Paulo Coelho - Alkymisten, ALKYMISTEN - Part (7)

Han stanset. He stopped. Øynene hans ble fylt av tårer når han snakket om Profeten. His eyes filled with tears when he talked about the Prophet. Han var en troende, og selv om han var både hissig og utålmodig, forsøkte han å leve livet sitt i tråd med muslimsk lov. He was a believer, and although he was hot-tempered and impatient, he tried to live his life in accordance with Muslim law.

— Og det femte budet? spurte gutten. — And the fifth commandment? asked the boy.

— For to dager siden sa du at jeg aldri har drømt om å reise. — Two days ago you said that I have never dreamed of traveling. Det femte budet for alle muslimer dreier seg om en reise. The fifth commandment for all Muslims concerns a journey. Vi plikter å dra, i hvert fall én gang i livet, til den hellige byen Mekka, som ligger mye lenger borte enn pyramidene. We are obliged to go, at least once in our lives, to the holy city of Mecca, which is much further away than the pyramids. Men da jeg var ung, sparte jeg heller de få slantene jeg fikk for å kunne kjøpe denne butikken. But when I was young, I rather saved the few pennies I got to be able to buy this shop. Jeg tenkte at jeg skulle bli rik en dag, slik at jeg kunne dra til Mekka. I thought that one day I would become rich so that I could go to Mecca.

Penger tjente jeg også etter hvert, men jeg våget ikke å la noen andre ta seg av glassene. I also earned money eventually, but I did not dare to let someone else take care of the glasses. De er jo så skjøre. They are so fragile. Samtidig så jeg mange mennesker gå forbi butikken min på vei til Mekka. At the same time, I saw many people passing by my shop on their way to Mecca. Noen av pilegrimene var rike, men de fleste var mye fattigere enn meg.

- Alle dro og kom tilfredse tilbake, fortsatte han. - Everyone left and came back satisfied, he continued. - Og på dørene til husene sine hengte de opp bevisene på pilegrimsferden. - And on the doors of their houses they hung the evidence of the pilgrimage. En av dem, en skomaker som levde av å reparere sko og støvler, fortalte at han hadde vandret gjennom ørkenen i et år, og at det hadde gjort ham mindre sliten enn å gå to kvartaler i Tanger for å kjøpe skinn. One of them, a shoemaker who made a living by repairing shoes and boots, said that he had been walking through the desert for a year, and that it had made him less tired than walking two blocks in Tangier to buy leather.

- Hvorfor drar du ikke til Mekka nå? spurte gutten. - Why don't you go to Mecca now? asked the boy.

- Fordi det er Mekka som holder meg levende. - Because it is Mecca that keeps me alive. Det er det som får meg til å holde ut disse dagene her i butikken, den ene mer lik den andre, alle disse tause glassene som står i hyllene, frokosten og middagen i den tarvelige restauranten. That's what makes me endure these days here in the shop, one more like the other, all these silent glasses on the shelves, breakfast and dinner in the tacky restaurant. Jeg er redd for å virkeliggjøre drømmen min, og så ikke ha flere grunner til å fortsette å leve. I'm afraid to make my dream come true, and then not have more reasons to continue living.

- Du drømmer om sauer og pyramider, fortsatte han. - You dream of sheep and pyramids, he continued. — Du er annerledes enn meg, for du ønsker å gjøre drømmene dine til virkelighet. — You are different from me, because you want to make your dreams come true. Jeg vil bare drømme om Mekka. I just want to dream of Mecca. Tusenvis av ganger har jeg forestilt meg reisen gjennom ørkenen, plassen med den hellige steinen, de syv gangene jeg må gå rundt den før jeg berører den. Thousands of times I have imagined the journey through the desert, the place with the sacred stone, the seven times I have to walk around it before I touch it.

Jeg har sett for meg menneskene som går ved siden av meg, foran meg, tenkt meg samtalene og bønnene vi er sammen om. I have imagined the people walking beside me, in front of me, imagined the conversations and prayers we have together.

Men jeg er redd for å bli skuffet, og derfor foretrekker jeg å drømme.

