×

We use cookies to help make LingQ better. By visiting the site, you agree to our cookie policy.


image

Jø Nesbø - Hodejegerne, Jø Nesbø - Hodejegerne Part 4

Jø Nesbø - Hodejegerne Part 4

«Hør her, Lander. Kundens styreformann og økonomisjef kommer hit i morgen for å treffe en av kandidatene. Jeg vil at de skal treffe deg også. Passer klokka tolv?»

«Utmerket.» Han hadde svart uten å late som han måtte konferere med noen kalender. Jeg likte ham straks bedre.

«Jeg vil at du skal høre etter hva de har å si og deretter skal du høflig redegjøre for hvorfor du ikke lenger er interessert, forklare at dette ikke er utfordringen du ser etter og ønske dem lykke til.»

Jeremias Lander la hodet på skakke. «Å hoppe av sånn, vil ikke det bli oppfattet som useriøst?»

«Det vil bli oppfattet som ambisiøst,» sa jeg. «Du vil bli oppfattet som en som kjenner sin egen verdi. En person hvis tjenester er eksklusive. Og det er starten på den historien som vi kaller …» Jeg sveivet med hånden.

Han smilte: «Renommé?»

«Renommé. Har vi en avtale?»

«Innen to år.»

«Jeg garanterer.»

«Og hvordan kan du garantere det?»

Jeg noterte. KOMMER FORT PÅ OFFENSIVEN IGJEN.

«Fordi jeg kommer til å anbefale deg til en av de stillingene jeg snakker om.»

«Og hva så? Det er ikke du som tar beslutningen.»

Jeg lukket øynene halvt igjen. Det var et ansiktsuttrykk som fikk min kone, Diana, til å tenke på en doven løve, en mett hersker. Jeg likte det.

«Min anbefaling er kundens beslutning, Lander.»

«Hva mener du?»

«På samme måte som du aldri mer skal søke på en jobb du ikke vet du vil få, har jeg aldri gitt en anbefaling som kunden ikke har fulgt.»

«Virkelig? Aldri?»

«Ikke som noen husker. Hvis jeg ikke er hundre prosent sikker på at kunden vil følge min anbefaling, anbefaler jeg ingen og lar heller oppdraget gå til en av konkurrentene. Selv om jeg har tre glimrende kandidater og er nitti prosent sikker.»

«Hvorfor det?»

Jeg smilte. «Svaret begynner på r. Hele min karriere er bygget på det.»

Lander ristet på hodet og lo. «De sier at du er rå, Brown. Nå skjønner jeg hva de mener.»

Jeg smilte og reiste meg. «Og nå foreslår jeg at du går hjem og forteller din vakre kone at du vil takke nei til denne jobben fordi du har bestemt deg for å sikte høyere. Jeg tipper du kan se frem til en hyggelig kveld.»

«Hvorfor gjør du dette for meg, Brown?»

«Fordi provisjonen arbeidsgiveren din vil betale til oss er en tredjedel av ditt første års bruttolønn. Visste du at Rembrandt pleide å gå på auksjoner for å by opp prisen på sine egne bilder? Hvorfor skulle jeg selge deg for to millioner i året når vi med litt renommébygging kan selge deg for fem? Alt vi forlanger, er at du holder deg til oss. Har vi en avtale?» Jeg rakte frem hånden.

Han grep den begjærlig. «Jeg har en følelse av at dette var en lønnsom samtale, Brown.»

«Tilsluttes,» sa jeg og minnet meg selv om å gi ham et par tips om riktig håndtrykksteknikk før han møtte kunden.

Ferdinand gled inn på kontoret mitt rett etter at Jeremias Lander hadde forlatt det.

«Argh,» sa han og skar en grimase mens han viftet med hånden. «Eau de camouflage».

Jeg nikket mens jeg åpnet vinduet for å lufte ut. Det Ferdinand mente, var at kandidaten hadde parfymert seg vel sterkt for å overdøve den nervøse svettingen som fyller avhørsrommene i denne bransjen.

«Men det var i alle fall Clive Christian,» sa jeg. «Kjøpt av kona. Akkurat som dressen, skoene, skjorta og slipset. Og det var hennes idé å farge tinningene hans grå.»

«Hvordan vet du det?» Ferdinand slo seg ned i stolen Lander hadde sittet i, men spratt opp igjen med vemmelse i ansiktet da han kjente den klamme kroppsvarmen som fortsatt satt i trekket.

