» om du har noen spørsmål. You can contact me via email at "Laernorsknaa@gmail.com" if you have any questions. Lykke til med springingen. Good luck with the jumping. Ha det bra!