Samme dag ga kjøpmannen gutten lov til å sette opp hyllen. The same day the merchant gave the boy permission to set up the shelf.

Ikke alle kan se drømmene på samme måte. Not everyone can see the dreams in the same way.

\*\*\*

Enda to måneder gikk, og utstillingshyllen trakk mange kunder til butikken. Another two months passed, and the display shelf attracted many customers to the store.

Gutten regnet ut at hvis han arbeidet i seks måneder til, ville han kunne dra tilbake til Spania og kjøpe seksti sauer, og seksti sauer til. The boy calculated that if he worked for another six months, he would be able to go back to Spain and buy sixty sheep, and sixty more sheep.

På under et år ville han ha fordoblet saueflokken, og dessuten kunne han handle med araberne, for nå snakket han språket deres. In less than a year he would have doubled the flock of sheep, and besides, he could trade with the Arabs, for now he spoke their language.

Han hadde ikke brukt Urim og Tumim etter den morgenen på markedsplassen, for Egypt ble ikke annet enn en drøm, like fjern for ham som byen Mekka var for kjøpmannen. He had not used the Urim and Thummim after that morning in the marketplace, for Egypt became nothing but a dream, as distant to him as the city of Mecca was to the merchant.

Men nå var gutten tilfreds med arbeidet, og det gikk ikke en dag uten at han gledet seg til å seile ut fra Tarifa som en seierherre. But now the boy was satisfied with his work, and not a day passed without him looking forward to sailing out of Tarifa as a victor.

«Husk at du alltid må vite hva du vil,» hadde den gamle kongen sagt. "Remember you must always know what you want," the old king had said.

Gutten visste det, og det var det han arbeidet for. The boy knew it, and it was what he worked for.

Kanskje skatten hans hadde vært å komme hit til dette fremmede landet, møte en kjeltring og fordoble saueflokken sin uten å ha brukt en øre. Perhaps his treasure had been to come here to this strange land, meet a crook, and double his flock without spending a penny.

Han var stolt av seg selv. Han hadde lært viktige ting, som å handle med glass, som et språk uten ord, som tegnene. He had learned important things, like dealing with glass, like a language without words, like the signs. En ettermiddag traff han en mann øverst ope i gaten som klaget over at det ikke var mulig å finne et skikkelig sted der man kunne få seg noe å drikke etter å ha gått den bratte bakken. One afternoon he met a man at the top of the street who complained that it was not possible to find a proper place where you could get something to drink after walking the steep hill. Gutten, som kjente tegnenes språk, ba om å få noen ord med glasshandleren. The boy, who knew the language of signs, asked to have a few words with the glass merchant.

— La oss selge te til de som kommer oppover bakken her, sa han.

— Det er mange som selger te heromkring, svarte kjøpmannen. "There are many who sell tea around here," replied the merchant.

- Vi kan selge te i glass. - We can sell tea in glass. På den måten vil folk både få te og anledning til å kjøpe glasset de drikker av. That way, people will both get tea and the opportunity to buy the glass they drink from. Skjønnheten er det som først og fremst forfører menneskene. Beauty is what primarily seduces people.

Kjøpmannen ble sittende og se på gutten. The merchant sat and watched the boy. Han svarte ikke. He did not answer. Men samme ettermiddag, etter å ha stengt butikken og bedt bønnene sine, satte han seg ut på trammen sammen med gutten og inviterte ham til å røke narguile — denne merkelige vannpipen som araberne brukte. But that afternoon, after closing the shop and saying his prayers, he sat down on the tram with the boy and invited him to smoke the narguile—that strange hookah used by the Arabs.

- Hva er det du arbeider for? spurte den gamle glasshandleren. - What are you working for? asked the old glass merchant.

— Det har jeg jo fortalt deg. — I have told you that. Jeg trenger penger så jeg kan kjøpe sauene tilbake.

Den gamle mannen la mer kull under vannpipen og tok et dypt drag. The old man put more coal under the hookah and took a deep drag.