«Han ble hvit som et laken da jeg trykket på kone-knappen,» svarte jeg. «Jeg fortalte hvor skuffet hun kom til å bli når han fortalte at jobben ikke ville bli hans.»

«Kone-knappen! Hvor er det du tar det fra, Roger?» Ferdinand hadde slått seg ned i en av de andre stolene, lagt beina på bordet, en ganske rimelig kopi av Noguchis kaffebord, og tatt en appelsin som han skrellet mens en nesten usynlig dusj sto opp og la seg på den nystrøkne skjorta hans. Ferdinand var utrolig uvøren til å være homoseksuell. Og utrolig homoseksuell til å være hodejeger.

«Inbaud, Reid og Buckley,» sa jeg.

«Du har sagt det før,» sa Ferdinand. «Men nøyaktig hva er det? Er det bedre enn Cuté?»

Jeg lo. «Det er FBIs nitrinns avhørsmodell, Ferdinand. Det er et maskingevær i en verden av spretterter, et verktøy som gjør vei i vellinga, som ikke tar fanger, men gir raske, håndfaste resultater.»

«Og akkurat hvilke resultater er det, Roger?»


Jø Nesbø - Hodejegerne Part 4 Jø Nesbø - Headhunters Part 4

«Hør her, Lander. “Listen, Lander. Kundens styreformann og økonomisjef kommer hit i morgen for å treffe en av kandidatene. Jeg vil at de skal treffe deg også. I want them to meet you too. Passer klokka tolv?»

«Utmerket.» Han hadde svart uten å late som han måtte konferere med noen kalender. "Excellent." He had answered without pretending to consult any calendar. Jeg likte ham straks bedre. I immediately liked him better.

«Jeg vil at du skal høre etter hva de har å si og deretter skal du høflig redegjøre for hvorfor du ikke lenger er interessert, forklare at dette ikke er utfordringen du ser etter og ønske dem lykke til.» "I want you to listen to what they have to say and then politely explain why you are no longer interested, explain that this is not the challenge you are looking for and wish them the best of luck."

Jeremias Lander la hodet på skakke. Jeremias Lander shook his head. «Å hoppe av sånn, vil ikke det bli oppfattet som useriøst?» "To jump off like that, won't it be perceived as frivolous?"

«Det vil bli oppfattet som ambisiøst,» sa jeg. «Du vil bli oppfattet som en som kjenner sin egen verdi. "You will be perceived as someone who knows their own worth. En person hvis tjenester er eksklusive. A person whose services are exclusive. Og det er starten på den historien som vi kaller …» Jeg sveivet med hånden. And that's the start of that story that we call …” I waved my hand.

Han smilte: «Renommé?»

«Renommé. Har vi en avtale?»

«Innen to år.» "Within two years."

«Jeg garanterer.»

«Og hvordan kan du garantere det?»

Jeg noterte. KOMMER FORT PÅ OFFENSIVEN IGJEN. GETTING ON THE OFFENSIVE AGAIN.

«Fordi jeg kommer til å anbefale deg til en av de stillingene jeg snakker om.» "Because I'm going to recommend you for one of the positions I'm talking about."

«Og hva så? “And so what? Det er ikke du som tar beslutningen.» It is not you who makes the decision.”

Jeg lukket øynene halvt igjen. I half closed my eyes again. Det var et ansiktsuttrykk som fikk min kone, Diana, til å tenke på en doven løve, en mett hersker. It was an expression that made my wife, Diana, think of a lazy lion, a sated ruler. Jeg likte det.

«Min anbefaling er kundens beslutning, Lander.» "My recommendation is the customer's decision, Lander."

«Hva mener du?»

«På samme måte som du aldri mer skal søke på en jobb du ikke vet du vil få, har jeg aldri gitt en anbefaling som kunden ikke har fulgt.» "In the same way that you should never again apply for a job you don't know you will get, I have never given a recommendation that the customer has not followed."

«Virkelig? Aldri?»

«Ikke som noen husker. Hvis jeg ikke er hundre prosent sikker på at kunden vil følge min anbefaling, anbefaler jeg ingen og lar heller oppdraget gå til en av konkurrentene. Selv om jeg har tre glimrende kandidater og er nitti prosent sikker.»

