Paulo Coelho - Alkymisten, ALKYMISTEN - Part (6)

Den nye verden viste seg for ham i form av en øde markedsplass, men han hadde allerede sett den yrende av liv. The new world appeared to him in the form of a deserted marketplace, but he had already seen it bustling with life. Det ville han aldri glemme. He would never forget that. Han kom til å tenke på sverdet — han hadde betalt dyrt for å ta en kikk på det, men så hadde han heller aldri sett noe liknende. He thought of the sword - he had paid dearly to have a look at it, but then he had never seen anything like it either. Ja, tenkte han, han kunne enten se seg selv som et stakkars offer for en tyv eller som en eventyrer på leting etter en skatt. Yes, he thought, he could either see himself as a poor victim of a thief or as an adventurer in search of a treasure.

«Jeg er en eventyrer på leting etter en skatt,» sa han til seg selv før han utmattet falt i søvn. "I'm an adventurer in search of a treasure," he told himself before falling asleep exhausted.

\*\*\*

Han våknet ved at noen ristet i ham. He was awakened by someone shaking him. Han hadde sovnet midt ute på markedsplassen, som nå var i ferd med å våkne til liv igjen. He had fallen asleep in the middle of the marketplace, which was now about to come to life again.

Han kikket seg rundt etter sauene sine, men skjønte straks at han var i en annen verden. He looked around for his sheep, but immediately realized that he was in another world. Allikevel følte han seg glad, ikke trist. Still, he felt happy, not sad. Han trengte ikke lenger traske omkring etter mat og vann; han kunne fortsette jakten på en skatt. He no longer had to trudge around for food and water; he could continue the hunt for a treasure. Han hadde ikke en øre i lommen, men han hadde tro på livet. He didn't have a penny in his pocket, but he had faith in life. Kvelden før hadde han valgt å være en eventyrer, akkurat som personene i de bøkene han pleide å lese. The night before he had chosen to be an adventurer, just like the people in the books he used to read.

Han slentret litt omkring på plassen der kjøpmennene satte opp bodene sine. He strolled around the square where the merchants set up their stalls. Han hjalp en konditor med å sette opp sin. He helped a pastry chef set up his. Konditoren hadde et smil som ikke mange andre hadde; han var glad, åpen for livet, klar til å begynne en god arbeidsdag. The pastry chef had a smile that not many others had; he was happy, open to life, ready to start a good day's work. Det var et smil som minnet om den gamle mannens, den mystiske gamle kongen han hadde kjent. It was a smile reminiscent of the old man's, the mysterious old king he had known.

«Denne konditoren baker ikke kaker fordi han drømmer om å reise eller fordi han vil gifte seg med en kjøpmannsdatter,» tenkte gutten. "This confectioner does not bake cakes because he dreams of traveling or because he wants to marry a merchant's daughter," thought the boy. «Denne konditoren baker kaker fordi han liker det.» Og han innså at han kunne gjøre som den gamle; vite om et menneske levde sin egen historie eller ikke. "This pastry chef bakes cakes because he likes it." And he realized that he could do like the old man; know whether a person lived his own history or not. Det gjaldt bare å se etter den. It was just a matter of looking for it. «Det er jo enkelt, og jeg som aldri har skjønt det!» "It's simple, and I, who have never understood it!"

\*\*\*

Da de hadde satt opp boden, ga konditoren ham den første kaken han fikk ferdig. When they had set up the stall, the pastry chef gave him the first cake he finished. Gutten takket og ruslet videre mens han fornøyd gomlet den i seg. The boy thanked and strolled on while he happily gulped it down. Da han var kommet et stykke unna, slo det ham at de to hadde snakket forskjellige språk, spansk og arabisk, og allikevel hadde de forstått hverandre uten problemer. When he had got some distance, it struck him that the two had spoken different languages, Spanish and Arabic, and yet they had understood each other without difficulty.

«Det finnes et språk som ligger bortenfor ordene,» tenkte gutten. «Det opplevde jeg med sauene, og nå opplever jeg det med menneskene.» "I experienced that with the sheep, and now I experience it with the people."

