×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Korrespondentbrevet fra NRK, Girls-stjerne hjelper tenåringsjenter

Girls-stjerne hjelper tenåringsjenter

Høsten er kommet.

Den er oransje her i USA – og svart.

Det står gresskar utenfor husene; store og runde med utskårne skumle fjes.

Du setter et telys inni, og det lyser oransje mot regnvåt svart asfalt om kveldene.

Noen tar høstdekoreringen helt ut.

De henger skjeletter i tuntreet og plasserer gravstøtter i plast i hagen, gjerne med tilhørende lydeffekter. Det skal være skummelt om høsten.

For Halloween er amerikanske barns favoritthøytid.

De beundrer alt de skumle i flere uker mens de gleder seg intenst til å ta på seg årets nøye planlagte kostyme.

31.

oktober er som julaften.

Tenk å være fire år og får gå fra dør til dør og si «Trick or Treat».

– Så skummel du ser ut, sier de voksne til en vampyr eller en heks eller Batman og legger godteri i barnas gresskarformede kurv.

Men tida går fort.

Barn blir raskt tenåringer og da får mange får skumlere monstre å kjempe mot enn noen usle skjeletter i plast.

En god venn dumper ned i lenestolen i stua hjemme hos oss.

Han gleder seg ikke til Halloween i år.

Det er datteren hans.

Hun er 14 og måtte flyttet hjemmefra. Det gikk bare ikke lenger. Vi kan kalle henne Klara. Klara er enebarn, flink på skolen, populær og utadvendt.

Men etter hvert tok selvskadingen overhånd.

Min venn gjemte barberblad og kniver, men hun fant alltid noe. En pinsett, en neglesaks, et speil som kunne knuses. Den private ungdomsskolen klara gikk på ble for krevende. Livet foregikk seg på Instagram og Snapchat. Pappa måtte starte full overvåking av mobiltelefonen hennes.

Til slutt la den skoleflinke, fotogene jenta ut en lang video på Youtube der hun detaljert fortalte om hvor deprimert hun var.

Om hvor mange hun kjenner som har det på samme måte.

Som skader seg selv og om noen som har forsøkt å gjøre slutt på alt sammen.

Om hvordan hun forstår dem.

Det ble for mye for ledelsen ved Klaras skole.

Nå har hun flyttet til et behandlingssenter i en annen delstat der jenter med depresjoner får hjelp og undervisning.

Min venn er glad for denne løsningen, men forstår ikke hvorfor det ble slik.

Han er ute av seg av bekymring der han sitter i lenestolen.

Hvordan skal det gå nå?

Viktigst er det selvsagt at datteren får hjelp, men det koster flere hundre tusen kroner i året på den internatskolen

Og hva skjer etterpå?

Hva med karakterene? Hva med college?

Konkurransen er knallhard.

Det er ikke rom for mange feilskjær om man skal lykkes i streberbeltet like nord for den amerikanske hovedstaden der Klara har vokst opp.

Unge i USA går en mørkere framtid i møte her enn på flere generasjoner.

Arbeidsmarkedet er syltynt for dem som strømmer ut fra college.

Nyutdannede med fire års universitetsutdanning jobber som servitører.

Flere vil bli nødt til å jobbe frilans i framtida her, mener eksperter.

Og da må man være sterk, man må tro på seg selv.

I går var det verdensdagen for psykiske helse.

Akkurat som i Norge er var det mange her brukte den til å fokusere på unge jenter.

På at stadig flere tenåringer har stresslidelser fordi de stiller for høye krav til deg selv.

For akkurat som i Norge er det mange tenåringer her som er mer som Klara enn som Malala Yousafzai.

De kommer aldri til å vinne noen nobelpris og gjøre voksne mennesker målløse ved å snakke om hvor viktig det er å få sjansen til å gå på skole.

De har nok med å få trent og å holde hodet over vannet på Facebook og Instagram.

Det er andre stemmer som setter ord på det de strever med.

En av dem tilhører Lena Dunham.

Hun er kvinnen bak TV-serien Girls, den på kanten til vulgært ærlige HBO-serien om en vennegjeng tidlig i 20 åra og alt de sliter med.

Dunham får mye oppmerksomhet om dagen.