— Jeg har hatt denne butikken i tredve år. Jeg vet forskjellen på godt og dårlig glass, og jeg vet alt som er verdt å vite om produksjon, størrelse, bruksområder og omsetning. I know the difference between good and bad glass, and I know everything worth knowing about production, size, applications and turnover. Hvis du serverer te I glass, vil forretningen vokse. If you serve tea in glass, the business will grow. Og da vil jeg måtte forandre min måte å leve på. And then I will have to change my way of living.

— Er ikke det bra? — Isn't that good?

- Jeg har vennet meg til livet mitt. - I have got used to my life. Før du kom, følte jeg at jeg hadde kastet bort mye tid her på det samme stedet, mens alle vennene mine flyttet, gikk nedenom eller hadde fremgang. Before you came, I felt like I wasted a lot of time here in the same place, while all my friends moved, went down, or prospered. Det gjorde meg deprimert. It made me depressed. Nå vet jeg at jeg tok feil: butikken er akkurat så stor som jeg alltid har ønsket at den skal være. Now I know I was wrong: the store is just as big as I always wanted it to be. Jeg vil ikke ha forandringer. I don't want changes. Jeg er altfor vant med meg selv. I'm too used to myself.

Gutten visste ikke riktig hva han skulle si. The boy didn't quite know what to say. Den gamle fortsatte:

— Du har vært en velsignelse for meg. — You have been a blessing to me. Og i dag innser jeg én ting: Enhver velsignelse som ikke er velkommen, vil forvandle seg til en forbannelse. And today I realize one thing: Any blessing that is not welcome will turn into a curse. Jeg ønsker ikke mer av livet. I don't want more from life. Og du tvinger meg til å se rikdommer og horisonter jeg aldri har sett før. And you force me to see riches and horizons I have never seen before. Nå som jeg har sett dem, vil jeg føle meg tristere enn jeg følte meg før. Now that I have seen them, I will feel sadder than I felt before. For jeg vet at jeg kan få alt, men det vil jeg ikke ha. Because I know I can have it all, but I don't want that.

«Enda godt at jeg ikke sa noe til bakeren,» tenkte gutten. "Good thing I didn't say anything to the baker," thought the boy.

De fortsatte å dampe på vannpipen mens solen gikk ned. They continued to vape on the hookah as the sun went down. De snakket arabisk sammen, og gutten følte seg tilfreds med seg selv. Det var en gang da han trodde at sauene kunne lære ham alt om verden. There was a time when he thought that the sheep could teach him everything about the world. Men arabisk kunne de ikke lære ham. But they could not teach him Arabic.

«Så er det vel også andre ting her i verden som sauene ikke kan lære meg,» tenkte gutten mens han betraktet kjøpmannen. "Then there are also other things in this world that the sheep cannot teach me," thought the boy as he looked at the merchant. «De ønsker ikke annet enn å fylle magen med mat og vann. "They want nothing more than to fill their bellies with food and water. Det er vel heller sånn at de ikke lærer bort, men at jeg lærer.» I guess it's rather that they don't teach, but that I learn."

— Maktub, sa kjøpmannen til slutt. "Maktub," said the merchant at last.

— Hva betyr det?

— Du må være født araber for å forstå det, svarte han: — Men det betyr noe sånt som «det står skrevet.» — You must have been born an Arab to understand that, he replied: — But it means something like "it is written."

Og mens han slukket vannpipen, sa han at gutten kunne begynne å selge te i glassene. And as he extinguished the hookah, he said that the boy could start selling tea in the jars. Iblant er det umulig å stanse livets elv. Sometimes it is impossible to stop the river of life.

\*\*\*

Menneskene kom pustende og pesende oppover den bratte bakken. The people came panting and panting up the steep hill. Og der, øverst oppe, lå en butikk med vakre gjenstander av glass og krystall.

De gikk inn, og ble servert forfriskende peppermyntete i utsøkte glass. They entered, and were served refreshing peppermint tea in exquisite glasses.