Han var i ferd med å lære seg mange nye ting. He was learning many new things. Ting han allerede kjente, men som allikevel var nye fordi de hadde passert gjennom ham uten at han hadde grepet dem. Things he already knew, but which were still new because they had passed through him without his grasping them. Og han hadde ikke grepet dem fordi han var vant til dem. And he hadn't grabbed them because he was used to them. «Hvis jeg lærer å tyde dette språket uten ord, vil jeg klare å tyde verden.» "If I learn to decipher this language without words, I will be able to decipher the world."

Han bestemte seg for å rusle gjennom de trange gatene i Tanger, uten hastverk og med åpent sinn; bare på den måten ville han klare å oppfatte tegnene. He decided to stroll through the narrow streets of Tangier, without haste and with an open mind; only in that way would he be able to perceive the signs. Det krevde en solid porsjon tålmodighet, men tålmodighet var noe en gjeter raskt måtte lære seg. It required a good deal of patience, but patience was something a shepherd had to learn quickly. Nok en gang slo det ham; det sauene hadde lært ham, det kunne han også bruke her i denne fremmede verdenen. Once again it struck him; what the sheep had taught him, he could also use here in this foreign world.

«Alle ting er én,» hadde den gamle sagt. "All things are one," the old man had said.

\*\*\*

Glasshandleren så dagen våkne til liv med den samme følelsen av mismot som hjemsøkte ham hver eneste morgen. The glass merchant watched the day come to life with the same sense of discouragement that haunted him every morning. I snart tredve år hadde han vært her nå, i en butikk øverst oppe i et bratt smug der det sjelden kom en kunde forbi. For almost thirty years he had been here now, in a shop at the top of a steep alley where a customer rarely came by. Nå var det for sent å forandre på noe som helst; det eneste han hadde lært her i livet, var å kjøpe og selge gjenstander av glass og krystall. Now it was too late to change anything; the only thing he had learned in this life was to buy and sell glass and crystal objects. En gang hadde mange mennesker kjent butikken hans: arabiske handelsmenn, franske og engelske geologer, tyske soldater som alltid hadde penger i lommene. Once many people had known his shop: Arab traders, French and English geologists, German soldiers who always had money in their pockets. Dengang hadde det vært et eneste stort eventyr å selge glass, og han hadde drømt om å bli rik og ha vakre kvinner rundt seg når han en gang ble gammel. Back then, selling glass had been one big adventure, and he had dreamed of becoming rich and having beautiful women around him when he grew old.

Men tiden gikk, og byen døste hen. But time passed, and the city fell asleep. Ceuta vokste seg større enn Tanger og handelen tok en annen kurs. Ceuta grew larger than Tangier and trade took a different course. Naboene flyttet, og der oppe i smuget var det til slutt bare noen få butikker igjen. The neighbors moved, and eventually there were only a few shops left up there in the alley. Ingen orket vel å traske opp den bratte bakken for noen skarve butikkers skyld. No one could bear to trudge up the steep hill for the sake of a few shabby shops.

Men nå hadde ikke glasshandleren lenger noe valg. But now the glass merchant no longer had a choice. I tredve år hadde han levd av å kjøpe og selge glass, og det var altfor sent å forandre på det. For thirty years he had lived by buying and selling glass, and it was far too late to change that.

Hele formiddagen satt han utenfor butikken og fulgte med på det lille som skjedde ute på gaten. All morning he sat outside the shop and followed the little that happened out in the street. Han hadde gjort det samme i årevis, så han visste akkurat når hvert eneste menneske gjorde hva. He had been doing the same thing for years, so he knew exactly when each person was doing what.

Like før frokost stanset en fremmed gutt utenfor butikkvinduet hans. Han var alminnelig kledd, men glasshandlerens erfarne øyne så at han var pengelens. He was plainly dressed, but the glass merchant's experienced eyes saw that he was money-minded. Allikevel bestemte han seg for å gå inn og vente til gutten gikk sin vei. Still, he decided to go inside and wait until the boy went his way.