Selvbiografien hennes «Ikke en sånn jente», selger godt og kom på norsk denne uka.

Den begynner slik: Jeg er 20 og jeg hater meg selv.

Håret mitt, ansiktet mitt, formen på magen min (…) måten foreldrene mine snakker til meg på.

Boka handler om alle de flaue tingene, om å være fem kilo for tjukk selv om en bare spiser helsekost, om å være sint og rar, om ensomhet, om å spise piller og gå i terapi som Dunham begynte med da hun var åtte.

Lena Dunham er hverken barn eller tenåring lenger.

Hun er 28 år superstjerne. Men det hun skriver om treffer mange unge jenter med tunge tanker. Tabuene er avslørt. «Det er greit og normalt å gå i terapi», skriver Dunham.

Det gjorde begge foreldrene hennes også.

USA er et land med mange psykologer. Det finnes visst nok enda mange flere per innbygger i Argentina enn her.

Men blant bemidlede amerikanere i byer som Washington er det helt vanlig å gå i terapi.

Drøyt 27 prosent av alle voksne amerikanere går i terapi på et eller annet tidspunkt i livet, ifølge en undersøkelse fra 2012.

Det er ikke noe å skamme seg over.

Å gå til psykolog litt som å gå til tannlegen her.

Det gjør en for å ta vare på seg selv. Og det er slikt en godt kan snakke om i middagsselskaper.

Jeg synes i grunnen det er nokså befriende.

Det hender en har behov for å rydde litt i hodet. Når en bor i USA er terskelen da lav for å oppsøke hjelp.

Livscoach, mindfullnessterapeut eller helt vanlig psykolog.

Jeg har prøvd alt sammen.

Her i Washington er psykologen gjerne en kvinne i femtiårene med flagrende gevanter og en dyp beige sofa en kan synke ned i. Fra syv til ni om morgenen er det fullt både på treningsstudioene og i terapisofaene her.

Kanskje særlig nå om høsten.

Lena Dunham forteller om hvordan at hun ble voldtatt på fest, men var så full at hun faktisk ikke skjønte at hun var blitt utsatt for et overgrep.

Deler du ikke litt for mye, spurte en radioprogramleder henne i forrige uke.

Jeg kjente at jeg nesten litt irritert.

Blir Karl Ove Knausgård spurt om det?

Hvorfor er det stor litteratur når en mann skriver 3000 sider om sitt eget liv. Ville en ung kvinne ha blitt mottatt på sammen måten? Hva ville kritikerne ha sagt om Lena Dunham skrev seks bind om sin kamp?

Knausgård har for øvrig slått an blant amerikanerne.

Samboeren min er i gang med Min kamp 1, og vil at den over gjennomsnittet terapeutiske lesesirkelen hans skal ha diskutere den nå i høst.

Amerikanere liker å snakke om seg selv.

Kanskje er det lettere for dem å forstå Knausgårds behov for å skrive så intenst og langt og detaljert om seg selv.

Jeg har visst for lengst mistet tråden i dette korrespondentbrevet, men det er helt greit, mener terapeuten min.

Det kan være sunt å la tankene fly. En må la seg selv få lov til det av og til. Å være fokusert hele tiden kan være utmattende, særlig når en blir bombardert hver gang tar en titt på mobiltelefonen.

For det er en viktig årsak til at mange tenåringsjenter føler seg utslitt og utbrent. De lider ofte av overveldelse, skrev psykolog Sissel Gran i Morgenbladet for ikke lenge siden.

Lena Dunham skriver et kapittel i boka si om gleden ved å kaste bort tida.

Det handler om da hun flyttet inn på det vindusløse loftet til foreldrene i New York etter at hun var ferdig på college.

Hun sa opp restaurantjobben sin, lå og dro seg til klokka tolv hver dag og la på seg i rekordfart. Hun trengte en pause.

Å kaste bort tid ikke noe amerikanske tenåringer jeg kjenner er bortskjemt med, der de fyller livene sine med skole og lekser og fritidsaktiviteter som skal bygge CV-en slik at de en dag kan komme inn på et riktig anerkjent universitet og slik at foreldrene deres skal slippe å betale alt det kommer til å koste.

Å la tankene fly er ikke pensum i amerikanske videregående skoler.