— Dette har min kone aldri tenkt på, sa en og kjøpte noen glass. "My wife has never thought of this," said one and bought a few glasses. De skulle få besøk samme kveld, og gjestene ville bli imponert av de pene glassene. They would have visitors that same evening, and the guests would be impressed by the pretty glasses. En annen sa at te alltid smaker best når den serveres i glass, for da kommer aromaen bedre fram. Another said that tea always tastes best when served in a glass, because then the aroma comes through better. En tredje sa til og med at det var tradisjon i Østen å drikke te av glass på grunn av dets magiske krefter. A third even said that it was a tradition in the East to drink tea out of glass because of its magical powers.

Nyheten spredte seg raskt, og mange gikk opp den bratte gaten for å besøke butikken som gjorde noe nytt i en så gammel geskjeft. The news spread quickly, and many walked up the steep street to visit the shop that was doing something new In such an old gesture. Det ble åpnet andre butikker der de serverte te i glass, men de lå ikke på toppen av en bratt bakke og var derfor alltid folketomme. Other shops were opened where they served tea in glasses, but they were not located at the top of a steep hill and were therefore always empty of people.

Kjøpmannen måtte ansette to medhjelpere til. The merchant had to hire two more helpers. Og etter hvert importerte han — i tillegg til glass — store mengder med te som hver dag ble drukket av menn og kvinner som tørstet etter nye opplevelser. And eventually he imported — in addition to glass — large quantities of tea which were drunk every day by men and women who were thirsty for new experiences.

Og slik gikk seks måneder. And so six months passed.

\*\*\*

Gutten våknet før soloppgang. The boy woke up before sunrise. Elleve måneder og ni dager hadde gått siden han første gang satte foten på det afrikanske kontinentet.

Han kledde seg på arabisk vis i en hvit kittel som han hadde kjøpt spesielt med tanke på denne dagen. He dressed in Arab fashion in a white smock that he had bought especially for this day.

Så festet han hodetørklet med et bånd av kamelhår, stakk føttene ned i de nye sandalene og gikk ned uten å lage en lyd. Then he fastened the headscarf with a camel's hair band, slipped his feet into the new sandals, and went downstairs without making a sound.

Byen sov fortsatt. The city was still sleeping. Han smurte seg et stykke brød og drakk et glass varm te. He spread himself a piece of bread and drank a glass of hot tea. Deretter satte han seg ut på trammen og tente vannpipen. He then sat down on the beam and lit his hookah.

Han røkte i taushet, uten å tenke på noe som helst, og alt han hørte var det evige suset av vinden som brakte med seg ørkenens dufter. He smoked in silence, without thinking about anything, and all he heard was the eternal whistling of the wind that brought with it the scents of the desert.

Da han hadde røkt ferdig, stakk han hendene i lommene på kittelen og ble sittende noen minutter og tenke på hva han hadde der. When he had finished smoking, he put his hands in the pockets of his cauldron and sat for a few minutes thinking about what he had there.

Det var en stor bunke penger, nok til å kjøpe hundre og tyve sauer, en returbillett og et brev som ga ham rett til å drive handel mellom Spania og det landet han nå befant seg i. It was a large pile of money, enough to buy a hundred and twenty sheep, a return ticket, and a letter giving him the right to trade between Spain and the country in which he now found himself.

Han ventet tålmodig til den gamle våknet og åpnet butikken. He waited patiently until the old man woke up and opened the shop. Så gikk de ut for å drikke te sammen.

— Jeg reiser i dag, sa gutten. "I'm leaving today," said the boy. — Jeg har penger nok til å kjøpe sauene mine. Du har penger nok til å reise til Mekka.

Den gamle var taus.

— Jeg vil be om din velsignelse, fortsatte gutten. "I want to ask for your blessing," continued the boy. — Du har hjulpet meg.

Den gamle mannen traktet teen, fortsatt i taushet. The old man poured the tea, still in silence. Til slutt snudde han seg mot gutten. Finally he turned to the boy.

- Jeg er stolt av deg, sa han. — Du har gitt butikken min sjel. — You have given my shop my soul. Men du vet godt at jeg ikke drar til Mekka. Som du også vet at du ikke vil dra tilbake for å kjøpe sauer.