\*\*\*

På døren hang et skilt som fortalte at eieren snakket flere språk, deriblant spansk. There was a sign on the door saying that the owner spoke several languages, including Spanish. Gutten gikk inn, og straks dukket en mann opp bak disken. The boy entered, and immediately a man appeared behind the counter.

— Hvis du vil, kan jeg godt vaske disse glassene, sa gutten. "If you want, I can wash these glasses," said the boy. — Ingen vil kjøpe dem sånn som de ser ut. - No one will buy them the way they look.

Mannen så på ham uten et ord. The man looked at him without a word.

- Som betaling kan du gi meg et måltid mat. - As payment, you can give me a meal.

Mannen var fortsatt taus, og gutten følte at han måtte foreta seg noe. The man was still silent, and the boy felt he had to do something. I sekken hans lå kappen - den ville han ikke ha bruk for i ørkenen. In his bag was the cloak - he would have no use for it in the desert. Da en halvtime var gått, hadde han pusset alle glassene som stod i vinduet, og i mellomtiden hadde to kunder vært innom og handlet glass av mannen. When half an hour had passed, he had polished all the glasses in the window, and in the meantime two customers had stopped by and bought glasses from the man.

— La oss gå og spise, sa glasshandleren.

Han hengte et skilt på døren, og så gikk de til en knøttliten bar oppe i det bratte smuget. He hung a sign on the door, and then they went to a tiny bar up the steep alley. De satte seg ved det eneste bordet som fantes i lokalet. They sat down at the only table in the room. Kjøpmannen smilte.

— Du trengte ikke å vaske noe som helst, sa han. "You didn't have to wash anything," he said. - Ifølge Koranen er det påbudt å gi mat til den som er sulten. - According to the Koran, it is obligatory to give food to those who are hungry.

— Hvorfor lot du meg gjøre det da? spurte gutten. "Then why did you let me do it?" asked the boy.

— Fordi glassene var skitne. Og både du og jeg har godt av å vaske hodet rent for slette tanker. — Because the glasses were dirty. And both you and I benefit from washing our heads clean of bad thoughts.

Da de hadde spist, så glasshandleren på gutten og sa: When they had eaten, the glass merchant looked at the boy and said:

- Kunne du tenke deg å arbeide i butikken min? - Would you like to work in my shop? Det kom inn to kunder mens du pusset glassene, og det var et godt tegn.

«Folk snakker så mye om tegn,» tenkte gutten, - «men de skjønner ikke hva de selv sier. "People talk so much about signs," thought the boy, "but they don't understand what they're saying themselves." På samme måte som jeg ikke forstod at jeg i årevis gikk rundt og snakket med sauene mine på et språk uten ord.» In the same way that I didn't understand that for years I went around talking to my sheep in a language without words."

- Vil du arbeide for meg?» spurte kjøpmannen igjen.

- Jeg kan godt arbeide resten av dagen, svarte gutten. - I can work the rest of the day, answered the boy. — Og natten med. — And the night too. Før dagen gryr, skal jeg ha vasket alt du har av glass og krystall i butikken. Before dawn, I shall have washed all the glass and crystal you have in the shop. Til gjengjeld trenger jeg penger så jeg kan dra til Egypt i morgen. In return, I need money so I can go to Egypt tomorrow.

Mannen smilte igjen. The man smiled again.

— Om du så vasket glassene mine et helt år, ja om du så fikk en høy provisjon av det som ble solgt, ville du allikevel måtte låne penger for å dra til Egypt. — If you washed my glasses for a whole year, yes, if you then received a high commission from what was sold, you would still have to borrow money to go to Egypt.

Mellom Tanger og pyramidene er det tusenvis av kilometer med ørken.