Klara har tatt en timeout fra alt dette.

Hun har fått inndratt både mobil og pc og får bare ringe hjem når psykologene ved internatskolen sier det er ok.

Digital detox ser ut til å hjelpe, mener faren hennes der han sitter i lenestolen.

Ikke mer Instagram og selvutlevering på Youtube.

Ikke mer jakt på anerkjennelse på sosiale medier.

Han håper det skal hjelpe henne til å bli gladere allerede nå i høst.

Jeg heier på både Klara som får hjelp og faren hennes som snakker om det de går igjennom.

Det er lov å ta livet innover seg om høsten, og det er virkelig ikke noe å skamme seg over

SLUTT PÅ PODCAST

Girls-stjerne hjelper tenåringsjenter Girls Star hilft Mädchen im Teenageralter Girls star helps teenage girls Girls star ayuda a las adolescentes La star des filles aide les adolescentes La stella delle ragazze aiuta le ragazze adolescenti Gwiazda Girls pomaga nastoletnim dziewczynom A estrela do Girls ajuda adolescentes Звезда Girls помогает девочкам-подросткам Girls yıldızı genç kızlara yardım ediyor Girls star допомагає дівчаткам-підліткам 少女明星幫助少女

Høsten er kommet. Autumn has arrived.

Den er oransje her i USA – og svart. It is orange here in the United States - and black.

Det står gresskar utenfor husene; store og runde med utskårne skumle fjes. There are pumpkins outside the houses; big and round with carved scary face.

Du setter et telys inni, og det lyser oransje mot regnvåt svart asfalt om kveldene. Stellt man ein Teelicht hinein, leuchtet es abends orange vor dem regennassen schwarzen Asphalt. You put a telescope inside and it lights up orange against rain black black asphalt in the evenings.

Noen tar høstdekoreringen helt ut. Some people take out the autumn decorations.

De henger skjeletter i tuntreet og plasserer gravstøtter i plast i hagen, gjerne med tilhørende lydeffekter. They hang skeletons in the timber tree and place plastic cuttings in the garden, preferably with corresponding sound effects. Det skal være skummelt om høsten. It must be scary in the fall.

For Halloween er amerikanske barns favoritthøytid. For Halloween, American children's favorite time is.

De beundrer alt de skumle i flere uker mens de gleder seg intenst til å ta på seg årets nøye planlagte kostyme. They admire all they creepy for weeks while they are eager to take on this year's carefully planned costume.

31.

oktober er som julaften. October is like Christmas Eve.

Tenk å være fire år og får gå fra dør til dør og si «Trick or Treat». Imagine being four and going door-to-door and saying "Trick or Treat."

– Så skummel du ser ut, sier de voksne til en vampyr eller en heks eller Batman og legger godteri i barnas gresskarformede kurv. - So creepy you look, they say adults to a vampire or a witch or Batman and add candy to the children's pumpkin-shaped basket.

Men tida går fort. But time is running fast.

Barn blir raskt tenåringer og da får mange får skumlere monstre å kjempe mot enn noen usle skjeletter i plast. Children quickly become teenagers and then many get skumier monsters to fight than some rough skeletons in plastic.

En god venn dumper ned i lenestolen i stua hjemme hos oss. A good friend dumps into the lounge chair in our living room.

Han gleder seg ikke til Halloween i år. He's not looking forward to Halloween this year.

Det er datteren hans. It's his daughter.

Hun er 14 og måtte flyttet hjemmefra. She is 14 and had to move away from home. Det gikk bare ikke lenger. It just did not go anymore. Vi kan kalle henne Klara. We can call her Klara. Klara er enebarn, flink på skolen, populær og utadvendt. Klara is an only child, good at school, popular and outgoing.

Men etter hvert tok selvskadingen overhånd. But eventually the self-injury took over. Pero finalmente la autolesión tomó el control.