«Hvorfor det?»

Jeg smilte. «Svaret begynner på r. Hele min karriere er bygget på det.» "The answer begins with r. My whole career is built on it."

Lander ristet på hodet og lo. «De sier at du er rå, Brown. Nå skjønner jeg hva de mener.»

Jeg smilte og reiste meg. «Og nå foreslår jeg at du går hjem og forteller din vakre kone at du vil takke nei til denne jobben fordi du har bestemt deg for å sikte høyere. “And now I suggest you go home and tell your beautiful wife that you will turn down this job because you have decided to aim higher. Jeg tipper du kan se frem til en hyggelig kveld.»

«Hvorfor gjør du dette for meg, Brown?»

«Fordi provisjonen arbeidsgiveren din vil betale til oss er en tredjedel av ditt første års bruttolønn. Visste du at Rembrandt pleide å gå på auksjoner for å by opp prisen på sine egne bilder? Did you know that Rembrandt used to go to auctions to bid up the price of his own pictures? Hvorfor skulle jeg selge deg for to millioner i året når vi med litt renommébygging kan selge deg for fem? Alt vi forlanger, er at du holder deg til oss. Har vi en avtale?» Jeg rakte frem hånden. Do we have a deal?” I held out my hand.

Han grep den begjærlig. «Jeg har en følelse av at dette var en lønnsom samtale, Brown.»

«Tilsluttes,» sa jeg og minnet meg selv om å gi ham et par tips om riktig håndtrykksteknikk før han møtte kunden.

Ferdinand gled inn på kontoret mitt rett etter at Jeremias Lander hadde forlatt det. Ferdinand slipped into my office right after Jeremias Lander had left it.

«Argh,» sa han og skar en grimase mens han viftet med hånden. «Eau de camouflage».

Jeg nikket mens jeg åpnet vinduet for å lufte ut. Det Ferdinand mente, var at kandidaten hadde parfymert seg vel sterkt for å overdøve den nervøse svettingen som fyller avhørsrommene i denne bransjen.

«Men det var i alle fall Clive Christian,» sa jeg. «Kjøpt av kona. Akkurat som dressen, skoene, skjorta og slipset. Og det var hennes idé å farge tinningene hans grå.»

«Hvordan vet du det?» Ferdinand slo seg ned i stolen Lander hadde sittet i, men spratt opp igjen med vemmelse i ansiktet da han kjente den klamme kroppsvarmen som fortsatt satt i trekket. "How do you know that?" Ferdinand sat down in the chair Lander had been sitting in, but jumped up again with disgust on his face when he felt the clammy body heat still in the cover.

«Han ble hvit som et laken da jeg trykket på kone-knappen,» svarte jeg. "He turned white as a sheet when I hit the wife button," I replied. «Jeg fortalte hvor skuffet hun kom til å bli når han fortalte at jobben ikke ville bli hans.» "I told her how disappointed she was going to be when he told her the job wouldn't be his."

«Kone-knappen! Hvor er det du tar det fra, Roger?» Ferdinand hadde slått seg ned i en av de andre stolene, lagt beina på bordet, en ganske rimelig kopi av Noguchis kaffebord, og tatt en appelsin som han skrellet mens en nesten usynlig dusj sto opp og la seg på den nystrøkne skjorta hans. Where do you get that from, Roger?” Ferdinand had sat down in one of the other chairs, put his legs on the table, a fairly reasonable copy of Noguchi's coffee table, and taken an orange which he peeled while an almost invisible shower rose and settled on his freshly ironed shirt. Ferdinand var utrolig uvøren til å være homoseksuell. Ferdinand was incredibly reckless to be homosexual. Og utrolig homoseksuell til å være hodejeger.

«Inbaud, Reid og Buckley,» sa jeg.

«Du har sagt det før,» sa Ferdinand. «Men nøyaktig hva er det? Er det bedre enn Cuté?»

Jeg lo. «Det er FBIs nitrinns avhørsmodell, Ferdinand. Det er et maskingevær i en verden av spretterter, et verktøy som gjør vei i vellinga, som ikke tar fanger, men gir raske, håndfaste resultater.» It's a machine gun in a world of slingshots, a tool that makes its way through the mud, that takes no prisoners, but delivers quick, tangible results."

«Og akkurat hvilke resultater er det, Roger?»