\*\*\*

Et øyeblikk var det så stille at det virket som om byen sov. For a moment it was so quiet that it seemed as if the city was asleep. Borte var basarene, kjøpmennenes krangler, mennene som steg opp i minaretene og sang, de vakre sverdene med utskårne skjefter. Gone were the bazaars, the quarrels of the merchants, the men who climbed the minarets and sang, the beautiful swords with carved hilts. Borte var håpet og eventyret, gamle konger og egne historier, skatten og pyramidene. Gone were the hope and adventure, old kings and their own stories, the treasure and the pyramids. Det var som om hele verden tidde fordi guttens sjel var taus. It was as if the whole world was ticking because the boy's soul was silent. Ingen smerte, ingen lidelse, ingen skuffelse; bare et tomt blikk som søkte ut gjennom den trange døren. No pain, no suffering, no disappointment; just a blank look that searched out through the narrow door. Gutten ønsket at han var død, at alt — nå i dette øyeblikket — var over for all tid. The boy wished he was dead, that everything—now in this moment—was over forever.

\*\*\*

Kjøpmannen så forskrekket på ham. The merchant looked at him in horror. Den gleden han hadde sett samme morgen var borte som dugg for solen. The joy he had seen that morning was gone like dew before the sun.

— Jeg kan gi deg penger slik at du kan dra tilbake til landet du kommer fra, min sønn, sa glass-handleren. "I can give you money so you can go back to the country you come from, my son," said the glass merchant.

Gutten tidde. Så reiste han seg, ordnet klærne og grep sekken. Then he stood up, arranged his clothes and grabbed his bag.

- Jeg skal arbeide for deg, sa han. - I will work for you, he said. Og han holdt litt inne før han tilføyde: And he paused before adding:

- Jeg trenger penger så jeg kan kjøpe noen sauer. - I need money so I can buy some sheep.

**Annen del**

Gutten hadde arbeidet for glasshandleren i nesten en måned nå, og det var ikke akkurat et arbeid som gjorde ham glad. The boy had been working for the glass merchant for almost a month now, and it wasn't exactly work that made him happy. Dagen lang satt kjøpmannen mutt og grinete bak disken mens han formante ham å være forsiktig med varene så de ikke ble knust. All day the merchant sat sullenly and grumpily behind the counter as he admonished him to be careful with the goods so they wouldn't be broken.

Men han fortsatte i jobben. Om kjøpmannen var en gammel grinebiter, var han ikke dermed urettferdig; gutten fikk en høy provisjon av hver ting som ble solgt, og han hadde allerede klart å legge seg opp litt penger. If the merchant was an old grump, he was not thereby unjust; the boy received a high commission on every item sold, and he had already managed to save up some money. Denne morgenen hadde han regnet på det: Hvis han fortsatte å arbeide som nå, hver bidige dag, ville han trenge et helt år for å kunne kjøpe en liten flokk sauer. This morning he had calculated it: if he continued to work like now, every single day, he would need a whole year to be able to buy a small flock of sheep.

- Jeg kunne tenke meg å sette opp en utstillings- hylle til glassene, sa gutten til kjøpmannen. - I could imagine setting up a display shelf for the glasses, said the boy to the grocer. - Den kunne henge utenfor, ved siden av vinduet, slik at de som går nedi bakken her kan se den. - It could hang outside, next to the window, so that those who walk down the hill here can see it.

— Jeg har aldri hatt en hylle der før, svarte kjøpmannen. "I've never had a shelf there before," replied the merchant.

— Folk kommer bare til å dulte borti den. Glassene blir knust. - People are just going to stumble across it. The glasses are broken.

— På veien gjennom skog og mark kunne sauene mine miste livet hvis de støtte på en slange, sa gutten. "On the way through woods and fields, my sheep could lose their lives if they stepped on a snake," said the boy. — Det er en del av livet til sauene og gjeterne. - It is part of the life of the sheep and the shepherds.

Kjøpmannen tok seg av en kunde som ønsket å kjøpe tre krystallglass. The merchant took care of a customer who wanted to buy three crystal glasses. Han solgte mer enn på lenge nå. He sold more than in a long time now. Det var som om verden hadde vendt tilbake til den tiden da gaten hans var en av Tangers attraksjoner. It was as if the world had returned to the time when his street was one of Tangier's attractions.

— Forretningen går mye bedre, sa han til gutten. — Pengene gjør at jeg kan leve bedre, og du vil snart få sauene dine. Hvorfor kreve mer av livet? Why demand more from life?