Min venn gjemte barberblad og kniver, men hun fant alltid noe. My friend hid razor blades and knives, but she always found something. Mi amigo escondía hojas de afeitar y cuchillos, pero ella siempre encontraba algo. En pinsett, en neglesaks, et speil som kunne knuses. A tweezers, a nail scissors, a mirror that could be broken. Una pinza, una tijera de uñas, un espejo que podría romperse. Den private ungdomsskolen klara gikk på ble for krevende. The private youth school was going to be too demanding. La escuela privada para jóvenes iba a ser muy exigente. Livet foregikk seg på Instagram og Snapchat. Life was on Instagram and Snapchat. Pappa måtte starte full overvåking av mobiltelefonen hennes. Dad had to start full monitoring of her mobile phone.

Til slutt la den skoleflinke, fotogene jenta ut en lang video på Youtube der hun detaljert fortalte om hvor deprimert hun var. In the end, the foolish girl, the photogenic girl, released a long video on Youtube, where she detailed how depressed she was.

Om hvor mange hun kjenner som har det på samme måte. About how many she knows that's the same way.

Som skader seg selv og om noen som har forsøkt å gjøre slutt på alt sammen. That hurts itself and someone who has tried to put an end to everything.

Om hvordan hun forstår dem. About how she understands them.

Det ble for mye for ledelsen ved Klaras skole. There was too much for the management at Klaras school.

Nå har hun flyttet til et behandlingssenter i en annen delstat der jenter med depresjoner får hjelp og undervisning. Now she has moved to a treatment center in another state where girls with depression get help and education.

Min venn er glad for denne løsningen, men forstår ikke hvorfor det ble slik. My friend is happy with this solution, but does not understand why it became so.

Han er ute av seg av bekymring der han sitter i lenestolen. He is out of concern as he sits in the armchair.

Hvordan skal det gå nå? How will it go now?

Viktigst er det selvsagt at datteren får hjelp, men det koster flere hundre tusen kroner i året på den internatskolen Most importantly, of course, the daughter gets help, but it costs hundreds of thousands of dollars a year at the boarding school

Og hva skjer etterpå? And what happens afterwards?

Hva med karakterene? What about the grades? Hva med college? What about college?

Konkurransen er knallhard. The competition is fierce.

Det er ikke rom for mange feilskjær om man skal lykkes i streberbeltet like nord for den amerikanske hovedstaden der Klara har vokst opp. There is no room for many mistakes if you are to succeed in the streber belt just north of the American capital where Klara has grown up.

Unge i USA går en mørkere framtid i møte her enn på flere generasjoner. Young people in the United States face a darker future here than for several generations.

Arbeidsmarkedet er syltynt for dem som strømmer ut fra college. The job market is jam-packed for college graduates.

Nyutdannede med fire års universitetsutdanning jobber som servitører. Graduates with four years of university education work as waiters.

Flere vil bli nødt til å jobbe frilans i framtida her, mener eksperter. More people will have to work freelance in the future here, experts say.

Og da må man være sterk, man må tro på seg selv. And then you have to be strong, you have to believe in yourself.

I går var det verdensdagen for psykiske helse. Yesterday it was the world day of mental health.

Akkurat som i Norge er var det mange her brukte den til å fokusere på unge jenter. Just as in Norway there were many, it used to focus on young girls.

På at stadig flere tenåringer har stresslidelser fordi de stiller for høye krav til deg selv. The increasing number of teenagers have stress disorders because they place too high demands on yourself.

For akkurat som i Norge er det mange tenåringer her som er mer som Klara enn som Malala Yousafzai. For just like in Norway there are many teenagers here who are more like Klara than Malala Yousafzai.

De kommer aldri til å vinne noen nobelpris og gjøre voksne mennesker målløse ved å snakke om hvor viktig det er å få sjansen til å gå på skole. They will never win any Nobel Prize and make adult people speechless by talking about how important it is to get the chance to go to school.

De har nok med å få trent og å holde hodet over vannet på Facebook og Instagram. They have enough to get trained and to keep their heads over the water on Facebook and Instagram.

Det er andre stemmer som setter ord på det de strever med. There are other voices that put an end to what they are struggling with.

En av dem tilhører Lena Dunham. One of them belongs to Lena Dunham.

Hun er kvinnen bak TV-serien Girls, den på kanten til vulgært ærlige HBO-serien om en vennegjeng tidlig i 20 åra og alt de sliter med. She is the woman behind the TV series Girls, the one on the verge of the vulgar honest HBO series about a friendship in the early 20's and all they struggle with.