— Hvem har fortalt deg det? spurte gutten forbauset.

— Maktub, var alt den gamle glasshandleren sa.

Så ga han gutten sin velsignelse. Then he gave the boy his blessing.

\*\*\*

Gutten gikk opp til rommet sitt og pakket alt han eide. Det ble tre fulle reisevesker. There were three full suitcases. På vei ut fikk han øye på den gamle gjetervesken i et hjørne. Den var slitt og krøllete, og det var lenge siden han hadde skjenket den en tanke. It was worn and creased, and it had been a long time since he had given it a thought. Inni lå fortsatt boken og kappen. Inside were still the book and the cloak. Idet han tok ut kappen, som han tenkte han kunne gi til en eller annen guttunge han traff ute på gaten, trillet de to steinene ut på gulvet. As he took out the cloak, which he thought he could give to some boy he met in the street, the two stones rolled out onto the floor. Urim og Tumim.

Gutten kom til å tenke på den gamle kongen, og det slo ham at det var evigheter siden sist. The boy thought of the old king, and it struck him that it had been ages since the last time. I ett år hadde han arbeidet uten stans, med ett mål for øye, og det var å legge seg opp penger slik at han slapp å vende tilbake til Spania med bøyd hode. For a year he had worked non-stop, with one goal in mind, and that was to accumulate money so that he did not have to return to Spain with his head bowed.

«Gi aldri opp drømmene dine,» hadde den gamle kongen sagt. «Følg tegnene.» "Never give up on your dreams," the old king had said. "Follow the signs."

Gutten plukket Urim og Tumim opp fra gulvet, og på ny fikk han den underlige fornemmelsen av at kongen var hos ham. The boy picked up Urim and Thummim from the floor, and again he had the strange sensation that the king was with him. Et helt år hadde han slitt og strevet, og tegnene fortalte ham at oppbruddets time var kommet. For a whole year he had toiled and toiled, and the signs told him that the hour of breaking up had come.

«Jeg er på vei hjem for å bli den samme som jeg var før,» tenkte gutten. "I am going home to be the same as I was before," thought the boy. «Bortsett fra at jeg nå kan arabisk, og det er noe sauene ikke har lært meg.» "Except that I now know Arabic, and that's something the sheep haven't taught me."

Men sauene hadde tross alt lært ham noe som var mye viktigere: at det fantes et språk i verden som alle forstod, et språk som gutten hadde brukt i hele denne tiden for å få butikken til å blomstre. But the sheep had, after all, taught him something much more important: that there was a language in the world that everyone understood, a language that the boy had used all this time to make the shop flourish. Det var entusiasmens språk, språket som tilhørte det du gjør av lyst og kjærlighet underveis til det du drømmer om eller tror på. It was the language of enthusiasm, the language that belonged to what you do out of desire and love along the way to what you dream of or believe in. Tanger var ikke lenger en fremmed by og han følte at han kunne erobre verden på samme måte som han hadde erobret denne byen. Tangier was no longer a foreign city and he felt that he could conquer the world in the same way he had conquered this city.

«Når det er noe du ønsker,» vil hele universet arbeide for at ønsket ditt skal bli oppfylt,» hadde den gamle kongen sagt. "When there is something you wish for, the whole universe will work to make your wish come true," the old king had said.

Men han hadde ikke sagt et ord om kjeltringer, om endeløse ørkener, om mennesker som kjenner sine drømmer, men ikke ønsker å gjøre dem til virkelighet. But he hadn't said a word about thugs, about endless deserts, about people who know their dreams but don't want to make them come true. Den gamle kongen hadde ikke fortalt at pyramidene bare var en haug med steiner, og at alle og enhver kunne bygge en i sin egen bakgård. The old king had not told that the pyramids were just a pile of stones, and that anyone and everyone could build one in their own backyard. Og han hadde glemt å si at når du har penger nok til å kjøpe en større saueflokk enn den du hadde, så burde du også kjøpe den. And he had forgotten to say that when you have enough money to buy a bigger flock of sheep than the one you had, you should buy that too.