— Fordi vi må følge tegnene, slapp det ut av gutten, og han angret i det samme på hva han hadde sagt. - Because we have to follow the signs, it escaped the boy, and he instantly regretted what he had said. Kjøpmannen hadde aldri møtt en konge. The merchant had never met a king.

«Gunstighetsprinsippet» hadde den gamle kalt det. Begynnerflaks. «Fordi livet vil at du skal leve din egen historie.»

Men kjøpmannen forstod hva gutten snakket om. At han var der i butikken, var et tegn i seg selv, og som dagene gikk og pengene klang i kassen, angret han ikke et sekund på at han hadde ansatt spanjolen, skjønt gutten tjente mer enn han strengt tatt burde. That he was there in the shop was a sign in itself, and as the days went by and the money rang in the register, he did not regret for a second that he had hired the Spaniard, although the boy earned more than he strictly should. Men han hadde aldri trodd at salget skulle ta seg opp, så han hadde gitt ham en høy provisjon. But he had never thought that sales would pick up, so he had given him a high commission.

Dessuten hadde han på følelsen at guttungen snart ville være tilbake hos sauene sine. Besides, he had a feeling that the boy would soon be back with his sheep.

— Hvorfor vil du egentlig reise til pyramidene? — Why do you really want to go to the pyramids? spurte han for å slippe å snakke om utstillings- hyllen. he asked to avoid talking about the display shelf.

— Fordi jeg alltid har hørt snakk om dem, sa gutten og lot være å fortelle om drømmen. "Because I've always heard talk of them," said the boy, and stopped talking about the dream. Nå var ikke skatten annet enn et pinefullt minne, og han ville helst ikke tenke på den. Now the treasure was nothing but a painful memory, and he would rather not think about it.

— Jeg kjenner ingen her omkring som kunne tenke seg å krysse ørkenen bare for å se pyramidene, sa kjøpmannen. "I don't know anyone around here who would think of crossing the desert just to see the pyramids," said the merchant. — Det er jo bare en haug med steiner. - It's just a pile of stones. Du kan bygge en i bakgården din. You can build one in your backyard.

— Du har aldri drømt om å reise, svarte gutten før han tok seg av nok en kunde som kom inn i butikken. "You've never dreamed of traveling," replied the boy before he took care of another customer who entered the shop.

\*\*\*

To dager senere begynte allikevel den gamle å snakke om utstillingshyllen. Two days later, however, the old man started talking about the display shelf.

— Jeg liker ikke forandringer, sa han. "I don't like change," he said. — Verken du eller jeg er som Hassan, den rike forretningsmannen. — Neither you nor I are like Hassan, the rich businessman. Hvis han gjør en tabbe i forretninger, betyr det ikke så mye for ham. If he makes a mistake in business, it doesn't mean much to him. Men vi to må alltid leve med de feiltrinnene vi begår. But the two of us always have to live with the missteps we commit.

«Sant nok,» tenkte gutten. "True enough," thought the boy.

— Hvorfor vil du sette opp en hylle? spurte kjøpmannen. — Why do you want to put up a shelf? asked the merchant.

— Jeg vil tilbake til sauene mine så fort som mulig. — I want to return to my sheep as soon as possible. Vi må handle når vi har hellet på vår side, og gjøre alt vi kan for å hjelpe det til å hjelpe oss. We must act when we have luck on our side and do everything we can to help it help us. Det kalles gunstighetsprinsippet, eller begynnerflaks, om du vil. It's called the principle of favorability, or beginner's luck, if you like.

Den gamle mannen satt taus en stund. Så sa han:

— Profeten ga oss Koranen, og med den de fem budene som vi bør overholde i livet. — The prophet gave us the Koran, and with it the five commandments that we should observe in life. Det viktigste er dette: Det finnes bare én Gud. The most important thing is this: There is only one God. Og de andre er: Å be fem ganger om dagen, å faste under Ramadan- måneden, å vise barmhjertighet mot de fattige ... And the others are: To pray five times a day, to fast during the month of Ramadan, to show mercy to the poor...