Dunham får mye oppmerksomhet om dagen. Dunham gets a lot of attention during the day.

Selvbiografien hennes «Ikke en sånn jente», selger godt og kom på norsk denne uka. Her autobiography "Not such a girl", sells well and came to Norwegian this week.

Den begynner slik: Jeg er 20 og jeg hater meg selv. It starts like this: I'm 20 and I hate myself.

Håret mitt, ansiktet mitt, formen på magen min (…) måten foreldrene mine snakker til meg på. My hair, my face, the shape of my stomach (...) the way my parents talk to me.

Boka handler om alle de flaue tingene, om å være fem kilo for tjukk selv om en bare spiser helsekost, om å være sint og rar, om ensomhet, om å spise piller og gå i terapi som Dunham begynte med da hun var åtte. The book is about all the flau things, about being five kilos of thieves even if one only eats health food, being mad and angry about loneliness, about eating pills and going for therapy as Dunham began when she was eight.

Lena Dunham er hverken barn eller tenåring lenger. Lena Dunham is neither a child nor a teenager anymore.

Hun er 28 år superstjerne. She is a 28 year superstar. Men det hun skriver om treffer mange unge jenter med tunge tanker. But what she writes about hits many young girls with heavy thoughts. Tabuene er avslørt. The taboos are revealed. «Det er greit og normalt å gå i terapi», skriver Dunham. "It's okay and normal to go for therapy," writes Dunham.

Det gjorde begge foreldrene hennes også. It did both of her parents as well.

USA er et land med mange psykologer. The USA is a country with many psychologists. Det finnes visst nok enda mange flere per innbygger i Argentina enn her. There are probably even more people per capita in Argentina than here.

Men blant bemidlede amerikanere i byer som Washington er det helt vanlig å gå i terapi. But among mediocre Americans in cities like Washington, it is quite common to go to therapy.

Drøyt 27 prosent av alle voksne amerikanere går i terapi på et eller annet tidspunkt i livet, ifølge en undersøkelse fra 2012. Just over 27 percent of all adult Americans go to therapy at some point in their lives, according to a 2012 survey.

Det er ikke noe å skamme seg over. There is nothing to be ashamed of.

Å gå til psykolog litt som å gå til tannlegen her. Going to a psychologist is a bit like going to the dentist here.

Det gjør en for å ta vare på seg selv. It does one to take care of itself. Og det er slikt en godt kan snakke om i middagsselskaper. And that's what a good can talk about in dinner companies.

Jeg synes i grunnen det er nokså befriende. I think it's pretty liberating.

Det hender en har behov for å rydde litt i hodet. Sometimes you need to clear your head. Når en bor i USA er terskelen da lav for å oppsøke hjelp. When living in the US, the threshold is then low to seek help.

Livscoach, mindfullnessterapeut eller helt vanlig psykolog. Life coach, mentality therapist or ordinary psychologist.

Jeg har prøvd alt sammen. I've tried everything.

Her i Washington er psykologen gjerne en kvinne i femtiårene med flagrende gevanter og en dyp beige sofa en kan synke ned i. Fra syv til ni om morgenen er det fullt både på treningsstudioene og i terapisofaene her. Here in Washington, the psychologist is usually a woman in the fifties with flattering prisoners and a deep beige sofa one can sink in. From seven to nine in the morning, it's full at the gyms and in the therapy sofas here.

Kanskje særlig nå om høsten. Perhaps especially now in the fall.

Lena Dunham forteller om hvordan at hun ble voldtatt på fest, men var så full at hun faktisk ikke skjønte at hun var blitt utsatt for et overgrep. Lena Dunham tells her how she was raped at a party, but was so full that she did not really realize she had been subjected to an assault.

Deler du ikke litt for mye, spurte en radioprogramleder henne i forrige uke. If you do not share too much, a radio programmer asked her last week.

Jeg kjente at jeg nesten litt irritert. I felt that I was almost annoyed.

Blir Karl Ove Knausgård spurt om det? Will Karl Ove Knausgård be asked about it?

Hvorfor er det stor litteratur når en mann skriver 3000 sider om sitt eget liv. Why is there a great literature when a man writes 3000 pages about his own life. Ville en ung kvinne ha blitt mottatt på sammen måten? Would a young woman have been received in the same way? Hva ville kritikerne ha sagt om Lena Dunham skrev seks bind om sin kamp? What would the critics have said about Lena Dunham wrote six volumes about his fight?

Knausgård har for øvrig slått an blant amerikanerne. Knausgård has also hit the Americans.

Samboeren min er i gang med Min kamp 1, og vil at den over gjennomsnittet terapeutiske lesesirkelen hans skal ha diskutere den nå i høst. My co-worker is in the process of My match 1 and wants the above-average therapeutic reading circle to discuss it now this fall.

Amerikanere liker å snakke om seg selv. Americans like to talk about themselves.

Kanskje er det lettere for dem å forstå Knausgårds behov for å skrive så intenst og langt og detaljert om seg selv. Perhaps it's easier for them to understand Knausgården's need to write so intensely and far and detailed about himself.

Jeg har visst for lengst mistet tråden i dette korrespondentbrevet, men det er helt greit, mener terapeuten min. I have long lost the thread in this letter of correspondence, but it's fine, my therapist thinks.

Det kan være sunt å la tankene fly. It may be healthy to let your mind fly. En må la seg selv få lov til det av og til. One must let yourself be allowed it sometimes. Å være fokusert hele tiden kan være utmattende, særlig når en blir bombardert hver gang tar en titt på mobiltelefonen. Being focused all the time can be exhausting, especially when one gets bombarded every time you take a look at the mobile phone.

For det er en viktig årsak til at mange tenåringsjenter føler seg utslitt og utbrent. Because it's an important reason many teenage girls feel exhausted and burned out. De lider ofte av overveldelse, skrev psykolog Sissel Gran i Morgenbladet for ikke lenge siden. They often suffer from overwhelmingly, psychologist Sissel Gran wrote in the morning newspaper not long ago.

Lena Dunham skriver et kapittel i boka si om gleden ved å kaste bort tida. Lena Dunham writes a chapter in the book say about the pleasure of wasting time.

Det handler om da hun flyttet inn på det vindusløse loftet til foreldrene i New York etter at hun var ferdig på college. It's about when she moved into the windowless attic of the parents in New York after she finished college.

Hun sa opp restaurantjobben sin, lå og dro seg til klokka tolv hver dag og la på seg i rekordfart. She quit her restaurant job, lay down at 12 o'clock every day, and sat at record speed. Hun trengte en pause. She needed a break.

Å kaste bort tid ikke noe amerikanske tenåringer jeg kjenner er bortskjemt med, der de fyller livene sine med skole og lekser og fritidsaktiviteter som skal bygge CV-en slik at de en dag kan komme inn på et riktig anerkjent universitet og slik at foreldrene deres skal slippe å betale alt det kommer til å koste. Wasting time No American teenagers I know are spoiled for their life with school and homework and leisure activities that will build their CV so that they can come to a properly recognized university one day and so their parents must get rid of all it's going to cost.

Å la tankene fly er ikke pensum i amerikanske videregående skoler. To let your mind fly is not a curriculum in American high schools.

Klara har tatt en timeout fra alt dette. Klara has taken a timeout from all this.

Hun har fått inndratt både mobil og pc og får bare ringe hjem når psykologene ved internatskolen sier det er ok. She has received both mobile and PC and only calls home when the psychologists at the boarding school say it is ok.

Digital detox ser ut til å hjelpe, mener faren hennes der han sitter i lenestolen. Digital detox seems to help, believes her father where he is sitting in the armchair.

Ikke mer Instagram og selvutlevering på Youtube. No more Instagram and self-delivery on Youtube.

Ikke mer jakt på anerkjennelse på sosiale medier. No more looking for recognition on social media.

Han håper det skal hjelpe henne til å bli gladere allerede nå i høst. He hopes it will help her to be happier already this fall.

Jeg heier på både Klara som får hjelp og faren hennes som snakker om det de går igjennom. I hate both Klara who gets help and her father talking about what they are going through.

Det er lov å ta livet innover seg om høsten, og det er virkelig ikke noe å skamme seg over It is allowed to take life inwards in the autumn, and there is really nothing to be ashamed of

SLUTT PÅ PODCAST END OF PODCAST